Nytt regelverk for forsikringsselskap Solvens II - Status, videre prosess og konsekvenser for norske selskap Dato: 1. oktober 2009 Nummer: Sist revidert: Forfatter: Seksjon/avdeling: Seksjon for soliditetsregulering og risikomodeller Avdeling for finans- og forsikringstilsyn Kredittilsynet Tlf. 22 93 98 00 post@kredittilsynet.no www.kredittilsynet.no
Innhold Rammedirektivet 3 Tidsplan og videre prosess 4 Hvem omfattes? 5 De viktigste endringene for norske selskap 6 1. Styring og kontroll 6 2. Verdsettelse 6 3. Beregning av kapitalkravet 7 4. Elementer som kan inngå i ansvarlig kapital 9 5. Rapportering og offentliggjøring av informasjon 9 Vedlegg 1. Gjennomføringstiltakene CEIOPS konsultasjonsdokumenter 10 2 Kredittilsynet
Rammedirektivet Rammedirektivet vedrørende Solvens II ble godkjent av EU Parlamentet 22. april 2009. Direktivet innebærer at i alt 14 gjeldende direktiv på forsikringsområdet blir slått sammen til ett direktiv som vil omfatte i overkant av 300 artikler. De viktigste direktivene som blir slått sammen er følgende: Det konsoliderte livsforsikringsdirektivet fra 2002. 1 De tre generasjoner av skadeforsikringsdirektiv fra hhv. 1973, 1988 og 1992. Reassuransedirektivet fra 2005. Forsikringsgruppedirektivet fra 1998. Avviklingsdirektivet fra 2001. I tillegg kommer enkelte utfyllende direktiver vedrørende bl.a. skadeforsikringsområdet og koassuransevirksomhet. Bestemmelsene i de gjeldende direktiver som ikke omfattes av det nye Solvens II-regelverket er som hovedregel videreført uten endringer med unntak av enkelte språklige justeringer eller tilpasninger. 2 Selv om over halvparten av artiklene i det nye direktivet vil være uendret i forhold til gjeldende direktivbestemmelser, er det samtidig slik at det er noen av de mest sentrale bestemmelsene som blir endret gjennom Solvens II. Dette gjelder bl.a. alle sentrale bestemmelser vedrørende soliditetskrav, herunder kravene til forsikringstekniske avsetninger, kapitalkrav, kapitalelementer som kan medregnes til å dekke soliditetskravene samt bestemmelser vedrørende kapitalforvaltning. Videre innføres det særskilte krav bl.a. til styring og kontroll, aktuarfunksjon, tilsynsmessig overvåking, selskapenes egenvurdering av risiko og solvens, kapitalkravstillegg ( capital add-ons ) samt innrapportering til tilsynet og offentliggjøring av informasjon mv. Det nye soliditetsregelverket vil bygge på en 3-pilarstruktur tilsvarende Basel II-regelverket på bankområdet. Omfanget av disse pilarene kan kort oppsummeres som følger: Pilar 1 inneholder alle kvantitative soliditetskrav, herunder krav til tekniske avsetninger, solvenskapitalkrav (SCR) og minstekrav til kapital (MCR). Pilar 2 inneholder regler for den tilsynsmessige kontroll og overvåkning, noe som bl.a. vil gjøre det mulig innenfor visse rammer å fastsette individuelle kapitalkrav tilpasset risikoen i det enkelte forsikringsselskap. Denne pilaren omfatter også bestemmelser vedrørende risikostyring og internkontroll mv. samt regler for forsikringsselskapenes egenvurdering av risiko og solvens/soliditet. Pilar 3 inneholder regler om markedsdisiplin, herunder også forsikringsselskapenes opplysningsplikt overfor offentligheten og tilsynsmyndighetene. 1 Det konsoliderte direktivet omfatter de tre generasjoner av livsforsikringsdirektiver som opprinnelig ble vedtatt i hhv. 1979, 1990 og 1992, samt enkelte tilleggsdirektiver. 2 I Kommisjonens sjargong heter det at direktivene er underlagt a recast og ikke a complete rewriting. 3 Kredittilsynet
