Fagplan for religion, livssyn og etikk (30 studiepoeng), trinn 5 10

Fagplan for religion, livssyn og etikk (30 studiepoeng), trinn 5 10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 5. 10. trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for 5. 10. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai 2010. Undervisningen i religion, livssyn og etikk (RLE) er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng er lagt til andre studieår og 30 studiepoeng til tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. RLE i tredje studieår bygger på RLE i andre studieår. Denne fagplanen gjelder for andre studieår. Fagplanen ble godkjent av avdelingsstyret 14. april 2011. Innledning Religion, livssyn og etikk er sentrale begreper for å forstå hvordan individ og samfunn tar form, og hvorfor vi tenker og handler som vi gjør. I Norge har særlig kristendommen preget kultur og historie, og den får derfor fyldig behandling i RLE-faget. Samtidig har ulike livstolkninger vokst fram gjennom religiøs og filosofisk tenking, og med impulser fra en global kontekst både i offentligheten og i det daglige møtet mellom mennesker. Dette mangfoldet skal faget forberede studentene på å møte. RLE-faget ved Høgskolen i Oslo og Akershus har i tråd med høgskolens profil særlig fokus på mangfold og inkludering, utfordringer og muligheter knyttet til interkulturelle møter mellom elever i storbyen. RLE omfatter religioner og livssyn, filosofi, etikk og fagdidaktikk. Det er knyttet til en rekke andre fag i lærerutdanningen, og henter stoff og perspektiv fra religionsvitenskap, teologi, filosofi og idéhistorie, samt pedagogikk, samfunnsfag og estetiske fag. Faget skal gi studentene kunnskap og tolkningsverktøy til å undervise og lede læringsprosesser i RLEfaget på 5.-10. trinn. Studentene skal lære å arbeide med en grunnleggende fagdidaktisk tilnærming, der spørsmål om stoff (hva) og metode (hvordan) blir drevet aktivt fram av refleksjon over hva som legitimerer fag og emner i samfunnet og i forhold til skolens overordnete mål (hvorfor). 1

RLE er også et danningsfag. Det skal styrke studentenes vurderings- og handlingskompetanse, deres evne til å reflektere over egne livstolkninger og til å samarbeide med kolleger og elever omkring religiøse, livssynsmessige, filosofiske og etiske utfordringer i det flerkulturelle samfunnet. RLE-faget skal følge vitenskapelige normer og presentere religioner og livssyn saklig orienterende, kritisk og med respekt for deres egenart. Faget har også en brobyggerfunksjon. Det skal gi bevissthet om felles verdier i samsvar med menneskerettighetene og fremme toleranse. Dette forutsetter kritisk refleksjon og evne til å se tradisjoner innenfra og utenfra; fagkunnskap så vel som praktisk øving i å argumentere og tolke hva andre mener. Innhold Religion, livssyn og etikk (30 studiepoeng) i andre studieår omfatter følgende områder: jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, sikhisme, annet religiøst mangfold, livssyn med vekt på livssynshumanisme, samt etikk og filosofi. Her arbeider man med religioner og livssyn både historisk og slik de framstår i verden i dag, gjennom studiet av tekster og praksis, kunst og arkitektur, drama og musikk. Sentralt står sammenlikning og kritikk av religioner/livssyn, spørsmål om modernitet, nyere religions- og filosofihistorie, nye religiøse retninger og religiøsitet blant unge. Videre de kulturelle forholdene som ungdom vokser opp i og som er avgjørende for danningsprosessen deres. I sammenheng med praksis arbeider man særlig med dialog, og med å etablere en god lærings- og klasseromskultur i faget. Disse områdene, som er basert på de nasjonale retningslinjene for RLE- faget i grunnskolelærerutdanningen, er utdypet i læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor. Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har kunnskap om - religioner i dag: jødedom, kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, sikhisme og annet religiøst mangfold; ulike retninger, trosinnhold, praksis og seremonier, etikk og estetiske uttrykk, med særlig fordypning i kristendom - hellige tekster: hovedinnhold, historisk bakgrunn og sentrale fortellinger, med en omfattende fordypning i bibelske tekster 2

