SILJAN KOMMUNE Avdeling for Samfunn Postboks 16 3748 SILJAN Tlf: 35 94 25 00 Planbeskrivelse med konsekvensutredning DETALJPLAN FOR ALMEDALEN SKYTEBANE Almedalen sett fra øst atkomstvegen som går fra fylkesvegen mot Grorud ses i forgrunnen Sist revidert: 10-09-10
FORORD Siljan Jeger og Fiskerforening er tiltakshaver og ansvarlig for utarbeidelse av detaljplan og gjennomføring av nødvendige tiltak ved etablering av ny skytebane i Almedalen sør for Vanebuvannet i Siljan. Prosjektet omfattes av kravene til konsekvensutredning i plan- og bygningsloven. Formålet med konsekvensutredning er uttrykt i plan- og bygningslovens 31-1: Formålet med konsekvensutredning er å klargjøre virkninger av tiltak som kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensutredninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planlegging av tiltaket og når det skal tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres. Arbeidet med detaljplan for Almedalen skytebane utføres av landskapsarkitekt John Lie, i samarbeid med arkitekt Bjørnar Andresen og Siljan Jeger og Fiskerforening. Planprogram og konsekvensutredning utføres av Siljan kommune v/ Rune Sølland. Dette er satt sammen til dette dokumentet kalt Planbeskrivelse med konsekvensutredninger. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Almedalen skytebane blir behandlet i Siljan kommune og sendt ut på høring til offentlige instanser, interesseorganisasjoner og berørte parter. Frist for merknader vil gå fram av brev.
Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 2 2. Plan og influensområde... 2 2.1 Eierforhold... 2 2.2 Planens omfang og influensområde... 2 3. Beskrivelse av eksisterende forhold... 4 3.1 Dagens situasjon... 4 4. Bakgrunn for tiltak... 4 4.1 Formålet med planarbeidet... 4 4.2 Vurdering av behov... 4 5. Alternative lokaliseringer... 4 6. Føringer for planarbeidet... 5 6.1 Nasjonal arealpolitikk... 5 6.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR)... 5 6.3 Kommuneplanens arealdel 2007-2020... 5 6.4 Planprogram... 5 7. Konsekvensutredning... 7 7.1 En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket.... 7 7.2 Virkningene av planen... 7 7.3 Støy... 7 7.4 Kulturminner... 7 7.5 Jakt, fiske og friluftsliv... 7 7.6 Trafikk... 7 7.7 En vurdering av behovet for- og forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen... 8 7.7.1 Støy... 8 7.7.2 Biologisk mangfold... 8 8. Planprosess og medvirkning... 9 8.1 Varsling... 9 8.2 Avklaring med offentlige myndigheter... 10 8.3 Brukermedvirkning... 10 9. Innkomne forhåndsmerknader... 10 10. Oppfølging av forhåndsmerknader... 13 11. Beskrivelse av planforslaget... 15 11.1 Avgrensning av planområdet... 15 11.2 Plankart og bestemmelser... 15 11.3 Risiko og sårbarhet... 15 11.4 Fareområde... 16 11.6 Blyforurensning... 16 11.7 Biologisk mangfold - natur... 16 11.8 Verneinteresser - kulturminner... 16 11.9 Avkjørsel - Trafikkforhold... 17 11.10 Grunnforhold... 17 11.11 Landbruk... 17 11.12 Friluftsliv... 17 11.13 Barn og unges interesser... 18 11.14 Universell utforming... 18 12 Risiko og sårbarhetsanalyse... 18 13 Støyutredning... 19
Side 2 1. Sammendrag Detaljplanen sikrer etablering av Almedalen skytebane. Det er laget en konsekvensutredning av følgende tema i henhold til planprogram: Støy, biologisk mangfold, kulturminner, jakt, fiske og friluftsliv, trafikk og næringsinteresser. Med bakgrunn i konsekvensutredningen konkluderes det med at tiltaket med etablering av skytebane i Almedalen vil ha minimale negative konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. 2. Plan og influensområde Fig. 1. Kartet viser planens geografiske avgrensning i Almedalen sør for Vanebuvannet 1,5-2 km nord for Hogstad i Opdalen. Planens influensområde er landskapsrommet i Almedalen begrenset av åssidene omkring. 2.1 Eierforhold Planområdet berører en grunneier Mille Marie Treschow. 2.2 Planens omfang og influensområde Planen omfatter et område på ca 73 dekar. Arealet ligger i Almedalen, nord for Opdalen, mellom Hogstad og Vanebuvann. Som influensområde regnes hele landskapsrommet omkring Almedalen, begrenset av åssidene mot nord, øst, sør og vest.
Side 3 Bilde 1: Skytebaneområde ligger i Almedalen godt skjermet mellom åser i alle retninger. Bilde er tatt fra åsen nord for skytebaneområde. Bilde 2: Almedalen sett fra åsen ovenfor fylkesvegen øst for skytebaneområde vegen til Almedalen ses i forgrunnen.
