Studiehefte med fagplaner Samlingsbasert og nettstøttet førskolelærerutdanning 3. studieår Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark 2008/09
Forord Du har nå foran deg et Studiehefte med fagplaner for førskolelærerutdanning som omfatter årets studium; dvs. fagplan i pedagogikk og estetiske fag. Det vises også til den generelle delen som dere kjenner fra tidligere studiehefter. Fagplanen for fordypningene vil være klare til studiestart i januar. Vi ønsker deg et godt studieår, som vil lede fram til utdanning som førskolelærer. Du står foran et år med mange muligheter til utvikling og læring som vil gi deg viktige avklaringer i forhold til ditt yrkesvalg. I tillegg fins det en egen Plan for praksisopplæring som inneholder generell informasjon om praksis. Vi anbefaler deg å lese planene godt og bruke dem også dette siste studieåret. Her står det mye om våre forpliktelser og noe om våre forventninger til deg som student. Det tas forbehold om mulige endringer underveis i studieåret. Lykke til med studiearbeidet! Hamar, august 2008 Karin Moen Studieleder 1
Innhold Forord... 1 Del I: Generelt om studiet... 3 Del II: Fagplaner... 4 3. studieår:... 4 Pedagogikk - 3. studieår... 5 1. Mål... 5 2. Innhold... 6 3. Organisering og arbeidsformer... 7 4. Forkunnskaper... 7 5. Obligatoriske krav... 7 6. Avsluttende vurdering... 7 7. Faglig ansvar... 7 8. Pensumlitteratur... 7 Estetiske fag 2. - 3. studieår... 9 1. Mål... 9 2. Innhold... 9 3. Organisering og arbeidsformer... 10 4. Forkunnskaper... 10 5. Obligatoriske krav... 10 6. Avsluttende vurdering... 11 7. Faglig ansvar... 11 8. Pensumlitteratur... 11 2
Del I: Generelt om studiet Se studiehefte for 2. studieår. Skikkethetsvurdering: se studiehefte for 2007/08 3
Del II: Fagplaner 3. studieår: Pedagogikk Estetiske fag 15 sp se også plan for 1. og 2. studieår fra tidligere studiehefter 15 sp planen omfatter 2. og 3. studieår Fordypning 30 sp egne planer vil foreligge januar 3. studieår Sentrale grunnlagsdokumenter i førskolelærerutdanningen som er en del av det totale pensum: Lov om barnehager (2005). Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/nl-20050617-064.html&emne=barnehagelov*&& ) Læreplanverket for Kunnskapsløftet (2006). Oslo: Utdanningsdirektoratet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://udir.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=2120#læreplaner%20for%20fag ) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig også elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/rammeplan-forbarnehagens-innhold-og-oppgaver.html?id=278626 ) Temaheftene til Rammeplan for barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. (Tilgjengelig elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter--- rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148 ) Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring 2008-2010. Oslo: Kunnskapsdepartementet (Tilgjengelig kun elektronisk. Sist lest 2008-06-12 fra http://www.regjeringen.no/upload/kd/vedlegg/likestilling/kd_handlingsplan%20for%20li kest_ok.pdf ) 4
Pedagogikk - 3. studieår Kode: 2FPT21BN-300 Studiepoeng: 15 av i alt 45 Semester: 5. 1. Mål Faglig kompetanse: Studenten skal: Ha innsikt i pedagogikkfagets røtter og vitenskaplige basis og ha kjennskap til de utfordringer som kan komme fram i møtet mellom teori og praksis Kjenne barnehagens historie og hvordan samfunnsmessige og kulturelle forhold virker inn på virksomheten Kunne reflektere over psykologiske og pedagogiske forhold som gjelder små barn enkeltvis og i grupper, relasjoner mellom barn og relasjoner mellom barn og voksne Ha kunnskap om ledelse, veiledning og samhandling og kunne anvende teoretisk og praktisk innsikt i en profesjonell samtale mellom ulike samarbeidspartnere Ha kunnskap om førskolebarn med behov for særskilt hjelp og støtte og om deres familier, og de skal vise innsikt i barnehagen som