- religioner og livssyn i historisk perspektiv, med særlig fordypning i kristendommens historie fra reformasjonen og framover - vestlig filosofihistorie, med særlig vekt på menneskesyn og etikk - humanisme som livssyn i historisk og aktuell kontekst, idéinnhold og praksis - og humanisme som filosofisk perspektiv i brytning med andre synsmåter gjennom historien - sammenlikning mellom religiøse tradisjoner og mellom religiøse og sekulære livssyn - religiøst og livssynsmessig mangfold i Norge - religioner og livssyn hos ungdom; forestillinger, opplevelser og ritualer - etiske teorier og bruken av disse i forhold til aktuelle problemstillinger - menneskerettighetene og FNs barnekonvensjon, og diskusjonene om RLE-faget i lys av disse - grunnskolefagets historie i hovedtrekk, grunngiving, innhold og formål - arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til 5.-10. trinn i grunnskolen Ferdigheter Studenten kan - planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte, med vekt på danningsperspektiv og flerkulturelle utfordringer - bruke relevante arbeidsmåter, som dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk analyse - kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter - fungere godt i faglig samarbeid med elever og med andre lærere, og kommunisere med hjemmet om faget - gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevenes mangfold i tro og livssyn - legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen - reflektere kritisk over fagets innhold og verdimålsettinger, og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling som lærer - sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og samtale med dem om dette - samtale med unge om forhold som oppstår i sammenheng med vanskelige livssituasjoner Generell kompetanse Studenten - har forståelse for rollen som verdiformidler i et flerkulturelt samfunn - har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religion og livssyn - kan legge til rette for samarbeid mellom skolen, hjemmet og lokalmiljøet - kjenner og kan praktisere reglementet for fritak på religiøst og livssynsmessig grunnlag 3

Organisering og arbeidsmåter Religion, livssyn og etikk er et av de valgfrie fagene i andre eller fjerde studieår i grunnskolelærerutdanningen. Det legges vekt på studentaktive arbeidsformer og arbeidsformer som støtter holdnings- og modningsaspektet i faget. Variasjon i arbeidsformer er et mål: forelesninger og klasseundervisning med vekt på dialog, ekskursjoner, tematiske verksteder med studentaktivitet, fordypningsoppgave i gruppe og prosjektarbeid. En viktig del av studiet er ekskursjoner til ulike tros- og livssynssamfunn og møter med representanter for disse. Ekskursjonene er nødvendige for at studentene skal bli rustet til å fremme den kulturelle identitetsutviklingen hos elever med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn. Ekskursjonene er også nødvendige for å tilegne seg innsikt i ulike estetiske uttrykk, slik at det kan gis rom for den estetiske dimensjonen i undervisningen. De tematiske verkstedene er lagt opp slik at de fokuserer på sentrale deler av RLE- faget, og vil i stor grad involvere studentaktivitet. Dette vil fremme forståelse for helheten og sammenhengen i faget. Arbeid med fordypningsoppgaven er også en sentral del av studiet. Denne skal inkludere et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Flerfaglighet og fagovergripende kompetanse I tillegg til å arbeide direkte med fagspesifikke mål, skal studentene arbeide med å nå de generelle, fagovergripende målsetningene for lærerutdanningen. Dette arbeidet vil bli organisert blant annet gjennom flerfaglige arbeidsoppgaver og temaperioder. Generelt har alle fagene et ansvar for å bidra til utvikling av fagovergripende kompetanseområder, men det er naturlig at RLE-faget i alle tilfeller knytter an til faget pedagogikk og elevkunnskap, siden dette er felles for alle studenter. For RLEfagets vedkommende står følgende momenter i fokus: - Didaktisk og fagdidaktisk kompetanse: Tilpasset undervisning i forhold til kulturelt, religiøst og livssynsmessig mangfold. Spesielt fokus på fortellingsdidaktikk, dialog i skolen, filosofi med barn, bruk av ekskursjoner som arbeidsmåte og bruk av digitale media og verktøy for å styrke sentrale dimensjoner i faget. - Sosial kompetanse: Samarbeid mellom hjem og skole, og arbeid med det sosiale miljøet i klassen. - Kulturell og estetisk kompetanse: Sentrale kulturdimensjoner som religion, livssyn, etikk og filosofi er kjernen i RLE- faget. Religiøs og humanistisk estetikk. 4

