Tusen takk til dere som har bidratt med bilder til Årsmeldinga!

ÅRSMELDING 2009

Tusen takk til dere som har bidratt med bilder til Årsmeldinga! Foto: Gaute Myren, epleblomstring. Foto: Kjersti Berge, forventningsfullt lam. Foto: Gunnar E Vatne, gulrotkunst. Foto: Endre Bjotveit, vekstkontroll med motorsag. De aller fleste bildene i NLRs Årsmelding 2009 er tatt av ansatte i de lokale rådgivingsenhetene. Vi er stolte over på denne måten å kunne presentere glimt fra rådgivernes mangfoldige arbeidsdag. Foto vi ikke har brukt vil vi svært gjerne kunne benytte i Rådgivernytt! Hilsen oss i sekretariatet Foto forside: Mette Feten Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag - Kålrotfelt med insektsnett

STYRETS BERETNING Styret er godt fornøyd med den utviklingen som har vært i Norsk Landbruksrådgiving det siste året og har fortsatt store ambisjoner for det videre arbeidet. På årsmøtet i 2009 ble det vedtatt en ny strategiplan for 2009 2012. Virksomhetsideen gir et godt uttrykk for hva vi ønsker at organisasjonen skal være. NLR skal inspirere, utvikle, innhente, samordne og formidle kunnskap og ideer i et landsdekkende rådgivingsnett til beste for landbruket. NLR skal arbeide for helhetlig rådgiving og gode rammebetingelser og representere rådgivingsenhetene på nasjonalt og internasjonalt nivå. Styret bruker kjerneverdiene aktivt i utviklingen av organisasjonen. Det vil si at vi skal bygge opp og formidle kunnskap, være framtidsretta og resultatorienterte, vi skal gi uavhengige råd til beste for bonden og organisasjonen skal oppfattes nær av brukerne. I strategiarbeidet ble det laget en oversikt over målene og måloppnåelse. Det var gledelig å se at de målene vi satte oss ved forrige strategiprosess, i stor grad var nådd. Den nye planen er bygget etter samme lest, men er blitt tydeligere. Den beskriver hovedmål og delmål på en konkret måte, og er således et meget godt redskap når de årlige handlingsplanene skal lages. Handlingsplanen er et viktig styringsredskap for oss. Det var også en prosess på årsmøtet om hvilke fagområder bonden ønsker rådgiving på. Ikke uventet kom de tradisjonelle områdene høyest, nemlig planteproduksjon. Deretter kom driftsøkonomi. Noen enheter tilbyr i dag økonomisk rådgiving, men mange bønder har ikke tilgang på den rådgivingen hos oss. Dette har styret tatt tak i og iverksatt tiltak for å stimulere flere rådgivingsenheter til å etablere dette rådgivingstilbudet. Fagområdet teknisk planlegg kom høyt på ønskelista, ikke uventet siden vi står midt i en prosess for å etablere tilbudet. Det var også et sterkt ønske om å få rådgiving innen maskinteknikk. Midt-Norge har et slikt tilbud allerede, og vi har drøftet med faglagene om vi kan få drahjelp til å etablere et nasjonalt tilbud innen dette fagområdet. Næringsutvikling på gården er også blitt et fagområde som er blitt styrket i løpet av året. Vi har inngått et samarbeid med Selskapet for Norges Vel og Norges Bondelag for å styrke dette fagområdet. Det er arrangert flere kurs rundt i landet i 2009, og det vil bli flere nye i 2010. På årsmøtet i 2008 ble det vedtatt at sentraladministrasjonen skulle endre navn. Saken om navneendring ble også drøftet på årsmøtet i 2009, og det ble klart uttrykt at et navneskifte var nødvendig både sentralt og lokalt. Mange av de lokale rådgivingsenhetene har fulgt anbefalingen gitt i årsmøtet. Ved siste årsskiftet er status som følger: 13 rådgivingsenheter har valgt Norsk Landbruksrådgiving og et regionalt navn, 7 her valgt et regionalt navn pluss Landbruksrådgiving, 12 har gitt signal om at de venter til 2010 med navneendringen, 12 har ikke gitt noe signal, mens 6 har valgte andre løsninger. 3 av disse enhetene har gått sammen med avløserlag. I 2005 fikk vi vår første fagkoordinator, fagområdet gras og grovfôr var først ute. Deretter kom poteter, korn, frukt og bær, og grønnsaker. Fagområdet teknisk planlegging fikk sin koordinator fra 1.1.2009. Fagkoordinatorene skal sørge for at kunnskapen flyter mellom de lokale enhetene og ha god kontakt med våre samarbeidspartnere. De skal arbeide med kompetansehevende tiltak, og organisere kurs og studieturer. Resultatet blir bedre kunnskapsformidling ut til våre medlemmer. Norsk Landbruksrådgiving skal bidra til at kunnskap kommer ut til det enkelte medlem, kunnskap som er tilpasset det enkelte medlems behov i den enkeltes bedrift. Det trengs spesialkunnskap innen de ulike fagområdene; det er ikke nok at rådgiverne har litt kunnskap om det meste. Våre rådgivere skal ha og formidle det siste nye av fagkunnskap. Styret ser at skal våre rådgivere kunne spesialisere seg i større grad, må de arbeide over et større geografisk område. Det får vi ved at små lokale enheter går sammen i større enheter. Norsk Landbruksrådgiving har derfor støttet en rekke prosesser hvor det arbeides med å etablere større enheter, arbeidet gir resultater. Ved det siste årsskiftet var det 50 enheter, for 7 år siden var tallet 97 med omtrent samme medlemstall (oversikt finnes under organisasjonsutvikling). Styret har lagt stor vekt på at de store enhetene blir rasjonelt drevet. Derfor har vi sentralt jobbet med å tilby gode administrative systemer, samt bidra til at både daglige ledere og styreledere får tilbud om å bygge opp sin lederkompetanse. Regjerningens mål om 15 % økologisk landbruk har fått store ringvirkninger i de lokale enhetene. Vi har kommet godt i gang med satsingen på økologisk sauehold og mer økologisk melkeproduksjon i tillegg til videreføring av den aktiviteten vi har hatt før. Vi har også fått prosjektmidler for å øke produksjonen av økologisk korn og grønnsaker. Norsk Landbruksrådgiving høster mange godord for det vi gjør for å øke utbredelsen av økologisk landbruk. Den store utfordringen er å få mange nok bønder til å vurdere en omlegging. Ved jordbruksforhandlingene i 2008 fikk Norsk Landbruksrådgiving ansvaret for å organisere arbeidet med teknisk planlegging i hele landet. De ansatte hos Fylkesmannen som ønsker å forsette innen det fagområdet overføres til oss fra 2010. Høsten 2008 og 2009 er brukt til regionale prosesser for å planlegge denne overtagelsen. Styret er ansvarlig for at organisasjonen drives forsvarlig, påse at lover og forskrifter overholdes. I samsvar med regnskapslovens 3-3, bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelse av regnskapet. Styret mener at organisasjonen har en sunn økonomi og er godt rustet til å ta tak i de oppgaver som er tillagt organisasjonen. Arbeidsmiljøet i organisasjonen anses som godt. Vi benytter en bedriftshelsetjeneste, og det er gjennomført arbeidshelseundersøkelser blant de ansatte. Det pekes ikke på spesielle problemer. Totalt sykefravær har vært 28 dager som utgjør 1,05 %. Kravet til likestilling er ivaretatt: Sekretariatet inkludert fagkoordinatorene består av til sammen 14 personer, 7 kvinner og 7 menn. Virksomheten har ingen aktivitet som kan medføre risiko for det ytre miljøet. 25. januar 2010. For Norsk Landbruksrådgiving Arne Magnus Aasen (leder) Trond Qvale (nestleder) Inger Grethe Hansen Erik Belbo Vigdis B. Nes Reidun Ferstad Årsmelding 2009 1