en del av det offentlige støtteapparatet Ha kunnskap om barn i ulike kriser og kunne bidra til å utvikle barnehagen som arena for forebygging og profesjonell hjelp Didaktisk kompetanse: Studenten skal: Være i stand til å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid basert på bærende prinsipper i rammeplanen for barnehagen, med særlig forståelse og respekt for små barns kulturelle og sosiale bakgrunn Kunne planlegge, reflektere over og grunngi eget og andres pedagogiske arbeid i lys av forskning og teori om barns væremåte, med vekt på lek, omsorg og læring i en sosial kontekst Ha innsikt i ulike didaktiske verktøy for å kunne planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere virksomheten i barnehagen og det første året i grunnskolen Kunne legge til rette for en inkluderende barnehage for alle barn, kartlegge og sette i verk tiltak for barn med behov for særskilt hjelp og støtte og utvikle barnehagen som arena for forebyggende barnevern Ha innsikt i teorier om forskjeller mellom gutter og jenter og kjenne metoder for å fremme likestilling og likeverd mellom kjønnene Sosial kompetanse: Studenten skal. Ha forståelse for hvordan ulike elementer i en utviklings-, lærings- og samspillsprosess påvirker hverandre, og kunne vise denne forståelsen gjennom planlegging av og aktiv deltaking i tiltak på et relasjonelt grunnlag Ha evne til innlevelse, respekt og toleranse for barns identitet og være lydhøre for små barns kroppslige og verbale signaler Vise evne til nært samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere Ha et faglig og personlig fundament som gjør dem i stand til å forstå sin egen rolle i et 5
arbeidsfellesskap kjennetegnet av forpliktende relasjoner, og kunne bruke pedagogiske veiledning i sin faglige ledelse av personalet i barnehagen Kunne reflektere over grunnleggende spørsmål som gjelder kulturelt mangfold, og kunne arbeide pedagogisk med barn i samarbeid med foreldre/foresatte som har ulik kulturell og sosial bakgrunn Endrings- og utviklingskompetanse: Studenten skal: Være fortrolige med kjennetegn ved barnehagen som organisasjon og hvordan personalet kan utvikle kompetanse for endring Ha et faglig grunnlag for å lede ulike typer organisasjons- og utviklingsarbeid i barnehagen og kunne gjøre seg nytte av varierte metoder og redskaper i slikt arbeid Kunne utvikle barnehagen til et kvalitativt godt tilbud til alle barn og foreldre/foresatte, et tilbud tilpasset lokale og kulturelle forhold og behov Ha kunnskap om FOU-arbeid og interesse for å holde seg faglig à jour Yrkesetisk kompetanse: Studenten skal: Vise forståelse for og forplikte seg på de konsekvenser som mandatet og verdigrunnlaget for barnehagen har for yrkesrollen Kunne reflektere over egen framtidig lederrolle og hvordan egne handlinger kan påvirke barns utvikling, livskvalitet og trivsel Ha utviklet en yrkesidentitet og yrkesbevissthet som er preget av ydmykhet og autoritet, og som hviler på mangfoldet av historiske, samfunnsmessige og kulturelle verdier Kunne opptre som barns talspersoner og handle til beste for barn i nært samarbeid med foreldre/foresatte Kunne vurdere behovet for å innhente ekstern fagkompetanse og respektere informasjonsplikten og taushetsplikten 2. Innhold Barns læring og utvikling lek den kulturhistoriske skole sosialiseringsteori med flerkulturelle perspektiver barn i risikosonen Barnehagen som organisasjon foreldresamarbeid personalsamarbeid veiledning pedagogisk utviklingsarbeid Didaktikk ulike didaktiske modeller læreplanteori 6
