FORSLAG TIL BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR boliger Nedre Movei 9, gbnr. 43/9 i Sandefjord kommune plan-id 20150002 Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 6. februar 2019 Bystyrets vedtak: XXXX Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert 6.2.2019, sist revidert XXXX. Området er regulert til følgende formål: BEBYGGELSE OG ANLEGG Blokkbebyggelse Frittliggende småhusbebyggelse Uteoppholdsarealer B1-B2 B3 U1-U2 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Veg V1-V2 SAMFERDSELSANLEGG KOMBINERT MED ANDRE ANGITTE HOVEDFORMÅL Trafikkareal/uteoppholdsareal TU1 GRØNNSTRUKTUR Vegetasjonsskjerm VS1 HENSYNSSONER Sikringssone frisikt H 140_ BESTEMMELSESOMRÅDER Funksjonskrav utearealer lek #1 Utforming - avgrensning av kjellerareal #2
1. FELLESBESTEMMELSER 1.1 Estetikk Blokkbebyggelsen i området skal utformes slik at den får en god funksjonell og arkitektonisk helhetsvirkning og med elementer som bidrar til harmonisering med annen bebyggelse i området. Elementer som balkonger, rekkverk og glassvegger skal utformes slik at bebyggelsen framstår med et helhetlig og harmonisk fasadeutrykk. Farge- og materialbruk skal bidra til å gi harmonisk uttrykk i samspill med naturlandskapet. Innenfor hvert hvert av byggeområdene B1 og B2 skal det ved farge- eller materialbruk tilstrebes at henholdvis østlige og vestlige bygningshalvdeler kontrasterer i forhold til hverandre og at bygningskroppene slik framstår som separate. 1.2 Parkering 1.2.1 For boligbebyggelsen (B1-B2) skal det være opparbeidet minimum 1,2 parkeringsplasser og 1 sykkelplass pr. boenhet. Minimum 1 parkeringsplass skal være i felles garasjeanlegg under tak. Minimum 1 sykkelplass være takoverdekket enten ute eller i garasjeanlegg. Parkeringsplassene skal være ferdig opparbeidet før boligene tillates tatt i bruk. 1.2.2 2 av parkeringsplassene skal være utformet og plassert slik at hensynet til bevegelseshemmede ivaretas. 1.3 Uteoppholdsarealer Innenfor byggeområdene skal det settes av tilstrekkelig uteoppholdsareal i henhold til de gjeldende utfyllende bestemmelsene til kommuneplanens arealdel. 1.4 Utnyttelse Grad av utnytting beregnes i henhold til byggeforskriftene. Parkeringsareal i garasjeanlegg og biloppstillingsplasser på areal regulert til utendørs parkeringsplass medregnes ikke i bruksarealet (BRA). 1.5 Plankrav 1.5.1 Ved søknad om tillatelse til tiltak skal det foreligge nødvendig dokumentasjon, bl.a. tekniske planer, herunder plan for disponering av overvann. Lokal håndtering av overvann vurderes i samarbeid med kommunen. 1.5.2 Sammen med søknad om rammetillatelse skal det foreligge en utomhusplan. Den skal vise opparbeidelsen av de ubebygde arealene innenfor området. Utomhusplanen skal fastlegge følgende: Eksisterende eiendomsgrenser. Bebyggelsens plassering og høyde målsatt ved inngangspartiene Eksisterende og framtidige koter Oppfylling, terrassering, forstøtningsmurer og lignende med angitt høyde Areal for parkering, inkludert plassering og utforming av HC-parkering, sykkelparkering og organisering av dette Utforming og plassering av fellesområder/lekeområder med lekeapparat, benker osv Utforming og plassering av opplegg for renovasjon, postkasser, utvendige boder og nettstasjon Vinterbruk (snølagring, vinteraktiviteter med mer) Eksisterende og ny vegetasjon (valg og plassering skal angis) Universell utforming og tilgjengelighet Utomhusplanen skal også omfatte snitt og oppriss som viser bebyggelsens forhold til terreng og eksisterende bebyggelse.
