STUDIEKATALOG 2015 2016

STUDIEKATALOG 2015 2016 helse- og sosialfag lærerutdanning ingeniør- og økonomifag Kompetanse i praksis hib.no

241 MILJØMERKET Trykksak 241 699 MILJØMERKET Trykksak Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon. Utforming: Senter for nye medier. Redaksjon: Seksjon for kommunikasjon Utforming: Senter for nye medier Foto: Mauricio Pavez og Kenneth Nodeland. Trykk: Bodoni Foto: Mauricio Pavez, Siv Birgitta Systad og Kenneth Nodeland Trykk: Bodoni 699

Innhold 3 Kjære søker 4 Slik søker du 7 Verdt å vite 8 Studentportrett Helse- og sosialfag 16 Bachelorgrader 25 Videreutdanninger 34 Mastergrader Lærerutdanning 46 Grunnskolelærerutdanning 50 Bachelorgrader 62 Andre studier 70 Mastergrader Ingeniør- og økonomifag 78 Bachelor i ingeniørfag 92 Andre bachelorgrader 97 Andre studier 102 Mastergrader 110 Ta deler av studiet i utlandet 113 Studentsamskipnaden i Bergen 114 Fleksible studier for arbeidslivet 1

2

KJÆRE SØKER Høgskolen i Bergen er en av landets største høgskoler, med utdanninger innenfor helse- og sosialfag, lærerutdanning, ingeniørutdanning og økonomisk-administrative fag. 2014 var et spesielt år for Høgskolen i Bergen - etter 20 år med venting kunne vi endelig få samlet høgskolen på en ny campus. Høgskolebygget på Kronstad er et fantastisk bygg. Arkitekturen kobler nytt og gammelt, og den kobler de ulike fagmiljøene tettere sammen. Her blandes studenter med ansatte i inspirerende omgivelser, og samlingen skaper nye muligheter både faglig og sosialt. Som ny student høsten 2015 får du gleden av å begynne studiene i et nytt bygg der de fleste oppstartvanskene er overstått. De siste årene har HiB hatt stor vekst, og vi er blitt større enn det nybygget kunne romme allerede før innflytting. For å få plass til alle, holder derfor deler av høgskolen til i Møllendalsveien. På begge campuser finner du studenter og ansatte fra alle de tre avdelingene ved høgskolen. Campus Møllendalsveien ligger 20 minutters gange fra Campus Kronstad, og med ett bybanestopp i mellom. Som student ved Høgskolen i Bergen får du god oppfølging og relevant praksiserfaring. Her møter du motiverte medstudenter og engasjerte forelesere. Høgskolen i Bergen er en institusjon med høy faglig kvalitet, som henter det beste både fra forskning og yrkesliv. Vi tilbyr mastergrader innen de fleste av våre fagfelt, og vi utvikler for tiden egne doktorgrader. Våre studenter har høyt karaktersnitt ved opptak, og vi har høy gjennomføringsgrad på våre studier. Studentene som uteksamineres hos oss bidrar hver dag til å løse viktige samfunnsoppgaver. Uansett hva du velger, kan du være trygg på at utdanning lønner seg. Vi ønsker deg velkommen som søker! Vennlig hilsen Ole-Gunnar Søgnen rektor Audun Rivedal høgskoledirektør 3

SLIK SØKER DU Bachelorstudier søker du elektronisk gjennom Samordna opptak, samordnaopptak.no. Nettsøknaden åpner 1. februar. På Samordna opptak sine nettsider finner du informasjon om opptaksprosessen, opptakskrav, regler for poengberegning og de ulike studietilbudene over hele landet. Høgskolen i Bergen tilbyr også mange studier der du må søke direkte til oss (lokalt opptak). Disse studiene søker du gjennom høgskolens søknadsweb. Informasjon om søking og opptak finner du under hvert enkelt studium på hib.no. SØKNADSFRISTER 15. april er ordinær søknadsfrist i Samordna opptak. 1. mars er frist for søkere med: dokumenterte grunner for tidlig opptak dokumenterte grunner for spesiell vurdering søkere med utdanning fra land utenfor Norden søkere med realkompetanse Studier med lokalt opptak har i de fleste tilfeller frist 1. mars. LEDIGE STUDIEPLASSER Ledige studieplasser blir lyst ut rundt 20. juli. Disse kan søkes av alle som oppfyller opptakskravene. Informasjon om ledige studieplasser finner du på hib.no eller samordnaopptak.no. 4