STYRET OG STYREARBEID Styret har bestått av: Arne Magnus Aasen (leder), Tingvoll i Møre og Romsdal Trond Qvale (nestleder), Nes i Akershus Vigdis B. Nes, Haugaland i Rogaland Erik Belbo, Snåsa i Nord-Trøndelag Inger Grethe Hansen, Sortland i Nordland Ragnhild Borchsenius, (ansattes representant) NLR Sør-Trøndelag etter 1.8.2009: Reidunn Ferstad, NLR Rogaland Hans Kristian Raanaas, Frogn i Akershus (1. vara) Møter Styret har avholdt 7 møter i 2009. Viktige saker har vært: - Handlingsplan for 2009 - Ny strategiplan 2009-2012 - Ny organisering i rådgivingsenhetene, støtte til ulike prosesser - Nye satsingsområder: Teknisk planlegging, økonomirådgivning, næringsutvikling, maskinteknisk rådgiving - Fagkoordinatorordningen, rapportering, planer og evaluering Årsmøtet 2009 Årsmøtet ble holdt på Quality Hotel Mastemyr syd for Oslo. Åpningsforedraget ble holdt av Christian Anton Smedshaug fra Norges Bondelag som snakket om temaet: Kan jordbruket fø verden. Før selve forhandlingen snakket Ole G. Hertzenberg i Faktotum om merkevare og ny profil i Norsk Landbruksrådgiving. Vi drøftet også temaet: Veien mot helhetlig rådgiving. Flere av årsmøtedeltakere hadde korte innlegg. Deretter var det gruppearbeid og en plenumsdiskusjon av temaet. På slutten av årsmøtet ble forslaget til ny strategiplan lagt fram og drøftet. Styret fikk mange gode innspill i disse drøftingene for sitt videre arbeid gjennom året. Foto: Tone Budde Erichsen, Norsk Landbruksrådgiving Styremøte i Sortland. 2 Norsk Landbruksrådgiving

STYRET OG STYREARBEID Årets jordbruksforhandlinger midler til teknisk planlegging Avtalepartene fulgte ved årets jordbruksforhandlinger opp vedtaket i 2008 om at Norsk Landbruksrådgiving skal få ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste knyttet til teknisk planlegging fra 2010. Vi får øremerket 8,5 mill til dette fagområdet, både til direkte støtte til de lokale enhetene, og til å støtte prosessene og overføringen av ansatte hos Fylkesmannen til rådgivingsenhetene regionalt. Styret har fordelt midlene til ulike tiltak i tråd med de vedtatte retningslinjer gitt i stortingsproposisjonen. Kurs og foredrag Styrets medlemmer har deltatt på møter i de lokale rådgivingsenhetene. Norsk Landbruksrådgiving gjennomfører en kursserie for tillitsvalgte i rådgivingsenhetene høsten 2009 og vinteren 2010. Landet er delt inn i regioner og styremedlemmene i rådgivingsenhetene er invitert til kurs regionsvis. Styremedlemmer i Norsk Landbruksrådgiving deltar på disse kursene. Fagkoordinatorer I løpet av årene 2005 til 2009 har vi tilsatt fagkoordinatorer innen fagfagområdene gras, korn, poteter, grønnsaker og frukt og bær, samt teknisk planlegging. De fleste stillingene er deltidsstillinger. Alle fagkoordinatorene møter årlig i styret både for å rapportere på hva de har gjort i året, og hvilke planer de har for det kommende året. Styret har etter en evaluering vedtatt å videreføre ordingen med fagkoordinatorer. Det er ikke planer om å tilsette fagkoordinatorer innen andre fagområder det kommende året. Kontakt med avtalepartene Det er avholdt møter med avtalepartene. Det har vært særlig nyttig å drøfte i hvilken retning organisasjonsutviklingen i Norsk Landbruksrådgiving bør gå for å møte nye utfordringer. Det er aktuelt for de lokale rådgivingsenhetene å tilby rådgivning innen nye fagområder, og avtalepartenes syn på dette er viktig. Foto: Annlaug Fludal, Haugaland Landbruksrådgjeving Hvit blomst. Årsmelding 2009 3

