FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er en historie om hvordan man starter en bioteknologisk bedrift. Alt du trenger er en glitrende ide, noen titalls millioner kroner og gjerne mer etter hvert, pluss at du er villig til å ofre dine beste arbeidsår på å få det til. Men i mellomtiden har du det moro! Velkommen til Spermatechs verden. 00:42 Det stoffet som Spermatech lager skal da være til å hindre sædcellens bevegelse, slik at når mannen tar de stoffene så vil han ikke kunne lage barn. Rett og slett. Det som var opprinnelsen til dette, egentlig, var at vi jobbet med noe helt annet, og så var det en gruppe i USA som fant at dette proteinet som vi nå snakker om, som heter CαS (C alfa S) bare var i spermier. Så fant vi ut at hvis vi tok bort det proteinet så svømte disse spermiene veldig dårlig. 1

01:16 P-pille for menn? God ide. Her er det bare å brette opp ermene og åpne smekken. 01:24 Det er sånn sædprøven ser ut når vi får den fra donorene våre. Kan se de er ganske ivrige. Det er disse rakkerne med tykt hode og lang hale. Så ser man også at det en del små partikler rundt omkring som vi ikke har bruk for. 01:42 Slik er teorien. Lær deg navnet C alfa s med det samme. 01:44 En spermie er en spesialisert celle i kroppen som består av et hode. Bak dette hodet så finnes det det vi kaller et midtstykke. Og dette midtstykket inneholder masse små mito-kondrier. Disse mitokondriene lager kroppens energimole-kyl, ATP. Når spermiene svømmer så bruker den energien fra ATP, så den skrur seg bortover. Denne bevegelsen er veldig viktig for at spermiene skal kunne befrukte egget. Og det som vi har funnet er at inne denne halen så finnes det et protein som vi kaller CxS. Og S en står for spermier. Dette er egentlig evolusjon på sitt aller råeste egentlig. 2

02:29 C-alfa-S-proteinet er nemlig selve nøkkelen til at sædcellene får fart og energi til å prøve seg på eggcellen. C-alfa-S gjør kort sagt at sædcellen blir en hyperaktiv svømmer. Og når du nå får vite at C-alfas-proteinet bare finnes i sperm, ser du da mulighetene? 02:45 Det stoffet som Spermatech ønsker å lage det skal ødelegge proteinets evne til å drive spermiens svømmeevne. Det er prinsippet bak teknologien til Spermatech. Så det vi tenker er at vi må ha et stoff som går fra munnen og ned hit med blodstrømmen. Vi ønsker å bruke en pille. Når du slutter å ta pillen så vil du alikevell lage nye sædceller som aldri vil ha sett dette stoffet og vil fungere helt normalt. 03:12 Når du har jobbet litt med det så er det lett å se at dette er en bra prøve. Men denne maskinen er veldig flott på den måten at den kan også telle antall spermier i prøven og den kan også måle hvor mange celler som har bra fart. Dårlig fart, osv. 03:28 De røde prikkene er sædceller som ikke engang er svømme-dyktige. De kan du glemme. De rosa svømmer, men bare nok til å holde seg flytende, de kan aldri befrukte et egg. De lysegrønne har potensial, men er ikke best i klassen. For det er nemlig de lyseblå. Dette er elitesvømmerne, skikke-lige krigere som går rett på målet stinne av energi fra C-alfa-s-proteinet. Nå skal vi se hvor mye vi har av hvert. 3

03:53 Og da får jeg opp her, konsentrasjonen, hvor mange celler jeg har per milliliter, motiliteten, dvs hvor mange som har bra fart og hvem som har ekstra god fart. 04:09 Nå spørs det. Et nytt stoff skal testes ut. Klarer det å hemme spermiene i å svømme? 04:34 Her har vi et molekylært bilde av proteinet vårt og denne delen av proteinet er helt unikt. De molekylene kommer fra store kjemiske bibliotek som vi søker gjennom for å finne da stoffer som binder til vårt protein. Jeg kan vise noen eksempler her. Hvis du ser her i blått, så kan vi se her på forskjellige småmolekyler, hvordan vi tenker oss at disse kan binde og da hemme dette proteinet, som igjen hemmer svømmeevnen til spermiene. 05:03 Dette er grunnforskning som har da gitt muligheter for å bli kommersialisert, rett og slett. Dette er meget viktig å se at basal eller grunnforskning er den eneste måte å kunne starte slike selskaper på egentlig. 4