OPPTAKSKRAV For å kunne studere ved Høgskolen i Bergen kreves det normalt generell studiekompetanse. Dette oppnås ved å fylle ett av kriteriene i ramme 1, og i tillegg dekke de obligatoriske fagkravene i ramme 2. GENERELL STUDIEKOMPETANSE KAN OPPNA S VED: vitnemål for fullført og bestått 3-årig videregående opplæring, eller fagopplæring med fagbrev/svennebrev, eller yrkespraksis og utdanning etter 23/5-regelen. Søkere som fyller 23 år eller mer i opptaksåret kan få generell studiekompetanse når de har dekket alle fagkrav, og har minst 5 års fulltids arbeidserfaring og/eller utdanning. + OBLIGATORISK FAGKRAV (FELLESFAG) FRA KUNNSKAPSLØFTET norsk (393 årstimer) matematikk (224 årstimer) naturfag (140 årstimer) engelsk (140 årstimer) samfunnsfag (84 årstimer) historie (140 årstimer) FRA REFORM 94 norsk (14 uketimer) matematikk (5 uketimer) naturfag (5 uketimer) engelsk (5 uketimer) samfunnslære (2 uketimer) nyere historie (4 uketimer) TEKNISK FAGSKOLE Har du bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger) er du kvalifisert for å søke opptak til ingeniørutdanninger. Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003), må ta matematikk R1+R2 og fysikk FYS1 i tillegg. REALKOMPETANSE Personer som er 25 år eller eldre i opptaksåret, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse vurderes ut fra kravene til hvert enkelt studium og det kreves at man har realkompetanse for det studiet man søker opptak til. Til studier med særkrav, er det krav om at man dokumenterer kompetanse i disse fagene. Det er det enkelte lærestedet som vurderer om du er kvalifisert for opptak på grunnlag av realkompetanse. Høgskolens retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse finner på hib.no. STUDIESTART Offisiell studiestart er onsdag 12. august, med velkomstseremoni for nye studenter. Når den offisielle delen er over, overtar Fadderordningen med fadderuken. Mandag 17. august starter ordinær undervisning. Informasjon om studiestart for ditt studium vil du finne på hib.no og i ditt tilbudsbrev. Til enkelte studier er det spesielle opptakskrav i tillegg til kravet om generell studiekompetanse. Opptakskravet finner du under hvert enkelt studietilbud på hib.no. hib.no/studietilbud/opptak/slik-soker-du/ 5