- Kompetanse til å vurdere grunnlagsspørsmål: Yrkesetisk refleksjon, etiske modeller og ulike på syn etikk. - Endrings- og utviklingskompetanse: RLE som ressurs og modningsfag i forhold til studentens utvikling, refleksjon og handlingskompetanse i møte med den flerkulturelle skolen. Fagovergripende områder - Den flerkulturelle skolen: Den flerkulturelle skolen er et sentralt perspektiv i RLE, og faget gir viktig kunnskap om kulturelle, religiøse og livssynsmessige forhold. Denne kunnskapen er en forutsetning for å kunne møte også elever med minoritetsbakgrunn på en adekvat måte. Gjennom praksisperiodene vil studenter få erfaring med den flerkulturelle situasjonen i skolen. Studentene skal lære filosofi som metode og utvikle etisk kompetanse slik at de kan møte elever med ulik kulturell, religiøs og livssynsmessig bakgrunn. - Likestilling: Kjønns- og likestillingsperspektivet er en sentral dimensjon i arbeidet med tros- og livssynstradisjoner. - Drama: Drama som metode er relevant i RLE, for eksempel i forbindelse med arbeidet med religiøse tekster og fortellinger fra de ulike tradisjoner og i forbindelse med etikkundervisningen. Bruk av drama kan bidra til innlevelse i andres livssituasjon, aktualisere etiske problemstillinger og være med å internalisere fagstoffet på en unik måte. Studentene bør kunne diskutere og være bevisste på når det kan være aktuelt å gjøre bruk av ulike former for drama som de er blitt kjent med i dramaundervisningen. - IKT og bruk av IKT i skolen: Studentene skal kunne gjøre bruk av Internett for å finne relevant informasjon og kunne kritisk vurdere denne informasjonen i forbindelse med fordypningsoppgave og prosjektarbeid. Studentene skal lære å publisere nettsider, lage enkle digitale læremidler, og vil også få erfaring med ulike typer av presentasjonsverktøy. I samarbeid med seksjon for digital kompetanse vil studentene få opplæring i nettikette, personvern, opphavsrett og strategier i forhold til barns påvirkning via Internett. - Den estetiske dimensjon: Det er en nær forbindelse mellom religiøse fortellinger, religiøse og filosofiske ideer og ulike estetiske konkretiseringer av disse. Dette gjelder både i historie og i nåtid. Derfor er det viktig at elever får møte estetiske uttrykk knyttet til religioner og livssyn og får ta i bruk sin egen kreativitet. Bruk av ulike medier vil kunne gi et bedre grep om religioners og livssyns visuelle og estetiske dimensjon. Den materielle og estetiske dimensjonen ved religion og livssyn kan synliggjøres gjennom bilder og bruk av video. Religiøs musikk og resitasjon kan formidles gjennom lydmedier. Digitale medier åpner opp for nye muligheter, særlig når det gjelder å knytte mediebruk til elevenes eget arbeid med læringsressurser. Disse mulighetene vil bli belyst i undervisningen. 5

Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til 5.-7. trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 8.-10. trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. Praksisopplæringen i grunnskolen er en sentral del av faget, og studentene skal i løpet av praksisopplæringen få erfaring med undervisning i RLE. Slik praksisopplæring forutsetter et nært samarbeid mellom praksislærer, faglærer og pedagogikklærer. I forbindelse med praksis i vårsemesteret skal praksisgruppene lage et undervisningsopplegg knyttet til et tverrfaglig prosjekt om kulturmangfold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Deltakelse i minst fire av fem ekskursjoner som arrangeres i løpet av studieåret. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket. - Deltakelse i et gruppearbeid knyttet til emner som gjennomgås i høstsemesteret. Gruppearbeidet skal inkludere både et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Gruppearbeidet er utgangspunkt for en fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven utgjør avsluttende vurdering i høstsemesteret (se avsnittet Avsluttende vurdering ). - Veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven i RLE i første semester, enten på nett eller i form av muntlig veiledning. - Deltakelse i minst tre av fire fagdidaktiske verksteder som arrangeres i løpet av studieåret. Verkstedene kan inkludere arbeidsoppgaver i forkant eller etterkant. Det er krav om deltakelse i disse verkstedene fordi det faglige innholdet gir en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom pensumlitteraturen. Fravær fra fagdidaktisk verksted kan tas igjen ved at studenten deltar på utsatt verksted som blir arrangert senere i studieåret. 6