Tidsplan og videre prosess Arbeidet med Solvens II følger den såkalte Lamfalussy prosessen, der sentrale rammer fastsettes av Rådet og EU Parlamentet på nivå 1, mens utfyllende gjennomføringsbestemmelser fastsettes av Kommisjonen på nivå 2. Videre skal CEIOPS (Committee of European Insurance and Occupational Pensions Supervisors) utvikle harmoniserte standarder på nivå 3. EU Kommisjonen har gitt CEIOPS i oppdrag å komme med anbefalinger til gjennomføringsbestemmelser på nivå 2. Det er gjennomført to høringsrunder i 2009 (april-juni og juli-september) og ytterligere en høringsrunde vil bli gjennomført i perioden november 2009 januar 2010. Vedlegg 1 gir en oversikt over konsultasjonsdokumentene. CEIOPS forslag til nivå 2-bestemmelser (gjennomføringsbestemmelser) skal oversendes Kommisjonen hhv. i begynnelsen av november 2009 (de to første rundene) og innen utgangen av januar 2010 (tredje runde). Kommisjonens forslag til slike gjennomføringsbestemmelser vil etter gjeldende tidsplan foreligge i oktober/november 2010 og bli endelig vedtatt (etter drøftinger i EIOPC 3, Rådet og Parlamentet) høsten 2011. Kommisjonen har videre bedt om at CEIOPS tar sikte på å publisere nivå 3-standarder innen utgangen av 2011. Solvens II skal være gjennomført i nasjonal lovgivning innen oktober 2012 og tre i kraft 1. januar 2013. En skisse over tidsplanen for Solvens II er lagt ut på Kredittilsynets nettsider under temaet Solvens II, jf. følgende lenke: http://www.kredittilsynet.no/no/forsikring-og-pensjon/. Det er så langt i prosessen gjennomført 4 beregningsstudier (Quantitative Impact Studies (QIS)). Ytterligere en beregningsstudie (QIS5) vil bli gjennomført høsten 2010. Dette vil bli siste mulighet til å teste ut effekten av det nye regelverket. Kredittilsynet vil vurdere om deltagelse i QIS5 skal være obligatorisk for alle norske forsikringsselskaper. Kredittilsynet er representert i en rekke arbeidsgrupper i CEIOPS, herunder alle hovedgruppene for Solvens II og en rekke av undergruppene. Hovedgruppene for arbeidet med Solvens II er: Financial Requirements Expert Group (pilar 1), Internal Models Expert Group (pilar 1), Internal Governance, Supervisory Review and Reporting Expert Group (pilar 2 og 3) og Insurance Groups Supervision Committee (gruppespørsmål). Parallelt med arbeidet på EU/EØS-nivå, er det iverksatt et omfattende arbeid internt i Kredittilsynet med sikte på å forberede gjennomføring av Solvens II i norsk rett. Kredittilsynet ønsker tett dialog med næringen underveis i dette arbeidet, og vil i løpet av kort tid sette ned en referansegruppe med representanter fra bransjeorganisasjoner og enkeltselskap. Kredittilsynet vil også løpende legge ut oppdatert informasjon om Solvens II på tilsynets nettsider. Her vil det også ligge informasjon om kontaktpersoner. 3 European Insurance and Occupational Pensions Committee. 4 Kredittilsynet
Hvem omfattes? Solvens II direktivet omfatter i utgangspunktet alle forsikringsselskap i EU/EØS-området. I direktivets artikkel 4 heter det imidlertid at forsikringsselskap som oppfyller nærmere angitte kriterier ikke omfattes av direktivet. Kriteriene som er satt opp (og der alle kriteriene må være oppfylt) er: årlig brutto premie overstiger ikke 5 millioner euro samlede tekniske avsetninger overstiger ikke 25 millioner euro dersom selskapet er en del av en gruppe: samlede tekniske avsetninger for gruppen overstiger ikke 25 millioner euro virksomheten omfatter ikke ansvarsforsikringsvirksomhet eller kredittforsikringsvirksomhet virksomheten omfatter ikke reassuransevirksomhet (etter nærmere angitte kriterier) Selv om direktivteksten