Årsplan for norsk, 10. trinn Torgeir Bakketun Vinsand, Tor Kristian Tøsdal, Randi Sellevold, Erik Brattholm Eidsvik Kontekst (Basisbok, Tekster 1, Tekster 2, Tekster 3, Oppgavebok, Nynorskboka) Penne: Litteraturhistorie. Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer. Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse. For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene. 1
Periode Emne Kompetansemål K06 Læringsmål Læringsmål Vurdering (veke) Læringsmåter Materiell Organisering 36 39 Språk i endring gjøre rede for noen kjennetegn Repetere ulike frå runer til sms ved hovedgrupper av norske læringsstrategier fra talemål 8. og 9. trinn 40 Skjønnlitteratur: Fortellende tekster forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke Hvordan det norske språk påvirkes fra andre språk Hvordan et flerkulturelt samfunn preger språket vårt Hvordan endringer i språket skjer Hvilke utfordringer en som arbeider som oversetter møter Forskjellen på å oversette og gjendikte tekst Om opprinnelsen til det norske språket Hvordan språket utviklet seg fra et felles nordisk språk og til norsk Hvorfor vi har to skriftspråk i Norge Hva som kan få betydning for norsk språk i tiden framover Hva dialekter og sosiolekter er De viktigste målmerkene i norske dialekter Hva som kjennetegner en novelle Å finne temaet i en tekst Å gjenkjenne bruk av symboler Å skrive noveller 2 Basisbok (BB): s. 284 313 BB: Kurs 1, 286 293 Nattens sønner Et øye rødt BB: Kurs 2, 294 299 Att döde ett barn, 294 Intet Populärmusikk från Vittula Vrede BB: Kurs 3, 300 307 Hamarkrønika Norske diplom Den lille pige med svovelstikkerne http://www3.vox.no/nettnors k/sprakhist/index.html Nynorskboka side 138-143 BB: Kurs 4, 308 313 Måndagsprat Eg sitte og tenke Det e farlig med bøger Abradak Arbra Basisbok, s. 221 251 Basisbok s. 133-153 Karen, 184 Karnes jul, 194 Att döda ett barn, 294 Matt 18.20, 344
41 Haustferie 42 44 Litteraturhistorie del 1: Oversikt og innføring i litteraturhistorie 870 1800 noen av dem i egne tekster Å gjenkjenne litterære virkemidler i andres verker og å bruke disse i egne tekster. Skape oversikt i hvordan litterære og kulturelle strømninger har satt sitt preg på tekstene som har blitt skrevet gjennom tidene Den eldre Edda, 31 Den yngre Edda, 32 (Trymskvadet) Håvamål, 52 Heimskringla, 32 Soga om Gunnlaug Ormstunge, 36 46 51 Litteraturhistorie del 1: Oversikt og innføring i litteraturhistorie 870 1800 (Folkediktningen: folkeviser, eventyr og sagn, stev) 45 Saktekst: Fagartikkel form og innhold planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset Hva en fagartikkel er Hvordan en fagartikkel er bygd opp Hva en ingress er Hva temasetninger og kommentarsetninger er Hva en nyhetsartikkel er Hvordan nyhetsartikler er bygd opp Dansketiden: Absalon Pederssøn Beyer (dagbok), 79 Dorothe Engelbretsdotter (Om evig liv, gravskrift), 106 Petter Dass (Første Plaster, Herre Gud! Ditt dyre navn og ære), 111 Ludvig Holberg (Jeppe på Bjerget, Erasmus Montanus), 119 Det Norske Selskab Johan Herman Wessel (Smeden og bakeren, småvers), 124 BB: Kurs 1, 158 160 Adrenalin og forelsking Artiklar frå avis, nett og andre lærebøker BB: Kurs 3, 164 167 Det røde miraklet På ski over Grønland 3
mottaker, formål og medium integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig 46 Tentamen i norsk hovedmål 47-48 Nynorsk skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 49 Tentamen i norsk sidemål Fredlaus av Ragnar Hovland, Ein motorsykkel i natta av Ragnar Hovland Harry Houdinis elefant av Lars Mæhle 50-51 Litteraturhistorie del 2: 1800 1870 Romantikken (nasjonalromantikken) 1800 1850 Poetisk realisme 1850 1870 52 Juleferie 1 8 Litteraturhistorie del 3: 1870 1905 Realisme 1870 1890 Henrik Wergeland (Sommerfuglen. Edderkoppen, Meg selv), 148 Johan Sebastian Wellhaven (Digtets Aand), 152 Ivar Aasen (Etterstev), 158 Camilla Collett (Amtmannens døtre), 160 Aasmund Olavsson Vinje (Ferdaminne frå sumaren 1860), 166 Bjørnstjerne Bjørnson (Faderen, En Glad Gutt), 170 Alexander Kielland (Karen), 184 Arne Garborg (Han Lars i Lia), 190 Elev-presentasjon av tekster og forfattere Det blir lagt vekt på utvalgte tekster (som 4
Naturalismen Nyromantikken 1890 1905 Amalie Skram (Karens jul), 194 Sigbjørn Obstfelder (Jeg ser), 206 Knut Hamsun (Victoria), 208 Klassesett: Henrik Ibsen Et dukkehjem Et Dukkehjem), med tanke på særemnet til elevene Eget undervisningsopplegg i Et dukkehjem Andre kilder: Jonas Lie 8 12 Samanliking av nye og gamle tekstar (stor oppgåve). presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar Film: Vildanden, Et Dukkehjem Selvvalgt litteratur Felles litteratur (bestemmes senere) Individuelt arbeid Veiledning med lærer Muntlig presentasjon Skriftlig innlevering Vurdere eget og andres arbeid 9 Vinterferie 10 14 Litteraturhistorie del 4: 1905 1940 Nyrealismen Klassekamp Kulturkamp Oskar Braaten (Ungen), 242 Sigrid Undset (Kransen), 252 Cora Sandel (Alberte og Jakob), 258 Rudolf Nilsen (Gategutt, Revolusjonens røst), 264 Arnulf Øverland (Du må ikke sove, Janteloven), 270 13 og 15 Tentamen skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende Film: Sigrid Undset (Kransen) 5
tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 16 Påskeferie 15-20 Litteraturhistorie del 5: 1940 2014 Nordahl Grieg (Sprinterne, Til ungdommen), 283 Rolf Jacobsen, 320 Jens Bjørneboe, 364 Andre kilder: Inger Hagerup (utvalgte dikt) Andre Bjerke (utvalgte dikt) Selvvalgte moderne tekster 19-21 Kåseri (repetisjon) Repetisjon av andre skriftlege sjangrar. Kåseri Å kjenne igjen sjangertrekk for kåseri Å skrive kåseri 34 21 Nynorsk Repetere grammatikk Lese aktuelle og historiske tekster på nynorsk 21 Eksamen i alle skriftlege fag 22 Repetisjon fram mot munnleg eksamen BB, s. 202 205 Andre kilder: Egen samling av kåseri Eget hefte Lese nynorske tekster, nye og gamle (avisartikler, osv) Repetisjon grammatikk Lese nynorske tekster parallelt med Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i norskfaget. I tillegg vil elevene få periodeplaner med blant annet kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsoppgaver og en mer detaljert oversikt. Årsplanen kan bli endret underveis. En full oversikt over innholdet i faget (for hele ungdomstrinnet) finner en på utdanningsdirektoratets hjemmeside www.udir.no. 6