Side 4 3. Beskrivelse av eksisterende forhold 3.1 Dagens situasjon Planområdet er et utmarksområde hvor vegetasjonen domineres av barskog på høy til middels bonitet. På gunstige steder mot fjellvegger og bratte skråninger forekommer innslag av varmekjære tresorter. Selve skytebaneområde skal stort sett etableres på steinfyllinger etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk er deponert i området. 4. Bakgrunn for tiltak 4.1 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å sikre etablering av ny skytebane for Siljan Jeger og Fiskerforening i Almedalen. 4.2 Vurdering av behov I kommunen er det ingen leirduebaner. Den nærmeste leirduebanen ligger i Skien kommune ved Meitjenn, tett inntil hyttebebyggelsen ved Heivannet i Siljan. Det har vært mange konflikter mellom Skien jeger- og fiskerforening som driver skyteanlegget ved Meitjenn og hytteeiere i Siljan. Det er derfor ingen ønsker fra Siljan om å øke skyteaktiviteten ved Meitjenn. Det foregår noe privat skyting av leirduer omkring i kommunen. Dette er ikke noe heldig løsning og et anlegg som kan tilby sikker og kontrollert skyting er absolutt ønskelig. Alle personer som har fylt 16 år og som ikke er registrert i Jegerregisteret, skal før jakt, felling eller fangst utøves ha bestått jegerprøve i henhold til Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst og instruks om innhold og gjennomføring av jegerprøven fastsatt av direktoratet for naturforvaltning. Denne opplæringen omfatter også en praktisk øvelse med skytetrening på leirduer. Det er derfor nødvendig at det er et visst omfang av tilgjengelige baner. Skytebanen i Almedalen vil kunne avlaste Meitjenn banen, noe som vil være en stor fordel. En riflebane i Almedalen vil også kunne avlaste skytingen på Ramsås som er konfliktfylt ettersom anlegget ligger i nær tilknytning til en hekkelokalitet for freda rovfugl. Det har lenge vært en konflikt mellom skytingen på Ramsåsanlegget og ønsket om å la rovfuglene få ro i hekketiden. Denne konflikten har endt med at skytingen opprettholdes uten videre hensyn til hekkelokaliteten. 5. Alternative lokaliseringer I Siljan er det etablert en skytebane ved Ramsås. Denne eies av skytterlaget og er en bane for rifleskyting. I forbindelse med kommuneplanen ble det gjort støyberegninger fra denne banen. Disse viser at skytestøyen fra området påvirker et ganske stort omland. Ut fra samfunnsmessige hensyn vil det være lite ønskelig å utvide aktiviteten ved denne skytebanen. Ved denne skytebanen er det også registret konflikter med reirplass for rovfugl. Dette bidrar også til at det ikke er ønskelig å utvide aktiviteten ved dette anlegget.
Side 5 6. Føringer for planarbeidet 6.1 Nasjonal arealpolitikk Stortingsmelding nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) og retningslinje gir arealpolitiske føringer. Strategiske arealpolitiske mål er bl.a. at Norges arealer skal forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir tatt vare på i hele landet. Gjennom en samordnet arealpolitikk skal de nasjonale målene for lokal og regional omstilling og utvikling forenes med de nasjonale målene for bevaring av natur- og kulturverdier. 6.2 Rikspolitiske retningslinjer (RPR) RPR for samordnet areal- og transportplanlegging - ATP Retningslinjene vektlegger miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø og god trafikksikkerhet. Utbyggingsprosjekter bør i henhold til retningslinjene bidra til å bevare og utvikle grønnstruktur og landskapsverdier. 6.3 Kommuneplanens arealdel 2007-2020 Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. I gjeldende kommuneplan ligger det aktuelle området i Almedalen som LNF område. Det foreligger ikke andre planer i området og det er ikke registret konflikt mellom skytebaneformål og andre hensyn jfr statlige planretningslinjer. 6.4 Planprogram Planprogrammet som er utarbeidet av Siljan kommune, og har ligget ute til offentlig ettersyn i 6 uker i perioden 05.07-20.08.10.
Side 6 Fig. 3. Utdrag fra kommuneplanens arealdel skytebaneområde ligger i Almedalen som er vist som LNF-område i kommuneplanens arealdel
Side 7 7. Konsekvensutredning 7.1 En beskrivelse av viktige miljøforhold og naturressurser som sannsynligvis vil bli betydelig påvirket. Mesteparten av området der selve byggingen vil foregå er over mange år brukt som tippområde for sprengstein, område for uttak av løsmasser og annen skogbruksvirksomhet. Området som berøres direkte av utbygging er således ikke konfliktfylt i forhold til viktige natur- og miljøverdier eller kulturlandskap. Aktiviteten ved anlegget medfører likevel en del støy og spørsmålet er om denne støyen er til såpass stor sjenanse at den ikke kan aksepteres. En utredning av støyproblematikken er nødvendig. 7.2 Virkningene av planen Selve inngrepene i terrenget innebærer lite konflikt ettersom man bruker arealer som ikke er å betrakte som uberørt natur. 7.3 Støy Det er forhold knyttet til støy som er de mest åpenbare interessekonfliktene i området. Det er relativt kort avstand fra Almedalen til de nærmeste hyttene. I luftlinje er det kun ca 700 meter til nærmeste hytte ved Vanebu og ca 1,5 km til et større hyttefelt på nordsiden av Vanebuvann. Nærmeste bebyggelse i sør, ved Hogstad, ligger ca 1,5 km fra skytebanen. Støysoner skal beregnes før tiltaket iverksettes og berørte skal gis anledning til å gjøre seg kjent med støysoner. Kommunen vil legge vekt på at retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging følges (T-1442, 26.01.05) 7.4 Kulturminner Jfr Riksantikvarens database over registrerte kulturminner i området er kommunen ikke kjent med at det er registrert bevaringsverdige kulturminner i området. Der selve utbyggingen skal foregå er det tatt ut store mengder løsmasser, og område har vært brukt som lager for løsmasser. Evt faste kulturminner ville vært ødelagt ved tidligere års virksomhet. 7.5 Jakt, fiske og friluftsliv Området inngår i Siljan Fritzøe storvald og brukes som jaktområde både til småvilt og storvilt. Forholdet til jaktinteresser i området avklares i reguleringsplanprosessen Det nærmeste området der anlegget er lokalisert betyr neppe mye for friluftsinteressene i området. Det er ikke ansett for å være viktige turområder i kommunen. 7.6 Trafikk Ettersom fylkesvegen har god kapasitet og anlegget ikke forventes å generere svært mye ekstra trafikk bør ikke trafikkbelastning på noen deler av fylkesvegen være et problem.