åpner for å holde visse selskaper utenfor, kan nasjonale myndigheter bestemme at regler tilsvarende Solvens II skal gjelde for de selskaper som berøres. Alle norske forsikringsselskaper bør forberede seg på det nye regelverket. Pensjonskasser omfattes i utgangspunktet ikke av Solvens II-direktivet, men det pågår et arbeid på EU-nivå med sikte på å komme frem til harmoniserte soliditetsregler for pensjonskasser. Det er imidlertid usikkert om regelverket for pensjonskasser vil være på plass når Solvens II trer i kraft. Kredittilsynet vil derfor i løpet av kort tid ta initiativ til en drøfting av alternative løsninger for pensjonskassene. Et av alternativene som vil bli drøftet, er innføring av forenklet Solvens II for disse. Et slikt alternativ innebærer at verdsettelse og solvensregler følger hovedprinsippene i Solvens II, men at beregningsmetoder mv. blir noe forenklet. 5 Kredittilsynet
De viktigste endringene for norske selskap Solvens II vil medføre vesentlige endringer i rammebetingelsene for norske forsikringsselskap. For livsforsikringsselskapene vil endringene skje omtrent samtidig med nødvendige tilpasninger til pensjonsreformen. I det følgende kommenteres noen av de viktigste endringene selskapene vil stå overfor. 1. Styring og kontroll Artikkel 41 til 49 i Rammedirektivet omhandler selskapenes styring og kontroll. Direktivet innebærer ytterligere vektlegging av selskapenes styring og kontroll med krav til organisering, dokumentasjon, overvåking og rapportering. Artikkel 43 stiller særskilte krav til risikostyringssystemet, mens artikkel 46 omhandler internrevisjonen og artikkel 47 stiller krav til aktuarfunksjonen. Videre krever direktivet at selskapene løpende foretar en egen grundig vurdering av risiko og soliditet (Own Risk and Solvency Assessment (ORSA)) som skal inngå som en integrert del av forretningsvirksomheten. ORSA skal stå i forhold til kompleksiteten og omfanget av virksomheten. Selskapene bør allerede nå starte arbeidet med å utvikle metoder og prosesser for å vurdere risiko og kapitalbehov i tråd med kravene som stilles. Det følger av direktivet at tilsynsmyndighetene skal foreta en gjennomgang av selskapenes styring og kontroll med ulike risikoer. Dette innebærer bl.a. at tilsynsmyndigheten skal vurdere selskapenes egne prosesser for å vurdere risiko og soliditet, samt selskapenes vurdering av hva som er tilstrekkelig kapitalnivå. Artikkel 37 gir tilsynsmyndighetene anledning til å gi påslag i kapitalkravet dersom rammeverket for styring og kontroll ikke tilfredsstiller kravene i direktivet eller dersom forutsetningene som ligger til grunn for beregningen av kapitalkravet (etter standardmetoden eller interne modeller) ikke gjenspeiler den reelle risikoen i virksomheten, jf. punkt 3 nedenfor om beregning av kapitalkravet. Det påpekes imidlertid i fortalen til direktivet (punkt 17) at påslag i kapitalkravet bare skal anvendes i spesielle tilfeller når andre tilsynsmessige tiltak er uhensiktsmessige eller ineffektive. Som et ledd i forberedelsene til Solvens II, har Kredittilsynet utviklet moduler for Risikobasert tilsyn. Disse er å finne på Kredittilsynets nettsider (www.kredittilsynet.no/forsikring-og-pensjon). Det foreligger separate moduler for evaluering av institusjonens risikonivå og for evaluering av institusjonens system for styring og kontroll av de aktuelle risikoer. Det vil bli justeringer i modulene i tiden frem mot ikrafttredelsen av Solvens II, men hovedstrukturen vil ikke endres. Modulene slik de nå foreligger gir således en god introduksjon til kravene til