6

VERDT Å VITE TIDLIG OPPTAK Søkere som dokumenterer at de trenger hurtig tilbakemelding om opptak, kan få tidlig opptak. For å få tidlig opptak må du ha en poengsum som er høyere enn gjennomsnittet til de som ble tatt opp til studiet ved siste ordinære opptak. Tidlig opptak blir ikke gitt i lokalt opptak, som vanligvis har søknadsfrist 1. mars. RESERVERT STUDIEPLASS Tildelt studieplass kan reserveres til året etter dersom det kan dokumenteres tungtveiende grunner. Slike grunner kan være militær-/siviltjeneste, svangerskap eller langvarig sykdom. UTSATT STUDIESTART Dersom du av tungtveiende grunner ikke kan møte til studiestart, kan du søke om utsatt studiestart. Ferie blir ikke regnet som tungtveiende grunn. Møter du ikke til studiestart mister du studieplassen, med mindre høgskolen har godkjent fraværet. FAGPLANER Fagplanen beskriver hvordan studiet er bygget opp, målet for studiet og vurderingsformer. Du finner fagplanen på nettsidene våre. Gå inn på utdanningen du er interessert i, og klikk deg inn på «Mer informasjon i fagplanen». Herfra kan du klikke deg videre til utdanningsplanen og de ulike emnene studiet er bygget opp av. FUNKSJONSHEMMING Studenter som har spesielle behov i studie- og/eller eksamenssituasjonen, bør ta kontakt så snart som mulig, slik at forholdene kan legges til rette på best mulig måte. hib.no/for-studenter/studenttorget/tilrettelegging/ POLITIATTEST Følgende studenter må levere politiattest: lærerutdanningene, idrettsfag, døvetolk og helseog sosialfagutdanningene. Mer utfyllende informasjon om krav til politiattest finner du i opptaksbrevet ditt og på hib.no. FRAMVISNING AV ORIGINALDOKUMENTASJON Søkere er selv ansvarlig for at innsendte papirer er korrekte. I løpet av første semester vil høgskolen be et tilfeldig utvalg av inntatte studenter om å framlegge originale vitnemål og attester. Uriktige eller misvisende opplysninger kan føre til at du mister retten til å fullføre utdanningen din. Forfalskninger rammes av Straffelovens 182, og vil alltid bli politianmeldt. VAKSINASJON Skal du studere helsefag, sosialfag eller ta pedagogisk utdanning, gjelder særskilte regler. Studenter som faller inn under disse reglene må selv ta ansvar for å bli undersøkt. Se mer utfyllende informasjon om medisinsk test og vaksinasjon: hib.no/studietilbud/opptak/slik-soker-du/medisinsk-test SKIKKETHETSVURDERING Gjelder alle helsefag-, lærer- og barnehagelærerstudenter og studenter på bioingeniørutdanningen: Gjennom hele studiet vil det foregå en løpende skikkethetsvurdering av studentene. Dersom det er tvil om en student er skikket til yrket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. FORBEHOLD OM OPPSTART Høgskolen tar forbehold om at enkelte studier kan bli trukket fra opptaket. LA NEKASSEN Lånekassen informerer deg om ordningene for stipend og lån til utdanning, og om tilbakebetaling av studielånet. De behandler søknader om stipend og lån, betalingsutsettelse, rentefritak og ettergivelse av studielån. Lånekassen betaler ut støtte til studenter og elever, og krever lånet tilbakebetalt. Nettsøknad sender du direkte til Lånekassen: lanekassen.no. hib.no/for-studenter 7

Les mer om master i samfunnsarbeid på side 42. VIL UTVIKLE SEG SOM FAGPERSON Et ønske om å utvikle seg som fagperson førte til at Benedikte Lunde Hvitmyhr valgte en mastergrad i samfunnsarbeid. Nå skal hun skrive oppgave om hvordan sosiale bevegelser kan påvirke politikk og praksis på helsefeltet. TEKST: HEDVIG MYKLEBUST 8

