/ 1 / XXXXXX
.M. Dronning Sonja Den Norske Opera & Balletts høye beskytter Foto: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff / 3 /
/ 4 / / 5 / FOTO: SIMON COLLISON (FLICKR)
14/15 Leder: Tom Remlov 8 Ballettsjef Ingrid Lorentzen og operasjef Per Boye ansen 10 OPER A OVEDSCENEN Madama Butterfly 16 Lady Macbeth fra Mtsensk 18 offmanns eventyr 20 Don Giovanni 22 Peer Gynt 24 Barberen i Sevilla 26 Carmen 28 Ekstase! 30 Lohengrin 32 La traviata 34 SCENE 2 Cendrillon (operaworkshop) 36 Das Rheingold (operaworkshop) 36 Buenos Aires (Ultima 2014) 36 Askepott en barneopera 38 Opera på timeplanen 39 Viva la mamma 40 Snøkvit ein barneopera 40 PRØVESALEN Simon 41 FOAJEEN Korall Koral en babyopera 42 ANDRE SPILLESTEDER Nasjonaloperaen på turné 42 BALLETT OVEDSCENEN Mesteraften med Jiří Kylián 46 Ghosts Ibsens Gengangere 48 Romeo og Julie 50 Nøtteknekkeren 52 Tanztheater Wuppertal Pina Bausch 54 Nasjonalballettens Carmen 56 Dream Play 58 Ballettskolen 50 år 60 Askepott 62 m longa et nytt blikk på tango 64 SCENE 2 Jo Strømgren Kompani: Grensen 66 edvig fra Ibsens Vildanden 66 Nederlands Dans Theater 2 68 Kammer-Kylián: Last Touch First 69 Oslo Danse Ensemble: ODE 20 år 70 ICE OT Nordic Dance Platform 70 På tå hev 72 Jo Strømgren Kompani: Origin of Species 72 Carte Blanche: Edvard 74 winter guests: Lilly & George 74 Jo Strømgren Kompani: There 76 Koreografihuset 76 ANDRE SPILLESTEDER På Sommerslottet 78 Nasjonalballetten på turné 79 MUSIKK OVEDSCENEN Musikksjef John elmer Fiore 82 Operaorkestret, tre konserter på ovedscenen 84 Truls Mørk og Oslo Camerata 86 Folkemusikk og -dans i Operaen: Meisterkonserten 2014 87 Stavanger Symfoniorkester og Christian Vásquez 88 Barratt Dues Symfoniorkester 89 Markuspasjonen og Svein Tindberg 90 Påskekonserter i Operaen 90 Bergen Filharmoniske Orkester og Juanjo Mena 92 SCENE 2 Operaorkestrets lørdagskonserter 93 Norsk Barokkorkester 94 Yaniv d'or & Ensemble NAYA 94 Solistenes julekonsert 95 Barratt Due på Scene 2 89 FOAJEEN Balkongkonserter 96 Påskekonserter i Operaen 90 ANDRE SPILLESTEDER Konserter på Oscarshall 96 Nyttårskonsertene 96 ALT ANNET Sommer på Operaen 100 Åpen dag 101 SCENE 2 / PRØVESALEN Life Is A Moment 104 Sambadrome 104 Framtidens musikkfestival (Ultima 2014) 104 OPPLEV OPER AEN Bli med på omvisning 108 Før forestillingen 109 Operabutikken 111 Servering i Operaen 112 OM OSS Den Norske Opera & Ballett 116 Solister i Nasjonaloperaen 117 Dansere i Nasjonalballetten 118 Operaorkestret 120 Operakoret 122 Ballettskolen 124 Barnekoret 125 Organisasjonen 127 Verker underveis 130 Samarbeidspartnere 132 BILLETTKJØP & INFORMASJON Billettkjøp 136 Praktisk informasjon 138 Abonnement 139 Salkart og priser 146 Spilleplan 152 OVEDSCENEN Alvin Ailey American Dance Theater 102 Jazz i Operaen: Tord Gustavsen Extended Circles 103 Kampegutta inviterer til festaften! 103 / 6 / / 7 /
KJÆRE PUBLIKUM! Det storslagne nye operahuset vårt er et yndet objekt for fotografer fra hele verden, og hos dem alle er det ett motiv som går igjen. Det er tatt fra kaia borte ved det gamle avnelageret og viser operataket dekket av et herlig, vrimlende menneskemylder. Jeg tror ikke det finnes noe vakrere bilde på hva et hus som vårt skal være et sted der mennesker kommer sammen, et sted å dra på oppdagelsesferd, et sted der mange vil være, et sted alle og enhver kan gjøre til sitt. Slik skal vårt publikum oppleve Operaen, og slik er vi blitt opplevd like siden åpningen i april 2008. Men like vakkert forteller dette motivet om hvordan vi selv opplever vårt hus. For oss som har vårt daglige virke her, er det også menneskene det handler om. Først og fremst, selvsagt, dere som kommer hit, som vi er til for. Men dernest alle våre kolleger, som vi blir til gjennom. Ballett, opera og musikk er kunstformer som krever samspill. Og det betyr ikke bare mellom de som står på scenen. Like viktig er myldret av profesjoner og prestasjoner som løpende utfolder seg i kulissene, på verkstedene, i prøvesaler, på kontorer, i billettluke og foajé fra det nederste kjellerdyp flere titalls meter under havet til «loftet» svimlende høyt over scenen. Teller vi med alle som gjennom sitt arbeid og med sitt talent bidrar til en oppsetning, kommer vi raskt opp i 1000. Ett tusen mennesker. Én forestilling her på Operaen kan altså bære ett tusen signaturer. Derfor har vi også i år med en oversikt over alle som arbeider her. Den står bak i boka og vil være overraskende lesning for mange. Og husk: i tillegg til alle våre fast ansatte kommer et dobbelt antall frilansere og korttidsengasjerte. På samme måte er det programmet vi med dette presenterer frukten av ufattelig mange menneskers innsats. I nærmere tre år har det vært planlagt, utredet, tenkt og tenkt om, før vårt hus nå kan samle seg om å realisere en ny og ambisiøs sesong. Og lykkes vi med det alt sammen vil den gi mening til et samlet tilskuerantall på over tre hundre tusen. For egen del er dette den siste sesongen jeg kan sette mitt navn under. Jeg har hatt det privilegium å lede Den Norske Opera & Ballett fra vi flyttet inn her i Bjørvika, og etter åtte begivenhetsrike år som administrerende direktør trer jeg nå ut av det store kollegiale fellesskap som dette huset utgjør, og som jeg har fått lov å utfolde mine evner gjennom. Jeg gjør det i vissheten om at publikum har mange store opplevelser i vente, samtidig som jeg ønsker min etterfølger slik vi gjør i scenekunsten tvi-tvi! Tom Remlov administrerende direktør / 8 / / 9 / FOTO: ERLEND AAS / NTB SCANPIX
