Handelen i Oslo 2010

En analyse av omsetning, omsetningsutvikling og konkurransekraft for forbrukerrettet handel og service. Juni 2011 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS

F o r o r d Rapporten Handelen i Oslo 2010 er utarbeidet for Oslo Handelsstands Forening (OHF) av Institutt for bransjeanalyser (IBA). Analyser av Oslo-handelen er utarbeidet årlig fra 1999 av Norges Varehandelshøyskole/Handelshøyskolen BI, og fra 2008 av IBA. Analysen er basert på nye metoder for innhenting av data om detaljhandelen. I samarbeid med OHF har IBA etablert et register for forbrukerrettet handels- og servicebedrifter i Oslo og Akershus. Registeret gjør det mulig å fremskaffe statistikker som gir handelens aktører informasjon som er mer egnet til sammenligning med egen virksomhet enn det som har vært mulig gjennom tidligere tilgjengelige statistikker. Det tenkes her på inndeling av bransjer/vareområder og etter hvert også inndeling ut fra geografi. I analysen er det også fremskaffet informasjon om servicebedrifter og serveringsvirksomheter som er beslektet med handel gjennom lokalisering og produkttilbud. Statistisk sentralbyrå (SSB) er hovedleverandør av omsetningsdata. Oslo, juni 2011 Institutt for bransjeanalyser Per Gunnar Rasmussen Forskningsleder Beate Stang Midtbust Daglig leder Institutt for bransjeanalyser AS 2

Innhold Sammendrag... 4 1. Om analysen... 5 1.1. Analysens bakgrunn og oppbygging... 5 1.2. Metoder... 5 1.3. Definisjoner benyttet i rapporten... 6 2. Handelen i Oslo 2010... 9 2.1. Statistikkgrunnlag... 9 2.2. Omsetningsutvikling 2010... 10 3. Historisk omsetningsutvikling... 13 3.1. Historisk omsetningsendring for butikkhandel... 13 3.2. Historisk omsetningsendring for mat- og drikkevarer... 13 3.3. Historisk omsetningsendring for faghandel og bilrelatert handel... 14 3.4. Historisk omsetningsendring for service og servering... 15 4. Utviklingen for Oslo sammenlignet med Akershus og landsgjennomsnittet... 15 4.1. Omsetningen og omsetningsutviklingen i Oslo og Akershus 2010... 16 4.2. Dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo og Akershus... 19 5. Handelen i Oslos bydeler og byområder 2010... 22 5.1. Omsetning og omsetningsendring i Oslos bydeler og byområder 2010... 22 5.2. Handelsbalansen for bydelene og byområdene 2010... 29 6. Kjøpesenterhandelen... 32 6.1. Strukturtall for kjøpesentrene i Oslo, Akershus og Norge... 32 6.2. Gjennomsnitts- og effektivitetstall for kjøpesentrene... 32 6.3. Kjøpesenterhandelen i Oslos byområder... 32 Institutt for bransjeanalyser AS 3

Sammendrag 2010 var et fremgangsrikt år for Oslo-handelen. Butikkhandelen hadde en omsetningsvekst på 4,4 prosent sammenlignet med året før. For første gang siden 2005 var den årlige veksten for butikkhandelen større i Oslo enn i Akershus, og også enn gjennomsnittsveksten for Norge. Det var i første rekke vekst for faghandelsbedrifter som bidro til den gunstige situasjonen. Det var også høyere vekst i Oslo for bilrelatert handel og for distansehandel (postordre og netthandel), enn veksten i Akershus og på landsbasis. Den gunstige veksten for butikkhandelen har også bidratt til økning i dekningsgraden, selv om det var sterkere vekst i innbyggertallet i Oslo enn landsgjennomsnittet. Oslo har hatt en reduksjon i dekningsgrad for butikkhandel fra 120 i år 2000 til dagens nivå på rundt 105. Beregninger viser at nedgangen sluttet i 2009, og det var en økning i 2010. En sammenligning med andre større byer i Norge viser at Oslo har hatt mange år med en langt svakere utvikling for butikkhandelen enn for andre byer, og at dekningsgraden er på et langt svakere nivå i Oslo. Dekningsgraden for handelen i Akershus har holdt seg noenlunde stabil rundt 100 (landsgjennomsnittet). Prognosen som viser at det vil kunne bli et skjæringspunkt mellom dekningsgradene for Oslo og Akershus i 2014, kan bli gjort til skamme dersom den positive utviklingen for Oslo-handelen fortsetter. Noen kjennetegn ved Oslohandelen: Det har vært betydelige endringer i handelsdekningen mellom bydelene. Nedgangen for sentrumshandelen i Oslo ser ut til å stanse. Bydeler med store kjøpesentre og hvor det etableres storbutikker, styrker sin konkurransekraft. Dette har for 2010 ført til sterk vekst for butikkhandelen i bydelen Sagene (Storo Storsenter), Nordre Aker (Ullevaal Stadion, Elkjøp Megastore) og bydel Nordstrand (Lambertseter Senter). Bydeler med alt svake dekningsgrader og uten nye store etableringer taper konkurransekraft. Sentrumshandelen ser ut til å beholde sin posisjon som destinasjon for omsetning av lettere faghandelsvarer og opplevelser. Enkelte bydeler i nær tilknytning til Sentrum og med hittil god dekningsgrad for butikkhandelen ser ut til å miste litt av konkurransekraften. Institutt for bransjeanalyser AS 4

1. Om analysen 1.1. Analysens bakgrunn og oppbygging Analysen viser omsetningen og omsetningsutviklingen i 2010 for detaljhandelen og for tilgrensende service- og serveringsvirksomheter i Oslo. Videre inneholder rapporten den prosentvise terminvise omsetningsendringen, samt akkumulerte tall for Oslos 15 bydeler, for Oslo Sentrum og for byområder i Oslo. 1.2. Metoder IBA har som et av sine mål å kunne fremskaffe statistikker som i størst mulig grad bidrar til bedre gjenkjenning for handelens aktører. Som et ledd i dette arbeidet, er de næringsgrupper som er definert som butikkhandel gruppert i 10 grupper. Denne inndeling muliggjør også fremskaffelse av egnede omsetningsstatistikker for butikkhandelen på bydelsnivå. I tillegg til butikkhandel omfatter detaljhandel gruppene bilrelatert handel, distansehandel og samlegruppen øvrig detaljhandel. I samarbeid med OHF utvikler IBA et nytt bedriftsregister for forbrukerrettet handel og servicebedrifter i Oslo og Akershus. Det er dette registret som danner grunnlaget for fremstilling av statistikker for bydeler og byområder. Registeret omfatter også bedrifter i utvalgte servicenæringer samt serveringsbedrifter. Dette gir en mulighet til å fremskaffe statistikker for disse grupper. Institutt for bransjeanalyser AS 5

1.3. Definisjoner benyttet i rapporten Detaljhandel omfatter butikkhandel, bilrelatert detaljhandel, distansehandel og torghandel. Butikkhandel er bedrifter i næringer med handel fra fast utsalgssted og med forbrukere som hovedmålgruppe. I denne rapporten er butikkhandel inndelt i følgende grupper (I parentes er vist de største butikktyper som inngår i gruppene): Dagligvarebutikker og kiosker (mat- og drikkebutikker med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler) Spesialbutikker mat og drikke (frukt- og grønnsakbutikker, kjøttforretninger, fiskebutikker, vinmonopolutsalg mv) Bekledningsbutikker (kles- og skobutikker, reiseeffekter) Helse- og velværebutikker (apotek, parfymerier, medisinsk utstyr) Gull, sølv, ur og optikk Sport, fritid og kultur (sportsbutikker, bokhandlere, butikker med salg av spill og leker) Interiørvarebutikker (møbelforretninger, butikker med salg av tekstiler og utstyrsvarer, butikker med salg av kjøkkenutstyr, glass og stentøy m.v.) Byggevarebutikker (byggevaremarkeder, fargehandlere, jernvareforretninger m.v.) Elektrovarebutikker (elektromarkeder, databutikker, butikker med salg av fotoutstyr, audio- og videoutstyr og lignende) Øvrig butikkhandel (blomsterbutikker, hagesentre, dyrebutikker og lignende) Bilrelatert detaljhandel omfatter detaljhandelsbedrifter med omsetning av motorkjøretøyer, deler og utstyr til motorkjøretøyer samt omsetning gjennom bensinstasjoner. Distansehandel er samlebegrep for bedrifter med omsetning til forbruker gjennom internetthandel og postordrehandel. Annen detaljhandel er hovedsakelig torghandel. Faghandelsbutikker er definert som butikkhandel unntatt mat- og drikkebutikker og spesialbutikker mat og drikke. Mat og drikkevarebutikker er definert som dagligvarebutikker og kiosker og spesialbutikker mat og drikke. Service omfatter blant annet reisebyråer, frisører, treningssentre, reparasjon av varer, utleie av produkter, vaskerier og renserier. Servering omfatter konditorier, restauranter og kaféer, gatekjøkken, puber og barer o.l. Antall virksomheter: Statistikken baserer seg på et elektronisk register over bedrifter i Oslo og Akershus. Registeret baserer seg pr. i dag på næringsgruppetilknytning hos SSB. I forbindelse med analysen er det gjort tilpasninger for å danne et best mulig statistikkgrunnlag. Institutt for bransjeanalyser AS 6