Det er veldig spennende å studere samfunnsarbeid, fordi det gir deg noen ekstra verktøy og perspektiver du kan ta med inn i grunnutdanningen din, forteller masterstudent i samfunnsarbeid Benedikte Lunde Hvitmyhr. Benedikte er i sitt siste år på mastergraden i samfunnsarbeid ved Høgskolen i Bergen, og har planer om å skrive oppgave om hvordan sosiale bevegelser påvirker samfunnet vårt. Jeg har alltid hatt lyst til å skrive mastergrad, og jobbtilbudet i hjemkommunen min var ikke så stort. Her får jeg fordype meg i de emnene jeg synes er spennende, og jeg får bruke grunnutdanningen min aktivt i studiet, forteller Benedikte. GIR NYE PERSPEKTIV Mastergrad i samfunnsarbeid er en toårig utdanning som gir nye muligheter innen den grunnutdanningen man har. Etter endt mastergrad i samfunnsarbeid kan man får jobb som leder for prosjektarbeid, omstillingsarbeid eller endringsprosesser. Man kan også velge å søke undervisningsstillinger eller opptak til samfunnsvitenskapelige doktorgradsprogrammer. Samfunnsarbeid ikke er en profesjon, men ett perspektiv eller en arbeidsmåte som jeg kan bruke i mitt arbeid som vernepleier, forklarer Benedikte. Gjennom studiet har Benedikte lært å analysere hvordan personer eller grupper deltar i samfunnet. For eksempel hvordan man kan hjelpe grupper å påvirke sitt arbeidsmiljø, eller sette i gang grasrotmobilisering i lokalsamfunn. Samfunnsarbeid fokuserer på det kollektive, i motsetning til vernepleie som først og fremst kan sies å ha fokus på individet. Det er spennende, men krevende å omstille tankegangen sin, synes Benedikte. Det gir meg en annen forståelse av hvilke muligheter jeg har i mitt arbeid både som vernepleier og samfunnsarbeider, forteller Benedikte. Hun anbefaler andre å ta en mastergrad dersom de ønsker en fordypning i faget sitt. Du får en litt mer vitenskapelig tilnærming til fagene og en mer spesialister tilnærming. Dersom du ønsker å studere mer etter bachelor får du veldig mye ut av en mastergrad, forteller hun. SKAL SE PA SOSIALE BEVEGELSER Benedikte er inne i sitt siste år på mastergraden i samfunnsarbeid og skal i gang med å skrive sin mastergradsoppgave. Jeg skal se på hvordan sosiale bevegelser kan påvirke politikk og praksis på helsefeltet. Ved å se på en nasjonal aksjon skal jeg finne ut mer om hvordan de når ut til befolkningen i Norge og hvilke strategier de har for å påvirke samfunnet, utdyper hun. Benedikte har alt fått litt erfaring med forskning. Ved siden av studiene jobber hun som vitenskapelig assisten knyttet til ett forskningsprosjekt om prioritering og fordeling av helsetjenester i Norge. KAN BRUKE HELE MEG Det var litt tilfeldig at Benedikte endte opp her hun er i dag. Hun ville studere noe som ga henne mange muligheter etterpå, og som ga henne mulighet til å jobbe med mennesker. Derfor valgte hun å studere vernepleie. Jeg synes det er veldig spennende å jobbe med mennesker. Vernepleie er en veldig allsidig utdannelse med mange jobbmuligheter etterpå, forteller hun. Benedikte forteller at hun som vernepleier har mulighet til å kombinere sin profesjonelle kompetanse med sine personlige kvaliteter, og at hun får brukt hele seg selv aktivt i arbeidet. VIL FORSKE ELLER UNDERVISE Etter studiene kan Benedikte også søke jobb som lærer på høyere nivå eller som forsker. Hun vil holde mulighetene åpne, men undervisning og forskning er noe av det som frister. Jeg kunne ha tenkt meg en gang å arbeide med undervisning eller forskning. Jeg har lært veldig mye om forskning gjennom studiene og gjennom jobben min som vitenskapelig assisten, forteller Benedikte. 9