BRYTNING MELLOM DET GAMLE OG NYE Det er både med glede og takknemlighet vi inviterer til en ny sesong i Operaen: vår andre som ansvarlige for det kunstneriske programmet. Responsen vi har fått så langt har vært over vel d ende og vi er spesielt glad for åpenheten og nysgjerrigheten som publikum har møtt vårt program med. I jubileumsåret 2014 presenterer både Nasjonaloperaen og Nasjonalballetten nye verk basert på tekster av enrik Ibsen. Med nye versjoner av Peer Gynt som opera og Gengangere som ballett, bruker vi tradisjonen til å fortelle historier med relevans for vår tid. Slik Ibsens Peer Gynt leter etter sin identitet, oppfordres vi til å søke vår egen. 138 år etter at Peer Gynt-skikkelsen første gang viste seg på en scene, er han ikke den samme. Også Peer, som sceneskikkelse gjennom historien, bærer med seg mange gjengangere. TRADISJON OG FORNYELSE Den Norske Opera & Ballett er en ung institusjon, sammenliknet med tilsvarende institusjoner i andre land. På den ene siden mangler vi en sterk ballett- og operatradisjon, på den annen side er vi kanskje mindre belastet med forutinntatte og fastlåste holdninger. Det kan være et godt utgangspunkt når vi skal gå i dialog med et Norge anno 2014, som er et Norge i stadig endring. En kritisk holdning til arven vi bærer med oss, er også en måte å hylle tradisjonen på. For å bevare tradisjonen, må vi utfordre den. Denne store oppgaven har vi gitt til en rekke meritterte koreografer og regissører flere av dem nye navn innenfor opera og ballett. Marit Moum Aune har stått bak noen av de store suksessene i norsk teater de siste årene. Nå inntar hun ovedscenen sammen med koreograf Cina Espejord for å fortelle Ibsens Gengangere som dans. Med seg har de Nils Petter Molvær, som i tillegg til å ha skrevet musikken, blir en viktig brikke i forestillingen. Fortalt med ballettens språk får fortellingen bevege seg sømløst mellom dramatisk handling og de indre kampene. Slik følger Gengangere linjen med å finne nye måter å fortelle historier med dans, som ble startet med I Fokines verden og A Swan Lake. Liam Scarlett er en ung koreograf som har vist vilje og evne til å gi seg i kast med handlingsballetter. Når han nå kommer tilbake til oss mellom oppdrag verden rundt, er det for å skape sin første helaftens ballett og for å fortelle en klassisk historie helt på nytt. / 10 / / 11 /
Den unge eddapris-vinneren Sigrid Strøm Reibo er regissør for urpremieren på Peer Gynt som opera. istorien om han som er seg selv nok, får ikke bare en ny iscenesettelse, men også ny musikk og ny tekst, begge deler skrevet av den estiske komponisten Jüri Reinvere. Tatjana Gürbaca ble i 2013 av tidsskriftet Opernwelt utnevnt som «årets regissør», på bakgrunn av flere suksesser på ulike europeiske operascener. un blir omtalt som «modig, overraskende og risikovillig». For Nasjonaloperaen setter hun opp La traviata for første gang, et av operalitteraturens mest fremførte og populære verk. En annen ung regissør som har gjort furore de siste par årene, er islandske Thorleifur Örn Arnarsson. På Island er hans siste teatersuksess blitt sett av over 50 000. Nå skal han gi seg i kast med Wagners Lohengrin, et verk som i både form og innhold befinner seg i brytningen mellom tradisjon og nyskapning, mellom det gamle og det nye. Lohengrin blir også musikksjef John elmer Fiores avskjedsforestilling. Gjennom seks år har han vært det musikalske ankeret for ballett- og operaforestillingene i Bjørvika og han har fått Operaorkestret til å gro og blomstre under sin kyndige så vel som inspirerende ledelse. I BEVEGELSE Den Norske Opera & Ballett er en utpreget internasjonal arbeidsplass. Og vi hadde aldri klart å produsere kunst på det nivået vi gjør i dag, uten å være en del av et globalt opera- og ballettmiljø. Det innebærer også at vi måles med internasjonal målestokk. Det er en utfordring vi liker. Nasjonalballetten reiste på sin første utenlandsturné på 14 år i fjor, og da til det tradisjonsrike Mikhailovskij-teatret i St. Petersburg. I 2014/15 står Paris, Baden Baden og Granada for tur. Til Paris' Théâtre des Champs Elysées er kompaniet invitert med tre av Jiří Kyliáns balletter