Pedagogisk filosofi barnehage og skole som oppdragelsesmiljø sett i verdimessig og etisk perspektiv og sett i et komparativt perspektiv pedagogiske retninger pedagogisk profesjonalitet og danning yrkesetiske spørsmål 3. Organisering og arbeidsformer Arbeidet med faget vil foregå ved obligatoriske samlinger, diskusjoner og presentasjoner på nettet, veiledning, individuelt arbeid, arbeid i studiegruppene og ved gjennomføring av ulike arbeidskrav. Arbeid med pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til praksisfeltet (se Plan for praksisopplæring). 4. Forkunnskaper Forkunnskaper bygger på studier i pedagogikk 1. og 2. studieår. 5. Obligatoriske krav Delta på samlingene (80 % tilstedeværelse) Kurs i Pedagogisk veiledning 6. Avsluttende vurdering Muntlig eksamen fra 1. studieår teller 20 %. 6.1 Vurdering Rapport fra utviklingsarbeidet, teller 40 % av karakteren i pedagogikk. Individuell skriftlig eksamen, 6 timer, teller 40 % av karakteren i pedagogikk. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap. 8. Pensumlitteratur Bø, I. (2000). Barnet og de andre: nettverk som pedagogisk og sosial ressurs. 2. utg. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 6, (7) og 8) Bø, I. (2002). Foreldre og fagfolk: foreldrenes og samarbeidets vilkår. 2. utg. Oslo: Universitetsforl. (Utvalgte kap.) Børresen, M. B. (2005). Veiledning i barnehage og skole - vekst eller frustrasjon? Vallset: Oplandske forl. (Utvalgte kap.) Gotvassli, K. (2006). Barnehager - organisasjon og ledelse. 4. utg. Oslo: Aschehoug. (kap. 5, 6 og 7) Gunnestad, A. (2003). Didaktikk for førskolelærere: en innføring. 3. utg. Oslo: Universitetsforl. (Kap. 2, 5, 6, 7, 9 og 10.) 7
Kvistad, K. & Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske (Kap. 6, 7, 8, 9 og 10.) Lillemyr, O. F. (2004). Lek, opplevelse, læring: i barnehage og skole. 2 utg. Oslo: Universitetsforl. (kap. 7, 8, 9,11. + pensum fra 2. studieår: kap. 13, 14, 15 og 16) Lindén, N. (2001). Lek som pedagogisk praksis. I M. J. Høines (red.), De små teller også: matematikken i førskolepedagogikken. Bergen: Caspar forl. (8 s.) Sand, S. (2008). Ulikhet og fellesskap: flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Vallset: Oplandske. Åberg, A., & Lenz Taguchi, H. (2006). Lyttende pedagogikk: etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. 2 utg. Oslo: Universitetsforl. Aasen, J. & Engen, T. O. (red.), (1994). Didaktikk og læreplanarbeid i barnehage og skole. Vallset: Oplandske bokforl. (Kap. 8, 9.) Kompendium: Pedagogisk idéhistorie Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen 8
Estetiske fag 2. - 3. studieår Kode: 2ESTFB21N Studiepoeng: 30 Semester: 3., 4. og 5. 1. Mål Studentene skal gjennom studiet: utvikle kompetanse for planlegging, gjennomføring og vurdering av kunstpedagogisk arbeid for og med barn i samsvar med gjeldende planverk. utvikle fagdidaktisk kompetanse utvikle evne til formidling og engasjement gjennom tverrfaglig kunstpedagogisk arbeid få kompetanse og forståelse for sammenhengen mellom lek og skapende prosesser utvikle kompetanse i og interesse for tverrfaglig utviklingsarbeid utvikle kompetanse, kunnskap og holdninger gjennom eget skapende arbeid. få kompetanse i å benytte de estetiske fagene som språk- og kommunikasjonsfag. 2. Innhold Det faglig- pedagogiske studiet i estetiske fag omfatter tre kunstfag. Disse er drama, musikk og forming. Faget har tre hovedmålområder. Fagdidaktikk er knyttet til alle områdene. A Kunstfaglig egenutvikling Studentene skal gjennom studiet kunne: løse praktiske, tekniske og organisatoriske problem i utvikling og gjennomføring av skapende prosesser vurdere å bruke ulike formidlings- og presentasjonsformer vurdere egen kompetanse og sette seg mål for sin egen utvikling B Kunstfaglig arbeid for og med barn Studentene skal gjennom studiet kunne: få kunnskap om estetisk utvikling, lek og kreativitet hos barn få kunnskap om barn som mottakere av kunst- og kulturuttrykk få kunnskap om barns ulike uttrykksmåter få kunnskap om å utvikle barns kulturelle identitet gjennom arbeid med egen og andres kultur C Kunstfaglig innhold Drama I faget vil det legges vekt på: målsettingen med drama i førskolen improvisasjonsteknikker forholdet lek - drama teater ulike teaterformer for barn 9