- Deltakelse i de to første ukene der det er RLE-undervisning i første semester i andre studieår. I undervisningen blir det i disse ukene tatt opp og drøftet tema som er svært sentrale og nødvendige for å forstå dynamikken og kompleksiteten i faget. Fravær fra RLEtimene de to første ukene kan kompenseres ved en skriftlig oppgave knyttet til de samme tema som tas opp i undervisningen. - Deltakelse i det flerkulturelle prosjektet i andre semester i andre studieår. Møtet med dagens flerkulturelle skolehverdag stiller krav til sosial, kulturell og religionsvitenskapelig kompetanse hos lærerne i norsk skole. I det flerkulturelle prosjektet blir det fokusert på tema og problemstillinger knyttet til det flerkulturelle perspektivet som ikke dekkes tilsvarende gjennom pensumlitteraturen eller ordinær undervisning. Fravær fra disse aktivitetene kan tas igjen etter nærmere bestemmelser. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren om en ny mulighet. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet Avsluttende vurdering Studieenheten RLE for 5.-10. trinn tilsvarer 60 studiepoeng. Karakteren fra hver eksamen vektes 25 prosent og slås sammen til én samlet sluttkarakter for studieenheten. 7

Eksamen i høstsemesteret (15 studiepoeng) - Fordypningsoppgave på bakgrunn av gruppearbeid. Omfang 5000-7000 ord. Fordypningsoppgaven bygger på et gruppearbeid knyttet til emner som gjennomgås i høstsemesteret, og skal inkludere både et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Oppgaven skal være på åtte til ti A4-sider og innleveres i slutten av høstsemesteret. Oppgaven vurderes av to interne sensorer og gis individuell gradert karakter (A-F). Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart. Eksamen i vårsemesteret (15 studiepoeng) - Individuell muntlig eksamen. Omfang 20-30 minutter. Muntlig eksamen vurderes av ekstern og intern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Beskrivelse Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser solide A Fremragende kunnskaper om religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og refleksjonsnivå og stor grad av selvstendighet om RLEfaglige problemstillinger. Meget god prestasjon. Kandidaten er godt orientert innenfor området B Meget god religion, livssyn, kultur og etikk. Kandidaten viser meget god vurderingsevne, refleksjonsnivå og selvstendighet om RLE-faglige problemstillinger. Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder innenfor C God fordypningsstudiet Kultur- og religionsstudier. Kandidaten viser god vurderingsevne, refleksjonsnivå og selvstendighet på de viktigste RLE-faglige områdene. En akseptabel prestasjon når det gjelder kunnskaper om religion, livssyn, D Nokså god kultur og etikk, men med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Klart under gjennomsnittet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene innenfor Kultur- og religionsstudier. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene innenfor Kultur- og religionsstudier. Kandidaten viser både manglende 8

vurderingsevne og selvstendighet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Studenter som ikke består fordypningsoppgaven, kan levere omarbeidet og forbedret versjon til første påfølgende ny/utsatt eksamen. Etter dette må hele eksamen tas på nytt med nytt tema. Dersom det ikke kan dannes ny gruppe i forbindelse med fordypningsoppgaven avlegges denne individuelt. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Pensum Denne listen omfatter pensum og pensumbøkene i RLE. Der det står enten eller kan du velge mellom likeverdige alternativer. Litteratur merket med F ligger på Fronter. Læreplaner Generell del av Kunnskapsløftet (LK06). Læreplan 2008 i Religion, Livssyn og Etikk (F) Religioner og livssyn Enten Eidhamar, Levi Geir (red.) 2004: Religioner og livssyn. Høyskoleforlaget: Kapitlene om livssynshumanisme, jødedom, islam, hinduisme, buddhisme, sikhisme, Jehovas vitner og Alternativ religiøsitet. Omfang ca 250 sider. eller Neegaard, Gunnar (red.) 2006: Logos og Dharma. Fagbokforlaget: Kapitlene om jødedom (minus s 52-58, 60-61, 85-86 og 99-100), islam, hinduisme, buddhisme, livssyn og nyreligiøsitet. Omfang ca 250 sider. Gilhus, Ingvild Sælid og Lisbeth Mikaelsson: Hva er religion, Universitetsforlaget 2007. Ca 130 sider. Kristiansen, Roald: Samisk religion og læstadianisme, Fagbokforlaget 2005, s. 5-48. Fagdidaktikk Sødal, Helje Kringlebotn (red.) 2009: Religions- og livssynsdidaktikk. Høyskoleforlaget 2009. Omfang ca 170 s. 9