et repertoar Nasjonalballetten etter hvert høster internasjonal anerkjennelse for. Når sesongen innledes med en ny oppsetning av Dmitrij Sjostakovitsj' opera Lady Macbeth fra Mtsensk, skjer det som en samproduksjon med Deutsche Opera i Berlin, der oppsetningen vises et halvt år etter at den har hatt premiere i Bjørvika. Ole Anders Tandberg og scenograf Erlend Birkeland har lagt handlingen til denne operagrøsseren til et fiskemottak i Nord-Norge. Norsk fiskeindustri blir utgangspunkt for norsk opera-eksport. Å være Den Norske Opera & Ballett er også å være et nasjonalt ressurssenter for ballett og opera. For å nå ut med kunstformen til steder «der ingen skulle tru at nokon kunne spille opera», har Nasjonaloperaen og Riksteatret gått sammen om en opera av Donizetti. Nasjonalballetten tar med seg Cina Espejords dokudans Over hodet under huden til seksten norske byer og tettsteder, også det i samarbeid med Riksteateret. DRØMMEROLLEN Våren 2015 kaster vi nytt lys over et ikon både i operaen og ballettens verden. Fra januar til april viser vi Carmen i to oppsetninger. Gjennom koreografen Liam Scarlett og regissøren Calixto Bieitos ulike innfallsvinkler får vi innblikk i de mangfoldige perspektivene som ligger gjemt i den samme historien og den samme musikken. istorien om Carmen er et resultat av franskmannen Prosper Mérimées reise til Spania på 1830-tallet og franskmannen Bizets musikalske bilde av det samme landet 40 år senere. På den tiden ble ikke Spania betraktet som en del av det utviklede Europa. Bizet besøkte aldri Spania. Filosofen Friedrich Nietzsche, som lovpriste Bizets musikk, beskrev Carmen som afrikansk og omtalte Carmens dans som maurisk. Men Carmen er også sigøyner, og sigøynere ble i Frankrike regnet som orientalere som hadde invadert hjemlandet. Noe av Carmens tiltrekning og suksess ligger dermed i hennes posisjon som en fremmed, sammen med en eksotisme som Bizets musikk er full av. Carmen er likevel ingen underlegen eller fremmed figur. Vi lar vi oss stadig fengsle av hvordan hun bruker den sceniske og musikalske forførelsen til å utfordre etablerte maktforhold. Når Carmen blir bedt om å svare på tiltale, begynner hun å synge ikke meningsfylte ord, men innholdsløse «tralala». un vet hvordan disse enkle frasene kan bringe henne lengre enn alle andre retoriske grep. Carmen er sangeren, danseren, regissøren og koreografen i ett en drømmerolle. Når Don José spør om Carmen vil elske ham, dersom han elsker henne, sier hun: «Ja, vi skal danse Seguidilla», og setter i gang. Tilbake sitter vi og José fascinert og forført men også usikre på hva hun egentlig svarte. Vi ønsker dere, vårt publikum, hjertelig velkommen til en ny opera- og ballettsesong. Ingrid Lorentzen ballettsjef Per Boye ansen operasjef / 12 / / 13 /
WAT A BEAUTIFUL ART, BUT WAT A WRETCED PROFESSION Georges Bizet OPERA / 14 / OPERA / 15 / OPERA
MADAMA BUTTER FLY 15. AUGUST 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 18., 21., 24., 27. OG 31. AUGUST, 3. OG 6. SEPTEMBER 2014 Regissør Stephen Langridge belyser historien om Madama Butterfly gjennom hennes voksne sønn og hans tilbakeblikk på sine foreldres historie. andlingen finner sted i Japan rett etter andre verdenskrig, mens amerikanske soldater har okkupert landet, og fattigdom og masseprostitusjon har bredd om seg. I denne kulturelle smeltedigelen møtes Cio-Cio- San og Pinkerton hun med en drøm om den amerikanske friheten, han med en lengsel etter det eksotiske Østen, begge på kollisjonskurs med virkeligheten. Rollen som Cio-Cio-San synges av kinesiske ui e, som fikk sitt europeiske gjennombrudd nettopp som Madama Butterfly. Wiener Zeitung beskrev hennes debut som «sensasjonell»: «un overbeviste ikke bare ved sin vakre teknikk og vidunderlige klang, men også ved sin dype og emosjonelle fortolkning. Den beste Butterfly du kan tenke deg.» Etter dette ble ui e valgt til å synge rollen i markeringen av Madama Butterflys hundreårsjubileum i Italia. Originaltittel Madama Butterfly Musikk Giacomo Puccini Libretto Luigi Illica og Giuseppe Giacosa Musikalsk ledelse John elmer Fiore Regi Stephen Langridge Scenografi og kostymer Alison Chitty Lysdesign Chris Davey Medvirkende Cio-Cio-San ui e Pinkerton Riccardo Massi Sharpless Yngve Søberg Suzuki Ingebjørg Kosmo Goro Svein Erik Sagbråten Bonze Carsten Stabell Yamadori Aleksander Nohr Kate Pinkterton Natalia Tanasiiciuc Keiserlig kommissær Natanael Uifalean Yakusidé Roald Nygård Sønnen Randolf Walderhaug / Operakoret, Operaorkestret / Fremføres på italiensk med norske og engelske undertekster Formidling Minimadama (sanglek for barn), gratis introduksjon en time før forestilling / 16 / OPERA / 17 / OPERA SVETLA VASSILEVA