SEKRETARIATET - SAMARBEID NLR-sekretariatet Kontor og ansatte Sekretariatet har kontor i Sagabygget (Frederik A. Dahls vei 20) på UMB-området på Ås. Ved årsskiftet 2009/10 var det ansatt 14 personer ved sekretariatet, med til sammen 11,5 årsverk hvorav 4,35 årsverk er fagkoordinatorer. 6 av medarbeiderne har kontor på Ås, de øvrige er plassert enten i en rådgivingsenhet, hos Bioforsk eller på hjemmekontor. Anders Heen Direktør Inger-Turid Jahr Administrasjonssekretær, 80% Torhild Moskvil Administrasjonssekretær, 80% Tone Budde Erichsen Organisasjonskonsulent Anne Kristine Rossebø Prosjektleder, 80% Kjersti Berge Prosjektleder, 70% Christian Brevig Prosjektleder Jon Mjærum Prosjektleder Oddbjørn Kval-Engstad Fagkoordinator i gras og grovfôr, 60% Borghild Glorvigen Fagkoordinator i potet, 75% Einar Strand Fagkoordinator i korn, 50% Sigrid Mogan Fagkoordinator i frukt og bær, 50% Gerd Guren Per Olav Skjølberg Fagkoordinator i grønnsaker Fagkoordinator i teknisk planlegging Anne Kristine Rossebø og Kjersti Berge, med til sammen 1,5 årsverk, arbeider for det meste med de økologiske prosjektene. Samarbeid Bioforsk Bioforsk er vår viktigste samarbeidspartner. Representanter fra de to organisasjonene møtes jevnlig for faglige drøftinger. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. I løpet av året har det blitt jobbet med underavtale innen ulike fagområder. Vi har to felles fagkoordinatorer. En viktig oppgave for alle fagkoordinatorene er å sørge for et godt samarbeid med Bioforsk. Et eksempel på samarbeid er at de lokale rådgivingsenhetene utfører forsøksarbeid på oppdrag fra Bioforsk. Fylkesmannens landbruksavdelinger (FMLA) Et omfattende samarbeid finner sted mellom lokale rådgivingsenheter og FMLA i det enkelte fylke, særlig knyttet til utvikling av prosjektideer og søknad om finansiering av disse. Mye samarbeid er også knyttet til rådgivnings- og informasjonstiltak. I forbindelse med den planlagte overføringen av tekniske planleggere fra Fylkesmannen til Norsk Landbruksrådgiving, har det vært mye kontakt gjennom de regionale prosessene. TINE Norsk Landbruksrådgiving og TINE har en samarbeidsavtale med fokus på blant annet rådgivning og kompetansebygging. Organisasjonene har et til to sentrale fellesmøter i året der vi diskuterer samarbeid og aktuelle rådgivingstiltak. I tillegg legges det opp til regionale møter. I løpet av året er det undertegnet en avtale med TINE om samhandling innen fagområdet teknisk planlegging. Nortura Norsk Landbruksrådgiving og Nortura har en samarbeidsavtale med fokus på blant annet rådgivning og kompetansebygging. Organisasjonene har et sentralt fellesmøte i året der vi diskuterer samarbeid og aktuelle rådgivingstiltak. I løpet av året er det undertegnet en avtale med Nortura om samhandling innen fagområdet teknisk planlegging. GrøntProdusentenes Samarbeidsråd (GPS) Hvert år utarbeides Avlings- og kvalitetsprognoser for potet. Dette er en stor jobb som skaffer oppdrag for 9 lokale rådgivingsenheter. Tilbakemeldinger har vært at prognosen er et viktig bidrag til prisfastsettelsen helt fra høsten av. Det har også vært en evaluering av prognosen som sier at vi utfører en meget god og presis jobb. Foto: Gaute Myren, Frukt- og bærrådgivningen Øst Mattilsynet Mattilsynet har ansvar for verdiprøving av jordbruksvekster og prøving av nye plantevernmidler. De lokale rådgivingsenhetene er sentrale i dette arbeidet gjennom Bioforsk som på oppdrag fra Mattilsynet utfører arbeidet. Statens Landbruksforvaltning (SLF) SLF har forvaltningsansvaret for rammetilskuddet, skriver tildelingsbrevet og vurderer Norsk Landbruksrådgiving sin rapport om hvordan midlene brukes. Vi har også et aktivt samarbeid med SLF knyttet til gjennomføring av ulike landsdekkende prosjekter. Her blir det mer frukt bare vinteren gir slipp. 4 Norsk Landbruksrådgiving