Omsetningstallene i rapporten er eksklusive merverdiavgift. Prikkede eller blanke felter i tabeller forklares med færre enn tre bedrifter innen bransjeområdet eller ingen registrerte virksomheter i perioden. I bransjeområder med små omsetningstall, vil det kunne fremkomme store tall ved beregning av prosentendringer. I noen tilfeller er derfor prosentene fjernet. Geografisk inndeling for Oslo: Bydeler bygger på inndelingen til Oslo kommune. Det er 15 bydeler. Bydelsnavn Bydelsnummer Gamle Oslo 1 Grünerløkka 2 Sagene 3 St. Hanshaugen 4 Frogner 5 Ullern 6 Vestre Aker 7 Nordre Aker 8 Bjerke 9 Grorud 10 Stovner 11 Alna 12 Østensjø 13 Nordstrand 14 Søndre Nordstrand 15 Tabell 1 I tillegg kommer området Sentrum som i hovedsak er begrenset av ring 1. Butikkomsetningen i området Marka er i denne rapporten fordelt på de tilgrensende bydeler ut fra beliggenheten til bedriftene. Byområder: Bydelene er gruppert i 4 byområder: Indre by eksklusive Sentrum, Oslo Vest/Nord, Groruddalen og Oslo Syd. Byområdet Indre by eksklusive sentrum omfatter bydelene Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St.Hanshaugen og Frogner. I rapporten fremstilles omsetningsutviklingen for byområdet Indre by eksklusive sentrum samt bydelen Sentrum. Byområdet Oslo vest/nord omfatter bydelene Ullern, Vestre Aker og Nordre Aker. Byområdet Groruddalen omfatter bydelene Bjerke, Grorud, Stovner og Alna. Byområdet Oslo syd omfatter bydelene Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. Indre by: Sum av byområdet Indre by ekskl. Sentrum og Sentrum. Ytre by. Sum av byområdene Oslo Vest/Nord, Groruddalen og Oslo Syd. Institutt for bransjeanalyser AS 7

Figur 1: Bydeler i Oslo. Kilde: Oslo Kommune, http://www.oslo.kommune.no/fakta_om_oslo/bydelsoversikt/ Institutt for bransjeanalyser AS 8

2. Handelen i Oslo 2010 2.1. Statistikkgrunnlag Analysen er basert på informasjon fra ca 4000 detaljhandelsbedrifter i Oslo. Disse hadde omsetning i hele eller deler av 2010. I 2009 var det ca 3900 bedrifter med omsetning i hele eller deler av året som omfattes av analysen. I tillegg omfatter analysen ca 550 bedrifter innen annen detaljhandel enn butikkhandel, og i overkant av 2300 serverings- og servicebedrifter. Bransjeområder Antall bedrifter i Oslo som omfattes av analysen i 2010 Dagligvarer og kiosk 697 Spesialforretninger n&n 180 Bekledning 851 Helse og velvære 183 Gull, sølv ur og optikk 157 Sport og fritid 260 Interiørvarer 379 Byggevarer 112 Elektrovarer 200 Øvrig butikkhandel 453 Sum butikkhandel 3 472 Bilrelatert handel 308 Distansehandel 230 Annen detaljhandel 8 Sum detaljhandel 4 018 Service 1 179 Servering 1 160 Sum handel og service 2 339 Tabell 2 Figur 2 viser utviklingen i antall bedrifter. 2009 tallene er endring fra 2008, 2010 tallene er endring fra 2009. Årsaken til nedgangen kan være avvikling av bedrifter, men også flytting ut av Oslo eller endring av næringskode til andre enn de som inngår i analysen. 179 Endring i antall bedrifter i Oslo 101 99 90 2009 15 4 2010 Butikkhandel Bilrelatert handel Service -23 Servering -33 Figur 2 Institutt for bransjeanalyser AS 9

2.2. Omsetningsutvikling 2010 Gjennomsnittlig innbyggertall i Oslo i 2010 var 593 045. Dette var 12,2 prosent av landets innbyggertall. Oslos andel av butikkhandelen var på 12,8 prosent. Dette er 0,1 prosentpoeng høyere enn i 2009. Samlet for handel og service stod bedriftene i Oslo for ca 14,4 prosent av omsetningen i Norge. Også dette var en økning med 0,1 prosentpoeng fra 2009. Byens andel av omsetningen for bedrifter innen handel og service i Norge var i 2010 på hele 30,7. Også dette var en vekst fra 2009. Dekningsgraden vist i tabell 3 forteller om forholdet mellom omsetning pr. innbygger i Oslo og gjennomsnittet for landets innbyggere. Butikkhandelen i Oslo var 5,5 prosent høyere i 2010 enn landsgjennomsnittet. Endringen i dekningsgraden viser i hvilken grad bedriftene i Oslo har utviklet seg sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dekningsgraden for detaljhandel totalt var 0,8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Som for butikkhandel er dette en økning fra 2009. Service- og serveringsbedrifter har en dekningsgrad langt over landsgjennomsnittet. Servicebedriftene reduserte dekningsgraden, men serveringsbedriftene hadde en liten økning. Totalt har handel og servicebedrifter i Oslo en dekningsgrad på 119, dvs. disse bedriftene omsetter for 19 prosent mer enn landsgjennomsnittet. Nto omsetning (mill) %-endring Oms pr innb Dekningsgrad Bransjeområder 2009 2010 2010 2010 (kr) 2009 2010 Dagligvarer og kiosk 15 348 063 15 723 895 2,4 26 514 92,2 91,8 Spesialforretninger n&n 2 584 030 2 635 348 2,0 4 444 133,7 132,4 Bekledning 5 918 798 6 211 128 4,9 10 473 142,6 145,3 Helse og velvære 2 300 350 2 369 442 3,0 3 995 100,0 100,3 Gull, sølv, ur og optikk 907 131 919 162 1,3 1 550 122,6 123,1 Sport og fritid 3 084 470 3 218 594 4,3 5 427 111,1 113,9 Interiørvarer 5 217 007 5 593 772 7,2 9 432 133,2 136,0 Byggevarer 1 601 812 1 699 869 6,1 2 866 51,5 51,4 Elektrovarer 2 804 285 3 071 686 9,5 5 180 107,9 116,8 Øvrig butikkhandel 1 600 821 1 742 115 8,8 2 938 109,2 112,9 Sum butikkhandel 41 366 767 43 185 011 4,4 72 819 104,4 105,5 Bilrelatert handel 11 708 458 13 681 473 16,9 23 070 78,6 82,6 Distansehandel 1 928 423 2 145 320 11,2 3 617 195,0 207,4 Annen detaljhandel 3 125 4 083 30,7 7 20,2 25,6 Sum detaljhandel 55 006 773 59 015 887 7,3 99 513 99,1 100,8 Service 12 225 041 11 992 661-1,9 20 222 283,5 279,7 Servering 7 804 474 8 102 684 3,8 13 663 221,3 221,4 Sum servicebedrifter 20 029 515 20 095 345 0,3 33 885 255,5 252,8 Sum handel og service 75 036 288 79 111 232 5,4 133 391 118,4 119,0 Tabell 3 Tabell 4 til 7 viser terminvis og akkumulert omsetning og omsetningsutvikling for bedriftene i Oslo. Institutt for bransjeanalyser AS 10