LADY MACBET FRA MTSENSK NYOPPSETNING 4. SEPTEMBER 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 8., 11., 18., 22., 25. OG 27. SEPTEMBER, OG 3. OKTOBER 2014 Et kaldt og unådig fiskevær i Nord-Norge, et mannsdominert samfunn, et kjærlighetsløst ekteskap, en bortreist ektemann, en varm og villig elsker, en oppfarende svigerfar, et forgiftet måltid, et skjult lik, en overraskende tilbakekomst, et bryllup med forviklinger og en kvinne med en oppsiktsvekkende handlingskraft. Det er hovedingrediensene i Dmitrij Sjostakovitsj' tragisk-satiriske opera Lady Macbeth fra Mtsensk, satt i scene i en ny produksjon av Ole Anders Tandberg. Operaen bygger på en novelle av Nikolai Leskov fra 1865. Inspirert av Shakespeares Lady Macbeth tegner den et bilde av en skruppelløs kvinne, som dreper både sin svigerfar og ektemann for å følge sitt begjær og tilfredsstille sine lyster. Men gjennom Sjostakovitsj' musikk får hun en dybde som gjør henne mer sympatisk. Komponisten begrunnet dette valget slik: «os Leskov er kvinnen en morder. Jeg tolker henne som en kompleks, tragisk natur. un er en kvinne full av kjærlighet, en dypt sensibel kvinne, på ingen måte uten følelser.» Resultatet ble en fascinerende kvinne: sterk og svak, hengiven og herskesyk, var og brutal, usikker og skruppelløs, varm og kjølig, beregnende og uberegnelig. Med historien om den handlingskraftige kvinnen beveget Sjostakovitsj seg inn i området mellom tragedie og komedie. Musikken er en blanding av grotesk, vakker, lyrisk, dramatisk, ironisk og humoristisk som en litt nifs latter i et kaldt mørke. Lady Macbeth fra Mtsensk er en samproduksjon med Deutsche Oper Berlin, og har premiere i Berlin 25. januar 2015. Originaltittel Ledi Makbet Mtsenskogo Uyezda Musikk Dmitrij Sjostakovitsj Libretto Alexander Preis og Dmitrij Sjostakovitsj Musikalsk ledelse Oleg Caetani Regi Ole Anders Tandberg Scenografi Erlend Birkeland Kostymer Maria Geber Lysdesign Ellen Ruge Medvirkende Boris Timofeevich Izmajlov Magne Fremmerlid Zinovij Borisovich Izmajlov, Boris' sønn Marius Roth Christensen Katerina Lvovna Izmajlova, gift med Zinovij Nina Gravrok Sergej enrik Engelsviken Ynkelig mann Thor Inge Falch Prest Ketil ugaas Lærer Svein Erik Sagbråten Politikommissær Jens- Erik Aasbø Sonetka, Tvangsarbeiderinne Tone Kummervold Gammel tvangsarbeider Knut Skram Aksinja, Soldatkone Fiona, Tvangsarbeiderinne ege øisæter Politibetjent, Formann Per Andreas Tønder / Operakoret, Operaorkestret / Samproduksjon med Deutsche Oper Berlin / Fremføres på russisk med norske og engelske undertekster Formidling Premieresamtale en uke før premieren, gratis introduksjon en time før forestilling / 18 / OPERA / 19 NINA / OPERA GRAVROK
OFFMANNS EVENTYR 2. OKTOBER 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 5., 8., 11., 17., 19., 22. OG 25. OKTOBER 2014 «Vi har fått en opera i Oslo som våger og vil noe.» Det skrev Dagsavisen etter premieren på offmanns eventyr i regi av Calixto Bieito, høsten 2013. Selv beskriver Bieito Jacques Offenbachs eneste opera som en opéra fantastique om alkoholisme. Forfatteren og dikteren offmann forsøker å rømme fra den virkeligheten han lever i. Ved hjelp av kombinasjonen alkohol og fantasi skaper han seg ulike drømmekvinner, presentert i scenograf Rebecca Ringsts slående scenebilder. I tre drømmesekvenser eller hallusinasjoner opptrer offmanns store forelskelser: dukken Olympia, sangerinnen Antonia og den prostituerte Giulietta. Samtidig blir vi stilt overfor angsten for å møte livet ansikt til ansikt og for å knytte seg til et annet menneske for alvor. Slik peker offmanns eventyr mot den skremmende korte veien mellom deilig drøm og regelrette mareritt. Originaltittel Les contes d'offmann Musikk Jacques Offenbach Libretto Jules Barbier og Michel Carré etter E. T. A. offmann Musikalsk ledelse Stefan Blunier Regi Calixto Bieito Scenografi Rebecca Ringst Kostymer Ingo Krügler Lysdesign Michael Bauer Dramaturgi Bettina Auer Medvirkende offmann Evan Bowers Niklausse Tone Kummervold Olympia Audrey Luna Antonia Marita Sølberg Giulietta ege øisæter Antonias mor Ingebjørg Kosmo Lindorf, Dapertutto, Coppelius, Dr. Miracle Alfred Walker Andrés, Cochenille, Pitichinaccio, Franz Svein Erik Sagbråten Nathanaël, Spalanzani Thor Inge Falch Crespel, Luther Magne Fremmerlid ermann, Schlemihl Carsten Stabell / Operakoret, Operaorkestret / Fremføres på fransk med norske og engelske undertekster / Formidling Gratis introduksjon en time før forestilling / 20 / OPERA / 21 / OPERA MARI ERIKSMOEN, EVAN BOWERS, OPERAKORET