SEKRETARIATET - SAMARBEID PR og informasjon Norske Felleskjøp Norsk Landbruksrådgiving har inngått avtale med Norske Felleskjøp om avlingsprognoser for kornproduksjon i Norge. Oppgaven løses av de lokale rådgivingsenhetene på Østlandet og i Trøndelag. Fellesutvalget for forsøksteknisk utstyr (FFU) FFU er et samarbeidsorgan mellom Bioforsk, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) og Norsk Landbruksrådgiving. I fellesskap sørger disse for finansiering av en tjeneste innen forsøksteknisk utstyr gjennom en samarbeidsavtale med Olav Langmyr, Kristiansand. Fellesutvalget er styringsgruppe for dette arbeidet. Bygdefolkets Studieforbund Norsk Landbruksrådgiving er medlem av Bygdefolkets Studieforbund. Dette gir muligheter for tilskudd etter Lov om voksenopplæring. Samlet sett gir dette et betydelig bidrag til kursvirksomheten. Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbruksrådgiving ble medlem i Norsk Landbrukssamvirke fra 1. januar 2009. Vi har flere fordeler av dette medlemskapet, bl.a. representasjon i RUFI (Rådgivende Utvalg for Forskningsdrevet Innovasjon). Samarbeidsavtale Norges Bondelag, Det kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving I 2009 inngikk Norges Bondelag, Det kongelige Selskap for Norges Vel og Norsk Landbruksrådgiving en samarbeidsavtale om landbruksbasert næringsutvikling. Bygdekompasset og Næringsutvikling på gården (NUG) utfyller hverandre og skal sammen være et komplett tilbud til bonden innen næringsutvikling. Bygdekompasset har fokus på mobilisering og avklaring, mens NUG har fokus på den videre næringsutvikling. Samarbeid med Nationen Nationen har også sist vekstsesong hatt ukentlige veksttorgsider. Dette har vært populære sider blant leserne. Det skyldes ikke minst den innsats som alle skribentene blant ansatte i rådgivingsenhetene har utført. Gjennom hele vekstsesongen har vår organisasjon vært synlig for Nationens lesere gjennom interessante rapporter fra hele landet. Organisasjons-nytt i Bondebladet Periodevis har vi hatt en rapport fra sentralenheten, enkelte fagområder eller fra en lokal rådgivingsenhet i Bondebladet. Dette er en måte å synliggjøre oss sammen med mange av de andre landbruksorganisasjonene. Fagbladene i landbruket Fagkoordinatorene og mange rådgivere er viktige bidragsytere med fagartikler til landsdekkende og regionale fagtidsskrifter. Rådgivernytt Rådgivernytt er Norsk Landbruksrådgivings informasjonskanal til alle ansatte, tillitsvalgte og samarbeidspartnere. Det er i 2009 utgitt 4 nummer av Rådgivernytt. Det finnes i dag bare i elektronisk utgave og legges ut på våre nettsider http://www.lr.no. Se under tjenester. I Rådgivernytt synliggjøres rådgivingsenhetenes arbeid. De lokale rådgivingsenhetene på nett Mange rådgivingsenheter har egne nettsider til nytte for medlemmene. Norsk Landbruksrådgiving har på www.lr.no oversikt over de ulike rådgivingsenhetene. Her kan også potensielle medlemmer komme i kontakt med aktuell rådgivingsenhet(er). Det Kongelige Selskap for Norges Vel Norsk Landbruksrådgiving har samarbeidsavtale med Det Kongelige Selskap for Norges Vel om ulike samarbeidsområder og prosjekter. Av samarbeidsområder og prosjekter kan nevnes: Kurs i bedriftsrådgiving, Næringsutvikling på gården (NUG) og Riktig gjødsling i praksis. Foto: Lofoten Forsøksring Hyggelig møte i Lofoten. Årsmelding 2009 5

ORGANISASJONSUTVIKLING Organisasjonsutvikling og regionalisering er en viktig og prioritert oppgave for Norsk Landbruksrådgiving. Det har skjedd mye. Mange rådgivingsenheter har endret navn og tatt i bruk ny felles profil. De rådgivingsenhetene som har gått sammen og blitt større, jobber med å utvikle enheten og tilbudet til å bli enda bedre for medlemmene og fra årsskiftet 2010 får vi også et landsdekkende tilbud innen teknisk planlegging. Nedenfor er en status over situasjonen og noe av det som har skjedd det siste året. Akershus/Østfold I Akershus og Østfold er det i dag to rådgivingsenheter med bredt fagfelt. I tillegg er det på fagområdet frukt og bær en organisasjon som også dekker flere fylker. Det arbeides mye med interne strukturer for å få rådgivingsenhetene til å bruke den robustheten de har skaffet seg i forhold til å gi et godt og bredt rådgivingstilbud til medlemmene. Romerike Landbruksrådgiving og Forsøksringen SørØst samarbeider om ulike prosjekter. De har også samarbeid om tilbudet om teknisk rådgivning. Det er også et faglig samarbeid mellom de to nevnte rådgivingsenhetene og Vestfold Forsøksring. Styrene i de tre nevnte rådgivingsenhetene har årlige planleggingsmøter. Hedmark I Hedmark er det 5 rådgivingsenheter. De ønsker foreløpig stort sett å bevare den strukturen de har i dag og samarbeide fra sak til sak. Men Forsøksringen Bær har flyttet fra Kise og er nå samlokalisert med Hedmark Landbruksrådgiving der de sammen har flyttet inn i et nytt og større Landbrukssenter på Blæstad. Hedmark Landbruksrådgiving har utvidet tilbudet sitt til også å dekke byggteknisk planlegging. På dette fagområdet dekker de både Hedmark og Oppland. Oppland I Oppland har de ved årsskiftet, i desember 2009, 6 rådgivingsenheter. En i sørfylket, fire forsøksringer i Gudbrandsdalen og en i Valdres. Det pågår en prosess om sammenslutning av de fire rådgivingsenhetene i Gudbrandsdalen.Saken er førstegangsbehandlet i ekstraordinære årsmøter høsten 2009. Planen er at de i årsmøtene 2010, skal gjøre endelig vedtak om sammenslutning til Norsk Landbruksrådgiving, Gudbrandsdalen. Vedtaket blir gjort med tilbakevirkende kraft. Det vil derfor i 2010 med et positivt vedtak, være 3 rådgivingsenheter i Oppland. Buskerud/Telemark/Vestfold. Det har de siste årene vært gjort et stort arbeid med organiseringen av den framtidige rådgivingen i Buskerud, Telemark og Vestfold. 5 rådgivingsenheter i disse fylkene har pr 1. januar 2009 slått seg sammen til Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Det er en stor og robust enhet med 20 ansatte. De vil også gi et tilbud om byggteknisk rådgiving til bønder i Buskerud, Telemark og Vestfold. Vestfold Forsøksring, Lier og omegn Forsøksring og GAFA har hatt møter om en mulig sammenslutning. Prosessen har imidlertid stoppet opp. Frukt og bærrådgivingen Øst dekker flere fylker og har valgt å fortsette som før. Agder I Agder er det i dag 2 rådgivingsenheter. Norsk Landbruksrådgiving Agder har gått sammen med Aust- Agder Landbruksrådgiving fra 1.01.2010. De tilbyr byggteknisk rådgiving til bønder i Agderfylkene.I tillegg er det Setesdal Forsøksring. Norsk Landbruksrådgiving Agder deltar i et samarbeid med rådgivingsenhetene i Rogaland Rogaland Det er i dag 5 rådgivingsenheter i Rogaland. Norsk Landbruksrådgiving Rogaland er den største med 15 ansatte. Alle rådgivingsenhetene i Rogaland har et samarbeid seg i mellom. I tillegg samarbeider de med Norsk Landbruksrådgiving Agder. Hordaland Det er to rådgivingsenheter i Hordaland. Norsk Landbruksrådgiving Hordaland er størst med 6 kontorer. Norsk fruktrådgiving Hardanger har spesialisert frukt rådgiving. Rådgivningsenhetene har en samarbeidsavtale som gir medlemmene i Norsk Landbruksrågiving Hordaland fruktrådgiving fra Norsk fruktrådgiving Hardanger og medlemmer i Norsk fruktrådgiving Hardanger får grovforrådgiving fra Norsk Landbruksrådgiving Hordaland Foto: Bente J Øpstad, NLR Hordaland Sogn og Fjordane Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane er en stor rådgivingsenhet i fylket. De har 5 kontorer. Økoringen Vest er ikke med i den store enheten, men dekker det samme geografiske området. Rådgivingsenhetene på Vestlandet dvs. i Hordaland, Sogn og Fjordane og Sunnmøre har et regionsamarbeid blant annet om informasjon til medlemmene. Denna blandinga er god. 6 Norsk Landbruksrådgiving