styring og kontroll under Solvens II. 2. Verdsettelse Solvens II legger til grunn at eiendeler og forpliktelser skal vurderes til realistiske verdier. For norske forsikringsselskap innebærer dette i første rekke en vesentlig endring av prinsippene for verdsettelsen av forsikringsforpliktelsene. Videre skal også porteføljen av obligasjoner i kategorien holde-til-forfall vurderes til virkelig verdi. Parallelt med innføringen av Solvens II, diskuteres det endringer i regnskapsregelverket internasjonalt (IFRS 4 fase II). IASB (International Accounting Standards Board) har varslet at de forventer at et exposure draft vil foreligge sent i 2009 og at en endelig standard er klar i 2011. Det er foreløpig uklart hvorvidt kravene til verdsettelse som følger av IFRS 4 fase II fullt ut vil harmonere med kravene som følger av Solvens II-regelverket. Spesielt om verdsettelse av forsikringsforpliktelsene Rammedirektivets artikkel 75 krever tekniske avsetninger som: tilsvarer det beløpet selskapet vil måtte betale for å overføre forpliktelsene umiddelbart til et annet selskap bygger på beregninger som er konsistente med markedsinformasjon er beregnet på en nøktern, pålitelig og objektiv måte. 6 Kredittilsynet
I artikkel 76 fremgår det mer presist at verdien av forsikringstekniske avsetninger skal bestå av summen av et beste estimat og en risikomargin. Beste estimat skal beregnes ved å ta forventet nåverdi av fremtidige kontantstrømmer (uten sikkerhetsmarginer), og ved å bruke den relevante risikofrie renten. Beregningen av beste estimat skal bygge på oppdatert informasjon og realistiske forutsetninger. Risikomarginen skal beregnes etter den såkalte Cost-of-Capital -metoden og skal reflektere kostnaden ved å holde kapital inntil nåværende portefølje er avviklet. CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 42 presenterer forslag til gjennomføringsbestemmelser for beregning av risikomarginen. Spesifikt for livsforsikringsselskap For norske livsforsikringsselskap vil en av de viktigste endringene i forhold til dagens praksis være at nåverdien av tekniske avsetninger skal beregnes med den til enhver tid gjeldende risikofrie rente som diskonteringsrente og ikke grunnlagsrenten som i dag. Dette innebærer at verdien av forsikringstekniske avsetninger for garanterte ytelser vil fluktuere i takt med endringer i det langsiktige rentenivået. Verdien av forsikringstekniske avsetninger skal, i tillegg til de garanterte ytelsene, inkludere forventet overskuddstildeling til kundene. Videre skal verdien av avgitte garantier (og for kontrakter underlagt ny overskuddsmodell: fratrukket rentegarantipremien) inkluderes i verdsettelsen og det skal tas hensyn til antatt kundeadferd (flytting/lukking av kontrakter) og antatte fremtidige handlinger fra selskapets side. Selskapene bør allerede nå vurdere hvilke systemendringer som er nødvendig for å foreta verdsettelse som er i tråd med direktivkravene. Kredittilsynet har iverksatt et arbeid for å vurdere nødvendige tilpasninger i lovverket som følge av overgang til nye verdsettelsesprinsipper. Kredittilsynet arbeider også med å vurdere egnet referanserente for det norske markedet, innenfor de rammer som er gitt i direktivet og forslag til gjennomføringsbestemmelser. Det vises i denne sammenheng til CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 40 vedrørende risikofri rente. Det må forventes at det kommer ytterligere føringer på nivå 3 som kan begrense handlefriheten i forhold til valg av referanserente. Kredittilsynet deltar aktivt i diskusjonene i CEIOPS med sikte på å