DON GIOVANNI 18. OKTOBER 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 20., 23., 28. OG 30. OKTOBER, OG 4. NOVEMBER 2014 NYTT BILDE KOMMER Don Giovanni er tiltrekkende og frastøtende på samme tid en personlighet som med sin skruppelløse ærlighet hensynsløst lever ut sine drifter og tilfredsstiller sitt begjær. De som møter ham, blir satt i et uunngåelig dilemma: man kan ikke leve med Giovanni, men heller ikke uten ham. Mozart og Da Pontes opera spiller ut konflikten mellom fornuft og lidenskap, samfunnets lover og individets frihet. er er barokkoperaens store arier og uttrykksfulle resitativer, levende personkarakteristikker og banebrytende orkestrering som peker frem mot det 20. århundre. Don Giovanni har inspirert tenkere fra Lord Byron til Kierkegaard og regnes som det mest innflytelsesrike musikkdramaet før Wagner. I tittelrollen møter vi Ildebrando D'Arcangelo, kritikerrost for sin praktfulle stemme og sceniske nærvær. Originaltittel Don Giovanni Musikk Wolfgang Amadeus Mozart Libretto Lorenzo Da Ponte Musikalsk ledelse Lothar Koenigs, ermann Bäumer Regi Thaddeus Strassberger Scenografi Kevin Knight Kostymer Mattie Ullrich Lysdesign Bruno Poet Medvirkende Don Giovanni Ildebrando D'Arcangelo Donna Anna Alexandra Deshorties, Ann-elen Moen Donna Elvira Nina Gravrok Don Ottavio Marius Roth Christensen Leporello Marcell Bakonyi Kommandanten Jens-Erik Aasbø Zerlina Caroline Christensen Masetto Aleksander Nohr / Operakoret, Operaorkestret / Fremføres på italiensk med norske og engelske undertekster / Formidling Gratis introduksjon en time før forestilling / 22 / OPERA / 23 / OPERA MICAEL NAGY, DAVIDE LUCIANO
PEER GYNT UROPPFØRELSE 29. NOVEMBER 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 1., 11., 14. OG 30. DESEMBER 2014, 2., 11., 15. OG 17. JANUAR 2015 «vem er du?» Det spørsmålet stiller Peer Gynt til Bøygen, Dovregubben og Sfinxen. «Meg selv» er svaret han får. Men hvem er det, og hvem er nå denne Peer Gynt? va er «det norske» i 2014 200 år etter at vi fikk vår første grunnlov? va eller hvor er kjernen, om det i det hele tatt finnes noen? Få verk har betydd så mye for forståelsen av «det norske» som Ibsens Peer Gynt. Ikke bare er det et nøkkelverk i den norske litterære kanon, det er også et av Ibsens mest spilte stykker på internasjonale teaterscener. Og Griegs tonsetting av Ibsens tekst har fortsatt en posisjon som Norges mest kjente scenemusikk. Men hva innebærer denne Gyntske arven for oss i dag? Det utforsker den estiske komponisten Jüri Reinvere i en helt ny Peer Gynt. Dette er ikke en operaversjon av Ibsens dramatiske dikt, men en nytolkning av det, der Reinvere står bak både musikk og libretto. I hans Peer Gynt får Ibsens karakterer treffe nye figurer og dra til nye steder. er møter det kjente dikteposet elementer fra andre Ibsenstykker i tillegg til tekster fra Edda og Shakespeares amlet. Dette verket blir en kommentar til Peer Gynt-skikkelsens posisjon som et nasjonalt og internasjonalt symbol på det norske. Det er fortellingen om jakten på en identitet som stadig unnslipper. Vår fortid og våre minner, derimot, de bærer vi med oss, enten vi vil eller ikke. istorien om den unnvikende Peer Gynt viser at vi må gå dem i møte for bedre å forstå oss selv. Med Reinveres verk, satt i scene av den unge, norske regissøren Sigrid Strøm Reibo, går vi Peer Gynt-arven i møte, i Norge anno 2014. Originaltittel Peer Gynt Musikk og libretto Jüri Reinvere Musikalsk ledelse John elmer Fiore Regi Sigrid Strøm Reibo Scenografi og kostymer Katrin Nottrodt Koreografi Oleg Glushkov Lysdesign Rainer Casper Medvirkende Peer Gynt Nils arald Sødal Unge Solveig Marita Sølberg Mor Åse, Gamle Solveig Ingebjørg Kosmo Ingrid, Den grønnkledde, Anitra Kari Ulfsnes Kleiven Bøygen, Cheshirekatten, Knappestøperen David ansen Smed, err Trumpetstråle, uhu Thor Inge Falch Prest, Slakter, ussein Johannes Weisser Dovregubben, Eberkopf, Begriffenfeldt, Kirkegårdsvakt Ketil ugaas / Operakoret, Barnekoret, Operaorkestret / Fremføres på norsk med norske og engelske undertekster Formidling Premieresamtale en uke før premieren, Fiore Lecture Show og gratis introduksjon en time før forestilling / 24 / OPERA / 25 / OPERA NILS ARALD SØDAL
BARBEREN I SEVILLA 21. DESEMBER 2014 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 27. OG 31. DESEMBER 2014, 3., 5., 7., 10., 13. OG 16. JANUAR, 2., 4., 18. OG 20. FEBRUAR 2015 Etter stor suksess i to sesonger på Scene 2, entrer Barberen i Sevilla nå ovedscenen. Kort fortalt handler Gioacchino Rossinis klassiske, komiske opera om hvem som skal få ungjenta Rosina. Skal grev Almaviva lykkes, eller må hun innfinne seg med gamlingen dr. Bartolo, som har låst henne inne? I denne versjonen fortelles historien sett fra Rosinas ståsted. Regissør François De Carpentries og scenograf Karine Van ercke bruker hennes dagbok som visuelt og konseptuelt utgangspunkt. er nedtegnes, avbildes og uttrykkes tenåringsjentas storm av følelser. Vi får bli med på en lek som er gjøglersk og smittende humoristisk, men også sår og forvirret; det er leken til en ung kvinne i ferd med å skape seg selv. Den unge og ettertraktede sopranen Pretty Yende rolledebuterer som Rosina i Oslo, før hun i de neste sesongene kan høres i den samme rollen blant annet på Metropolitan Opera i New York. Originaltittel Il barbiere di Siviglia Musikk Gioacchino Rossini Libretto Cesare Sterbini Musikalsk ledelse Enrique Mazzola, Rune Bergmann Regi François De Carpentries Scenografi og kostymer Karine Van ercke Medvirkende Figaro Espen Langvik Rosina Pretty Yende, Lina Johnson Almaviva Tuomas Katajala Bartolo Marco Filippo Romano Basilio Jens-Erik Aasbø Berta Melis Jaatinen / Operakoret, Operaorkestret / Fremføres på italiensk med norske og engelske undertekster / Formidling Gratis introduksjon en time før forestilling / 26 / OPERA / 27 / OPERA INGEBORG GILLEBO