ORGANISASJONSUTVIKLING Møre og Romsdal Det er i dag to rådgivingsenheter i fylket; Landbruk Nordvest og Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre. Landbruk Nordvest er en sammenslutning av flere tidligere forsøksringer og avløserlag. De har tilbud om teknisk rådgiving til bønder i Møre og Romsdal. Sør-Trøndelag I Sør-Trøndelag er det i dag to rådgivingsenheter. Det er Oppdal Landbruksrådgivning og Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag. Sistnevnte tilbyr teknisk rådgiving til bønder i fylket. Nord-Trøndelag Det er i dag to rådgivingsenheter i Nord-Trøndelag. Fra årsskiftet 2010 gikk Trøndelag Landbruksrådgiving og Stjørdal og omegn Forsøksring sammen til Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag. I tillegg er det Namdal Forsøksring. Norsk Landbruksrådgiving Nord- Trøndelag tilbyr teknisk rådgiving til bønder i fylket. Nordland I Nordland har det skjedd mye de siste årene. For få år siden var det 14 rådgivingsenheter. I dag er det seks. Fra 2010 er det to rådgivingsenheter sør for Salt-fjellet og fire enheter nord for Salt-fjellet. Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland er en sammenslutning som tilbyr både rådgiving og landbrukstjenester til bønder i Vesterålen, Ofoten og Sør-Troms. Alle rådgivingsenhetene i Nordland samarbeider gjennom FIN. Troms Troms har i dag 2 rådgivingsenheter. Landbruk Nord har etablert seg som en stor enhet og selger både avløsertjenester og rådgivning i Troms og deler av Finnmark. I tillegg har vi Tromsø og omegn Forsøksring. Bønder i Sør-Troms får sitt tilbud fra landbrukstjenesten Midtre Hålogaland. Landbruk Nord har fem tekniske planleggere som tilbyr sine tjenester til bønder i alle de tre nordligste fylkene. Finnmark I Finnmark er det i dag to rådgivingsenheter; en i Øst- Finnmark og en i Vest- Finnmark. Vest-Finnmark har fra årsskiftet 2010 gått sammen med landbrukstjenesten. I tillegg har de to rådgivingsenhetene startet et arbeid der de ser på en mulig framtidig sammenslutning. Foto: Einar Strand, Norsk Landbruksrådgiving Rådgiversamling. Årsmelding 2009 7

ORGANISASJONSUTVIKLING Utvikling av medlemstall i forsøksringene fram til 2008 Fylke 01.01.98 01.01.01 01.01.03 01.01.05 01.01.06 01.01.07 01.01.08 01.01.09 Østfold 1 222 1 152 1 096 1 000 921 910 904 917 Akershus 1 233 1 304 1 267 1 247 1 246 1 233 1 227 1 251 Hedmark 2 062 2 206 2 263 2 187 2 133 2 107 2 112 2 082 Oppland 2 870 3 002 2 949 2 884 2 823 2 760 2 723 2 632 Buskerud 1 317 1 254 1 221 1 220 1 194 1 181 1 131 1 184 Vestfold 487 510 502 550 563 557 541 536 Telemark 1 022 932 843 808 736 714 685 532 Aust-Agder 482 463 406 407 422 418 403 377 Vest-Agder 1 088 1 088 1 020 954 920 900 868 842 Rogaland 3 235 3 143 2 995 3 080 3 538 3 440 3 391 3 320 Hordaland 2 469 2 529 2 627 2 658 2 171 2 107 2 082 2 034 Sogn og Fjordane 1 731 1 770 1 847 1 838 1 852 1 864 1 874 1 903 Møre og Romsdal 2 168 1 973 1 919 1 852 1 769 1 703 1 667 1 659 Sør-Trøndelag 1 868 1 912 1 847 1 879 1 986 1 930 1 920 1 936 Nord-Trøndelag 1 403 1 435 1 462 1 475 1 433 1 413 1 428 1 421 Nordland 2 754 2 608 2 376 2 171 2 091 2 088 2 033 2 058 Troms 994 1 005 1 010 971 940 924 1 009 850 Finnmark 303 317 316 317 334 336 320 321 Veksthusringen 180 197 183 181 166 130 156 Norsk Pyntegrønt 367 517 467 428 393 401 Sum hele landet 28 708 28 783 28 809 28 193 27 720 27 179 26 871 26 412 Foto: Magne Berland, Veksthusringen avd. Hordaland Stemor 10 pakk klar til salg. 8 Norsk Landbruksrådgiving

