UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND

1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I OPPLAND Oppland Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement Alkalier Sand Stein Tot. alder Rissvidde Dybde stein ut i pasta Dok. av ekspansj. % mm % kg/m3 kg/m3 % % % rb. (år) (mm) (mm) pasta (%) (x100) reaktivitet bru L 30 1,0 S57 98.5 260 3.3 23 17 20 35 0.075 15 35 12 R bru Ledekant 80 1,2 S60 95.2 275 3.7 36 28 32 44 0.35 130 16 7 R bru Ledekant 100 2,5 S59 94.9 305 4.1 22 26 24 78 0.075 28 3 1 IR bru P, L & V Ingen 0 S38 86.6 340 4.3 80 64 75 38 0 0 0 1 IR bru P, L & V Ingen 0 S39 91.4 39 0 0 kulvert P / L <<5 0.075 S64 88.4 40 0.075 40 bru P Ingen 0 S62 93.7 71 0 0 bru P & L Ingen 0 S58 93.3 380 4.8 19 17 18 29 0 0 2 1 IR bru P Ingen 0 S63 81.6 52 0 0 kulvert egg/tak/ving <5 0.1 S61 92.7 22 0.1 29 kulvert Vegg/tak <5 <0,05 S40 87.6 24 0.025 0 kulvert Vinge 70 0.7 S41 87.8 345 4.3 62 55 59 24 0.075 55 3 1 IR

2 S38 Bru, ledekant Byggeår: 1963 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på noen del av brua. Dette bekreftes også av mottatte betongkjerner. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra ledekant (boret fra toppen og nedover). Det ble ikke påvist riss i kjerneoverflatene, heller ikke i planslipet. Verken i planslip eller i tynnslip ble det påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 80 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 64 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,3 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra planslipundersøkelser indikerer at det ikke pågår alkalireaksjoner i den ca 40 år gamle brua. Resultatene viser imidlertid at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innhold ligger også over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

3 Bilde av uttakssted for prøver (S 38) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S 38)

4 S41 Kulvert, vinge Byggeår 1977 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele kulverten er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss både på vingen mot øst og mot vest. Størst rissomfang ble observert på vingen mot øst. Maksimal rissvidde ble her bestemt til ca 0,7 mm, og nettrissene dekker i følge skjemaet ca 70 % av arealet av vingen. På vingen mot vest ble maksimal rissvidde bestemt til ca 0,2 mm. På vegg og tak i kulverten ble det ikke observert nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner både fra vegg (uopprisset) og fra vingen mot øst (opprisset). For kjernene fra vingen (opprisset) var rissviddene i kjerneoverflatene 0,075 mm for to av kjernene og 0,05 mm for den siste kjernen. For den ene kjernene med rissvidde 0,075 mm gikk rissene ca 55 mm inn i betongen. For de to øvrige kjernene gikk ikke rissene innover i betongen. I planslipet ble det påvist forhold som kan være tegn på begynnende alkalireaksjoner, dvs. ca 3 % steiner med riss ut i pasta og enkelte riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer i to av kjernene. I tynnslip ble det imidlertid ikke påvist at noen bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 62 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 55 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,3 kg/m 3 betong For kjernene fra veggen (uopprisset) ble det påvist nettriss i overflaten for èn av de tre kjernene. Rissvidden var imidlertid <0,05 mm, og rissene gikk ikke innover i betongen. Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra planslipundersøkelser indikerer at det kan være en sammenheng mellom observerte nettriss på vingene til den ca 25 år gamle kulverten og alkalireaksjoner. I tynnslip kunne det imidlertid ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Påviste rissvidder i kjerneoverflatene er imidlertid mye mindre enn rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet. Det kan derfor ikke utelukkes at skadeomfanget bestemt i planslip (telling av rissintensitet) ville ha vært større dersom kjernene hadde vært boret ut fra et område av vingene med større rissvidder i overflaten. Resultatene viser imidlertid at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er mye høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innhold ligger også godt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

5 Bilde av uttakssted for prøver (S 41) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S 41)

6 S57 Bru, landkar Byggeår 1966 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på sidekant av bruplata. Maksimal rissvidde ble her bestemt til ca 0,5 mm, og nettrissene dekker i følge skjemaet ca 20 % av bruplata. Det ble også påvist nettriss på utsiden av landkar (dekker ca 30 % av arealet), og her ble maksimal rissvidde bestemt til ca 1,0 mm (?). På resten av brua ble det ikke påvist nettriss. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner oppstrøms fra fuktutsatt, opprisset område på utsiden av landkar. Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,05-0,075 mm, og de gikk fra 0 til ca 15 mm inn i betongen. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,05 mm, og risset kunne følges 35 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i relativt stort omfang, dvs. ca 35 % steiner med riss ut i pasta og relativt mye riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av bergarten mylonitt. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 23 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 17 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,3 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på brua har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 35 år gamle konstruksjonen. Påviste rissvidder i kjerneoverflatene er imidlertid mye mindre enn rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning skal betraktes som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter ligger litt over kritiske grenseverdi for samlet tilslag på 15 % (når sanda er reaktiv og steinen er ikke reaktiv) og alkali-innhold ligger like over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