CARMEN NYOPPSETNING 23. JANUAR 2015 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 24., 26., 27., 29. OG 30. JANUAR, 3., 5., 21. OG 28. FEBRUAR, 4., 7., 9. OG 26. MARS 2015 Siden urpremieren i 1875 har den famøse Carmen i Bizets hitliste av en opera fengslet publikum verden over. Carmen begjærer begjæret i seg selv. un er forføreren, erobreren, overskrideren og radikaleren. undre år før hippiebevegelsens «make love» forkynner Carmen i abañera at det er friheten til å elske som gjelder: hva, hvem og når hun vil. Kjærligheten er som rebelsk fugl som ingen kan temme, synger hun, som et lovløst sigøynerbarn. Den katalanske regissøren Calixto Bieito vakte oppmerksomhet med offmanns eventyr i forrige sesong. I hans versjon av Carmen er handlingen satt til slutten av 1970-tallet, i Spania rett etter Franco-tiden. Like fullt kjennetegnes produksjonen av den umiddelbart fengende og fysiske musikkdramatikken som alltid har fascinert Carmens publikum. I en sirkel av lys sprengfull av energi møter vi det voldsomme, menneskelige begjæret etter oppmerksomhet, makt og tilfredsstillelse. er blottlegges den hardtslående skuffelsen i det å bli avvist. er avdekkes jenters og kvinners vanskelige situasjon under fattigdom og mannssjåvinisme. Og i sentrum står forføreren Carmen med en radikalitet som får en ny og evig aktualitet. Originaltittel Carmen Musikk Georges Bizet Libretto enri Meilhac og Ludovic alévy Musikalsk ledelse Fabien Gabel, Christian Vásquez Regi Calixto Bieito Scenografi Alfons Flores Kostymer Mercè Paloma Lysdesign Bruno Poet Medvirkende Carmen Katarina Bradic, Tone Kummervold Don José enrik Engelsviken, Daniel Johansson Escamillo Ben Wager, Yngve Søberg Micaëla Maria Bochmanova, Natalia Tanasiiciuc Zuniga Musa Ngqungwana, Ketil ugaas, Morales Ole Jørgen Kristiansen, Aleksander Nohr Frasquita Kari Ulfsnes Kleiven, Caroline Christensen Mercédès ege øisæter, Maija Skille Dancaïre Svein Erik Sagbråten, Thor Inge Falch Remendado Nils arald Sødal / Operakoret, Barnekoret, Operaorkestret / Fremføres på fransk med norske og engelske undertekster / Samproduksjon med English National Opera Formidling Mini-Carmen (sanglek for barn), premieresamtale en uke før forestilling, gratis introduksjon en time før forestilling / 28 / OPERA / 29 / OPERA FOTO: ALASTAIR MUIR
EKSTASE! SANCTA SUSANNA / EN FLORENTINSK TRAGEDIE 22. OG 27. FEBRUAR 2015 / FREMFØRES KONSERTANT / OVEDSCENEN Paul indemiths Sancta Susanna beskriver en ung nonnes første seksuelle oppvåkning. Librettoen er skrevet av den ekspresjonistiske poeten og dramatikeren August Stramm. Vi møter Susanna i bønn foran alteret i klosteret. Gradvis overveldes hun av luktene og lydene som kommer inn av kapellvinduet, men også av synet av sin tjenestepike. Trass i advarsler gir Susanna seg hen: un kaster sløret av seg og river lendekledet av krusifikset, mens nonnene som har samlet seg rundt henne synger «Satana» til indemiths øredøvende akkordvekslinger. I En florentinsk tragedie tas vi tilbake til høyrenessansen, til Firenze og huset til den rike kjøpmannen Simone. an kommer hjem og finner sin kone Bianca i armene på en elegant fremmed Guido. Dramaet er basert på et fragment etter Oscar Wilde, utgitt etter forfatterens død. I mangel av en første akt beskriver Zemlinsky gjennom en heftig musikalsk innledning hva Bianca og Guido har foretatt seg mens Simone var på reise. Et intenst drama utspiller seg mellom de tre, så vel som i musikken. Det hele ender i et drap og en noe overraskende vending. Til den samme musikken som fulgte elskovsscenen med Guido snur Bianca seg mot sin sjalu ektemann og utbryter: «Ikke visste jeg at du var så vakker!» Det er første gang disse to enakterne fremføres i Norge. Begge kjennetegnes de av sanselige ekstaser og erotiske oppvåkninger, som beskrives kraftfullt gjennom Zemlinsky og indemiths ekspressive musikk. Originaltittel Sancta Susanna, Eine florentinische Tragödie Musikk Paul indemith, Alexander Zemlinsky Libretto August Stramm, Oscar Wilde Musikalsk ledelse John elmer Fiore Medvirkende Susanna Lise Davidsen Klementia elena Zubanovich En gammel nonne Maija Skille Guido Bardi Christopher Ventris Simone John Lundgren Bianca Ann-Beth Solvang / Operaorkestret / Fremføres på tysk med norske og engelske undertekster Formidling Gratis introduksjon en time før forestilling / 30 / OPERA / 31 / OPERA FOTO: MASSIMO LISTRI / CORBIS / ALL OVER PRESS