Side 8 7.7 En vurdering av behovet for- og forslag til nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen 7.7.1 Støy Det er særlig virkningene av støy fra skytebanen som er viktig å kartlegge. Før man fastslår plassering av bygninger, adkomst, parkering etc skal det foreligger en støyfaglig utredning med beregning og kartfesting av støysoner. Alternative tekniske grep i form av overbygning/ isolering av standplass, skyteretninger etc vil være viktig å kartlegge. Det vil bli lagt vekt på løsninger som minimerer effektene av støy. Denne informasjonen bør foreligge før forslagsstiller gjennomfører møter med berørte parter. Forhold som skytetider og antall skudd vil også bety noe for en eventuell etablering av anlegget. Dette er også forhold som bør redegjøres for i forbindelse med møter med berørte parter og omtales i planbeskrivelsen. Kommunen vil legge vekt på at retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging følges (T- 1442, 26.01.05) 7.7.2 Biologisk mangfold Det er behov for å undersøke området mhp biologisk mangfold. Det kan være hekkelokaliteter for rovfugl i området uten at dette er registrert. Befaringer i området har hittil ikke avdekket slike forekomster, men omkringliggende arealer bør sjekkes ut bedre mhp rovfugl. Der selve terrenginngrepene skal skje har det vært drevet ulike former for landbruks- og anleggsvirksomhet. Det er lite sannsynlig at man vil finne at dette er levested for trua eller sårbare arter av planter. Randsonen omkring anlegget mot nord og vest er voksested for varmekjære og næringskrevende arter av planter, busker og trær. Selve utbyggingsområdet er bevokst med kulturskog av gran.
Side 9 8. Planprosess og medvirkning 8.1 Varsling Oppstart av planarbeidet ble varslet i Varden 20.03.09 og TA 19.03.09. Grunneier, naboer, hytteeiere og regionale myndigheter ble varslet om planarbeidet ved brev datert 18.06.09. Se under.
Side 10 8.2 Avklaring med offentlige myndigheter Høsten 2007 fremla Siljan jeger- og fiskerforening (SJFF) sine planer for kommunen om bygging av klubbhus og skytebane i Almedalen. 27.11.07 var spørsmålet oppe til prinsippavklaring i sak 07/735 i kommunens faste utvalg for plansaker. Følgende vedtak ble fattet: Det faste utvalg for plansaker åpner for igangsetting av arbeid med reguleringsplan for skytebane i Almedalen Det er avholdt forhåndskonferanse med Siljan kommune 02.07.08. 8.3 Brukermedvirkning Det er avholdt møte og befaring med grunneier, naboer og hytteeiere 26.06.09. 9. Innkomne forhåndsmerknader Frist for uttalelse ble i avisannonsene satt til 20.04.09. I brev til berørte parter ble frist for uttalelse satt til 01.08.09. Det kom inn 7 innspill, fra henholdsvis: Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune, Vanebu hyttesameie, og Skagerak Energi. 1. Fylkesmannen i Telemark datert 03.07.09 Overordnet plan Kommuneplanens arealdel viser LNF-område, tiltaket er således i strid med overordnet plan. Viser til ny plan- og bygningslov 12-3 der private forslag innholdsmessig må følge opp hovedtrekk og rammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende områdereguleringer. Det videre planarbeid må avklare sektorinteressene L, N, og F. Biologisk mangfold Gjennom internasjonale konvensjoner som Norge har ratifisert har vi forpliktet oss til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Viktige leveområder for sjeldne, truede og sårbare arter, samt forekomster av utvalgte naturtyper av regional eller nasjonal verdi, må spares for inngrep. Ivaretakelse av slike forekomster er derfor særlig viktig ved arealplanlegging i kommunene. Fylkesmannen kjenner ikke til konkrete registreringer av denne typen i det aktuelle området, men naturgrunnlaget tilsier at det kan være mulig potensial for å finne viktige naturforekomster i området. Fylkesmannen vil kreve at det gjennomføres kartlegging av det biologiske mangfoldet i området og at dette gjennomføres på en naturfaglig tilfredsstillende måte med hensyn til kompetanse, metode og tidspunkt. Dersom det ikke utføres en slik kartlegging eller at det dokumenteres forekomster av A- eller B-verdi i området, og disse foreslås omdisponert, vil fylkesmannen vurdere innsigelse til reguleringsplanen ved offentlig ettersyn. Landbruk Planleggingen vil berøre skogbruk/ landbruksarealer. Det forutsettes at den lokale/ kommunale landbruksforvaltningen vil ta del i planprosessen og landbruksfaglige/skogbruksfaglige vurderinger vil følge planen til offentlig ettersyn. Støy Det foreligger støyberegninger som grunnlag for de støymessige vurderinger i det videre planarbeidet. De viste støykotene for 65 og 60 dba gir et greit bilde av omfanget av støyutbredelsen, men fargeangivelsene må endres for å være i samsvar med retningslinjenes definisjoner. Det tilsendte støysonekartet bruker kun begrepet gul sone og har dessuten angitt 65- koten som gul og 60-koten som grønn. Dersom støykotene skal oppfattes riktig i reguleringsplanarbeidet og ved innarbeidelse som informasjon i kommuneplanens arealdel, må