Terminvis omsetning i Oslo i 2010. Bransjeområder 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin Dagligvarer og kiosk 2 508 491 2 688 270 2 653 026 2 338 430 2 690 870 2 844 808 Spesialforretninger n&n 376 799 432 300 451 752 371 111 410 227 593 159 Bekledning 864 143 874 933 1 036 782 982 972 1 165 513 1 286 785 Helse og velvære 343 702 387 888 412 709 347 319 394 402 483 422 Gull, sølv ur og optikk 124 416 143 758 153 040 136 169 149 333 212 446 Sport og fritid 504 773 461 520 460 121 495 981 480 951 815 248 Interiørvarer 771 915 827 566 871 094 945 420 960 952 1 216 825 Byggevarer 202 302 253 909 324 193 301 459 321 744 296 262 Elektrovarer 479 976 413 772 448 620 490 970 514 337 724 011 Øvrig butikkhandel 213 602 286 011 321 108 232 400 283 283 405 711 Sum butikkhandel 6 390 119 6 769 927 7 132 445 6 642 231 7 371 612 8 878 677 Bilrelatert handel 1 909 842 2 295 012 2 370 690 2 233 202 2 434 683 2 438 044 Distansehandel 321 800 336 430 318 066 363 352 378 697 426 975 Annen detaljhandel 408 490 701 438 841 1 205 Sum detaljhandel 8 622 169 9 401 859 9 821 902 9 239 223 10 185 833 11 744 901 Service 1 833 943 1 965 374 2 000 449 1 845 716 2 143 326 2 203 853 Servering 1 105 044 1 224 639 1 530 247 1 327 759 1 457 810 1 457 185 Sum servicebedrifter 2 938 987 3 190 013 3 530 696 3 173 475 3 601 136 3 661 038 Sum handel og service 11 561 156 12 591 872 13 352 598 12 412 698 13 786 969 15 405 939 Tabell 4 Omsetning i Oslo i 2010 (mill kr) Terminvis omsetningsendring i prosent i 2010. Bransjeområder 1. termin 2. termin 3. termin 4. termin 5. termin 6. termin Dagligvarer og kiosk 2,6 6,6 1,3 0,8 0,1 3,4 Spesialforretninger n&n 1,0 6,4 2,1 0,2-1,9 3,5 Bekledning 1,1 8,6 1,2 3,0 5,0 10,0 Helse og velvære 3,2 6,3 2,6 0,2-0,4 5,6 Gull, sølv ur og optikk -1,3 6,5-2,8 0,4 3,0 2,1 Sport og fritid 6,6 3,3 4,0-3,0 1,0 11,1 Interiørvarer 7,1 13,1 5,7 7,3 1,5 9,4 Byggevarer 11,1 6,3-0,9 6,1 7,2 9,8 Elektrovarer 18,2 15,7 12,0 6,9 4,8 4,9 Øvrig butikkhandel 0,4 14,5 7,5 6,9 6,1 14,3 Sum butikkhandel 4,3 8,2 2,8 2,5 1,8 6,7 Bilrelatert handel 15,4 25,1 16,6 17,5 13,8 13,7 Distansehandel 14,7 20,2 12,7 8,9 6,8 7,5 Annen detaljhandel 58,1 69,6 49,5 7,4 34,1 12,2 Sum detaljhandel 6,9 12,3 6,1 6,0 4,6 8,1 Service -18,8-6,6-3,0 12,0 4,2 5,1 Servering -0,2 3,8 6,0 4,2 8,0 0,6 Sum servicebedrifter -12,7-2,9 0,7 8,6 5,7 3,3 Sum handel og service 1,1 8,0 4,6 6,7 4,9 6,9 Tabell 5 Omsetningsendring i prosent i 2010 Institutt for bransjeanalyser AS 11

Akkumulert omsetning i Oslo 2010 Bransjeområder jan-febr jan-april 1. halvår jan- august jan- okt året Dagligvarer og kiosk 2 508 491 5 196 761 7 849 787 10 188 217 12 879 087 15 723 895 Spesialforretninger n&n 376 799 809 099 1 260 851 1 631 962 2 042 189 2 635 348 Bekledning 864 143 1 739 076 2 775 858 3 758 830 4 924 343 6 211 128 Helse og velvære 343 702 731 590 1 144 299 1 491 618 1 886 020 2 369 442 Gull, sølv ur og optikk 124 416 268 174 421 214 557 383 706 716 919 162 Sport og fritid 504 773 966 293 1 426 414 1 922 395 2 403 346 3 218 594 Interiørvarer 771 915 1 599 481 2 470 575 3 415 995 4 376 947 5 593 772 Byggevarer 202 302 456 211 780 404 1 081 863 1 403 607 1 699 869 Elektrovarer 479 976 893 748 1 342 368 1 833 338 2 347 675 3 071 686 Øvrig butikkhandel 213 602 499 613 820 721 1 053 121 1 336 404 1 742 115 Sum butikkhandel 6 390 119 13 160 046 20 292 491 26 934 722 34 306 334 43 185 011 Bilrelatert handel 1 909 842 4 204 854 6 575 544 8 808 746 11 243 429 13 681 473 Distansehandel 321 800 658 230 976 296 1 339 648 1 718 345 2 145 320 Annen detaljhandel 408 898 1 599 2 037 2 878 4 083 Sum detaljhandel 8 622 169 18 024 028 27 845 930 37 085 153 47 270 986 59 015 887 Service 1 833 943 3 799 317 5 799 766 7 645 482 9 788 808 11 992 661 Servering 1 105 044 2 329 683 3 859 930 5 187 689 6 645 499 8 102 684 Sum servicebedrifter 2 938 987 6 129 000 9 659 696 12 833 171 16 434 307 20 095 345 Sum handel og service 11 561 156 24 153 028 37 505 626 49 918 324 63 705 293 79 111 232 Tabell 6 Akkumulert omsetningsendring i prosent i Oslo 2010 Bransjeområder jan-febr jan-april 1. halvår jan- august jan- okt året Dagligvarer og kiosk 2,6 4,6 3,5 2,8 2,3 2,4 Spesialforretninger n&n 1,0 3,8 3,2 2,5 1,6 2,0 Bekledning 1,1 4,7 3,4 3,3 3,7 4,9 Helse og velvære 3,2 4,8 4,0 3,1 2,3 3,0 Gull, sølv ur og optikk -1,3 2,8 0,7 0,6 1,1 1,3 Sport og fritid 6,6 5,0 4,6 2,6 2,2 4,3 Interiørvarer 7,1 10,1 8,5 8,2 6,6 7,2 Byggevarer 11,1 8,4 4,3 4,8 5,4 6,1 Elektrovarer 18,2 17,1 15,3 12,9 11,1 9,5 Øvrig butikkhandel 0,4 8,0 7,8 7,6 7,3 8,8 Sum butikkhandel 4,3 6,2 5,0 4,4 3,8 4,4 Bilrelatert handel 15,4 20,5 19,1 18,7 17,6 16,9 Distansehandel 14,7 17,4 15,8 13,9 12,2 11,2 Annen detaljhandel 58,1 64,2 57,4 43,0 40,3 30,7 Sum detaljhandel 6,9 9,7 8,4 7,8 7,1 7,3 Service -18,8-12,9-9,7-5,3-3,4-1,9 Servering -0,2 1,9 3,4 3,6 4,6 3,8 Sum servicebedrifter -12,7-7,8-4,9-1,9-0,3 0,3 Sum handel og service 1,1 4,6 4,6 5,1 5,1 5,4 Tabell 7 Institutt for bransjeanalyser AS 12