KOMPETANSEBYGGING - KURS Kurs Kurs for tillitsvalgte Vinteren 2009/2010 er det planlagt en serie kurs for styremedlemmer i rådgivingsenhetene. De første to ble avholdt høsten 2009. Kurset tar opp utfordringer for Norsk Landbruksrådgiving og rådgivingsenhetene, styrets ansvar og oppgaver og styrearbeid i praksis. I tillegg ser en på rådgivingsenhetene i et framtidsperspektiv. Kurs for organiserte Det er avholdt et kurs for organiserte medarbeidere i rådgivingsenhetene. Kurset er utarbeidet av Naturviterne og Negotia for deres medlemmer tilknyttet organisasjonene i Norsk Landbruksrådgiving. Temaer som ble diskutert i kurset var aktuelt fra NLR, motivasjon, hvordan gjøre hverandre bedre, resultat av årets forhandlingsmøte, arbeidsmarked for rådgivere, erfaringer fra omstillinger og bransjearbeid, nytt om pensjon og til slutt innspill til tariffforhandlingene i 2010. Bedriftsrådgiving 2009 NLR arrangerte i 2009 ett kurs i bedriftsrådgiving. Kursdeltakere var rådgivere. Siden 2006 har totalt ca. 60 rådgivere deltatt på disse kursene. Kurset er utviklet i samarbeid med Norges Vel og går over 4 samlinger à 2 dager, med hjemmearbeid mellom samlingene. Hovedemner på kurset er bedriftsøkonomi og markedskunnskap. De to siste kursdagene brukes til rådgivingsmetodikk (coaching). Målet med kurset er at hver kursdeltaker i samarbeid med et medlem i egen rådgivingsenhet skal utarbeide en forretningsplan for vedkommende, det være seg enten det er endring av eksisterende produksjon, eller ny landbruksbasert virksomhet. Som en liten eksamen må den enkelte kursdeltaker presentere forretningsplanen for et panel bestående av representanter fra bank, faglag, kommunal forvaltning, FMLA og Innovasjon Norge. Næringsutvikling på gården (NUG) Også dette utviklingsprogrammet er et samarbeidsprosjekt med Norges Vel. NUG er et landbruksbasert forretningsutviklingsprogram for bønder, og målet er å dyktiggjøre bonden til å realisere bærekraftige utviklingsprosjekter. Programmet leder deltakerne gjennom en forretningsprosess og etablerer et støtte- og veiledningstilbud fra idé til gjennomføring av foretningsplan. Kurset går over 5 samlinger à 2 dager og den lokale rådgivingsenheten er prosjekteier/kurseier. Norsk Landbruksrådgiving Sunnmøre gjennomførte vinteren 2009 programmet for andre gang. Det var 13 deltakere. Flere rådgivingsenheter vil i 2010 tilby programmet for sine medlemmer. Hovedemner er bedriftsøkonomi og markedskunnskap. Det siste tilpasset kursdeltakernes behov. Som avslutning av utviklingsprogrammet skal kursdeltakerne utarbeide forretningsplan og planen presenteres for et fagpanel. Foto: Anne Kristine Rossebø, Norsk Landbruksrågiving Legoaktivitet i Rådgiver kurs 09. Årsmelding 2009 9