Side 11 kartarealet (flaten) angis som rød sone fra støykilden (standplass) og ut til kote 65 ved det aktuelle skuddantallet på 65 000 skudd pr år. Tilsvarende må det arealet på kartet som ligger mellom kote 65 og 60 angis som gul sone. De areal som har lavere støynivå enn 60 dba ved det aktuelle skuddantallet på 65 000 skudd pr år, angis som hvit sone i retningslinjene. Dette er det imidlertid ikke nødvendig å angi da slike areal pr definisjon ikke er støybelastet. Fylkesmannen ber om at nevnte merknader innarbeides i planforslaget til offentlig ettersyn. 2. Telemark fylkeskommune datert 12.08.09 Forholdet tilautomatisk freda kulturminner Det er ikke kjente automatisk freda kulturminner innenfor planområdet. Det er behov for registrering innenfor planområde, og dette må gjøres før endelig uttalelse til planen blir gitt. Fylkeskommunen skisserer arbeidsmetoder ved arkeologisk registrering og antyder kostnadene ved dette, som må betales av tiltakshaver. Dette er hjemlet i 9 i kulturminneloven. Automatisk fredete kulturminner skal som hovedregel vises som hensynssone i plankartet, jf planog bygningsloven 11-8 d (båndlegging etter kulturminneloven) og 12-6. Hensynssonen skal følges av bestemmelser som sikrer hensynet til kulturminnet, jf pbl 12-7. Hensynssonen lar seg ikke kombinere med arealformål nevnt i pbl 12-5 som innebærer inngrep. Den geografiske avgrensningen av hensynssonen skal skje i samråd med regional kulturminneforvaltning. Om det viser seg å være konflikt mellom automatisk fredete kulturminner og tiltak i henhold til planen, og fylkeskommunen vil anbefale at planen godkjennes, skal spørsmålet om dispensasjon fra den automatiske fredningen avklares gjennom reguleringsplanprosessen. Saken oversendes da Riksantikvaren for vurdering. Dersom Riksantikvaren tillater at reguleringsplanen godkjennes, vil det vanligvis stilles vilkår om en arkeologisk utgravning før planen realiseres. Dette vilkåret skal innarbeides i bestemmelsene til planen. Utgiftene til en slik utgravning bæres av tiltakshaver, jf kulturmineloven 10. Andre innspill Det bør foretas en skogbruks- og landbruksfaglig vurdering i forhold til tiltaket. Likeså i forhold til allmennhetens interesser i form av friluftsinteresser knyttet til området. En minner om folkehelseperspektivet, spesielt i forhold til universell utforming, dvs utforming og tilrettelegging av omgivelser på en slik måte st de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. I planbestemmelsene kan det for eksempel settes krav til at det sikres god tilgjengelighet til alle fellesområder ved at areal, apparater og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. Vurdering Fylkeskommunen har ingen innvendinger mot at reguleringsplanarbeidet igangsettes. Det er imidlertid uavklart om reguleringsplanen er i konflikt med regionale/ nasjonale arealbruksinteresser (fortrinnsvis automatisk freda kulturminner). Fylkeskommunen vil av den grunn ikke gi endelig uttalelse til reguleringsplanforslaget før undersøkelsene etter kulturminneloven 9 er oppfylt, dvs. at de varslede undersøkelser er gjennomført.
Side 12 Bilde 3: Utsikt fra hytteområde ved Vanebu sett sørover i retning Almedalen. 3. Vanebu hyttesameie datert 13.07.09 Det vises til befaring 26. juni 2009. Vanebu hyttesameie består av 23 hytter i enkel standard. Formålet med å ha hytte i dette feltet er naturopplevelser og rekreasjon i et fredelig miljø. Hyttene eies av folk med 1-1,5 times kjøring til hytta og er derfor i hyppig bruk, mest i helger, men mange velger å tilbringe lengre perioder her. Hytteeierne er svært engstelige for at omregulering av Almedalen fra LNF-område til skytebane vil påvirke hytteområdet negativt med hensyn på bruk, og forringe den kvaliteten stillheten her gir deres fritid. Støymessig er det ikke skadelig støy mot hytteområdet, men tidligere skyting på feltet har vært godt hørbart og er et forstyrrende element, til tross for få skudd. Ved anlegging av et organisert skytefelt med søknad om såpass mye skyting i løpet av året, vil det være til mye større sjenanse. Når det i tillegg legges opp til skyting i helger, når hyttene er mest i bruk, har dette stor innvirkning på hyttelivet. I rundskriv T-2/93 Retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner pkt 2, 1. ledd understrekes viktigheten av at anlegg av skytebaner ikke skaper støyulemper for områder som faktisk anvendes til friluftsliv der ro og naturopplevelse er vesentlige aspekter ved bruken. Kommunen tillegges der også ansvaret for å finne et egnet område når en ny skytebane skal anlegges. Hyttesameie mener at den foreslåtte lokaliseringen vil gi store ulemper og ønsker derfor at kommunen utreder alternative muligheter for anlegg av bane, slik det også skisseres i pkt 2, 3. legg i overnevnte rundskriv. I den forbindelse ønskes det at kommunen ser på muligheten for å benytte seg av den allerede eksisterende skytebanen sør i Siljan. Dersom kommunen går inn for omregulering av Almedalen til skytebane vil dette begrense hyttenes bruksverdi. Selv om ikke lydnivået er skadelig, vil det føre til sjenerende lyd. Det vil også ha økonomisk innvirkning av hytteverdien ved evt. salg av hyttene. 4. Skagerak Energi datert 07.07.09 Skagerak Nett AS har ikke kapasitet i eksisterende lavspentnett til å forsyne det regulerte området med strøm. Dersom det ønskes strømforsyning må det settes opp en ny nettstasjon inne på området, og det er ønskelig at det avsettes tomt for denne og at formålet tas med i reguleringsplanen. Nettstasjonen må plasseres så sentralt som mulig for å kunne oppnå maksimal utnyttelse av det nye forsyningsanlegget. Formuleringer om at det vil bli 400 V strømforsyning i området bør tas inn i planbestemmelsene. Forsyningen krever 22 kv kabler i luftledning fra eksisterende høyspentledning. Det må avklares med grunneier i egen avtale, valg av trase for ledningen som vil strekke seg noe utover selve
