AVDELING FOR TEKNOLOGI

Like dokumenter
AVDELING FOR TEKNOLOGI. ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 6. Mål: Eksamensforberedende øving PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK

Institutt for energiteknikk

Eidefossen kraftstasjon

Behov for (elektrisk) energilagring

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005-A Kraftnett ØVING 2

Løsningsforslag Oppgave 5 7. Eksamen Tele1001. v/ Pål Glimen/Per Østby

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Norsk kraftproduksjon

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Det norske kraftsystemet

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Vannkraft i et klimaperspektiv

Utvikling av priser og teknologi

Fakultet for teknologi. Institutt for elektrofag og fornybar energi. Emne: Kontrollanlegg og PLS TELE3006-A 15H

EKSAMENSOPPGAVE. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (Bok/utskrift fra bok)

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Solenergi for landbruk

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 5

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

RAPPORT FRA STUDIETUR TIL DANMARK FOR 1ELC 2008 MANDAG 19. MAI - FREDAG 23. MAI

Energisystemet i Os Kommune

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A ØVING 2

Effektmuligheter i norske vannkraftverk. Kjell Erik Stensby NVE

Terminprøve i matematikk for 10. trinn

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Tørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Presentasjon av vindkraftmuligheter i Engerdal. 1. desember 2010

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Norges ressurser/muligheter, magasiner, effekt, pumpekraft

Konsernsjef Torbjørn R. Skjerve

Når batteriet må lades

SET konferansen 2011

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Atlas Copco Kompressorteknikk AS. Eyde nettverket Thor Arne Hallesen

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Solenergi for landbruk

1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004

Lokale energiutredninger for Setesdalen

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

Smarte hus krever smarte nett

The new electricity age

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Framtiden er elektrisk

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet

Endring av ny energimelding

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon

En kommentar til Statkrafts søknad om Aggregat 2 i Trollheim kraftstasjon.

Energi og Teknologi Hva står til rådighet - Fordeler og ulemper VANNKRAFT

Muligheter og barrierer i nord

Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk?

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

AVDELING FOR TEKNOLOGI. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A LØSNINGSFORSLAG ØVING 3

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

ELSERTIFIKATORDNINGEN: ROLLER OG ANSVAR

Norge er et vannkraftland!

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

Pumpekraftverk. Voith Hydro Gardermoen 8 mars, e

Prosjekttilgang i Norge. Leif I. Husabø Svensk- norsk elsertifikatseminar 2015, Arlanda, 24. april

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS

.HODE..TEGNSETT ISO SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ ENHET OMR DE...

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Uavhengig måling av strømforbruk med måleinstrumentet «Power and Energy Logger PEL 103» fra leverandøren «Chauvin Arnoux»

LOs prioriteringer på energi og klima

Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Fremtidens energiteknologi

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel

Offshore Strategikonferansen 2008

Ny teknologistrategi for norsk sokkel?

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Utfordringer i vannvegen

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

LØSNINGSFORSLAG AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK. Emne: Elektriske lavspent installasjoner TELE2005-A

"Fremtidsbyen Bergen" Alle land deler samme jord og er bundet av et globalt skjebnefelleskap vi er en del av dette

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Innovativ vannkraft teknologi. Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower AS

FINNES DET ET LIV UTEN ELSERTIFIKATER

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Produksjon, lagring og distribusjon av hydrogen (WP3)

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN

Transkript:

AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består av oppgaver som er basert på kapittel 24 i Wildi (Generation of electrical energy). Fasit Oppg 2d) P ut = 36 MW 216 000 kr Oppg 2e) q = 131,2 m 3 /s Oppg 3c) Oppg 3d) 4320 tonn 18 000 kg/s 750 MW Oppg 4e) 1,86*10 13 J Oppg 4f) m = 0,207 g Oppg 5b) 520 W

Oppgave 1: Etterspørsel a) Hva er forskjellen på grunnlast- stasjoner (base- power stations) og topplast- stasjoner (peak- generating stations)? Nevn hvilke kraftverk som forsyner de to lastene. b) Hvorfor er ikke kjernekraftverk egnet til å forsyne topplast? c) I grafen over, hvor mye kraft (MW) må produseres for å forsyne grunnlasten? d) I kraftproduksjon med kull har man valget med å frakte kullet til et varmekraftverk eller plassere et kraftverk ved en kullmine. Hva er faktorene som spiller inn for plassering av kraftverket? e) Hva er fordelen med å koble sammen nettsystemer?

f) Kan du tenke deg til hva som forårsaket avviket til nettfrekvensen mellom klokkeslettet 12:31 og 12:34 på grafen over?

Oppgave 2: Vannkraft a) Skisser en enkel tegning av hvordan et vannkraftverk er bygd opp. Et fossefall i ei elv er et kraftverk med fallhøyde 35 meter. Den totale virkningsgraden fra råenergi til elektrisk energi er 80%. Synkrongeneratoren leverer 40 MVA ut på nettet, med en effektfaktor på 0,9. Inntjeningen er 25 øre per kwh. b) Nevn tre faktorer som påvirker virkningsgraden. c) Hvilken turbin tror du er brukt i kraftverket? d) Hvor mye aktiv effekt leveres ut til nettet? Hva blir inntjeningen hvert døgn (før skatt) når man får betalt 25 øre per kwt? e) Hvor mye vann flyter gjennom turbinen? Figuren over representerer etterspørselskurven for en typisk dag i et tenkt nettsystem. I nettsystemet er en grunnlast- enhet som kontinuerlig leverer 22,5 MW og en topplast- enhet som periodevis leverer opptil 16,5 MW. f) Finnes det en bedre måte å planlegge nettet på ved å installere et pumpekraftverk? Utdyp.

Oppgave 3: Varmekraftverk a) Skisser en enkel tegning av et varmekraftverk. Tegningen skal inneholde effektflyten med prosenten av effekten som flyter i de forskjellige anleggsdelene. b) Hvor ligger de største tapene i et slik kraftverk. Hvorfor kastes bort så mye effekt? Et kullkraftverk leverer 600 MW til nettet. c) Estimer hvor mange tonn kull som forbrukes på en dag. d) Estimer hvor mye kjølevann som kraftverket krever og hvor mye effekt det drar med seg. (Tips: se figur 24.) Oppgave 4: Kjernekraft a) Forklar hvordan en kjernekraftreaktor produserer varme. b) Forklar forskjellen mellom en lettvannsreaktor (light water reactor) og en tungtvannsreaktor (heavy- water reactor). c) Forklar hovedprinsippene til en formeringsreaktor (fast breeder reactor)?. d) Hvorfor er det så veldig interessant for mange forskningsmiljøer rundt omkring i verden å forske på kjernefysisk fusjon? En 22,2 kg tung uraniumsstav blir plassert i tungtvannsreaktor. Etter 19 måneder i reaktoren har den frigjort 372,5 kw av termisk energi. e) Regn ut den totale mengden varme, i joule, avgitt. f) Regn ut vektreduksjonen til uraniumsstaven forårsaket av den avgitt varmen.

Oppgave 5: Vindkraft a) Beskriv kort hvilke fem ulike varianter av den elektriske delen (generatorsystemetet) som kan benyttes i et vindkraftaggregat, og nevn fordeler/ulempe. Propellen til en liten vindturbin har diameter 1,5 m. b) Estimer effekten turbinen kan utvikle når vindens hastighet er 45 km/t. Anta at 25 % av tilgjengelig vindenergi kan utvinnes.