05:17 Grunnforskning er først og fremst nysgjerrighetsdrevet. Du vil finne ut hvordan ting faktisk henger sammen. Det er ikke det samme som at ikke grunnforskning får anvendelse, for det gjør det 05:30 Vi er nå i prosessen hvor vi identifiserer en rekke stoffer som vi tester. Vi tester dem i reagensrør slik at vi ser på spermiene, rett og slett, at de ikke svømmer sånn som de skal. Og så går vi inn i dyr og så prøver vi dem på mus. Fordi mus de avler veldig fort og de har mange likhetstrekk med menneske selv om det selvfølgelig er veldig forskjellig. Det brukes derfor som en modell da. for det første må de ikke lage barn, det er selvsagt, men de må heller ikke bli syke eller utvikle sykdomstegn som gjør at vi kan være bekymret for det i forhold til mennesker. For eksempel kvinnens P-piller har nok vært et stort klinisk forsøk siden 50 årene hvor mange har blitt syke og det er det vi må unngå, og det får vi ikke lov til i dag heller, å ha sånne bivirkninger i det hele tatt. Derfor tar dette tid. 06:25 Så nå er vi ferdig med å sentrifugere prøven. Så da ser vi de samme lagene som vi hadde istad. Vi ser at dette laget er blitt litt klarere og her har det samlet seg noen rester. Og helt nederst der, ganske vanskelig å se men jeg kan skimte det litt, en liten hvit flekk. Da er det bare å tilsette svømmehemmere. Tilsetter vi en liten mengde av den. Da har vi fordelt de rensede spermi-ene våre i to rør og så blir det spennende å se om klarer å påvirke svømmeevnen til de spermiene som har fått en svømmehemmer. 5

07:03 Det å lage en mannlig P-pille som skal treffe flere millioner spermier, det er ikke så lett. Og da være 100% sikker på at mannen som bruker dette her ikke lager barn. Fordi ellers så får du dem på nakken etterpå fordi da får du farskapssakene. 07:19 Det er altså nok av utfordringer. En ting er å finne det rette molekylet, blant hundretusenvis. Så må man være sikker på det rette stoffet ikke gir bivirkninger. Og til slutt må stoffet virke alltid på alle slik at man garantert ikke får farsskapssaker i fanget. 07:35 For at bioteknologisk industri skal lykkes, så er det så mange ting som skal klaffe. Det skal liksom være en god ide, noe som det virkelig er behov for. Det vil være tidspunkt som vil være kritiske. Det er milepæler og mål som skal nås. Man har liksom et tidsvindu som er viktig som man må lykkes innenfor. Og det er viktig med kapital. 08:12 Det er veldig kostbart å drive forskning. Når vi kommer inn i det som kalles testing av stoffene våre, nemlig kliniske fase 1,2 og 3. Så begynner ting å bli veldig, veldig kostbart. Da skal man begynne med dyr og så skal man begynne med pasienter og det er i slike sammenhenger hvor kostnadene øker fra 100 millioner til 1 milliard, og faktisk mange lege-midler koster mangfoldige milliarder å utvikle. Det er helt åpenbart for alle da at Spermatech vil aldri greie å skaffe den kapitalen og vi er avhengig da at andre ser på oss som et interessant selskap. 6

08:53 Da starter vi med å se på de rensede spermiene som ikke har fått hemmer. Her er det masse fart, svømmer som gale og vi kan se at vi har 56% med svømmedyktige celler her. Så kan vi titte på de spermiene som har fått en svømmehemmer. Se der... her er det ganske slapt og vi kan se at vi har kun 8% svømmedyktige spermier. Ikke bra nok til å befrukte et egg. 09:35 Det var gode resultater? Nja, det er en hake ved det. Det var ikke C-alfa-sproteinet som ble hemmet, men et annet protein som vi har i hele kroppen. Selv om spermiene ble til en slapp gjeng, så kunne mange andre ting i kroppen også blitt slappe. På n igjen, nye prøver, nye stoffer, nye tester. Dette tar tid. 09:58 Spermatechs tidslinje begynner egentlig så langt tilbake som i 1990 og rundt der. Fordi da var jeg student her ved Universitetet i Oslo og jeg jobbet ved noe som het protein... Spermatech ferdig produkt 2015, men det kan også bli 2020. 10:12 Nye bioteknologiske produkter har ord på seg for at de tar lang tid å utvikle. 7

10:30 Du må ha en brennende interesse for det du gjør. Det er drivkraften Det er den ideen og tanken om at dette skal bli til et produkt for eksempel. Det gjelder alle bedrifter og også selvfølgelig her i bioteknologi. 8