Side 13 reguleringsplanområdet. Trase for lavspentkabler og plassering av fordelingsskap må også være avklart før utbyggingen starter. Skagerak Nett har en 22 kv luftlinje som krysser planområdet. Denne må markeres som fareområde i reguleringsplanen, med et byggeforbud på 6 m fra hver av ytterfasene på linjen. Det gjelder regler for bruk av anleggsmaskiner i nærheten av høyspent luftlinje, og utbygger må rette seg etter disse. Det bør så tidlig som mulig i planfasen avklares om prosjektet vil omfatte ny veibelysning, og om dette eventuelt skal være et offentlig veilysnett og med drift/ vedlikehold bekostet av kommunen, eller om det skal være et privat, utskilt lysanlegg. Det er ønskelig at formuleringer om eventuell veibelysning tas med i reguleringsbestemmelsene. Skagerak Nett AS ønsker å bli kontaktet i god tid før en eventuell utbygging eller forsterkning, slik at det nye lavspentnettet kan planlegges, og framdriftsplan avklares med utbygger. Grave- og grunnarbeid for anlegget og legging av kabler, skal tiltakshaver bekoste, selv om anleggsbidraget blir utregnet til en lavere verdi. 10. Oppfølging av forhåndsmerknader 1. Fylkesmannen i Telemark datert 03.07.09 Overordnet plan Kommuneplanens arealdel viser LNF-område, tiltaket er således i strid med overordnet plan. Høsten 2007 fremla Siljan jeger- og fiskerforening (SJFF) sine planer for kommunen om bygging av klubbhus og skytebane i Almedalen. 27.11.07 var spørsmålet oppe til prinsippavklaring i sak 07/735 i kommunens faste utvalg for plansaker. Følgende vedtak ble fattet: Det faste utvalg for plansaker åpner for igangsetting av arbeid med reguleringsplan for skytebane i Almedalen Det er ikke spesielle landbruks-, natur- og friluftsinteresser i dette område. Tiltaket vil ikke være til hinder for utøvelse av friluftsliv i områdene omkring Almedalen. Når skytebanen er i bruk båndlegges en sone på 250 m fra standplassene an sikkerhetsmessige grunner. Biologisk mangfold Det er ikke registrert viktige leveområder for sjeldne, truede og sårbare arter, samt forekomster av utvalgte naturtyper av regional eller nasjonal verdi, innenfor planområdet. Det er ikke funnet forekomster av A- eller B-verdi i området. Landbruk Der tiltakene skal gjennomføres for etablering av skytebanen innenfor planområdet, berøres terreng som fra før er endret ved deponering av steinmasser etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk. Det er ikke produksjon av skog på disse områdene i dag, og det er lite egnet til produksjon av gress for beitende husdyr. Tiltaket vil ikke være til hinder for skogproduksjon og avvirkning/ transport av tømmer til tømmervelter som ligger like øst for planområdet og langs atkomstvegen til skytebanen fra fylkesvegen mot Grorud. Støy Kartene som er tegnet opp har utvendig begrensning for gul støysone(65 db) inntegnet med rett farge (gult). Denne gjelder gul sone ved < 65000 skudd. Grønn kurve er kun en hjelpekurve som viser hvordan grensen vill vært ved >65000 skudd (60 db). En har ikke tegnet inn rød støysone, da det ikke er noen støykonflikt innenfor gul sone. Miljøvernavdelingen bemerker at støysonene skal flate-merkes. En kan selvfølgelig gjøre dette manuelt i ettertid (med mye ekstraarbeid dersom en må legge inn små endringer og beregne nye koter). Men som regel godtas den presentasjonsformen som de enkelte beregningsprogrammene
Side 14 gir: Enkelte beregningsprogram gir glidende fargeareal, andre presenterer rene koter. Her brukes et norsk beregningsprogram, som kun angir koter. 2. Telemark fylkeskommune datert 12.08.09 Det er bestilt kulturminneregistrering, arbeidet skal prioriteres av kulturminnevernmyndighetene og utføres med det første. 3. Vanebu hyttesameie datert 13.07.09 Akustikk konsult AS v/ Ånund Skomedal har foretatt støyvurdering for skytebaneområde. Det foreligger rapport datert 12. januar 2009. Det er planlagt en leirduebane og en enkel riflebane. Til sammen skal det avfyres mindre enn 65.000 skudd pr. år på banene. Det forutsettes maksimalt 3 dager aktivitet pr. uke. Her gjøres slik vurdering: Leirduebanen: Støyen spres hovedsakelig nord- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innenfor gul støysone (LAImaks = 65 db). Støyutbredelsen burde da være innenfor retningslinje T-1442. Riflebanen: Støyen spres hovedsakelig sør- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innenfor gul støysone (LAImaks = 65 db). Støyutbredelsen burde da være innenfor retningslinje T-1442. Overbygg standplasser Sidevegger og himling (og gjerne bakvegg) i overbygg på begge standplassene må isoleres med 100 mm mineralull lydabsorbent. En kan bruke en industriabsorbent fra for eksempel Glava eller Rockwool. Disse leveres med duk på, men kan med fordel beskyttes mot ødeleggelse med et utenpåliggende 1x2 spaltepanel med 1 spalter. Konlusjon: Støysonekote 60 dba grønn kote, når for leirduebanen litt inn på søndre del av Vanebuvannet, og støysonekote 65 dba gul kote til kanten av vannet. For riflebanen begrenses begge støysonekotene av åssidene omkring Almedalen. Det vil derfor ikke være noen skadelig støy for hyttebeboerne i Vanebu sameie, fra skyteaktiviteten i Almedalen. 4. Skagerak Energi datert 07.07.09 Det er satt av område for nettstasjon i plankartet og egen bestemmelse knyttet til dette. Merknadene for øvrig vil bli etterfulgt av tiltakshaver Siljan Jeger og Fiskerforening. Kraftlinjen som Skagerak Energi sier går gjennom planområde, ligger i god avstand vest for dette, og det er derfor ikke nødvendig/ hensiktsmessig å regulere fareområde for denne innenfor planavgrensningen.