ivareta særskilte norske problemstillinger på dette området. Spesifikt for skadeforsikringsselskap For norske skadeforsikringsselskap vil en viktig endring være at de tekniske avsetningene skal fastsettes ut fra forventede kontantstrømmer uten noen form for sikkerhetsmarginer. Det betyr at elementer som sikkerhetsavsetning og administrasjonsavsetning faller bort under Solvens II, mens risikomarginen beregnet etter Cost-of-Capital -metoden kommer som et tillegg til forventningsverdien. Under Solvens II skal forsikringstekniske avsetninger omfatte alle fremtidige kostnader forbundet med forsikringskontraktene, også indirekte kostnader som i dag ikke omfattes av erstatningsavsetningen. Videre skal alle kontantstrømmer neddiskonteres med den til enhver tid gjeldende risikofrie rente. Selskapene bør allerede nå vurdere hvorvidt det er nødvendig å endre systemer og modeller for å foreta verdsettelse som er i tråd med direktivkravene. CEIOPS vil i begynnelsen av november 2009 sende ut et konsultasjonsdokument angående forenklede metoder for verdsettelse av forsikringsforpliktelsene på høring. Dette konsultasjonsdokumentet er særlig beregnet for små og mellomstore selskaper hvor det vil være uforholdsmessig ressurskrevende å foreta fulle beregninger etter hovedmetodene. 3. Beregning av kapitalkravet Pilar I omhandler beregning av kapitalkravet og krav til oppfyllelse av dette. Solvens II vil erstatte dagens solvensmarginregelverk og kapitaldekningsregelverk og innebærer en vesentlig omlegging av soliditetsregelverket for forsikringsselskaper. Med Solvens II åpnes det også for, som et alternativ til standardmetoden, å bruke interne modeller for å beregne hele eller deler av kapitalkravet. Rammedirektivet introduserer to typer kapitalkrav: Solvenskapitalkravet ( Solvency Capital Requirement eller SCR) og minstekapitalkravet ( Minimum Capital Requirement eller MCR). Ved brudd på solvenskapitalkravet skal tilsynsmyndighetene kreve at selskapet iverksetter tiltak for å gjenopprette soliditeten. Ved brudd på minstekapitalkravet skal selskapets konsesjon umiddelbart trekkes tilbake. Solvenskapitalkravet skal beregnes minst en gang pr. år, mens minstekapitalkravet skal beregnes 7 Kredittilsynet
minst hvert kvartal. I tillegg skal begge kapitalkrav beregnes på nytt når det skjer vesentlige endringer i selskapets risikoprofil. 4 I motsetning til dagens kapitaldekningskrav og solvensmarginkrav, skal solvenskapitalkravet kalibreres slik at det dekker alle typer risiko: forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. I beregningen av kravet kan det tas hensyn til risikoreduserende elementer. I standardmetoden aggregeres kapitalkravet fra de ulike risikoområdene, og slik at det tas hensyn til antatte diversifiseringseffekter. Rammedirektivet åpner også for å ta hensyn til diversifiseringseffekter innenfor de enkelte risikomodulene marked, forsikring og kreditt dersom dette kan begrunnes. Utgangspunktet for kalibreringen av det samlede kapitalkravet er et konfidensnivå på 99,5 pst. over ett år (dvs. at tapet med 99,5 pst. sannsynlighet ikke vil overstige det beregnede kapitalkravet). Minstekapitalkravet skal beregnes som en lineær funksjon av tekniske avsetninger, tegnede premier, udekket risiko, utsatt skatt og administrative kostnader (med forskjellige funksjon for livsforsikring og skadeforsikring) med et gulv på 25 pst. og et tak på 45 pst. av solvenskapitalkravet. CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 55 omhandler forslag til beregning av minstekapitalkravet. Gjennom QIS4 fikk norske