1.6 Universell utforming Prinsipper for universell utforming skal legges til grunn for bebyggelsen i området (B1-B2). Ved søknad om rammetillatelse skal det gjøres rede for hvordan universell utforming skal ivaretas. 1.7 Fornminner Dersom det viser seg at tiltak innenfor planen kan skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredet kulturminne eller framkalle fare for at dette kan skje, må arbeidene straks stanses og kulturminneforvaltningen varsles umiddelbart. Ansvaret påhviler tiltakshaver og/eller ansvarshavende leder på stedet. 2. BEBYGGELSE OG ANLEGG 2.1 Blokkbebyggelse (felt B1 og B2) 2.1.1 I områdene tillates oppført blokkbebyggelse innenfor viste byggegrenser. Tillatt byggehøyder angitt på plankartet er maksimal byggehøyde ved flate tak og maksimal gesims- og mønehøyde ved skrå tak. Der byggegrense ikke er vist, gjelder formålsgrense som byggegrense. Balkonger kan overskride byggegrense med inntil 1,0 meter fra og med 2. etasje og oppover. 2.1.2 Bebyggelsen skal oppføres som to hovedbygningskropper med mulighet for mellombygg for adkomstfunksjoner. Minimum avstand mellom hovedbygningskroppene er 8 meter. Om det etableres mellombygg skal dette så langt som mulig utføres med transparente vegger over kote 32. 2.1.3 Bebyggelsen i B1-B2 skal bygges med flate og skrå tak. Oppbygg for ventilasjon, trapp og heis og andre nødvendige takinstallasjoner, tillates med inntil 2,5 m over tillatt maksimal høyde på plankartet. Konstruksjoner på tak skal underordne seg bygningenes hovedform og søkes integrert i takformen ved skrå tak. Rekkverk på balkonger tillates bygget med høyde inntil 1,2 meter. Dimensjoner, materialbruk og farge skal ikke virke skjemmende for omgivelsene. 2.1.4 Minimum 60 % av flate tak på hovedbygningskroppene skal være vegetasjonsdekket (sedumtak eller tilsvarende). Untatt fra dette er takflater som utstyres med solfangeranlegg. 2.1.5 Innenfor hele formålsområdene tillates bygget garasjekjeller i en etasje med de begrensninger som framgår av vilkår knyttet til bestemmelsesområde #2. Maksimal byggehøyde for garasjekjeller der det ikke er overliggende bebyggelse er kote 29,5. Areal på garasjedekket som ikke er bebygget, kan opparbeides til privat og felles uteoppholdsareal. 2.2 Maksimal utnyttelsesgrad (felt B1og B2) For byggeområdet området B1 er maksimalt tillatt bruksareal over garasjekjeller 1510 m2- BRA. For byggeområdet B2 er maksimalt tillatt bruksareal over garasjekjeller 1140 m2-bra. For begge byggeområdene B1 og B2 samlet tillates garasjekjeller med maksimalt tillatt bruksareal 1170 m2-bra. 2.3 Frittliggende småhusbebyggelse (felt B3) Arealet er del av tomteareal for gbnr. 42/71 innenfor frisiktssonen for avkjørsel V1.