Side 15 11. Beskrivelse av planforslaget 11.1 Avgrensning av planområdet Planen omfatter et område på ca 73 dekar og er avgrenset i forhold til lokaliseringen av hver av skytebanene leirduebanen med skyteretning mot nord-nordøst og riflebanen med skyteretning mot sør. Banene ligger på deponerte steinmasser etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk. Avgrensningen tar høyde for en sikkerhetssone på 250 m fra standplassene for hver av banene. En ser det som naturlig å avgrense sikkerhetssonen for leirduebanen ved kanten av fjellet nord for banen, og som ligger 70-90 m høyere enn, men ca 130-250 m fra standplass i horisontalplanet. Selve sikkerhetssonen omfatter derfor urørt terreng utenfor gammelt deponeringsområde for steinmasser. 11.2 Plankart og bestemmelser Detaljplanen er tegnet digitalt og er fremstil på plankart i A1-format og i målestokk 1:2000. Planforslaget har navnet: Detaljplan for Almedalen skytebane Planområdet omfattes av følgende formål: Bebyggelse og anlegg (PBL 12-5, andre ledd nr. 1): - Skytebane - Energianlegg - Nettstasjon Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL 12-5, andre ledd nr. 2): - Kjøreveg - Parkeringsplasser (på grunnen) Grønnstruktur (PBL 12-5, andre ledd nr. 3): - Grønnstruktur Hensynssoner (PBL 12-6): - Faresone - skytebane Det følger et sett reguleringsbestemmelser med planforslaget datert 06.09.10. 11.3 Risiko og sårbarhet 11.3.1 ROS-analyse Det er gjort risiko- og sårbarhetsanalyse for området som foreslås regulert. 11.3.2 Støy Akustikk konsult AS v/ Ånund Skomedal har foretatt støyvurdering for skytebaneområde. Det foreligger rapport datert 12. januar 2009. Det er planlagt en leirduebane og en enkel riflebane. Til sammen skal det avfyres mindre enn 65.000 skudd pr. år på banene. Det forutsettes maksimalt 3 dager aktivitet pr. uke. Her gjøres slik vurdering: Leirduebanen: Støyen spres hovedsakelig nord- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innenfor gul støysone (LAImaks = 65
Side 16 db). Støyutbredelsen burde da være innenfor retningslinje T-1442. Riflebanen: Støyen spres hovedsakelig sør- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innenfor gul støysone (LAImaks = 65 db). Støyutbredelsen burde da være innenfor retningslinje T-1442. Overbygg standplasser Sidevegger og himling (og gjerne bakvegg) i overbygg på begge standplassene må isoleres med 100 mm mineralull lydabsorbent. En kan bruke en industriabsorbent fra for eksempel Glava eller Rockwool. Disse leveres med duk på, men kan med fordel beskyttes mot ødeleggelse med et utenpåliggende 1x2 spaltepanel med 1 spalter. Konlusjon: Støysonekote 60 dba grønn kote, når for leirduebanen litt inn på søndre del av Vanebuvannet, og støysonekote 65 dba gul kote til kanten av vannet. For riflebanen begrenses begge støysonekotene av åssidene omkring Almedalen. Det vil derfor ikke være noen skadelig støy for hyttebeboerne i Vanebu sameie, fra skyteaktiviteten i Almedalen. 11.3.2 Skytebanen Skytebaneanlegget er på planen vist som fareområde. Baneanlegget omfatter leirduebane og 100 m riflebane der det vil være mulighet for utvidelse og anlegg av 200 m bane. Innenfor baneformålet skal det oppføres standplassbygg, anvisergraver, skivevoller, skivearrangement, kulefang, atkomstveger med mer, som er nødvendig for bruk av banen. 11.4 Fareområde Fareområde er beregnet ut fra kravene gitt i Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjennelse av sivile skytebaner av 1. juli 1988. Det er forutsatt bruk av elektroniske skiver på riflebanen slik at det unødvendig å ferdes inne på fareområde når skyting pågår. 11.6 Blyforurensning På riflebanen skytes det mot kulefang som ganger opp prosjektilene. Slik blir blyholdig materiale fanget opp og lagret betryggende. Kulefanget er laget med egnede masser for å unngå at prosjektilene skades. Blykjernen i mantlet prosjektil vil fortsatt være innepakket og vil av den grunn ha liten eksponert blyflate. Det vil bli benyttet noe umantlet ammunisjon for eks. kal. 22 på 100 m. På leirduebanen benyttes kun stålhagl. Blyforurenset avrenning fra skytebanen er derfor ubetydelig. 11.7 Biologisk mangfold - natur Det er ikke registrert viktige leveområder for sjeldne, truede og sårbare arter, samt forekomster av utvalgte naturtyper av regional eller nasjonal verdi, innenfor planområdet. Det er ikke funnet forekomster av A- eller B-verdi i området. Skytebaner har generelt liten påvirkning på dyrelivet og utbredelsen av vilt omkring banene. Omfattende forskning viser at lyder fra våpen, biler og lignende i liten grad utløser frykt- og stressreaksjoner hos ville dyr. 11.8 Verneinteresser - kulturminner Det er ingen kjente kulturminner innenfor planområdet. En avventer rapport fra kulturminneregistreringen.
Side 17 Det er ikke registrert arter av betydning for det biologiske mangfoldet innenfor planområdet. Bilde 4: Vegen til skytebanen skal være stengt med bom. Den skal rustes opp til tilfredsstillende standard. 11.9 Avkjørsel - Trafikkforhold Eksisterende skogsveg som går fra fylkesvegen mot Grorud og inn i Almedalen og helt fram til tunnelinnslaget vest for skytebaneområde, skal benyttes som atkomstveg. Avkjørselen ved fylkesvegen er oversiktlig. Vegen skal utbedres og gis tilfredsstillende standard. Ovenfor tømmerleggeplassene som Treschow bruker ved skogavvirkning i området, skal det anlegges tosidig parkering for brukere av skytebanen, i tillegg til at det skal anlegges parkeringsplass like sør for leirduebanen. 11.10 Grunnforhold Skytebaneanlegget ligger på stabil grunn tidligere deponeringsområde for steinmasser etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk. 11.11 Landbruk Der tiltakene skal gjennomføres for etablering av skytebanen innenfor planområdet, berøres terreng som fra før er endret ved deponering av steinmasser etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk. Det er ikke produksjon av skog på disse områdene i dag, og det er lite egnet til produksjon av gress for beitende husdyr. Tiltaket vil ikke være til hinder for skogproduksjon og avvirkning/ transport av tømmer til tømmervelter som ligger like øst for planområdet og langs atkomstvegen til skytebanen fra fylkesvegen mot Grorud. 11.12 Friluftsliv Skytebaneområde ligger i et lukket landskapsrom omgitt av åser. Det er liten ferdsel av folk for utøvelse av friluftsliv i Almedalen. Tiltaket vil derfor ikke ha særlig negativ innvirkning på friluftslivet.