3. Historisk omsetningsutvikling 3.1. Historisk omsetningsendring for butikkhandel Figur 3 viser den prosentvise omsetningsendringen for butikkhandelen i Oslo sammenlignet med landsgjennomsnittet for perioden 2000-2010. Størrelsene for 2009 og 2010 er justert for å være sammenlignbare med beregninger fra tidligere år som er basert på gammel nace. Som figuren viser har butikkhandelen i Oslo hatt vekst i hele perioden fra 2000. De to siste årene har butikkhandelen i Oslo hatt en sterkere vekst enn butikkhandelen i Norge generelt. Historisk omsetningsendring i prosent for butikkhandelen Oslo Norge 6,2 6,3 6,2 4,9 4,0 4,4 4,4 2,8 2,9 1,8 1,3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 3 3.2. Historisk omsetningsendring for mat- og drikkevarer Omsetningen i mat- og drikkevarebutikker samlet økte med 2,4 prosent fra 2009 til 2010. Dagligvarer og kiosk økte omsetningen med 2,4 prosent, spesialforretninger for nærings- og nytelsesmidler økte med 2,0 prosent i samme periode. For Norge økte dagligvarer og kiosk med 2,1 prosent og spesialforretninger med nærings- og nytelsesmidler med 2,2 prosent. Figur 4 viser den historiske utviklingen. Historisk omsetningsendring i prosent for mat -og drikkevarer Oslo Norge 5,8 5,2 5,5 4,5 4,1 6,9 4,3 7,3 5,6 6,4 2,4 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 4 Institutt for bransjeanalyser AS 13

3.3. Historisk omsetningsendring for faghandel og bilrelatert handel Figur 5 viser årlig prosentvis omsetningsendring for bedrifter som i tidligere næringsgruppering hadde næringskode 52,4 gjerne omtalt som faghandel. Tallstørrelsen for 2010 baserer seg på annen næringsgruppeinndeling og omfatter butikkomsetning unntatt dagligvarer og kiosk og spesialforretninger nærings- og nytelsesmidler. Statistikken viser at faghandelen i Oslo hadde en sterkere vekst enn faghandelen i Norge i 2010. Historisk omsetningsendring i prosent for faghandel Oslo Norge 8,9 8,0 7,3 5,9 4,8 4,1 2,6 1,2 1,4 2000 2001-1,2 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010-2,4 Figur 5 Bekledningsbutikkene i Oslo er svært viktig for handelen. Omsetningen hadde en vekst med 4,9 prosent fra 2009 til 2010. Dette er en kraftigere vekst enn i 2008 og 2009, men ikke like sterk som i 2007 da veksten var på hele 9,8 prosent. Butikkene har hatt vekst gjennom alle år etter årtusenskiftet. Unntaket var imidlertid i 2008 da det var en omsetningsnedgang på 2,2 prosent. Vareområder som gjerne omtales som plasskrevende varer dominerer bransjebutikkene innen møbel, elektrovarer og byggevarebutikker. For alle disse vareområdene viser analysen en økning i 2010, i motsetning til hva situasjonen var året før. Møbel- og innredningsbutikker økte med 7,2 prosent, elektrovarer med 9,5 prosent og byggevarer med 6,1 prosent. Veksten for byggevarebutikker har ikke vært så sterk siden 2005, da veksten var på hele 10,3 prosent. I Norge økte møbel- og interiørvarebutikker med 4,2 prosent, byggevarebutikker med 5,4 prosent og elektrobutikker med 0,4 prosent. Bilrelatert handel økte med 10,4 prosent i Norge fra 2009 til 2010. I Oslo økte denne salgskanalen omsetningen med 16,9 prosent fra 2009 til 2010. Vekst i salg av motorvogner har bidratt sterkt til dette. Institutt for bransjeanalyser AS 14

3.4. Historisk omsetningsendring for service og servering Servicebedriftene i Oslo reduserte omsetningen med 1,9 prosent i 2010. Fra 2008 til 2009 økte disse bedriftene omsetningen med 0,6 prosent. Serveringsbedriftene økte omsetningen med 3,8 prosent i 2010. Fra 2008 til 2009 økte disse med 6 prosent. For Norge samlet ser vi at servicebedriftene reduserte omsetningen med 1,3 prosent og serveringsbedriftene økte den med 3,0 prosent. 4. Utviklingen for Oslo sammenlignet med Akershus og landsgjennomsnittet Analysen for Akershus omfatter for 2010 ca 2750 bedrifter som driver med butikkhandel. Dette er en økning med ca 50 bedrifter fra 2009. Totalt omfattes ca 3450 bedrifter innen detaljhandel. Ca 1300 service- og serveringsbedrifter inngår i analysen. Akershus hadde i 2010 et gjennomsnittelig innbyggertall på 541 076. Tabell 8 viser hvordan fordelingen av antall bedrifter er i Akershus. Bransjeområder Antall bedrifter i Akershus som omfattes av analysen i 2010 Dagligvarer og kiosk 376 Spesialforretninger n&n 99 Bekledning 623 Helse og velvære 136 Gull, sølv ur og optikk 135 Sport og fritid 249 Interiørvarer 395 Byggevarer 155 Elektrovarer 159 Øvrig butikkhandel 425 Sum butikkhandel 2 752 Bilrelatert handel 493 Distansehandel 200 Annen detaljhandel 8 Sum detaljhandel 3 453 Service 862 Servering 454 Sum handel og service 1 316 Tabell 8 Institutt for bransjeanalyser AS 15

4.1. Omsetningen og omsetningsutviklingen i Oslo og Akershus 2010 Tabell 9 viser omsetningen i 2010 i Oslo og Akershus innen butikkhandel, detaljhandel og for service- og serveringsbedrifter. Omsetningstallene for Akershus er ikke direkte sammenlignbare med tallene som vises i terminvis omsetningsstatistikk fra SSB. En av årsakene til dette er at statistikkutvalget blant annet er delvis korrigert i forhold til taxfreeomsetningen på Gardermoen. Tabell 9 viser også den prosentvise endringen i omsetningen i Oslo og Akershus, samt en sammenligning med gjennomsnittet for Norge. Omsetning (mill kr) %-endring 2009 Bransjeområder Oslo Akershus Oslo Akershus Norge Dagligvarer og kiosk 15 723 895 13 319 846 2,4 3,2 2,1 Spesialforretninger n&n 2 635 348 2 311 164 2,0 3,2 2,2 Bekledning 6 211 128 3 900 721 4,9 4,2 2,2 Helse og velvære 2 369 442 1 939 613 3,0 4,0 1,9 Gull,sølv ur og optikk 919 162 695 894 1,3 0,2 0,1 Sport, fritid og kultur 3 218 594 2 468 092 4,3 5,4 1,0 Interiørvarer 5 593 772 4 681 454 7,2 4,5 4,2 Byggevarer 1 699 869 2 149 861 6,1 9,0 5,4 Elektrovarer 3 071 686 2 574 948 9,5 1,3 0,4 Øvrig butikkhandel 1 742 115 1 674 090 8,8 6,5 4,4 Sum butikkhandel 43 185 011 35 715 683 4,4 3,9 2,4 Bilrelatert handel 13 681 473 15 119 640 16,9 12,4 10,4 Distansehandel 2 145 320 2 160 932 11,2 9,1 3,8 Annen detaljhandel 4 083 5 446 30,7 30,2 2,7 Sum detaljhandel 59 015 887 53 001 701 7,3 6,4 4,6 Service 11 992 661 2 202 530-1,9 1,2-1,3 Servering 8 102 684 2 796 389 3,8 7,2 3,0 Sum servicebedrifter 20 095 345 4 998 919 0,3 4,5 0,6 Sum handel og service 79 111 232 58 000 620 5,4 6,3 4,1 Tabell 9 Med et høyere innbyggertall enn Akershus, har Oslo naturlig nok størst omsetning innen de fleste bransjeområder innen butikkhandel. Unntaket er, som tabellen viser, innen byggevarer. Tradisjonelt har omsetningen også innen elektrovarer vært størst i Akershus, men etablering av større bransjeaktører i Oslo har bidratt til å snu denne trenden. Akershus har også størst omsetning innen bilrelatert handel og distansehandel. Omsetningen innen service og servering er betydelig større i Oslo enn i Akershus, ca fire ganger så stor. Figur 6 fremstiller omsetningsendringer i prosent for 2010 for ulike grupperinger av handelsog servicebedrifter i Oslo, Akershus og Norge. Omsetningsveksten for butikkhandel er sterkere i Oslo enn i Akershus og Norge. Det samme gjelder veksten i bilrelatert handel og distansehandel. Norge har den svakeste veksten for detaljhandel generelt, og veksten i Oslo er sterkere enn veksten i Akershus. For Institutt for bransjeanalyser AS 16