BARNEHAGENS HELTER Se for deg en jobb der ingen dager er like. Det eneste du vet er at det kommer til å bli mange klemmer, mye snott og mye glede. Marius og Tore er sikre på at de har gjort det rette valget. TEKST: MARIANNE MATHIESEN Tenk deg at du kommer på jobb en tidlig morgen. Du er trøtt i trynet og har akkurat rukket å få deg en kaffekopp. Det som møter deg, er en unge som kommer løpende. Han er kjempeglad for å se deg, og bare MÅ fortelle deg noe. Det har ikke noe å si hva det er, det er bare den massive responsen. Du blir sett på som en helt, og de er bare tvers gjennom glade. Tore Hetland er 24 år og går på andre året på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Det er egentlig andre gangen han begynner utdanningen, men det trenger vi visst ikke snakke så mye om. Det var noe med en fadderuke som aldri tok slutt... Men denne gangen har Tore fått seg filofax, og han har vært med å starte Mannlige barnehagelærstudenters forening. Denne gangen er det skikkelig. 10

Med seg på laget har han blant andre Marius Blytt, som er 21 år og som også er barnehagelærerstudent på andre året. Marius visste tidlig at det var barnehagelærer han ville bli. På videregående tok han helse- og sosial, barneog ungdomslinjen, der de hadde praksis hver fredag. Jeg valgte barnehagen fordi jeg syntes det var mest givende. Jeg gledet meg hver dag. Det er vel få andre jobber der folk bare kommer løpende bort og gir deg en klem, sier Marius. TOK VEIEN INNOM UGANDA Tores vei til barnehagelærerutdanningen var mer brokete. Han visste ikke helt hva han skulle bli, og begynte på SFO. Der trivdes han godt, men han ville videre. Han dro til Oslo og fikk jobb i barnehage. Så kom han inn på førskolelærerutdanningen i Bergen, jobbet i barnehage ved siden av studiene, og ble rammet av denne fadderuken som aldri tok slutt. En kamerat hadde studert i Uganda, og ville tilbake dit og arbeide for lokalbefolkningen. De sparte penger, dro av sted, og fikk jobb på et barnehjem. Gjennom alt det jeg gjorde kom jeg hele tiden tilbake til barnehagen. Men å jobbe i en barnehage er også faglig krevende, og derfor ville jeg studere for å få mer tyngde og trygghet i arbeidet, sier Tore. Han kom inn på barnehagelærerutdanningen igjen, og i klassen traff han blant andre Marius. Barnehagen er veldig tverrfaglig, og da passer det bra at studiet også er det, sier de og sikter til den nye måten å organisere fagene på i såkalte kompetanseområder. De har begge valgt retningen Barnehagelærerutdanning med vekt på barns utvikling, lek og læring. Høgskolen tilbyr fire barnehagelærerutdanninger, der du kan spesialisere deg i ulike retninger. Marius og Tore får undervisning i alle kompetanseområdene, men tyngdepunktet er på Barns utvikling lek og læring. Les mer om barnehagelærerutdanning på side 50. MANNLIGE BARNEHAGELÆRERE Noe som er veldig bra med studiet er at du lærer andre måter å lære fag på. For eksempel hadde jeg aldri tenkt på at du kan lære matte ute i naturen, sier Marius. Jeg har heller aldri vært på en skole der det er så godt miljø. Folk er generelt sett mer oppegående her enn på videregående. Alle har jo valgt dette selv, sier han. Selv om HiB er en stor høgskole med over 7000 studenter, synes de det har vært lett å finne seg til rette. Det er stort nok til at du alltid finner noen som du trives i lag med, men lite nok til at man blir en liten og sammensveiset klasse, sier Tore. For å motvirke frafall har høgskolen begynt å plassere mannlige barnehagelærerstudenter i samme klasse. Tore og Marius har tatt steget videre og etablert Mannlige barnehagelærerstudenters forening sammen med noen av medstudentene. Selv om de startet allerede sommeren 2014 gjennom mange sene og morsomme kveldstimer, er det blitt en ekte forening som er registrert i Brønnøysundregisteret og snart teller 50 medlemmer. Vi arrangerer faglige og sosiale samlinger for medlemmene våre. Vi har for eksempel hatt spillkveld, og vi er blitt invitert på fagdag for Kidsa barnehager i Grieghallen, en dag der de har ulike faglige innlegg og diskusjoner. Det er ingen tvil om at det er attraktivt å være mannlig barnehagelærerstudent, smiler de to. KAN TREKKE INN EGNE INTERESSER Til andre som vurderer yrket, trekker de fram at du må like å samarbeide med folk i alle aldre, og du må også like en aktiv og fysisk krevende hverdag. Du kan ikke sitte i ro, du må være tilstede. Det er en hard jobb, men du får alltid dobbelt tilbake. Det er også lett å trekke inn egne interesser i arbeidet. Liker du å være ute i naturen, kan du jobbe i naturbarnehage. Er du kreativ eller musikalsk, kan du jobbe med dette, sier Marius. Og så må vi ikke glemme at det er en lederutdanning! skyter Tore inn. Barnehagelærere blir veldig gode ledere. Det er også kombinasjonen mellom det faglige og det praktiske. Det er i det hele tatt mye å trekke fram, sier han. 11

INGENIØR SOM VIL TENKE NYTT Jeg tror det alltid vil være behov for nytenkende ingeniører, sier Erlend Håvik. Han er utdannet ingeniør innen byggfag, og er snart ferdig med en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap. TEKST: NINA SAMNØY 25-åringen fra Karmøy er veldig godt fornøyd med utdanningsvalgene han har tatt. Etter videregående og militæret, dro Erlend til Bergen for å utdanne seg til ingeniør. Det første han måtte gjøre, var å ta realfagene han trengte for å kvalifisere seg for ingeniørutdanning. Deretter kom han inn på førstevalget: Byggingeniørutdanningen på Høgskolen i Bergen. Jeg valgte å utdanne meg til byggingeniør fordi det et kult å kunne se helt konkrete resultater av jobben en gjør, enten det er i form av vindmøller, oljeplattformer eller andre byggverk. 12