selskaper anledning til å teste ut kalibreringen av standardmetoden slik den da forelå. Gjennom høsten 2009 vil kalibreringen, herunder diversifiseringseffekter, bli diskutert nærmere 5. Etter planen skal CEIOPS forslag til kalibrering sendes ut på høring i november 2009. Det er verdt å merke seg at kompromisset om direktivet medførte at det ble innført en justeringsmekanisme i beregningen av kapitalkravet for aksjerisiko. Det vises til artikkel 105a der det heter at aksjeprissjokket skal justeres med en faktor som påvirkes av utviklingen i aksjekursene samt artikkel 305b som for tjenestepensjonsvirksomhet gir medlemsstatene anledning til å tillate at aksjeprissjokket tilpasses durasjonen på forpliktelsene. Begge disse bestemmelsene skal vurderes på nytt 3 år etter direktivets ikrafttredelse. CEIOPS vil i begynnelsen av november 2009 sende ut et konsultasjonsdokument angående forenklede metoder for beregning av kapitalkravet på høring. Dette konsultasjonsdokumentet er særlig beregnet for små og mellomstore selskaper hvor det vil være uforholdsmessig ressurskrevende å foreta fulle beregninger etter hovedmetodene. Særskilt om bruk av interne modeller Direktivets artikkel 110 åpner for at institusjonene kan benytte interne modeller for å beregne kapitalkravet for de enkelte risikomodulene (partiell intern modell) eller for hele virksomheten (full intern modell). Bruk av intern modell krever tillatelse fra tilsynsmyndighetene. Det er en rekke krav som må være oppfylt før tilsynsmyndighetene kan gi tillatelse til bruk av interne modeller, jf. artikkel 118 til 123. Det stilles blant annet krav til at modellen: faktisk brukes i styringen av virksomheten - spesielt i forhold til vurdering av risiko, kapitalbehov og allokering av kapital bygger på anerkjent metodikk og fullstendige data av god kvalitet er kalibrert slik at den gir samme grad av sikkerhet som i standardmetoden (99,5 pst. Value-at-Risk (VaR)) er tilstrekkelig validert/ettertestet er godt dokumentert Generelt legges det stor vekt på at styret og øverste ledelse er involvert i bruken av interne modeller. Etter direktivets artikkel 114 er styret/selskapets øverste ledelse ansvarlig for at den interne modellen og organisasjonen rundt denne til enhver tid er hensiktsmessig utformet. Etter direktivets artikkel 117 kan tilsynsmyndighetene pålegge selskapene å bruke intern modell for å beregne hele eller deler av kapitalkravet dersom institusjonens risikoprofil i betydelig grad avviker fra forutsetningene i standardmetoden. 4 Jf. CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 55 om beregning av MCR, spesielt punkt 3.44 flg. 5 Korrelasjonskoeffisienter mellom de ulike risikotypene (marked/kreditt/forsikring) er fastsatt i direktivets Annex IV, men ikke korrelasjonskoeffisienter innenfor de ulike risikotypene. 8 Kredittilsynet
I CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 37 og 56 presenteres forslag til gjennomføringsbestemmelser. Av konsultasjonsdokumentene fremgår det at prosessen for godkjenning av interne modeller vil være omfattende. Det stilles store krav til at institusjonen kan dokumentere at kravene for bruk av interne modeller er oppfylt. Det stilles også krav om at det skal legges frem en uavhengig vurdering av modellen. Forut for innsendelse av formell søknad, åpnes det for en (frivillig) forhåndsdialog mellom selskap og tilsynsmyndighet. Hensikten med en slik prosess er bl.a. å gi tilsynsmyndighetene innblikk i selskapenes prosesser frem mot innsendelse av søknad og selskapene får en mulighet til å avklare særskilte