Bilder fra uttakssted for prøver (S 57) 7

8 Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S 57) S58 Bru, landkar Byggeår: 1972 Feltregistrering

9 Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det ikke observert nettriss på noen del av brua. Dette bekreftes også av mottatte betongkjerner. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra landkar mot sør (nedstrøms). Det ble ikke påvist riss i kjerneoverflatene, heller ikke i planslipet. I planslipet ble det videre ikke påvist forhold som kan indikere skadelige alkalireaksjoner (kun ca 2 % steiner med riss ut i pasta og få riss i selve pastaen, samt litt hvit utfelling i luftporer i èn av kjernene). I tynnslip ble det ikke påvist at noen bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 19 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 17 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,8 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjoner gjort i felt og resultater fra undersøkelser i plan- og tynnslip indikerer at det ikke er skadelige alkalireaksjoner i den ca 30 år gamle brua. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning såvidt holder seg innenfor grensen for å bli betraktet som reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter ligger like under dagens kritiske grenseverdi på 20 %, men alkali-innhold ligger langt over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

10 Bilder fra uttakssted for prøver (S 58) Bilde av fluorescensimpregnert planslip fotografert i UV-lys (S 58)

11 S59 Bru, ledekant Byggeår 1923 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på hele brua er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss både på sidekant av bruplata /ledekant og på landkar. Maksimal rissvidde på ledekanten ble bestemt til ca 2,5 mm, og nett-rissene dekker i følge skjemaet 100 % av arealet. Det ble observert størst rissvidder på innsiden av ledekanten. Det ble også påvist nettriss på landkar (dekker ca 90 % av arealet), og her ble maksimal rissvidde bestemt til ca 0,5 mm. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra ledekant oppstrøms mot nord (boret fra toppen og nedover). Rissviddene i kjerneoverflatene var 0,075 mm for to av kjernene, og rissene gikk henholdsvis ca 6 og ca 28 mm inn i betongen. I den tredje kjernen ble det ikke påvist riss i overflaten. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,075 mm, og risset kunne følges 11 mm innover i betongen. I planslipet ble det videre ikke påvist signifikante forhold som kan være tegn på skadelige alkalireaksjoner (kun ca 3 % steiner med riss ut i pasta og få riss i selve pastaen, samt litt hvit utfelling i luftporer). I tynnslip ble det ikke påvist at noen bergarter hadde reagert. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 22 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 26 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 4,1 kg/m 3 betong Samlet vurdering Ut fra observasjonene gjort i felt og resultater fra planslipundersøkelser kan det ikke påvises noen sammenheng mellom observerte nettriss på den knapt 80 år gamle brua og alkalireaksjoner. I tynnslip kunne det heller ikke påvises at noen bergarter hadde reagert. Påviste rissvidder i kjerneoverflatene er imidlertid mye mindre enn rissviddene oppgitt på registreringsskjemaet. Det kan derfor ikke utelukkes at skadeomfanget bestemt i planslip (telling av rissintensitet) ville ha vært større dersom kjernene hadde vært boret ut fra et område av brua med større rissvidder i overflaten. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er litt høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet ligger over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).

13 S60 Bru, ledekant Byggeår: 1957 Feltregistrering Feltregistreringen som er foretatt på bruplata med betongkant/ledekant er utført tilfredsstillende i henhold til brukerveiledningen utarbeidet i FoU-prosjektet. I følge registreringsskjemaet er det observert nettriss på ledekanten. Maksimal rissvidde ble her bestemt til ca 1,2 mm, og nettrissene dekker i følge skjemaet ca 80 % av ledekanten. Det ble observert størst rissvidder på innsiden av ledekanten. Laboratorieresultater Det ble tatt ut kjerner fra ledekant oppstrøms mot øst (boret fra toppen og nedover). Rissviddene i kjerneoverflatene varierte fra 0,10-0,35 mm for to av kjernene, og rissene gikk fra 10 til ca 130 mm inn i betongen. I den tredje kjernen ble det ikke påvist riss i overflaten. I planslipet ble rissvidden i overflata målt til 0,35 mm, og risset kunne følges 120 mm inn i betongen. I planslipet ble det videre påvist forhold som indikerer alkalireaksjoner i moderat-stort omfang, dvs. ca 16 % steiner med riss ut i pasta og en del riss i selve pastaen, samt hvit utfelling i luftporer. I tynnslip ble det påvist alkalireaksjoner forårsaket av bergarten kataklasitt. Undersøkelsene viste videre følgende betongsammensetning: - 36 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i sand - 28 % risikobergarter (reaktive bergarter + tvilstilfeller) i stein - alkali-innhold ca 3,7 kg/m 3 betong Samlet vurdering Observasjonene gjort i felt og resultater fra laboratorieundersøkelsene av innsendte betongkjerner indikerer begge at observerte nettriss på bruas ledekant har sammenheng med påviste alkalireaksjoner på den ca 45 år gamle konstruksjonen. Resultatene viser videre at benyttet betongsammensetning er reaktiv i henhold til dagens regelverk nedfelt i Norsk Betongforenings publikasjon nr 21 (innhold av alkalireaktive bergarter er høyere enn dagens kritiske grenseverdi på 20 %, og alkali-innholdet ligger over dagens kritiske grenseverdi på 3,0 kg alkalier per m 3 betong).