2.4 Felles uteoppholdsarealer (felt U1-U2) 2.4.1 Arealene er felles uteoppholdsarealer for beboere i planområdet. Øst for bebyggelsen i B2 skal det etableres en gangforbindelse fra oppholds- og lekearealer i område U1 til toppen av kollen i område U2. Forbindelsen kan bygges som sti i kombinasjon med trapper. Forbindelsen skal være offentlig tilgjengelig fra gangport fra Nedre Åsenvei til toppen av kollen i område U2. 2.4.2 Felt U1 Innenfor felt U1 skal det opparbeides lekeplass med minimum størrelse 300 m2. Lekeplassen skal inneholder minimum 5 ulike typer utstyr til lek og aktivitet for eksempel huske, vippe, balanselek og klatre- og sandaktivitet. Av disse skal minst ett apparat være funksjonsåpent. 2.4.3 Felt U2 Området skal bevares som viktige landskapselement. Skjøtsel, drift og bruk av området skal kombinere beboernes behov for opphold, lek og rekreasjon med hensynet til naturlandskapet. Eksisterende trevegetasjon skal bevares så langt det ikke er åpenbart i strid med bruksmessige behov. Innenfor området tillates opparbeidet uteplass samt innretninger og anlegg for lek og friluftsaktiviteter tilpasset landskap og vegetasjon. Ved etablering av lekeareal for barn skal de deler av fjellskrenten der det er risiko for fall sikres med gjerde. 2.5 Tre som skal bevares Tre avmerket på plankartet tillates ikke fjernet uten kommunens tillatelse. Eventuelle beskjæringstiltak på greiner og krone i forbindelse med utbygging for boliger skal utføres av fagkyndig. Treets rotsoner skal beskyttes mot sammenpressing fra masselagring og overkjøring med tunge maskiner. Før gravearbeider for utbygging starter skal eventuelle røtter innenfor gravesonen avdekkes under oppsyn av fagkyndig (arborist). Dersom byggearbeider for boligene berører treets rotsone kan kommunen kreve iverksatt særlige tiltak for å ivareta røtter, rotsone og stamme slik at treets forutsetninger for å leve videre opprettholdes i størst mulig grad. Arealene rundt treet tillates opparbeidet for uteopphold så langt det ikke utsetter treet for økt risiko for skade. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Vei (felt V1-V1) Veien er felles adkomstvei for beboere i områdene B1 og B2. Det skal planlegges med sikte på felles bruk av alle trafikantgrupper slik at hensyn til trafikksikkerhet, tilgjengelighet for alle og estetiske hensyn er ivaretatt. 4 SAMFERDSELSANLEGG KOMBINERT MED ANDRE ANGITTE HOVEDFORMÅL 4.1 Trafikkareal og uteoppholdsareal (felt TU1) Deler av området skal benyttes til felles adkomstvei for beboere i områdene B1 og B2. Innenfor arealet kan det innpasses inntil 4 biloppstillingsplasser for gjesteparkering, samt plass for avfallsbeholdere. Areal som ikke benyttes til nevnte formål skal være del av bebyggelsens uteoppholdsareal som en funksjonell utvidelse av områdene U1 og/eller U3. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Vegetasjonsskjerm (felt VS1)
Innenfor området skal det etableres vegetasjon eventuelt i kombinasjon med espalier eller gjerde for å begrense innsyn og forstyrrelse mot naboeiendommer. 6 BESTEMMELSER TIL HENSYNSSONENE 6.1 Frisiktsoner (H140) I frisiktsonene skal det være fri sikt i en høyde på 0,5 meter over terreng. 7 BESTEMMELSESOMRÅDER 7.1 Funksjonskrav utearealer lek (#1) Innenfor bestemmelsesområdet skal det etableres naturlekeplass med tilrettelegging for klatring, balanselek og fri lek. Installasjoner og tiltak skal være tilpasset naturgitte forutsetninger som vegetasjon og terreng. 7.2 Utforming - avgrensning av kjellerareal (#2) Etablering av kjeller innenfor bestemmelsesområdet forutsetter at dette ikke kommer i vesentlig konflikt med rotsystemet til tre som skal bevares. Avdekking av røtter skal skje under oppsyn av fagkyndig (arborist) som samtidig avgjør om vilkåret for etablering av kjeller er oppfylt. 8 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 8.1 Skole Boligbygging kan ikke settes i gang før det etter kommunens vurdering er tilstrekkelig skolekapasitet. 8.2 Lek og opphold Oppholdsarealer og lekeplasser (i U1 og U2) skal være opparbeidet til fullverdig standard før oppføring av boligene blir tillatt satt i gang. Kommunen kan vurdere å gi igangsettingstillatelse dersom det foreligger tilfredsstillende garanti for slik gjennomføring. 8.3 Tekniske planer Før det blir gitt igangsettingstillatelse, skal de tekniske planene være gjennomført. Kommunen kan vurdere å gi igangsettingstillatelse dersom det foreligger tilfredsstillende garanti for slik gjennomføring. 8.4 Grunnforhold Ved søknad om igangsettingstillatelse skal det foreligge detaljerte grunnundersøkelser. Alle gravearbeider samt sikrings- og fundamenteringsarbeider innenfor planområdet må detaljprosjekteres av geoteknisk sakkyndig. Før det kan gis igangsettingstillatelse må tilfredsstillende dokumentasjon foreligge.