KOMPETANSEBYGGING - KURS Kursuka 2009- Årets viktigste møteplass for rådgivere Årets Kursuke ble arrangert på Quality Hotell, Sarpsborg fra mandag 9.november til torsdag 12.november. Deltagelsen var omtrent slik den har vært de siste årene med ca 200 deltagere, foredragsholdere og gjester, og det er vi godt fornøyd med. Tilbakemeldingene på arrangementet er også jevnt over gode, og den sosiale nytten av arrangementet er uvurderlig. Kursuka startet som den har gjort de siste årene med fagprogrammer lagt opp av fagutvalg og fagkoordinatorer. Disse begynte mandag formiddag og varte til lunsj på tirsdag. I år hadde flere av fagutvalgene gått sammen om å lage felles programposter, og fagprogrammet startet med et Økonomikurs som var felles for fagprogrammene i økonomi, korn, grønnsaker og potet. Kursholder var Terje Haug, og temaet var økonomi rådgiving i planteproduksjon. Senere på mandag hadde fagprogrammene potet, grønnsaker og korn et felles foredrag om revitalisering av jord ved Øystein Haugerud fra FMLA Buskerud. Videre utover mandagene var det parallelle fagprogrammer for økonomi, grovfôr, korn, potet og grønnsaker. Parallelt med disse fagkursene ble det også avholdt en samling for daglige ledere, hvor det også i år var invitert styreledere. Dette kurset fikk en menge gode tilbakemeldinger og samlet en stor gruppe deltagere, omtrent 50/50 fordelt på styreledere og daglige ledere. Kurset hadde fokus på profesjonell styring av rådgivingsbedrifter og erfaringsutveksling om felles utfordringer i større enheter. Alle fagsamlingene var godt besøkt og fikk stort sett gode tilbakemeldinger. Etter lunsj på tirsdag startet fellesprogrammet med en blanding av interessante temaer og nyttig informasjon. Først fikk vi ta del i noen framtidstanker fra direktør Anders Heen og styreleder Arne Magnus Aasen, deretter en orientering om oppbyggingen avi byggteknisk rådgiving ved koordinator Per Olav Skjølberg. For å gi oss inspirasjon til å møte de daglige utfordringene avsluttet vi fellesprogrammet på tirsdag med et foredrag om humor og kreativitet ved Jon Morten Melhus Etter at plenumsprogrammet var ferdig var det årsmøte i Agrar. På tirsdag kveld var det festmiddag på Østfoldvis med lokal mat og underholdningsinnslag fra Raymond, utmerket ledet av Tor Anton Guren fra Forsøksringen SørØst. Også var det en svingom etterpå for de som ønsket det Onsdag formiddag var satt av til et seminar om mikronæringsstoffer ved Pai Pedas, forsker ved Institut for Jordbrugsvidenskab, Københavns Universitet. Han holdt forsamlingen i ånde med et meget interessant foredrag, og avsluttet med å fortelle om utvikling av analyseverktøy for testing av manganmangel i planter. Fellesprogrammet fortsatte med temaer om IKT-strategi og informasjon om utvikling av fellesløsninger innenfor dataprogrammer, og ble avsluttet med et foredrag fra departementsråd Olav Ulleren i landbruks- og matdepartementet. Han uttrykte stor tilfredshet med den utviklingen Norsk Landbruksrådgiving nå er inne i. Etter fellesprogrammet fikk de som var interessert en orientering om matnorge.no, som er et verktøy for markedsføring og salg av lokal mat. Torsdag var satt av til parallelle etterkurs. Her var det kurs om planleggingsverktøy i økologisk produksjon og gjerding og gjerdehold. I tillegg var det et kurs om web-publisering. Foto: Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Nye medarbeidere. 10 Norsk Landbruksrådgiving

KOMPETANSEBYGGING - KURS Kurs i forsøksarbeid I samarbeid med Bioforsk ble det tilbudt kurs i forsøksarbeid innen korn. Kurset var bygd opp av flere moduler hvor en kunne velge å delta på ett eller flere av modulene. De to viktigste modulene fra vårt ståsted var i juni med teori og praksis omkring oppmåling, såing, gjødsling, ugraskjennskap og sprøyting av felt. Neste samling var i august der bruka av NFTS som verktøy, diagnostisering og notering av sjukdommer, høsting samt notater og prøvetaking ved høsting tema. Innafor det samme samarbeidet ble det også tilbudt kurs i forsøksarbeid innen grovfôr. Her ble det lagt vekt på særskilte forhold ved anlegg og stell av forsøk i fôrvekster, uttak og håndtering av prøver, gode høsterutiner, botanisering og bruk av MSC-metoden (sentral i prognosearbeid) i praksis. Pai Pedas forklarer engasjert om mikronæringsstoffer... Foto: Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving Foto: Jon Mjærum, Norsk Landbruksrådgiving... og forsamlingen følger godt med. Årsmelding 2009 11

PROSJEKTER Økologisk veiledningsprosjekt Gratis Førsteråd for omlegging til økologisk drift (GFR), Rådgivingsavtale og Dyrkingsgrupper innan økologisk landbruk er dei tre tiltaka som ligg under Økologisk veiledningsprosjekt. Tilboda har som hovudmål å tilby produsentar rådgiving som stimulerer til omlegging til økologisk drift og å bidra til at gardbrukar lykkes med økologisk produksjon. 370 produsentar har i 2009 hatt gratis førstegangs rådgjeving i økologisk landbruk (GFR-besøk). Desse har fått vurdert muligheter for omlegging til økologisk drift på garden sin. Tidlegare års registreringar viser at meir enn 30 % av brukarane som har hatt GFR-besøk vel å starta omlegging til økologisk produksjon. GFR har også som mål å fremme bruk av delløysningar frå økologiske produksjonsformer i konvensjonelt landbruk (økologisering). 87% av brukarane svara i ei spørjeundersøking at dei har hatt god/svært god nytte av GFR-besøket for å få meir informasjon om økologisk drift på eigen gard. 80% av dei spurde ønskjer meir hjelp frå landbruksrådgivinga. Oppfølging etter GFR er ei stor utfordring for den enkelte rådgivingsenhet. Dette er svært ressurskrevande og behovet er stort for økonomisk rom for å utføre dette arbeidet. GFR-Mjølk Norsk Landbruksrådgiving og Tine rådgiving har eit samordna rådgivingstilbud overfor mjølkeprodusentar med interesse for økologisk drift GFR-mjølk. I løpet av 2009 er det gjennomført om lag 130 GFR- Mjølk-besøk. I Sør- og Nord-Trøndelag er det besøkt om lag 70 mjølkeprodusentar og interessa er framleis stor i dei to fylka. I arbeidet med GFR-Mjølk er det innhenta erfaringar både frå Tine- og NLR-rådgivarar samt gardbrukarar. Kort kan me oppsummere arbeidet som positivt for alle parter. Foto: Mette Graneng, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Aksel kalverøkter. 12 Norsk Landbruksrådgiving