Sammen med to andre studenter, skrev Erlend bacheloroppgave for bedriften Aibel, som holder til i Haugesund. Oppgaven gikk ut på å dimensjonere et nytt laydown-dekk på plattformen Troll A i Nordsjøen. Den 472 meter høye plattformen er verdens høyeste flyttbare menneskeskapte konstruksjon. Jeg var nysgjerrig på oljebransjen, og var veldig glad for å få nettopp dette bachelorprosjektet. Det ble en god opplevelse, og det var kjekt å få jobbe helhetlig med et prosjekt fra begynnelse til slutt. Etterpå fikk Erlend sommerjobb i Aibel. I sju uker gjorde han løfteberegninger for Troll A. GIKK PA GRÜNDERSKOLE I USA De fleste som Erlend studerte med, gikk enten ut i jobb etter bachelorgraden eller videre på studier i Trondheim. Erlend ville studere mer, men var usikker på hvilken retning han ville ta. I dag er jeg glad for at jeg ikke bare fulgte strømmen og dro med vennene mine til NTNU. Jeg liker meg godt i Bergen, og fant et masterprogram her som passer perfekt for meg, forteller han. Jeg var mettet på matte, og hadde lyst til å prøve noe nytt. Jeg fant et masterprogram for ingeniører der lesing og skriving står sentralt. Jeg tror alle ingeniører kan ha godt av å bli flinkere til å utrykke seg både skriftlig og muntlig. Erlend valgte masterprogrammet «Innovasjon og entreprenørskap», en realfaglig master i teknologiledelse som er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo. Gründerskolen i Houston i USA er en integrert del av utdanningen, og praksisopphold i gründerbedrifter i både USA og Bergen står sentralt. Tiden i Houston var veldig lærerik. En av de første dagene hadde vi mange korte møter med bedrifter, der både vi og bedriftene skulle finne ut hvem vi helst ville jobbe sammen med. Vi måtte vise hvem vi var, og tok det første steget mot å bli trygge på oss selv. Erlend valgte utplassering i en software-bedrift som drev med seismikk, og jobbet for denne bedriften i tolv uker. To kvelder i uken var det dessuten forelesninger på Rice University. Det var fantastisk inspirerende forelesninger med kjente gründere. Hadde du ikke allerede en drøm om å bli en entreprenør, fikk du i alle fall en drøm om det nå! KAN BIDRA MED MER Etter praksisoppholdet i USA, ventet et nytt praksisopphold i Bergen det påfølgende semesteret. Også denne gangen valgte Erlend en bedrift utenfor byggebransjen. Nå var han fem uker i en bedrift som utvikler e-læringsverktøy for musikkopplæring. Jeg har vært veldig heldig med begge bedriftene jeg har vært utplassert i. De har vært inkluderende og tatt godt i mot meg, sier han. Erlend har jobbet med markedsføring og forretningsutvikling i begge bedriftene. Han har gjort analyser, og skrevet rapporter og planer. Nå kan jeg bidra mye bredere enn bare innen det teknologiske. Jeg valgte denne mastergraden fordi jeg ikke bare ville sitte på kontoret og regne. Jeg har lyst til å bidra til nytenking og utvikling. Derfor er denne utdanningen absolutt den rette for meg. I det siste semesteret skal Erlend skrive masteroppgave om hvordan industriell design kan bli et konkurransefortrinn for norske bedrifter som ikke kan konkurrere på pris i et internasjonalt marked. Han medgir at det har blitt en drøm å starte opp for seg selv. Men først vil han søke jobb i en eksisterende virksomhet. Da jeg begynte på studiene, visste jeg ikke så mye om hva det vil si å være byggingeniør. Jeg innså etter hvert at en byggingeniør kan jobbe innenfor mange bransjer. Når jeg i tillegg har tatt en mastergrad med bred anvendelse, håper jeg at det åpner seg mange muligheter på arbeidsmarkedet, sier han. Jeg tror alle bransjer til en hver tid vil trenge ingeniører som er innstilt på å tenke nytt og utvikle virksomheten videre. Les mer om bachelor i byggfag på side 79 og mastergrad i innovasjon og entreprenørskap på side 105. 13

14

HELSE- OG SOSIALFAG AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG har et bredt studietilbud og tilbyr både bachelorgrader, videreutdanninger og mastergrader. Vi utdanner blant annet sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, radiografer, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Rundt 2200 studenter og 240 ansatte studerer og arbeider her. Vi har fire ulike mastergrader: Klinisk sykepleie, klinisk fysioterapi, samfunnsarbeid og kunnskapsbasert praksis i helsefag. 15