service/servering er veksten sterkest i Akershus og svakest i Oslo. For denne gruppen er det spesielt servering som har en kraftig vekst i Akershus med 7,2 prosent. Omsetningsendring i prosent 2010 16,9 Oslo Akershus Norge 4,4 3,9 2,4 12,4 10,4 11,2 9,1 3,8 7,3 6,4 4,6 0,3 4,5 0,6 Butikkhandel Bilrelatert handel Distansehandel Detaljhandel Service/servering Figur 6 Figur 7 viser omsetningsendring i prosent for butikkhandelen med mat og drikke og faghandel. For mat- og drikkebutikker var omsetningsveksten sterkest i Akershus med 3,2 prosent. I Norge var veksten på 2,1 prosent og i Oslo på 2,4 prosent. Omsetningsendring i prosent 2010 Mat og drikkebutikker Faghandel 5,9 4,5 2,4 3,2 2,1 2,7 Oslo Akershus Norge Figur 7 For faghandel er det større variasjon i omsetningsutviklingen. Veksten var sterkest i Oslo og svakest i Norge. Ser vi nærmere på gruppene som inngår i faghandelen i Oslo, kommer det frem at elektrovarer, øvrig butikkhandel og interiørvarer hadde en sterk vekst. I Akershus var det byggevarer som hadde den sterkeste veksten med 9,0 prosent. Også øvrig butikkhandel og sport og fritid hadde en vekst på over 5 prosent. For Norge var den sterkeste veksten innen faghandel for byggevarebutikkene og øvrig butikkhandel. Størrelsene er vist i tabell 9. Institutt for bransjeanalyser AS 17

Figur 8 viser årlig omsetningsutvikling for butikkhandelen i Oslo, Akershus og Norge fra 2004 til 2010. 10 Årlig omsetningsendring for butikkhandelen (%) 8 6 4 2 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 1,3 4,4 3,9 2,4 Oslo Akershus Norge Figur 8 Figur 9 viser en indeks for butikkhandelen i Oslo, Akershus og totalt for Norge i perioden 2000 til 2010 med omsetningen i år 2000 som indeks 100. Butikkhandelen er i denne fremstillingen definert som omsetning gjennom næringer med nacekode 52.1 52.4 ifølge inndelingen før 2008 og med en justering av omsetningen i 2009 og 2010 til dette for derved å kunne videreføre statistikken. Fremstillingen viser en samlet vekst i Oslo på 46,3 prosent i perioden, og for Akershus på 173,2 prosent, mens gjennomsnittet for Norge har vært 159,5 prosent. 180,0 170,0 160,0 150,0 140,0 130,0 120,0 110,0 100,0 Indeks for butikkhandelen (2000 = 100) 173,2 159,5 146,3 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Oslo Akershus Norge Figur 9 Institutt for bransjeanalyser AS 18

4.2. Dekningsgrader for butikkhandelen i Oslo og Akershus Dekningsgrader er målstørrelser som viser omsetning pr innbygger målt opp mot et gjennomsnitt, her benyttes gjennomsnittet for Norge. Som tidligere nevnt er blant annet deler av omsetningen ved Gardermoen ikke med i denne analysen. Det medfører blant annet lavere dekningsgrad på bransjeområdene spesialforretninger innen nærings- og nytelsesmidler og butikker innen helse og velvære samt dekningsgraden for butikkhandelen i Akershus. Bransjeområder Oslo 2009 Oslo 2010 Akershus 2009 Akershus 20010 Dagligvarer og kiosk 92,2 91,8 84,7 85,2 Spesialforretninger n&n 133,7 132,4 126,6 127,3 Bekledning 142,6 145,3 98,6 100,0 Helse og velvære 100,0 100,3 88,6 90,0 Gull, sølv, ur og optikk 122,6 123,1 102,6 102,2 Sport, fritid og kultur 111,1 113,9 92,2 95,7 Interiørvarer 133,2 136,0 125,0 124,8 Byggevarer 51,5 51,4 69,3 71,3 Elektrovarer 107,9 116,8 106,9 107,3 Øvrig butikkhandel 109,2 112,9 117,1 118,9 Sum butikkhandel 104,4 105,5 94,7 95,7 Tabell 10 Tabell 10 viser dekningsgraden i 2009 og 2010 for bransjeområder innen butikkhandelen i Oslo og Akershus. Dagligvarebutikker og kiosker, samt byggevarebutikker har dekningsgrad under 100 for både Oslo og Akershus. Som tidligere år kan dette for dagligvarebutikker og kiosker i hovedsak forklares med større omsetning av matvarer gjennom spesialbutikker enn gjennomsnittet for Norge og med en handelslekkasje som følge av grensehandelen. Den lave dekningsgraden for omsetning gjennom byggevarebutikker kan nok forklares på flere måter, blant annet ved at en større del av investeringer og vedlikehold av boliger i Oslo og Akershus oftere skjer gjennom boligselskaper og bedrifter som gjør sine innkjøp gjennom bedrifter som ikke inngår i statistikk for detaljhandelen. Det er kun for byggevarer og øvrig butikkhandel at Akershus har en sterkere dekningsrad enn Oslo. Den mest markante forskjellen i dekningsgrad mellom Oslo og Akershus er som tidligere år for bekledningsbutikker. I Oslo er omsetningen gjennom bekledningsbutikker ca 45 prosent over landsgjennomsnittet, mens omsetningen i Akershus er lik landsnormen. Tidligere gjennomførte analyser av handelen i Oslo viser imidlertid at dekningsgraden for bekledning er redusert gjennom mange år, fra et nivå på om lag 165 for ca 10 år siden. Den samme normen finner vi for de fleste bransjeområder som betegnes som faghandel. Unntaket er for elektrobutikker, hvor trenden viser en økning i dekningsgraden for Oslohandelen. Figur 8 viser utviklingen i dekningsgrad i perioden 1998 til 2010 for butikkhandelen i Oslo og i Akershus (for Akershus er all omsetning inkl. Oslo lufthavn Gardermoen medregnet). Historisk beregning er basert på gammel næringsstandard med nacekode 52.1-52.4 og for Institutt for bransjeanalyser AS 19

2009 og 2010 for butikkhandel på ny næringsstandard med nacekode 47.1-47.7 unntatt 47.3 og med gjennomsnittlig omsetning pr innbygger i Norge som dekningsgrad 100. Overgangen mellom ny og gammel næringsgruppestandard bidrar til at tallene for de to siste årene ikke er direkte sammenlignbare med tall fra tidligere år. I 2000 var omsetningen i Oslo 25,5 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. I årene etter årtusenskiftet er dekningsgraden redusert gradvis til et nivå hvor butikkhandelen i Oslo nå er 5,5 prosent over landsgjennomsnittet. Dekningsgrad for butikkhandelen (gammel NACE) 125,5 122,4 120,2 114,9 101,4 99,7 100,3 104,8 99,3 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Oslo Akershus Figur 10 Årsaker til den til dels betydelige nedgangen i dekningsgrad for Oslo-handelen kan nok tilskrives en rekke forhold: - Etablering av store, attraktive kjøpesentre i de tilgrensende kommuner/regioner. - Butikker som tidligere skapte konkurransekraft spesielt for Oslo-handelen kan nås gjennom filialer i kjøpesentre i omegnskommunene. Dette gjelder spesielt spesialbutikker som blant annet gullsmeder, bokhandlere og vinmonopolet. - Oslo sentrum fremstår på mange måter ikke lenger så unikt som handlested for utenbysboere. - Redusert tilgjengelighet til sentrums handelstilbud for de som ikke benytter kollektive transportmidler. - En kjøpekraft for Oslos innbyggere som har hatt mindre vekst enn landsgjennomsnittet. - Grensehandelen er økende. Institutt for bransjeanalyser AS 20

Figur 11 viser hvordan dekningsgraden for butikkhandelen har utviklet seg I Oslo, Stavanger/Sandnes, Bergen og Trondheim. Vi ser at Oslo har betydelig lavere dekningsrad for butikkhandel pr innbygger enn de andre storbyene i Norge. 135 130 125 120 115 110 105 100 Dekningsgrad for butikkhandel utvikling i perioden 2000-2010 2000 2002 2004 2006 2008 2010 124,2 117,8 104,8 Oslo Stavanger/ Sandnes Bergen Trondheim Figur 11 Institutt for bransjeanalyser AS 21