Mehus, Kjersti og Geir Winje 2009: Å regne i RLE, i Fauskanger, Janne (red.): Å regne i alle fag, Universitetsforlaget, s. 173-185 Børresen, Beate 1997: Høytider og høytidsfeiring. Tano Aschehoug: (s 9-25). Omfang ca 15 sider. Breidlid, Halldis og Tove Nicolaisen 2011: I begynnelsen var fortellingen, 2. utg. Universitetsforlaget. Utvalg, ca 170 s. Kristendommen Det gamle testamente /Tanak Kvalvaag, Robert 2003: Fra Moses til Marley. Fagbokforlaget. Utvalg, ca 150 s Det nye testamente Kjørven, Ole og Inger Marie Lindboe 2005: Det nye testamente en innføring i utvalgte tekster. Fagbokforlaget, s. 10-145. Kristendomshistorie og konfesjonskunnskap Rasmussen, Tarald og Einar Thomassen, 2. utg. 2002: Kristendommen. En historisk innføring, Universitetsforlaget. Utvalg fra del II og III, ca 100 s. Neegaard, Gunnar 2005: Reformasjonen og Luther. Fagbokforlaget, s 28-76. Elstad, Hallgeir 2005: Nyere norsk kristendomshistorie. Omfang: ca 100 s Sødal Helje Kringlebotn 2002: Det kristne Norge. Innføring i konfesjonskunnskap, Høyskoleforlaget. Utvalg. Troslære Schanke, Åge 2006: Kristen tro. En innføring. Fagbokforlaget, s 9-115. Tekster Internasjonale konvensjoner og erklæringer Verdenserklæringen om menneskerettighetene (F) (http://www.fn.no/erklaeringer_og_konvensjoner/menneskerettigheter/verdenserklaeringen_om_me nneskerettighetene) FNs barnekonvensjon (F) (http://www.fn.no/erklaeringer_og_konvensjoner/barnerettigheter/fns_konvensjon_om_barnets_retti gheter) ILO- konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (F) (http://www.fn.no/ilo/ilo_informasjon/konvensjoner/urbefolkninger/konvensjon_nr_169_om_urbefolk ninger_og_stammefolk_i_selvstendige_stater) 10

Tanak/ Det gamle testamente (ca. 55 sider) 1. Mosebok (alle kapitler minus kap 5-10, kap 19-20, kap 23-36) 2. Mosebok, kap. 1 20 Jesaja kap 52,13 53,12 Det nye testamente (ca. 54 sider) Matteusevangeliet, kap 1 og 2, og kap 5, 6 og 7 Hele Lukasevangeliet Johannes Åpenbaring, kap 21 Kristne bekjennelsesskrifter (ca. 1 side) Den apostoliske trosbekjennelsen (F) Koranen (ca. 20 sider) (F) Et utvalg tekster Fra Bhagavadgita (ca. 10 sider) (F) Et utvalg tekster. Fra Buddhas fortellinger (ca. 9 sider) i serien: Verdens hellige skrifter, De Norske Bokklubbene 2001(F) Fra Mahavagga, som er en del av Vinaya-Pitaka De første disiplene Lærens hjul settes i gang Alt brenner Fra Dhammapada Lykkelig er den Onde og gode tanker Av vennlighet tar hatet slutt Etikk og filosofi Leer-Salvesen, Paul m. fl. 2007: Den Andre. Etikk og filosofi i skolen. Høyskoleforlaget. Utvalg, ca 200 s. Børresen, Beate og Bo Malmhester, 2003: La barna filosofere. Høyskoleforlaget. s 33-96. Omfang 63 sider. 11

Fellespensum Bjarnø, Vibeke m.fl: DidIKTikk - Digital kompetanse i praktisk undervisning. Kap. 6, 8,11,13,14,15,17 (Kap. 8 og 11 er også med i pensum for 2. år) Kompendium med et utvalg tekster, ca 150 s. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. 12