LOENGRIN NYOPPSETNING 8. MARS 2015 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 11., 14., 22., 25. OG 28. MARS, 7. OG 11. APRIL 2015 ele verden er en scene. I den unge, islandske regissøren Thorleifur Örn Arnarssons versjon av Richard Wagners Lohengrin finner handlingen sted i et gammelt, ødelagt teater. er har de siste menneskene i en verden på vei mot total ødeleggelse, søkt ly. Blant dem er Elsa. un har blitt beskyldt for den mest grusomme av alle forbrytelser nemlig å myrde sin bror. Men en dag kommer en mystisk mann. I ham ser Elsa håp for sin egen trøstesløse situasjon og for den desperate verden omkring henne. Dette er både drømmemannen og redningsmannen. Prisen hun må betale for hans hjelp og for hans kjærlighet er aldri å spørre ham hvor han kommer fra, hvem han er eller hva han står for. Men er denne mannen egentlig frelseren, eller søker han frelse selv? Og klarer Elsa å la være å spørre? I Lohengrin introduserer Wagner det som senere skulle bli hans varemerke: et tettvevd nett av musikalske motiver. Wagners musikk fanger oss inn i en verden basert på sine egne premisser, slik teateret alltid vil gjøre. Arnarssons Lohengrin handler ikke primært om tea teret, men om en verden som har mistet alt håp og søkt ly i teateret som det siste stedet for åndelig mening. Lohengrin-figuren er et produkt av denne illusjonen. Gjennom teaterets virkemidler skaper han en utopi som gir mennesker håp om at verdens pågående drama vil ha en lykkelig slutt. Originaltittel Lohengrin Musikk og libretto Richard Wagner Musikalsk ledelse John elmer Fiore Regi Thorleifur Örn Arnarsson Scenografi Jósef alldórsson Kostymer Filippia Elisdottir Lysdesign Kai Luczak Dramaturg Juliane Votteler Medvirkende einrich Magne Fremmerlid Lohengrin Paul Groves Elsa Nina Gravrok Ortrud Elena Zhidkova Telramund Ole Jørgen Kristiansen Kongens herold Yngve Søberg Fire adelige fra Brabant Thor Inge Falch, Svein Erik Sagbråten, Carsten Stabell, Jens-Erik Aasbø / Operakoret, Operaorkestret / Samproduksjon med Theater Augsburg / Fremføres på tysk med norske og engelske undertekster Formidling Premieresamtale en uke før premieren, John Fiore Lecture Show, gratis introduksjon en time før forestilling / 32 / OPERA / 33 / OPERA FOTO: TIMOTY NEESAM
LA TRAVIATA NYOPPSETNING 24. APRIL 2015 / OVEDSCENEN SPILLES OGSÅ 26., 28. OG 30. APRIL, 5., 6., 8., 10., 14., 19. OG 25. MAI, 2., 5., 6., 14., 17. OG 18. JUNI 2015 ovedpersonen Violetta Valéry velger å bryte ut av et samfunn som sakte kveler henne, og en verden som jager etter penger, konkurranse og sensasjon. un vil skape og definere sitt eget liv og sin egen død. Slik sett er Giuseppe Verdis La traviata et angrep på hykleri. Men det er også en livsbejaende feiring av menneskelig verdighet, medfølelse og skaperkraft. I La traviata ble 1850-tallets samtid med all sin sykdom og sine problemer løftet opp på scenen og kledd i musikk. Lyse strykere, som nærmest tuberkuløst gisper etter luft, settes opp mot festmusikken og Violettas triumferende arie «Sempre libera!» alltid fri. Den er et sterkt musikalsk uttrykk for den friheten hun begjærer. Samtidig blir vi usikre på hvor fri hun egentlig er en tvil som gir gjenklang i spørsmålet om hvorvidt vi selv bestemmer hvilke liv vi skal leve. La traviata bygger på Alexandre Dumas d.y.s roman og skuespill La Dame aux camélias, som igjen er basert på en sann historie. I det virkelige liv het Violetta Marie Duplessis og var en kjent kurtisane i Paris' selskapsliv. Bak navnet Alfredo Germont, hennes elsker, ligger Alexandre Dumas' egen livshistorie gjemt. Sommeren 1845 levde han lykkelig på landet utenfor Paris med den vakre Marie, som bare var 23 år da hun døde av tæring. Siden har deres historie blitt fortalt igjen og igjen, i balletter, i filmer som Pretty Woman (1990) og Moulin Rouge! (2001) og i de utallige produksjonene av Verdis opera verdens mest spilte. Bak denne nye produksjonen står Tatjana Gürbaca, kåret til «årets regissør» 2013 av magasinet Opernwelt. Originaltittel La traviata Musikk Giuseppe Verdi Libretto Francesco Maria Piave Musikalsk ledelse James Gaffigan, Rune Bergmann Regi Tatjana Gürbaca Scenografi enrik Ahr Kostymer Barbara Drosihn Lysdesign Stefan Bolliger Dramaturgi Bettina Auer Medvirkende Violetta Marita Sølberg, Kristina Mkhitaryan Alfredo Marius Roth Christensen, Evan Bowers Germont Audun Iversen, Yngve Søberg Flora Tone Kummervold, Maija Skille Anina Caroline Christensen, Natalia Tanasiiciuc Gastone Nils arald Sødal, NN Baron Douphoi Ketil ugaas, Aleksander Nohr Markisen av Obigny Espen Langvik, Ole Jørgen Kristiansen Doktor Grenvil Jens-Erik Aasbø, Carsten Stabell / Operakoret, Operaorkestret / Fremføres på italiensk med norske og engelske undertekster Formidling Premieresamtale en uke før premieren, gratis introduksjon en time før forestilling / 34 / OPERA / 35 / OPERA FOTO: JOCELYN BAIN OGG/VII / CORBIS / ALL OVER PRESS