problemstillinger slik at de har et godt fundament for å levere en fullstendig søknad. CEIOPS arbeider for tiden med utfyllende standarder for en slik forhåndsdialog. Det foreligger ikke eksplisitte krav til hvor lenge modellen må ha vært i bruk før den kan godkjennes, men kravene til dokumentert bruk av modellen samt validering, innebærer at modellen må ha vært i drift en god stund før fullstendig søknad er levert. Institusjonene må således påregne en viss periode fra modellen er ferdig utviklet og i bruk, til den tillates anvendt for beregning av kapitalkravet. Direktivets artikkel 110 gir tilsynsmyndighetene mulighet til å kreve parallellrapportering av solvenskapitalkravet beregnet etter standardmetoden. Kredittilsynet finner det naturlig å kreve slik parallellrapportering i en tidsbegrenset periode. Det innebærer at selskaper som ønsker å benytte interne modeller også må være forberedt på å foreta beregninger etter standardmetoden. Kredittilsynet vil komme tilbake med nærmere informasjon angående søknadsprosessen for interne modeller. 4. Elementer som kan inngå i ansvarlig kapital Solvens II innebærer enkelte endringer i kravene til ansvarlig kapital, herunder hvilke elementer som kan inngå i kapitalen. Direktivets artikkel 87 omhandler ordinær ansvarlig kapital i form av egenkapital og ansvarlig lån, mens artikkel 88 omhandler tilleggskapital i form av forpliktende kapitaltilsagn. I direktivets artikkel 93 deles ansvarlig kapital inn i 3 kategorier (Tiers). Kategori 1 (Tier 1) er kapital av beste kvalitet og likner dagens kjernekapital, mens kategori 2 (Tier 2) og kategori 3 (Tier 3) er kapital av dårligere kvalitet. Artikkel 98 angir minimumskrav til sammensetningen av kapitalen. Av artikkel 98 fremgår det at bare kapital i kategori 1 (Tier 1) og innbetalt kapital i kategori 2 (Tier 2) kan dekke minstekapitalkravet. Det er verdt å merke seg at CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 46 foreslår krav til sammensetningen av kapital som innebærer høyere kvalitetskrav enn det som følger av artikkel 98. Tilleggsavsetninger som i dag inngår i livsforsikringsselskapenes solvensmarginkapital, vil ikke lenger inngå som solvenskapital. Det kan imidlertid tas hensyn til tilleggsavsetninger som risikoreduserende element ved beregning av kapitalkravet. Selv om det detaljerte regelverket på nivå 2 ikke er fastsatt ennå, ser det ut til at risikoutjevningsfondet vil bli medregnet som kapital i kategori 2. Det er foreløpig ikke avklart hvorvidt avsetning til naturskadefondet og avsetning til garantiordningen kan klassifiseres som ansvarlig kapital under Solvens II. Dersom avsetning til naturskadefondet ikke kan medregnes i kapitalen under Solvens II vil det bli trukket inn som et risikoreduserende element i beregningen av naturkatastroferisiko. 5. Rapportering og offentliggjøring av informasjon Pilar 3 omfatter regler om selskapenes opplysningsplikt overfor offentligheten og tilsynsmyndighetene. Kravene for rapportering til tilsynsmyndighetene (for tilsynsformål) vil bli endret, noe som innebærer en vesentlig omlegging av rapporteringsinnhold, format og frekvens for en rekke av de eksisterende rapportene som selskapene sender inn (FORT, aktuarrapporter, solvensmarginrapporter mv.). Kravene til offentlig rapportering (rettet mot brukerne av forsikringsregnskaper) fremgår av artikkel 50-55 i direktivet, og omfatter både kvantitativ og kvalitativ informasjon knyttet til selskapets finansielle stilling. I CEIOPS konsultasjonsdokument nr. 58 er det foreslått utdypende bestemmelser for kravene til rapportering til tilsynsmyndighetene og offentligheten. 9 Kredittilsynet