5. Handelen i Oslos bydeler og byområder 2010 Ved analysen av handelen i Oslo er det fremskaffet informasjon for omsetningen i 15 bydeler i tillegg til Oslo Sentrum. Tabell 11 viser netto omsetning i 2010 i millioner kroner for butikkhandelen og fordelt på butikker med salg av mat- og drikkevarer og butikker med andre varer, her benevnt faghandel. Videre viser tabellen omsetningsendring i prosent i 2010 for de samme grupperinger. 5.1. Omsetning og omsetningsendring i Oslos bydeler og byområder 2010 Tabell 11 viser omsetning og omsetningsutvikling (%) i bydeler og byområder 2010. Bydeler/Byområder Omsetning 2010 Omsetningsendring 2010 Mat og drikke Fag-handel Butikk-handel Mat og drikke Faghandel Butikkhandel Gamle Oslo 1 183 693 424 986 1 608 679 7,2 11,2 8,2 Grünerløkka 1 468 188 839811 2 307 999 2,5 0,4 1,7 Sagene 1 376 927 1 224 408 2 601 335 5,9 29,2 15,7 St.Hanshaugen 1 306 167 2 154 805 3 460 972 2,4 0,2 1,0 Frogner 2 090 120 3 134 930 5 225 050-1,2 5,6 2,8 Sum Indre by ekskl Sentrum 7 425 095 7 778 940 15 204 035 2,7 6,8 4,8 Ullern 1 209 935 1 905 260 3 115 195 5,9 4,7 5,2 Vestre Aker 1 086 466 551 934 1 638 400 3,3 6,2 4,3 Nordre Aker 1 074 573 959 604 2 034 177 3,7 34,0 16,1 Sum Oslo Vest/Nord 3 370 974 3 416 798 6 787 772 4,4 11,8 8,0 Bjerke 745 300 686 121 1 431 421 0,0 7,3 3,4 Grorud 621 012 184 721 805 733 4,4 1,6 3,8 Stovner 689 971 503 776 1 193 747-3,7-0,1-2,2 Alna 1 033 553 4 660 019 5 693 572-1,7 4,3 3,1 Sum Groruddalen 3 089 836 6 034 637 9 124 473-0,6 4,1 2,5 Østensjø 1 210 678 1 037 299 2 247 977-2,8 2,6-0,4 Nordstrand 1 103 389 412 862 1 516 251 6,3 15,2 8,6 Søndre Nordstrand 606 925 195 692 802 617 4,8-4,8 2,3 Sum Oslo Syd 2 920 992 1 645 853 4 566 845 2,1 4,5 2,9 Sentrum 1 552 346 5 949 540 7 501 886 3,2 4,0 3,8 Oslo totalt 18 359 243 24 825 768 43 185 011 2,4 5,9 4,4 Tabell 11 Som i 2009 hadde Sentrum i 2010 ca 17,4 prosent av den samlede butikkhandelen i Oslo. Av bydelene var det Frogner og Alna som hadde størst butikkomsetning, mens bydelene Grorud og Søndre Nordstrand hadde de laveste nivåene på omsetning innen butikkhandelen. Av byområder var det Indre by ekskl. Sentrum som hadde størst butikkhandel. Dette området, sammen med Oslo Sentrum, betegnes gjerne som Oslo Indre by. I 2010 hadde Indre by 52,6 prosent av Oslos samlede butikkandel. Dette var en nedgang fra 2009 med 0,3 prosentpoeng. Institutt for bransjeanalyser AS 22

Størst prosentvis vekst i omsetningen for butikkhandel i 2010 hadde bydelene Sagene (15,7%) og Nordre Aker (16,1%). Den svakeste utviklingen var i bydelene Stovner og Østensjø, hvor omsetningen sank med henholdsvis 2,2 og 0,4 prosent. Av byområdene hadde Oslo Vest/Nord den største veksten i butikkhandel med 8,0 prosent. Groruddalen hadde den svakeste utviklingen med en vekst på 2,5 prosent. Det var vekst i omsetningen for mat- og drikkebutikker i alle bydeler unntatt Frogner, Stovner, Alna og Østensjø. Sterkest vekst var det i bydelen Gamle Oslo. Den sterkeste veksten for spesialbutikker innen nærings- og nytelsesmidler finner vi i bydel Nordstrand med hele 244 prosent vekst. Årsaken til dette antas i stor grad å være åpningen av Vinmonopolet på nye Lambertseter Senter. Faghandelen økte i alle bydeler unntatt Stovner og Søndre Nordstrand. Sterkest var veksten i Sagene (29,2%) og Nordre Aker (34,0%). Også i Nordstrand hadde faghandelen er sterk vekst med 15,2 prosent. Tabell 12 viser omsetningsutvikling i prosent i 2010 i byområdene i Oslo for bransjeområder innen butikkhandelen og for bedrifter innen øvrige handels- og servicetjenester. Sentrum Indre by ekskl Oslo Groruddalen Oslo syd Bransjeområder Sentrum vest/nord Dagligvarer og kiosk 0,3 3,6 4,2-1,1 2,2 Spesialforretninger n&n 9,1-2,6 5,4 2,2-0,3 Bekledning 4,4 7,5 2,9 0,7 2,9 Helse og velvære 1,4 3,9 3,0 4,7 1,4 Gull, sølv ur og optikk 4,4 0,8-0,9 6,8-18,7 Sport og fritid 3,3 4,7 3,2 7,7 2,2 Interiørvarer 4,8 4,4 15,4 5,5 33,2 Byggevarer 7,6 8,4 5,5-0,9 Elektrovarer 1,6 11,7 44,3-2,4-11,7 Øvrig butikkhandel 8,6 12,7 16,4 3,4 2,7 Sum butikkhandel 3,8 4,8 8,0 2,5 2,9 Bilrelatert handel 17,7 19,2 12,8 16,9 16,2 Distansehandel 53,5 8,4 17,1 9,7-20,3 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 4,6 8,2 9,9 6,6 4,8 Service 7,5-6,4 12,8-7,6-38,6 Servering -1,0 6,2 11,0 3,6 4,2 Sum servicebedrifter 4,7-0,7 11,8-2,1-32,4 Sum handel og service 4,7 5,5 10,1 6,0-1,2 Tabell 12 Veksten har vært sterkest for bedrifter i Oslo Vest/Nord både for butikkhandel, detaljhandel og service/servering. Dette er en endring fra 2009 da det var bedriftene i Indre by ekskl Sentrum som hadde den sterkeste veksten. Den svakeste omsetningsutviklingen for butikkhandel finner vi i Groruddalen, mens detaljhandelen generelt hadde svakest vekst i Oslo Sentrum. Samlet hadde service- og serveringsbedrifter svakest utvikling i Oslo Syd, hvor omsetningen ble redusert med 32,4 prosent. Det var spesielt servicebedriftene som bidro til den negative utviklingen. Institutt for bransjeanalyser AS 23

Statistikken viser at plasskrevende varer samlet (tyngre detaljhandel) hadde en vekst i alle byområdene. Den sterkeste økningen for denne gruppen fant sted i Oslo Vest/Nord med 20,5 prosent. I dette byområdet økte blant annet elektrovarer i Nordre Aker med over 180 prosent og interiørvarer med 48,7 prosent. Svakest vekst i omsetningen av plasskrevende varer ser vi i Sentrum hvor denne handelen økte med 2,9 prosent. Bekledningsbutikkene økte mest i Indre by ekskl. Sentrum. Bydel Sagene bidro sterkt til denne økningen, med en vekst på 35,9 prosent. Nyåpningen av Storosenteret har trolig bidratt mye til denne veksten. I Sentrum var det vekst for bekledningsbutikker med 4,4 prosent. Disse butikkene bidrar, sammen med øvrig butikkhandel, sterkt til veksten i Sentrum. Bedrifter innen bilrelatert-handel hadde sterkest vekst i Indre by ekskl. Sentrum. Det var vekst i omsetningen for bilrelatert handel i Oslo totalt, en endring fra 2009- analysen. Dette betyr i stor grad at salget av motorkjøretøyer har tatt seg opp igjen. Servicebedrifter økte omsetningen i Sentrum og i Oslo Vest/Nord. I Oslo Syd var det imidlertid en sterk nedgang i omsetningen med 38,6 prosent. Bedrifter i bydel Østensjø bidro sterkt til den negative utviklingen. Serveringsbedriftene hadde også den sterkeste veksten i Oslo Vest/Nord, mens svakest utvikling var det for bedriftene i Sentrum hvor omsetningen ble redusert med 1 prosent. Institutt for bransjeanalyser AS 24