CENDRILLON / DAS REINGOLD (OPER AWORKSOP) 17. OG 18. JULI 2014 / GJESTESPILL / SCENE 2 Denne sommeren presenterer LidalNorth International Opera Workshop to eventyroperaer: Massenets Cendrillon og Wagners Das Rheingold, som to separate forestillinger. Cendrillon forteller den velkjente historien om Askepott med sjarm, humor og musikalsk raffinement. Massenets opera har aldri tidligere blitt fremført i Norge. Das Rheingold utgjør første del av Wagners fire-delte musikkdrama Nibelungenringen. Legendariske rollefigurer, mytiske tablåer og manende musikk gjør dette til et episk operaeventyr. Workshopen ledes av instruktør og pianist John Lidal. I rollene får vi møte solister som står på terskelen til profesjonelle karrierer, samt etablerte artister. Verkene fremføres med enkle sceniske virkemidler, akkompagnert av klaver. Originaltittel Cendrillon / Das Rheingold Musikk Jules Massenet, Richard Wagner Libretti enri Cain (etter et eventyr av Charles Perrault), Richard Wagner Musikalsk ledelse James Duddle, Terje Boye ansen Regi Sébastien Dutrieux, ilde Andersen / Fremføres på fransk og tysk med norske undertekster ILLUSTRASJON: LIDALNORT BUENOS AIRES (ULTIMA 2014) UROPPFØRELSE 18. OG 19. SEPTEMBER 2014 / GJESTESPILL / SCENE 2 Med Buenos Aires presenterer vi en verdenspremiere på en helt ny kammeropera. Verket handler om indirekte kommunikasjon og som tittelen antyder om luft, eller bare om det absurde i å kommunisere gjennom sang. Det er den danske komponisten Simon Steen-Andersen som står bak denne forestillingen. Med sine multimediale verker i grenselandet mellom musikk, performance, teater og videokunst har Steen-Andersen vakt stor oppmerksomhet på den europeiske musikkscenen de senere årene. I sin nye opera fyller han også rollene som librettist, scenograf og instruktør. De medvirkende er det tyske vokalensemblet Neue Vocalsolisten Stuttgart og det norske Ensemble asamisimasa, som Steen-Andersen har hatt et mangeårig samarbeid med. Originaltittel Buenos Aires Musikk, libretto, musikalsk ledelse, regi, scenografi, kostymer og lysdesign Simon Steen-Andersen Medvirkende Neue Vocalsolisten Stuttgart, Ensemble asamisimasa / Fremføres på engelsk / Produseres i samarbeid med Ultimafestivalen FOTO: SIMON STEEN-ANDERSEN / 36 / OPERA / 37 / OPERA
ASKEPOTT EN BARNEOPERA 1. NOVEMBER 2014 / SCENE 2 SPILLES OGSÅ 2., 3., 4., 8. OG 9. NOVEMBER Etter å ha blitt fremført av hundrevis og sett av tusenvis av barn og unge rundt om i Norge, kommer Askepott en barneopera nå tilbake til Bjørvika og Barnekoret. I denne moderniserte versjonen av eventyret har den engelske komponisten Peter Maxwell Davies plassert Askepott som au pair hos enkefru Gnien og hennes tre slemme døtre Medusa, ecate og Dragonia. Da søstrene drar til prinsens ball og Askepott ikke får være med, er det hennes eneste venn katten og hennes kattunger som pynter og hjelper henne til ballet. Originaltittel Cinderella Musikk og libretto Peter Maxwell Davies Regi Gunnar Bergstrøm Scenografi Silje Sandodden Kise Koreografi Nina Bråthen Kostymer Grete Rustad Lysdesign Jannicke Rekvin Korleder Edle Stray-Pedersen Medvirkende Barnekoret, Barratt Dues juniorensemble, ved Sigyn Fossnes / Oslo musikk- og kulturskole ved Svein Egil Skotte, Johan Nicolai Mohn, Iwona Lipinska / Fremføres på norsk OPERA PÅ TIMEPLANEN FUNICULI FUNICULA EN OPERAFABEL 28. OG 29. NOVEMBER 2014 / SCENE 2 Operafabelen om Funiculi og Funicula er en morsom og uhøytidelig forestilling inspirert av engelsk pantomime; det vil si en fengende historie fortalt med mye humor og fysisk aktivitet, med enkel scenografi og band på scenen. Forestillingen er et resultat av prosjektet Opera på timeplanen, der femteklassinger på Mortensrud, Sagene, Marienlyst og Bogstad skole har fått en operatime i uken med sang og drama for å utforske sanger og følelser fra operaens verden, sammen med profesjonelle skuespillere, sangere og musikere. Funiculi Funicula en operafabel er utviklet i samarbeid med Teater Joker og støttet av Det Norske Veritas, Kulturrådet, og Institutt for estetiske fag ved øgskolen i Oslo og Akershus. Originaltittel Funiculi Funicula en operafabel Manus og regi Gudrun Glette, Kari Ramnefjell, aakon Strøm, Niels Peter Underland Musikkarrangementer Trond Lindheim Scenografi og kostymer Chinelle Markovic Medvirkende Funicula Mette Bjærang Funiculi Kjetil Støa Nattens dronning Steinar Svendsen Fru Skog Kari Ramnefjell err Skog aakon Strøm Operavesener Barn fra Mortensrud, Sagene, Marienlyst og Bogstad skole / Fremføres på norsk FOTO: JON ANDRESEN BARNEKORET / 38 / OPERA / 39 / OPERA