Side 18 11.13 Barn og unges interesser Skyteaktivitet i organisert form er en positiv aktivitet/ idrett som mange unge har interesse i. 11.14 Universell utforming I forslag til bestemmelser til planen er det tatt med følgende formulering: Ved planlegging, utbygging og gjennomføring av tiltak, skal det sikres god tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Bygninger og anlegg skal utformes slik at de kan brukes på like vilkår av så stor del av befolkningen som mulig. 12 Risiko og sårbarhetsanalyse
VURDERING AV RISIKO OG SÅRBARHET Analysen er gjennomført i hht Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sin veiledning i risiko- og sårbarhetsanalyse. Risikograden varierer ved ulike kombinasjoner av sannsynlighet og konsekvens. Under gis en oversikt over hvilken risikograd som fremkommer. Sannsynlighet for uønskete hendelser er delt i: 1. Svært lite sannsynlig Hendelsen inntreffer sjeldnere enn en gang pr. 1000 år 2. Lite sannsynlig Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt en gang pr. 100 år 3. Sannsynlig Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt en gang pr. 10 år 4. Svært sannsynlig Hendelsen inntreffer i gjennomsnitt en eller flere ganger pr. år Konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: 1. Lite farlig Ikke fare for vesentlig skade på personer, materiell eller miljø 2. Farlig Fare for skade på person, materiell eller miljø 3. Kritisk Fare for alvorlig skade på person, materiell og miljø 4. Katastrofalt Fare for liv og fare for alvorlig skade på materiell og miljø Risikomatrise: KONSEKVENS 1. Lite farlig 2. Farlig 3. Kritisk 4 Katastrofalt SANNSYNLIGHET 4. Svært sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Lite sannsynlig 1. Svært lite sannsynlig Risikograd: Lav risiko Risikoreduserende tiltak er normalt ikke nødvendig Middels risiko Risikoreduserende tiltak skal vurderes Høy risiko Risikoreduserende tiltak skal iverksettes
Risiko- og sårbarhetsanalyse Almedalen skytebane i Siljan kommune Dato: 10.09.10 Pkt Forhold eller uønsket hendelse S K Risiko Kommentar 1 Sikkerhet ved bruk av skytebanen 1.1 Ytre sikkerhet ved skyting (folk i omegn) Personskade/ dødsfall som følge av vådeskudd/ rikosjetter 1 4 Middels Det skal utarbeides en skytebaneinstruks som skal godkjennes av politiet, med blant annet krav til godkjent skyteleder. Skyteleder følger rutiner for inspisering av våpen etter skyting med mer, som skal forhindre vådeskudd. Det er krav til varsling av skyting. Området skal merkes med varselskilt. Oversikten over farlig område regnes som god, og sannsynligheten for at turgåere befinner seg på farlig område er minimal. Baneanlegget skal utformes i henhold til Forskrifter om anlegg av, kontroll med og godkjenning av sivile skytebaner av 1. juli 1998. Det skal kun foregå skyting ved gode lysforhold og sannsynligheten for at prosjektiler treffer utenfor farlig område er minmal. 1.2 Indre sikkerhet ved skyting (for skyttere og andre med lovlig opphold på skytebaneanlegget) Personskade/ dødsfall som følge av vådeskudd/ rikosjetter 1 4 Middels Skytebaneforskriften har krav til avstander til rikosjettfarlige objekter. Faren for dette på og omkring standplass er minimal.
Pkt Forhold eller uønsket hendelse S K Risiko Kommentar 1.3 Eksplosjonsfare ved lagring av ammunisjon 1 4 Middels Ammunisjon lagres i henhold til våpenlovens krav 2 Forurensning fra det regulerte området 2.1 Blyforurensning til drikkevann/ grunnvann 2 2 Lav Eventuell blyforurensning er det redegjort for i planbeskrivelsen 2.2 Forurensning fra avløpsvann 2 1 Lav Avløpsvanne skal håndteres med godkjent løsning 2.3 Andre utslipp 1 1 Lav 3 Naturgitte forhold 3.1 Er området utsatt for store snømengder, snø- eller 2 2 Lav Ingen steinskred? 3.2 Er det fare for utglidning (geoteknisk ustabilitet)? 1 1 Lav Ingen 3.3 Er området utsatt for springflo/flom i sjø/ vann? - - Lav Ingen 3.4 Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? 3 1 Lav Det går en bekk gjennom området men vannføringen er liten, og anleggene er plassert høyt (leirduebanen)/ et stykke unna (riflebanen) i forhold til bekken 3.5 Er det radon i grunnen 2 1 Lav Det er ikke kjent om det er radon i grunnen, men det anses som uproblematisk fordi ingen vil oppholde seg i skytterhus/ klubbhus i lengre tid. 3.6 Spesielle vindforhold 2 2 Lav Området er ikke spesielt utsatt for vind. Alle anlegg dimensjoneres for vindlaster som gjelder for stedet. 4 Infrastruktur 4.1 Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/ vann/ elv - hendelser i luften 2 2 Lav Ikke utsatt mer enn alle steder der det er veger. Atkomstvegen skal rustes opp til tilfredsstillende standard. Avkjørselen fra fylkesvegen mot Grorud har gode siktforhold.