Vedlegg 1. Gjennomføringstiltakene CEIOPS konsultasjonsdokumenter Tema/problemstilling Dok. nr. Tekniske avsetninger: Metoder og statistiske teknikker for beregning av beste estimat 26 Beste estimat 39 Risikomarginen 42 Beregning av tekniske avsetninger under ett 41 Risikofri rente 40 Segmentering (inndeling i bransjer og homogene risikogrupper) 27 Justering pga. motparters mislighold (betalingsvansker/konkurs) 44 Standarder for datakvalitet 43 Forenklinger 45 Behandling av fremtidige premier 30 Forutsetninger vedrørende fremtidige ledelseshandlinger/-tiltak 32 Verdivurdering: Verdivurdering av eiendeler og andre forpliktelser 35 Kapitalelementer (ansvarlig kapital): Klassifisering og tillatte kapitalelementer 46 Kriterier for tilsynsmessig godkjenning av supplerende kapitalelementer 29 Solvenskapitalkravet standardformelen: Markedsrisiko 47 Tegningsrisiko skadeforsikring 48 Tegningsrisiko livsforsikring 49 Tegningsrisiko helseforsikring 50 10 Kredittilsynet
Vedlegg 1. Gjennomføringstiltakene CEIOPS konsultasjonsdokumenter (forts.). Tema/problemstilling Dok. nr. Solvenskapitalkravet standardformelen (forts.): Motpartsrisiko 28 og 51 Operasjonell risiko 53 Hensyntagen/medregning av finansielle teknikker for risikoreduksjon 31 Risikoreduksjon som følge av reassuranse 52 Tapsabsorberende evne til de tekniske avsetninger 54 Special Purpose Vehicles 36 Solvenskapitalkravet interne modeller: Prosedyrer for godkjenning av en intern modell 37 Tester og standarder for godkjenning av interne modeller 56 Minstekapitalkravet: Beregning av minstekapitalkravet 55 Pilar 2: Kapitalkravstillegg ( capital add-ons ) 57 Ledelsessystemer 33 Gjennomsiktighet og ansvarlighet 34 Avlønningssystemer 59 Pilar 3: Rapportering til tilsynsmyndigheten og offentliggjøring 58 Tilsyn med forsikringsgrupper: Vurdering av konsernsolvens 60 Konserninterne transaksjoner og risikokonsentrasjon 61 Samarbeid og kollegium av tilsynsmyndigheter 62 Et flertall av dokumentene som er planlagt for den tredje konsultasjonsrunden, vil behandle problemstillinger knyttet til beregningen av solvenskapitalkravet (SCR) og minstekapitalkravet (MCR), herunder: fastsettelse av korrelasjonsparametere for de enkelte moduler i standardformelen for SCR, herunder prosedyrer for oppdatering av disse parametrene, kalibrering av modulen for markedsrisiko og de tre modulene for tegningsrisiko (skadeforsikring, livsforsikring og helseforsikring) i standardformelen for SCR utforming og kalibrering av delmodulen for aksjeprisrisiko (symmetrisk justeringsmekanisme og durasjon av forsikringsforpliktelsene) bruk av selskapsspesifikke parametre ved beregning av SCR 11 Kredittilsynet
kvantitativ vurdering av risikoreduserende effekter håndtering av såkalte ring fenced funds håndtering av kapitalinteresser partielle interne modeller for beregning av SCR kalibrering av MCR De øvrige problemstillinger som skal behandles i den tredje runden kan kort oppsummeres som følger: forenklinger av metodene for beregning av tekniske avsetninger og solvenskapitalkravet kvantitative grenser for elementer som tillates medregnet i ansvarlig kapital, kredittforsikring, herunder kalibrering av katastroferisiko håndtering av derivater forsikringskonsern med sentralisert risikostyring forlengelse av perioden som et selskap trenger for å rette opp brudd på SCR Det potensielle omfanget av disse forslagene til gjennomføringstiltak vil bli klarere så snart de første utkast til konsultasjonsdokumenter foreligger. 12 Kredittilsynet