ERGOTERAPI bachelor 3 år // 180 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse. praksis Studiet innholder praksis. søknadsfrist 15. april Ergoterapi handler om å hjelpe mennesker til å mestre hverdagslige aktiviteter ut fra egne forutsetninger. Ergoterapeuter bidrar til at personer med ulike aktivitetsutfordringer i hverdagslivet, selv kan definere og finne strategier til å løse sine egne problem. Ergoterapeuter arbeider med mennesker i alle aldre. Ergoterapeuters utgangspunkt ligger i menneskets behov for å være i aktivitet. Dette er fagets grunnlag for ulike tiltak som behandling, opptrening, tilpasning av omgivelser eller bruk av tekniske hjelpemidler. Tiltak kan iverksettes i tilknytning til hjem, arbeid, skole og fritid, både for enkeltpersoner og grupper. Ergoterapeuter arbeider med helsefremming, forebygging og rehabilitering. Ergoterapeuter er nøkkelpersonell innen hverdagsrehabilitering. Studiet inneholder både teori og praksis. Det er praksisstudier 7 12 uker hvert studieår. En bachelorgrad i ergoterapi kvalifiserer til videre studier eller mastergradsutdanning. HVOR FA R DU JOBB? En bachelor i ergoterapi gir deg rett til å søke om autorisasjon som ergoterapeut. Som ergoterapeut kan du arbeide med brukere av helse- og sosialtjenesten, for eksempel i hjemmetjenesten, bedriftstjenester, ved rehabiliteringsinstitusjoner, sykehus, sykehjem, innen psykisk helsevern eller som miljøterapeut. Ergoterapeuter arbeider også med helse, miljø og sikkerhet (HMS), som rådgivere i kommuner eller bedrifter, med samfunnsplanlegging eller med utvikling og tilpassing av velferdsteknologi. Ergoterapeuter (Occupational Therapists) arbeider over hele verden. UTVEKSLING Du kan reise på utveksling i andre og tredje studieår. Utdanningen har avtaler med partnerinstitusjoner i Europa og Tanzania. 16

FYSIOTERAPI 3 år + 1 år turnustjeneste // 180 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse. bachelor praksis Studiet innholder praksis. søknadsfrist 15. april Fysioterapeuter møter mennesker i alle aldre, med ulike grader av funksjonsnedsettelser. Endringer i befolkningssammensetning, samfunnsutvikling og reformer i helsevesenet stiller nye krav, og gir fysioterapeuter stadig nye utfordringer. Fysioterapeuter jobber med kropp og bevegelse i et helseperspektiv. Et overordnet mål er å legge til rette for tiltak som stimulerer og lar mennesker utnytte sine ressurser. Fysioterapi er rettet mot individ, grupper og miljø, og kan være av helsefremmende og sykdomsforebyggende, behandlende eller habiliterende/ rehabiliterende art. Målet med fysioterapi er å utvikle, gjenvinne eller vedlikeholde den enkeltes funksjonsevne og å skape bedre forhold for helse og livsutfoldelse. Fysioterapi er et praktisk yrke med krav til akademisk kompetanse. Fysioterapeuter samarbeider ofte med ansatte i andre instanser og med ulike yrkesgrupper. Bachelor i fysioterapi kvalifiserer for opptak til videre studier og til mastergradsstudier, blant annet tilbyr høgskolen mastergrad i klinisk fysioterapi. I noen tilfeller må turnustjeneste gjennomføres før man kan søke opptak til mastergradene. HVOR FA R DU JOBB? Sammen med 1 års godkjent turnustjeneste gir bachelor i fysioterapi deg rett til å søke om autorisasjon som fysioterapeut. Som fysioterapeut kan du arbeide i kommunal helsetjeneste, på sykehus og institusjoner, i bedriftshelsetjeneste eller i private fysikalske institutter, eller i organisasjoner som f.eks. idrettslag. Fysioterapeuter kan også arbeide i forvaltningen, for eksempel hos fylkeslege, helsetilsyn eller i et departement. UTVEKSLING Vi har avtaler med institusjoner over hele verden: Europa, USA, Australia og Afrika. Du kan reise på utveksling i andre eller tredje studieår. Du kan velge mellom å ta ett av praksisoppholdene i utlandet eller å ta et helt semester med teoretiske fag eller en kombinasjon av de to. 17