Pkt Forhold eller uønsket hendelse S K Risiko Kommentar 4.2 Vil utilsiktede/ ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser - utslipp av eksplosjonsfarlige/ brennbare gasser/ væsker 4.3 Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - elektriske - teletjenester - vannforsyning - renovasjon/ spillvann 4.4 Dersom det går høyspentlinjer ved/ gjennom området: - påvirkes området av magnetisk felt fra høyspentlinjer? - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? 4.5 Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående, syklende og kjørende innenfor området: - til skole/ barnehage - til nærmiljøanlegg - til forretning - til busstopp 4.6 Brannberedskap - omfatter området spesielle farlige anlegg? - har området tilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? 1 1 Lav Ingen virksomheter i nærheten som representerer slik trussel. 3 2 Middels Det vil være en ulempe for drift av anlegget. 1 1 Lav Kraftlinjen går i god avstand fra skytebaneanlegget, så det er ingen fare forbundet med kraftlinjen. 1 1 Lav Nei 1 1 Lav Det vil være grei atkomst for brannbil til alle bygninger.
Pkt Forhold eller uønsket hendelse S K Risiko Kommentar 5 Tidligere bruk 5.1 E området påvirket/ forurenset fra tidligere virksomhet? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering - annet 6 Omgivelser 6.1 Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? 6.2 Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.)? 7 Ulovlig virksomhet 7.1 Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/ terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/ terrormpl i nærheten? 7.2 Personskade/ dødsfall, hos turgåere eller andre, som følge av ulovlig skyting 7.3 Personskade/ dødsfall, for skyttere og andre på skytebanen, som følge av ulovlig skyting 2 2 Lav Selve skytebaneområde skal stort sett etableres på steinfyllinger etter tunnelboring for fremføring av vannledning til Hogstad kraftverk er deponert i området. Det er ikke store høyder/ bratte skråninger på steinfyllingene i området. Det er heller ingen spesielle farer knyttet til tunnelinnslag vest for planområdet dette er sikret. 1 1 Lav Nei 1 1 Lav Nei 1 1 Lav Nei 1 4 Middels Det vil ikke være tilgang til skytebanene. Atkomstveg vil være stengt med bom. Skulle ulovlig skyting forekomme, er det minimal sannsynlighet for at turgåere eller andre befinner seg i området. Skyting utenfor godkjente skytetider vil trolig bli registrert av publikum, og vil bli stoppet. Ulovlig skyting vil bli anmeldt. 1 4 Middels Det vil være dårligere sikkerhet ved ulovlig skyting en ved lovlig. Med få personer til stede vil sannsynligheten for skade/ dødsfall være liten Skyting utenfor godkjente skytetider vil trolig bli registrert av publikum, og vil bli stoppet. Ulovlig skyting vil bli anmeldt.
Konklusjon Det er ikke avdekket noen form for høy risiko rød farge, ved bruk av skytebanen. På enkelte punkter er det avdekket middels risiko gul farge, hvor risikoreduserende tiltak bør vurderes. Ingen utenforliggende forhold krever risikoreduserende tiltak.
Side 19 13 Støyutredning
NOTAT Til: Fra: Arkitekt Bjørnar Andresen Akustikk-konsult AS v/ Ånund Skomedal Dato: 12. januar 2009 SILJAN SKYTEBENE Støysonekart 1. Orientering Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Arkitekt Bjørnar Andresen foretatt beregninger av støy fra planlagt skytebane i Almedalen i Siljan. Det er planlagt en leirduebane og en enkel riflebane. Til sammen skal det avfyres mindre enn 65.000 skudd pr. år på banene. Det forutsettes maksimalt 3 dager aktivitet pr. uke. For leirduebane brukes Kaliber 12, trap 30, som dimensjoneringsgrunnlag, mens det for riflebane brukes jaktgevær kaliber 6,5 2. Grenseverdier Miljøverndepartementet har følgende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, for baner med mindre enn 65.000 skudd pr år: Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, L den Støynivå utenfor soverom, natt kl. 23 07 Skytebane 30 L den 65 L AImaks Dersom antall skudd på banen økes til over 65.000 og antall dager med aktivitet overstiger 3 pr. uke, må grenseverdien for gul sone reduseres til L AImaks = 60 db. L den betyr døgnveiet gjennomsnittlig støynivå på dag, kveld og natt (den=dayevening-night) Gjennomsnittlig støynivå er ikke aktuelt å beregne med mindre en har mer enn ca. 500.000 skudd per år. L AImaks står for maksimalt støynivå med meterdemping "Impuls". N 090112 Siljan skytebane støy Akustikk-konsult AS Tlf 917 03 212 Prosj.nr. 1669 Postboks 1587, 3206 Sandefjord Fax 3348 3181 www.akustikk.as Besøksadr. Framnesvn. 7 Foretaksnr. 980 582 388 MVA
Side 2 3. Beregning Det er gjort beregninger med beregningsverktøyet NoMeS. Ut fra dette er det tegnet et støysonekart for støykotene 60 og 65 dba med tidskonstant "Impuls", separat for leirduebane og riflebane. Beregningshøyde er kun 2 meter over bakken, da en har svært få eller ingen 2-etasjes hus/ hytter i området. Det forutsettes isolert overbygg på begge standplasser. Støykotekart for leirduebane Akustikk-konsult AS
Side 3 Støykotekart for enkel riflebane Akustikk-konsult AS
Side 4 4. Vurdering Lerduebane Støyen spres hovedsakelig nord- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innefor gul støysone (L AImaks = 65 db). Støyutbredelsen burde da være innefor retningslinje T-1442. Riflebane Støyen spres hovedsakelig sør- og østover. Dette er naturlig ut fra skuddretning og landskapsform. En kan ikke ut fra kartet se noen bebyggelse innefor gul støysone (L AImaks = 65 db). Støyutbredelsen burde da være innefor retningslinje T-1442. Overbygg på standplasser Sidevegger og himling (og gjerne bakvegg) i overbygg på begge standplassene må isoleres med 100 mm mineralull lydabsorbent. En kan bruke en industriabsorbent fra for eksempel Glava eller Rockwool. Disse leveres med duk på, men kan med fordel beskyttes mot ødeleggelse med et utenpåliggende 1x2 spaltepanel med 1 spalter Akustikk-konsult AS Ånund Skomedal Akustikk-konsult AS