1 p,~,1 76 S ø k n a d s s k j e m a NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. BATENS NAVN: ~/ /YI.:::~V\ - I'IAAI"I'Dvrrl' ~ c REG.NR.:. A IG/ 1 G Båtens type: S ko'ytc Lengde: Cf] fot, Bredde: 1/ fot Motor: type: /-I e cm Jt:1 L, Hk:.J.r - Yr Sei l : _--=:------:.- kvm Byggemateriale: Br.reg.tons: ~_3 _ Antall master: _~/ Sted og år: j,.(ri'sil'o..l'i.s,uhc{ N. i~y,. Utstyr: (sett kryss) O Radio MF lbf Radio VHF Kalle.signal: 3 y PK [J Walkie-Talkie Kons.nr. : D Radar [J Foto av båten er vedlagt. Referanse:.Navn på båt og eier: Båt: Eier: Båteier-ens navn: Adresse: OSLO l 22.. Kontortelf.: Vf::, jf? o c Priv.telf.: Underskri ft : {)
0.97 S ø k n a d s s k j e ro a NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. BATENS NAVN: REG.NR. : Båtens type: Lengde: fo.t, Bredde: Moter: type: Hk: Seil: - kvm Antall 11 f'ot ~I Byggemateriale: Br.reg.tens: Utstyr: (sett kryss) D ro Radio. MF Radi o VHF. D Walkie-Talkie Kon s.nr. : D. Radar U Fete av båten er vedlagt. Referanse: Navn på båt eg eier: Båt: Eier: 'r Båteierensnavn: ti!112,:ttlllo.t; e5t~. "'h.' Adresse: '" ". h'".q~f.j.i.,nft>zf:, [(,,0, 17:J(L, -&:, "'r'" _.,'. '.' ~,,Q $., L, 9.",,'.(,.,..' > ".', '"t j',. :..,," ""'} ''5',...",.(-...,>... Kon t o r t.e lf : L-/~!Z.l:OH ~.,~,. Unde rskri ft :.
MAGEDUTTI, NECO, TOR Vi hadde b~ten i flere ~r inntil jeg i 1968 fikk Drømmen oppfylt. Skøyta het TOR og l~ for anker i Frognerkilen. Dagen etter stod en annonse i Aftenposten at den var tilsalgs og kunne besiktiges i Pipervika. Jeg dro ned og traff en hyggelig fyr. Han hadde faktisk bygget b~ten selv sammen med sin far i 1946 av utsøkt vestlandsfuru. Skøyta va[ usedvanlig solid bygget. I motsetning til skøyter flest var dekket bygget i overkant av skansekledningen, s~ det var full st~høyde under dekk. B~ten var innredet som reisendeb~t, med dobbeltlugar forut og stor salong midtskibs. P~ babord side av nedgangen var en liten enelugar, og skipperen hadde sin lugar akterut med to køyer. Byssa l~ p~ dekk bak styrehuset, og helt akterut var det plassert en dass med et solid rør gjennom hekken. Her kunne omkringliggende b~ter følge med i besetningens mer eller mindre gode førdøyeise. B~ten var usedvanlig fint vedlikeholdt, men desverre var prisforlangende ogs~ en god del for høyt. Etter mye diskusjon og korrespondanse ble b~ten min for kr. 45.000. Det var nok en relativt stiv pris for en skøyte dengang, men jeg angret aldri. Det første jeg gjorde var ~ kaste iland propanutstyret. Det turde jeg ikke ha ombord. Dassen gikk samme veien, den st~r visstnok som utedass p~ en hytte oppe ved Sp~tind. Overbygget ble først ombygget, senere totalt fjernet. Jeg bygget nytt større styrehus med bysse, salong og med store vinduer. Onde tunger kalte styrehset for en fjordrestaurant med helikopterdekk p~ taket. Det var ikke noe særlig nostalgisk, men uhyre praktisk og bruksvennlig. Skøyta het som nevnt opprinnelig TOR, men jeg døpte den om til NECO som var varemerke til en del maritimt utstyr som jeg solgte. Det muliggjorde ~ kalle b~ten demonstrasjons- og representasjonsb~t. Etter 14 ~r solgte jeg b~ten til Kai som da døpte den om til MAGEDUTTI. Min mest dramatiske opplevelse med NECO var en grunnstøting utenfor Framhuset fredag den 13. september 1968. Vi hadde hatt en hyggelig kveld p~ fjorden, og hadde nok drukket en del. Etter en tur inn til Honnørbrygga skulle jeg tilbake til Bestumkilen. Det var sent p~ kvelden, bek mørkt og regn med d~rlig sikt. Jeg s~ imidlertid et par røde fyrlykter, men i mitt kart som hadde ligget lenge i solen, var det ingen røde sektorer ~ se! Jeg satte p~ lyskasteren, og oppdaget da flere bøyer like forut, og skjønte da at jeg var kommet for langt inn mot havna p~ Herbern. Jeg la roret hardt babord for ~ svinge ut mot ~pent farvann, men fikk isteden landkjenning, ga da full fart p~ motoren i et f~fengt h~p om ~ komme over grunnen, men ble isteden liggende med ca 45 graders slagside p~ meget grundt vann. De fleste gjestene satt under dekk, og der var det full kaos. Full fart akterover ga null resultat. Radiotelefonen var nytteløs da Oslo radio p~ Tryvann hadde stengt for dagen. Jeg fikk med meg den av festdeltagerne som virket mest edru i jolla, og med 25 hk gikk det fort ~ komme seg inn til Havnepolitiet. Underveis passerte vi mellom Kavringen fyr og skjæret, og der er det etter kartet bare halvmeteren, s~ vi hadde flaks som kom over! Havnepolitiet var greie, det tok ikke mange sekundene før VEKTEREN var p~ full fart mot Framhuset og havaristen. Jeg gjorde mitt aller beste for ~ virke edru, og fikk i allefall ingen inkvisitoriske spørsm~l. Vel framme ble vi enige om ~ bruke min slepetrosse, s~ jeg rodde ombord fant trossa, gjorde fast i pullert akterut og rodde tampen ombord i VEKTEREN. Trossa, som antakelig var 25 ~r gammel, røk. Jeg m~tte ut ~ ro igjen og festet den lengste enden igjen i NECO. Jeg var da ombord, og ettersom maskinen fremdeles var igang (dumt nok forresten) ga jeg full fart akterover mens VEKTEREN dra. Trossa røk selvfølgelig igjen, og jeg oppn~dde bare at resten av trossa gikk i propellen s~ motoren stoppet. Slukøret m~tte jeg igjen ut ~ ro, over til Vekteren ~ meddele misæren. Men VEKTEREN ga ikke opp. De fant frem sin gode slepetrosse, og jeg m~tte ut ~ ro igjen. Kapteinen p~ Vekteren mente imidlertid at det kanskje var best om folket fra NEC O kom over p~ VEKTEREN, s~ etter ~ ha gjort fast den nye trossa, tok jeg med de mest
edrue i jolla over til VEKTEREN. Da fikk vi omsider Neco av grunnen. Jeg hadde f~tt tau i propellen og kunne ikke g~ for egen maskin, men havnepolitiet var greie og bukserte oss helt inn i Bestumkilen. Og dette skulle de ikke ha noen ting for! En p~skjønnelse ble imidlertid ordnet neste dag. Litt dramatisk var det ogs~, sommeren 1969, da jeg glemte ~ etterfylle smøreapparatet. Vi skulle g~ direkte fra Tallakshavn til Kragerø. Det var fint og rolig vær, s~ vi ombestemte oss og gikk inn p~ Svenner. Jeg hadde ikke vært der før og ville legge til p~ vestsiden, men ble jaget over til østsiden. Motoren gikk s~ rart, jeg m~tte gi p~ stadig mer for ~ holde den igang, og da vi endelig hadde fortøyet og jeg stoppet maskinen, var det br~stopp! Svinghjulet satt bom fast, og selv med to mann p~ spettet s~ spettet bøyde seg, var det nytteløst. N~ var gode r~d dyre. Jeg ringte Heimdalfabrikken i Molde, som sa at jeg m~tte prøve ~ ta av sidelokkene i bunnkassa, og løsne boltene som holdt lagret. Jeg hadde flaks, stemplet sto i en posisjon slik at det faktisk gikk. Heldigvis hadde jeg reservelager ombord som jeg kunne montere isteden for det brente. Imidlertid var smørekanalen i veivakselen tett av lagermetall, s~ det ble d~rlig meg smøring. Vel, det var jo ikke s~ langt inn til Stavern, s~ med et par stopp underveis for kontroll og smøring kom vi helberget iland. Det brente-lageret sendte jeg ekspress til Molde. Jeg boret opp den delen av smørekanalen som jeg kunne komme til, men det viste seg at ogs~ den kanalen som g~r horisontalt ut til siden var tett, og denne var det værre ~ komme til. Fabrikken i Molde sa at man muligens kunne sprenge ut lagermetallet, men det var ikke enkelt, og alternativet var ~ demontere hele motoren. Jeg klaget min nød til ham jeg hadde kjøpt b~ten av, Han jobbet p~ Norsk Hydro og bodde i Porsgrunn. Han satte igang, skulle f~ med seg et par arbeidskamerater med taljer og verktøy, og skulle komme neste dags ettermiddag. Jeg l~ v~ken om natten, og tenkte og tenkte. Plutselig stod løsningen klar. Det fantes en liten inspeksjons~pning der hvor denne boringen m~tte foretaes, men problemet var en messingring som var montert der for ~ fange opp oljedr~pene fra smøreapparatet. Denne ringen stod iveien. Med litt flaks burde det være mulig ~ bore gjennom messingringen, og treffe ~pningen videre inn, som alts~ var tett. Etterp~ kunne da hullet i messingringen gjenges oppp og tettes med en skrue. Jeg avlyste redningsaksjonen fra min venn i Porsgrunn inntil videre, fikk kontakt med et unikum aven mekaniker fra Mustad fabrikker, som faktisk greide oppgaven med glans, og for en meget billig penge. Da var det bare ~ starte opp med reservelageret, og jeg gikk inn til Porsgrunn, hvor min gamle venn hjalp meg ~ tilpasse det nye lager som da var blitt omadressert dit. Det var de eneste to gangene jeg hadde motorstopp i løpet av de 14 ~r jeg hadde NECO, og det var litt vemodig ~ overlate b~ten til den nye eier, som dengang var en god venn av meg og som faktisk fortsatt er det.