RADIOGRAFI bachelor 3 år // 180 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse. praksis Studiet innholder praksis. søknadsfrist 15. april Studiet utdanner deg til radiograf. Radiografer arbeider med undersøkelser innen røntgen, magnetisk resonans, nukleærmedisin og ultralyd. Radiografer med videreutdanning utfører blant annet stråleterapibehandling. 18 Radiografer arbeider med å framskaffe digitale bilder av menneskekroppens indre for å oppdage, behandle eller lindre sykdom og lidelser. Ved bruk av avansert høyteknologisk utstyr kan radiografen produsere nødvendig bildemateriale for å oppdage, behandle eller lindre sykdom og lidelser. Bildene skal gi legene en god forutsetning for å stille korrekt diagnose og for å gi pasientene riktig behandling. Radiografer arbeider selvstendig og sammen med leger og annet helsepersonell. Å gi informasjon om prosedyrer og optimalt pleie og omsorg for pasienter er en viktig del av arbeidet. Radiografstudiet består av tre hovedemner: samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og humanistiske emner. Det er en fordel å ha fordypning i eller interesse for matematikk og fysikk. Klinisk praksis utgjør en tredjedel av studiet og er oppdelt i flere perioder i løpet av studiet. HVOR FA R DU JOBB? Som offentlig godkjent radiograf kan du arbeide med billeddiagnostikk (generell røntgen, CT, MRI, PET/ nukleærmedisin og ultralyd), og på stråleterapeutiske avdelinger på sykehus eller i private institutter. Du kan også arbeide innen undervisning, industriell radiografi eller i firmaer som produserer radiologisk utstyr og kontrastmidler. I tverrprofesjonelt samarbeid med annet spesialutdannet helsepersonell vil du bidra til å gjøre en forskjell for det enkelte menneske. UTVEKSLING I siste semester av studiet får du muligheten til en tre måneders utvekslingsperiode i ulike europeiske land eller i Tanzania. Radiografutdanningen er medlem av nettverket Erasmus Radiography Group (ERG) og studenter får tilbud om utveksling til en av partnerinstitusjonene i nettverket. Utdanningen har gjensidig avtale med en utdanningsinstitusjon i Tanzania og arbeider med tilsvarende avtaler i andre deler av verden.

SOSIALT ARBEID 3 år // 180 studiepoeng opptakskrav Generell studiekompetanse. praksis Studiet innholder praksis. bachelor søknadsfrist 15. april Bergen Uavhengige Sosialrådgivning (BUS) er en frivillig, studentdrevet rådgivningstjeneste rettet mot allmennheten i bergensområdet. Sosionomstudenter i Bergen opprettet denne tjenesten i 1998 og tjenesten drives hvert semester av 12 til 20 studenter fra andre og tredje studieår. God evne til kommunikasjon og innlevelse i andres situasjon, samt kunnskap om hjelpeapparatet og sosiale rettigheter, er sosionomens viktigste verktøy. Sosionomer arbeider med mennesker som trenger støtte i en vanskelig livssituasjon. Det kan være mennesker med svært ulik bakgrunn og med forskjellige typer utfordringer. Som sosionom må du ha forståelse og interesse for andre mennesker, kunne kommunisere og samarbeide med ulike parter, like å ta ansvar, og være samfunnsengasjert. Kunnskap om faktorer i samfunnet som skaper og opprettholder sosiale problemer, om rettigheter og ressurser i samfunnet og om ulike arbeidsmåter i sosialt arbeid på individnivå, gruppenivå og samfunnsnivå er viktige tema i studiet. Utdanningen består av emner i sosialt arbeid, psykologi, samfunnsfag, jus og praksis. Studiet fremmer refleksjon over fag, egne holdninger og framtidig yrkesrolle. HVOR FA R DU JOBB? Mange sosionomer arbeider i sosialtjenesten i NAV, i den kommunale barneverntjenesten og på barnevernsinstitusjoner. Andre arbeider i helsevesenet med rusproblematikk, eller i psykiatrien. Du kan også jobbe i kriminalomsorgen, skoleverket eller i frivillige organisasjoner. UTVEKSLING Studiet gir muligheter for internasjonal fordypning gjennom utenlandsopphold i form av praksis og teoristudier, men også gjennom internasjonale nettbaserte kurs. Vi samarbeider med utdanningsinstitusjoner i mange land i Europa, samt i Tanzania, USA og Australia. Bachelor i sosialt arbeid kvalifiserer til videre studier og til mastergradsstudier, blant annet tilbyr Høgskolen i Bergen master i samfunnsarbeid. 19