Figur 12 viser byområdenes andel av butikkhandelen i prosent og hvordan den har utviklet seg fra 1993 til 2010. Byområdenes andel av butikkhandelen (%) 42,8 30,7 26,6 47,4 35,2 17,4 Sentrum Indre by ekskl sentrum Ytre by 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2009 2010 Figur 12 Figur 13 viser byområdenes andel av faghandelen og hvordan den har utviklet seg fra 1993 til 2010. Byområdenes andel av faghandelsomsetningen (%) 42,3 44,7 Sentrum 30,4 27,3 31,3 24,0 Indre by ekskl sentrum Ytre by 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2009 2010 Figur 13 Institutt for bransjeanalyser AS 25

Tabell 13 til 17 viser detaljert omsetningsutvikling i prosent for de ulike bydelene. Handelen i Oslo 2010 Omsetningsendring i prosent for perioden januar desember 2010 Bydeler i byområdet Indre by ekskl Sentrum Bransjeområder Gamle Oslo Grünerløkka Sagene St.Hanshaugen Frogner Sum byområdet Dagligvarer og kiosk 7,6 3,2 5,9 1,8 1,0 3,6 Spesialforretninger n&n 1,2-5,2 5,9 5,5-9,7-2,6 Bekledning 7,3-1,9 35,9-1,3 5,7 7,5 Helse og velvære 8,2 9,8 5,5 0,4 1,4 3,9 Gull, sølv ur og optikk -0,8 2,9 17,1 0,6-2,7 0,8 Sport og fritid 15,0 3,7 16,6-5,8 11,8 4,7 Interiørvarer 64,5 1,7 23,2-3,7 2,9 4,4 Byggevarer 6,5 4,7 6,2 2,8 16,4 7,6 Elektrovarer -32,7-5,9 81,3 14,0-15,1 11,7 Øvrig butikkhandel 4,8-8,3 13,5-6,5 30,9 12,7 Sum butikkhandel 8,2 1,7 15,7 1,0 2,8 4,8 Bilrelatert handel 12,0 13,9 58,6 1,2 101,1 19,2 Distansehandel 20,7 21,9 82,1-2,3 48,2 8,4 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 10,9 7,0 23,0 0,6 5,3 8,2 Service -16,6-16,8-36,1 6,5-2,9-6,4 Servering 4,6 2,7 6,9 9,3 6,4 6,2 Sum servicebedrifter -2,3-9,1-18,0 7,7 1,3-0,7 Sum handel og service 9,2 2,6 15,9 2,7 3,5 5,5 Tabell 13 Omsetningsendring i prosent for perioden januar - desember 2010 Bydeler i byområdet Oslo nord/vest Bransjeområder Ullern Vestre Aker Nordre Aker Sum byområdet Dagligvarer og kiosk 5,4 3,4 3,9 4,2 Spesialforretninger n&n 8,1 2,7 1,6 5,4 Bekledning -2,0 0,8 55,5 2,9 Helse og velvære 2,5 2,0 4,7 3,0 Gull, sølv ur og optikk 1,3-7,6-0,9 Sport og fritid 1,3 13,5 1,8 3,2 Interiørvarer 15,6 8,1 48,7 15,4 Byggevarer 7,1 34,4 2,7 8,4 Elektrovarer -3,4-24,2 182,6 44,3 Øvrig butikkhandel 18,4-0,3 29,7 16,4 Sum butikkhandel 5,2 4,3 16,1 8,0 Bilrelatert handel 16,5-3,9 7,1 12,8 Distansehandel 29,9 2,8 16,3 17,1 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 9,6 3,2 14,7 9,9 Service 18,4 2,8 12,5 12,8 Servering 12,6 9,7 10,3 11,0 Sum servicebedrifter 16,1 5,6 10,8 11,8 Sum handel og service 10,2 3,5 14,3 10,1 Tabell 14 Institutt for bransjeanalyser AS 26

Omsetningsendring i prosent for perioden januar desember 2010 Bydeler i byområdet Groruddalen Bransjeområder Bjerke Grorud Stovner Alna Sum byområdet Dagligvarer og kiosk 0,7 1,0-3,7-2,0-1,1 Spesialforretninger n&n -3,5 73,7-3,8 0,4 2,2 Bekledning 4,1 21,6-4,8 3,5 0,7 Helse og velvære 3,4 8,2 5,5 2,9 4,7 Gull, sølv ur og optikk 20,2 6,1-1,4 6,8 Sport og fritid 27,7 77,2 2,8 4,3 7,7 Interiørvarer 4,8 32,5 2,1 5,5 5,5 Byggevarer 19,3-10,0 1,4 5,5 Elektrovarer -20,3-44,0-5,7 2,2-2,4 Øvrig butikkhandel 5,7 8,1 17,2-1,3 3,4 Sum butikkhandel 3,4 3,8-2,2 3,1 2,5 Bilrelatert handel 28,8 10,1 94,3 6,0 16,9 Distansehandel 16,0 52,1-29,7 9,0 9,7 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 12,1 7,5 11,4 3,9 6,6 Service -7,8-8,8-3,4-9,0-7,6 Servering -2,5 25,7-19,5 6,1 3,6 Sum servicebedrifter -5,0-0,9-7,7 0,9-2,1 Sum handel og service 10,4 6,7 9,8 3,7 6,0 Tabell 15 Omsetningsendring i prosent for perioden januar -desember 2010 - Bydeler i byområdet Oslo Syd Bransjeområder Østensjø Nordstrand Søndre Nordstrand Sum byområdet Dagligvarer og kiosk -2,0 4,8 6,1 2,2 Spesialforretninger n&n -8,9 243,6-9,7-0,3 Bekledning -5,1 46,9 7,2 2,9 Helse og velvære -0,2 3,9 1,2 1,4 Gull, sølv ur og optikk -9,2-18,7 Sport og fritid -0,5 13,1-6,9 2,2 Interiørvarer 35,3 33,3 18,9 33,2 Byggevarer 7,5-2,8-15,8-0,9 Elektrovarer -11,7-11,7 Øvrig butikkhandel 2,0 11,6-18,6 2,7 Sum butikkhandel -0,4 8,6 2,3 2,9 Bilrelatert handel 11,0 18,8 19,4 16,2 Distansehandel -41,3-21,5-2,9-20,3 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 1,4 9,0 4,7 4,8 Service -46,0 2,3-7,4-38,6 Servering 6,7 2,4 1,5 4,2 Sum servicebedrifter -41,6 2,3-2,2-32,4 Sum handel og service -9,3 8,5 4,4-1,2 Tabell 16 Institutt for bransjeanalyser AS 27

Omsetningsendring i prosent for perioden januar desember 2010 - Oslo Sentrum, Indre by og Ytre by Bransjeområder Oslo Sentrum Oslo Indre by Oslo Ytre by Dagligvarer og kiosk 0,3 3,6 1,9 Spesialforretninger n&n 9,1-2,6 2,9 Bekledning 4,4 7,5 2,2 Helse og velvære 1,4 3,9 3,1 Gull, sølv ur og optikk 4,4 0,8-3,2 Sport og fritid 3,3 4,7 4,8 Interiørvarer 4,8 4,4 8,5 Byggevarer 7,6 5,8 Elektrovarer 1,6 11,7 11,9 Øvrig butikkhandel 8,6 12,7 6,1 Sum butikkhandel 3,8 4,8 4,4 Bilrelatert handel 17,7 19,2 15,4 Distansehandel 53,5 8,4 8,4 Annen detaljhandel Sum detaljhandel 4,6 8,2 7,3 Service 7,5-6,4-18,0 Servering -1,0 6,2 7,1 Sum servicebedrifter 4,7-0,7-8,4 Sum handel og service 4,7 5,5 5,8 Tabell 17 Figur 14 viser omsetningsendring i prosent for butikkhandelen i Oslos byområder. Omsetningsendring i prosent for butikkhandelen i Oslos byområder 8,0 4,8 2,6 3,8 3,7 3,2 3,1 2,5 2,1 2,9 2009 2010 Sentrum Indre by ekskl Sentrum Oslo Vest/nord Groruddalen Oslo Syd Figur 14 Institutt for bransjeanalyser AS 28