forholdet drama språkutvikling - kommunikasjon dramapedagogiske metoder for barn Forming I faget vil det legges vekt på: målsettingen med forming i førskolen studentenes eget skapende arbeid i to- og tredimensjonalt formspråk forming i barnehagen - tilrettelegging for helhetlige, didaktiske arbeidsprosesser kunnskap om barns uttrykksformer fagets utvikling - formingsfaglige retninger formidling av kunst, formkultur og arkitektur hvordan en i barnehagens fysiske miljø kan ivareta ulike estetiske inntrykks- og uttrykksformer fagets mulighet i forhold til barn med ulik alder og forutsetning Musikk I faget vil det legges vekt på: målsettingen med musikk i førskolen bevisstgjøring av eget forhold til musikk bevisstgjøring av barns musikalske uttrykk i teori og praksis praktiske ferdigheter knyttet til musikalsk utøvelse didaktisk/metodisk arbeid knyttet til musikalske elementer utvidelse av musikalsk horisont og toleranse 3. Organisering og arbeidsformer Forelesninger og gruppearbeid. Veiledning. Mye bruk av læringsplattform (Fronter) og andre tekniske hjelpemidler i kommunikasjon mellom student og faglærer. Emnet er et praktisk- estetisk fag der den utøvende delen utgjør hoveddelen av studiet. Det vil bli lagt stor vekt på utvikling av både håndverksmessig- og uttrykksmessig kompetanse i det tverrfaglige arbeidet. Emnet legges opp slik at en unngår en fragmentering av fagområdene. Emnet legger vekt på praktisk arbeid som er i samsvar med arbeidsformer i førskole og grunnskolens laveste trinn. Studentene skal arbeide både individuelt og i grupper. Studentene må kjøpe inn noe privat utstyr og betale en fast utgift til materialer. Dette skal dekke både forbruk og vedlikehold. Studentene vil kunne påregne å tilegne seg en del teoristoff, samt gjennomføre en del praktisk- estetisk arbeid som selvstudium. 4. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse. 5. Obligatoriske krav All praktisk undervisning er obligatorisk. Godkjent to delevalueringer i hvert fag. Deltakelse i de tverrfaglige arbeidene er obligatorisk. 10
Den tverrfaglige innledningssekvensen på studiet er obligatorisk. 6. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen med 4 timers varighet. Teller 40 % av samlet karakter. Praktisk eksamen i form av en tverrfaglig- estetisk formidlingsoppgave. Oppgaven fremføres som et gruppearbeid hvor det kan være inntil 5 studenter. Oppgaven utleveres 1 uke før den skal presenteres. Teller 60 % av samlet karakter. 7. Faglig ansvar Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap 8. Pensumlitteratur Felles pensum for de estetiske fagene: Carlsen, K. & Samuelsen, A. (1988): Inntrykk uttrykk. Estetiske fagområder i barnehagen. Aurskog. (144 s) Drama: Heggstad, M. K.(1998): 7 veier til drama. Fagbokforlaget, Bergen. (258 s). Lindquist, G. (1999): Lekens muligheter. AdNotam Gyldendal, Oslo. (188 s). Artikkelsamling i form av et kompendium utarbeidet av faglærerne. (150 s). Forming: Aure, V. & Ekern, K. (1998): Kunst og håndverk 3. Fantasi og virkelighet. Lærerens bok. Oslo (60 s) Gullberg, V. H. (1995): Barns bildeskaping. Utvikling og forutsetninger. Høgskolen i Stord/Haugesund. (192 s) Haabesland, A. Å. & Vavik, R. (1991): Forming, påvirkning og forandring. Skriftserie, Stord lærerhøgskole (33s).: Wallin, K., m.fl. (1982): Ett barn har hundra språk. Utbildningsförlaget, Stockholm (126 s) Musikk: Hammershøj, H. (1995): Barnets musikalske vei. Barn og musikk fra 0-6 år. Oslo. Tano. (86 s). Ramfjord, L. (2005): Musikkaktiviteter for barnehage og småskole. 2.utg. Universitetsforlaget, Oslo. (101 s) Sæther, M. & Aalberg, E. A. (2006): Barnet og musikken. Innføring i musikk for førskolestudenter. Universitetsforlaget, Oslo. (167 s) Sæves, Å. & Gran, L. K. (1987): Møtet med musikk. Metodikk på begynnertrinnet. Universitetsforlaget, Oslo. (190 s) Det tas forbehold om endringer i pensumlitteraturen. 11