5.2. Handelsbalansen for bydelene og byområdene 2010 Handelsbalansen uttrykkes gjerne med beregning av dekningsgrader. For bydeler og byområder skal slike beregninger vise i hvilken grad bedriftene i bydelene har en omsetning som står i forhold til markedet definert som antall innbyggere. Ved beregning av dekningsgrad er omsetning pr innbygger i området målt opp mot et gjennomsnitt for Oslo. En dekningsgrad under 100 forteller at områdets innbyggere dekker deler av sitt antatte forbruk gjennom kjøp i bedrifter utenfor området. Bydeler/Byområder Omsetning pr innbygger 2010 Dekningsgrad 2010 (Oslo = 100) Mat og drikke Faghandel Butikkhandel Mat og drikke Faghandel Butikkhandel Gamle Oslo 27 420 9 845 37 264 88,6 23,5 51,3 Grünerløkka 32 127 18 377 50 503 102,1 43,2 68,2 Sagene 39 680 35 285 74 965 128,2 84,3 102,9 St.Hanshaugen 39 949 65 905 105 853 129,0 157,4 145,4 Frogner 41 178 61 762 102 940 133,0 147,5 141,4 Sum Indre by ekskl Sentrum 35 736 37 439 73 175 115,4 89,4 101,1 Ullern 39 674 62 474 102 148 128,2 149,2 140,3 Vestre Aker 24 755 12 576 37 331 80,0 30,0 51,3 Nordre Aker 22 932 20 478 43 410 74,1 48,9 59,6 Sum Oslo Vest/Nord 27 803 28 181 55 983 89,8 67,3 76,9 Bjerke 26 686 24 567 51 252 86,2 58,7 70,4 Grorud 23 719 7 055 30 773 76,6 16,9 42,3 Stovner 23 028 16 814 39 842 74,4 40,2 54,7 Alna 22 078 99 543 121 621 71,3 237,8 167,0 Sum Groruddalen 23 607 46 105 69 712 76,3 110,1 95,0 Østensjø 26 370 22 594 48 964 85,2 54,0 67,2 Nordstrand 23 651 8 850 32 500 76,4 21,1 44,6 Søndre Nordstrand 16 951 5 465 22 416 54,8 13,1 30,8 Sum Oslo Syd 22 754 12 821 35 575 73,5 30,6 48,4 Sentrum 1 713 406 6 566 821 8 280 227 Oslo totalt 30 958 41 862 72 819 100 100 100 Tabell 18 Tabell 18 viser omsetning pr innbygger gjennom butikker med omsetning av mat- og drikkevarer, faghandelsvarer og totalt for butikkhandelen. Størrelsene er vist i kr og er eks. mva. Tabellen viser også dekningsgraden for de samme gruppene. Dekningsgraden for Sentrum er ikke tatt med, ettersom disse ikke vil ha særlig verdi basert på at det kun var registrert 930 innbyggere i 2010. Bydelen Sagene, St. Hanshaugen, Frogner, Ullern og Alna har en butikkomsetning som er høyere enn den beregnede omsetningen til bydelens innbyggere. Dette innebærer at bydelen har et tilsig av handel fra andre bydeler. For de øvrige bydelene viser beregningene en handelslekkasje. For bydel Søndre Nordstrand er dekningsgraden for butikkhandel 30,8. Dette betyr at ca 70 prosent av innbyggernes innkjøp skjer utenfor butikker i bydelen. Andre bydeler hvor ca halvparten eller mer av butikkhandel finner sted utenfor bydelen er Grorud, Nordstrand, Vestre Aker og Gamle Oslo. Institutt for bransjeanalyser AS 29

Figur 15 viser dekningsgradene for bedrifter i bransjegruppene mat- og drikkebutikker og faghandel fordelt på fire byområder, samt en fordeling på Indre og Ytre by. Indre by ekskl. Sentrum hadde en større omsetning gjennom mat- og drikkevarebutikker enn det befolkningsgrunnlaget tilsier. For de andre byområdene viser beregningen en handelslekkasje. Samlet for Ytre by var lekkasjen 20,8 prosent. For butikker med omsetning av faghandelsvarer var det tilsig for bedrifter lokalisert i Groruddalen. Først og fremst på grunn av den sterke posisjonen til faghandelsbedriftene i bydel Alna. For byområdet Oslo Syd var handelslekkasjen innen faghandel på 69,4 prosent. Dette er en forverring fra situasjonen i 2009 da lekkasjen var på 68,6 prosent. Dekningsgrader i byområder 2010 Mat og drikkevarer Faghandel 139,0 157,2 115,4 110,1 89,4 89,8 67,3 76,3 73,5 79,6 69,7 30,6 Indre by ekskl Sentrum Oslo vest/ nord Groruddalen Oslo Syd Indre by Ytre by Figur 15 Institutt for bransjeanalyser AS 30

Tabell 19 viser beregning av dekningsgrader i 2010 for bransjeområder innen butikkhandelen og for øvrig detaljhandel og service/servering fordelt på byområder og Indre og Ytre by. Indre by ekskl. Sentrum hadde en større omsetning for butikkhandel i 2010 enn det befolkningsgrunnlaget tilsier. Ser vi på Indre by inkl. Sentrum er dekningsgraden på 146,4. En tilsvarende beregning for Ytre by viser dekningsgrad på 73,5 prosent. Imidlertid er dekningsgraden for Indre by lavere enn i 2009, da den for butikkhandelen var på 151,2. Dekningsgraden for butikkhandel i Oslo Syd er kun 48,4. Det forteller at bortimot halvparten av alle innkjøp byområdets innbyggere foretar skjer utenfor de bydelene som inngår i byområdet. Indre by ekskl Sentrum Oslo vest/nord Groruddalen Oslo Syd Indre by Ytre by Dagligvarer og kiosk 117,7 91,7 74,4 79,5 131,8 81,6 Spesialforretninger n&n 107,0 78,5 82,8 33,4 162,2 64,7 Bekledning 97,9 44,3 31,3 24,7 218,9 33,2 Helse og velvære 97,4 66,1 73,6 64,5 156,0 68,1 Gull, sølv, ur og optikk 118,0 40,2 32,3 21,1 222,7 31,0 Sport, fritid og kultur 105,1 83,0 63,5 24,0 177,3 56,3 Interiørvarer 63,8 52,8 243,2 21,8 84,5 108,0 Byggevarer 58,1 164,1 156,7 52,1 56,3 123,6 Elektrovarer 103,8 86,7 106,0 9,1 157,9 67,1 Øvrig butikkhandel 99,5 54,7 89,7 64,6 152,5 70,1 Sum butikkhandel 101,1 76,9 95,0 48,4 146,4 73,5 Bilrelatert handel 113,2 98,2 135,7 46,7 110,1 93,7 Distansehandel 115,1 172,8 37,8 34,5 135,8 79,4 Service 106,0 22,3 16,5 22,6 241,8 20,4 Servering 146,0 37,1 26,7 9,7 234,9 24,2 Sum handel og service 108,9 70,8 81,6 39,9 163,4 64,1 Tabell 19 Dekningsgraden for bransjeområdene innen butikkhandelen viser store variasjoner mellom byområdene. Beregningene viser stor lekkasje i Oslo Syd for alle bransjeområdene. I Indre by ekskl. Sentrum viser god dekning unntatt for interiør-og møbelbutikker, samt byggevarebutikker. Denne handelen foretas i stor grad i Groruddalen også for innbyggere som ikke bor der. Handelen av bekledning og gull, sølv, ur og optikk foregår i all i hovedsak i Indre by, det samme gjelder for øvrig butikkhandel, elektrovarer, sport, fritid og kultur, samt helse og velvære og mat og drikkebutikker inkl. spesialbutikker. Også service og servering foregår hovedsakelig i Indre by. Institutt for bransjeanalyser AS 31