PROSJEKTER Rådgivingsavtale 85 nye gardbrukarar har i år inngått Rådgivingsavtale. Det vert sett opp ein skriftleg avtale der ein eller fleire rådgjevarar vert kopla inn for å bidra med rådgiving tilpassa brukaren sine behov. Målet med tilbodet er å bidra til at brukaren skal lukkast i si drift både med tanke på produktkvalitet og økonomi Det vert stor fagleg breidde i arbeidet med ein Rådgivingsavtale. Døme på tema i ein avtale er: Omlegging til økologisk drift, husdyrproduksjonar, kornproduksjon, frukt, grønt, bær og veksthusproduksjon, og oppstart av foredlings- og omsetningstiltak. Dyrkingsgruppe 76 Dyrkingsgrupper har vore i drift i 2009. Dyrkingsgruppene skal stimulera til auka fagleg kompetanse og samarbeid mellom økologiske produsentar. Dyrkingsgruppene har i følgje tilbakemeldingane vore viktige faglege og sosiale møteplassar. Dei har bidratt til nettverksbygging og samarbeid mellom økologiske produsentar og gitt inspirasjon til vidare arbeid med produksjon om omsetning. Prosjektet har hatt midlar til leige av eksterne fagpersonar. Dette gir rom for svært gode faglege møteplassar. Deltakarane har sjølve kunna påverka tema for kvart møte. Nokre grupper har hatt einsidig fokus på produksjon medan andre også har arbeidd med foredling og omsetning av økologiske produkt. Både husdyr-, kornog grøntprodusentar har danna Dyrkingsgrupper. Rapportar og evalueringsskjema frå rådgjevarar og deltakarar viser at dette er ei svært positiv arbeidsform som har medverka til utvikling av økologiske produsentmiljø og til etablering av samarbeid innan økologisk produksjon, foredling og omsetning. GFR: Gratis førsteråd for omlegging til økologisk drift (GFR) Gardbrukar får eit gratis og uforpliktande gardsbesøk Rådgjevar vurderer bruket sine muligheiter for omlegging til økologisk drift Agronomi, økonomi, og regelverk er sentrale tema Gardbrukar får skriftleg tilbakemelding Rådgivingsavtale: 10 timars rådgiving i løpet av eit år Skriftleg arbeidsavtale og plan Ein eller fleir rådgivarar bidrar med kompetanse Individuelt tilpassa kvar brukar sine utfordringar Mål: fleire økologiske suksessbedrifter Dyrkingsgrupper: Produksjonsretta samlingar for faste deltakarar 3-4 møte årleg Fast rådgivar leiar gruppa Kan leige inn eksterne fagpersonar Fagleg og sosial møteplass Kompetanseheving og samarbeidsmuligheter Økologisk veiledningsprosjekt har også i 2009 vore eit viktig reiskap for å bidra til auka kompetanse om økologisk produksjon i næringa. Rådgivarapparatet har gjennom prosjektet gode muligheter til kompetansebygging både gjennom økonomisk støtte til individuelle tiltak og gjennom felles kurs og møte med tema økologi. Prosjektet bidrar til tett kontakt med andre og det er utvikla godt samarbeid med forvaltning, markedsaktørar og FoU-miljø både lokalt og nasjonalt. Prosjektet er eigd og styrt av Norsk Landbruksrådgiving med finansiering frå Statens landbruksforvaltning (SLF). Prosjektet held fram i 2010 og har fått løyvd 4,7 millionar kroner frå SLF. Styringsgruppe: Arne Magnus Aasen, NLR, leder Pia Borg/Anders Huus, Norges Bondelag Thomas Cottis, Norsk bonde- og småbrukarlag Trond I. Qvale, NLR Anders Heen, direktør i NLR møter som observatør Prosjektleiing: Anne Kristine Rossebø og Kjersti Berge, NLR. Foto: Lise Austrheim, Norsk Landbruksrågiving Hordaland Riktig stubbehøyde. Årsmelding 2009 13

PROSJEKTER ØkoGrønt 2010 ØkoGrønt 2010 er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Landbruksrådgiving (prosjekteier), Bioforsk Økologisk og Fylkesmannen i Vestfold. Prosjektet ledes av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells. Prosjektet er finansiert av Statens landbruksforvaltning. Det er behov for et felles løft for å nå regjeringens målsetting om 15 % økologisk produksjon, særlig innen produktgruppa grønnsaker. Den som skal produsere økologiske grønnsaker møter en del faglige utfordringer som kan føre til skade og forringelse av produktkvalitet. Dette skaper igjen problemer i omsetningen, noe som delvis kan forklare inntrykket hos mange forbrukere, nemlig at økologiske grønnsaker er vanskelig tilgjengelig og av varierende kvalitet. Det arbeides på flere områder for å løse utfrodringer på omsetningssida. ØkoGrønt 2010 er et fireårigprosjekt som fokuserer på produksjon, og som samtidig har en dialog med markedsprosjekter og markedsaktører. Målet med prosjektet er å øke produksjonen av økologiske grønnsaker. For å oppnå dette er det behov for mer kunnskap hos veiledere og produsenter. Dette skjer gjennom møte- og kursaktivitet, skiftlig formidling og diverse prøvinger i felt som fokuserer på jord og næring, ugrasregulering og øvrig plantevern, oppalsjord, sortsprøving og økonomi. Aktiviteter i 2009 Det er gjennomført mange ulike arrangement i prosjektets regi. Blant annet flere markdager med fokus på mekanisk ugrasregulering. Tema næringstilførsel, vekstskifte, plantevern og øvrig dyrkingsteknikk ble som viktige forutsetninger til økologisk drift er tatt opp i møter og markdager. Testing av DEBIO-godkjente oppaljordblandinger for å vurdere egnethet til dyrking av økologiske småplanter i regi av Bioforsk Økologisk. Resultatene er presentert skriftlig og i møter. Det er publisert flere fagartikler om økologisk grønnsakdyrking blant annet i Gartneryrket. En viktig oppgave er å sammenstille og behandle datagrunnlag for å komme frem til gode økonomiske kalkyler for ulike grønnsakproduksjoner. Det ble sommeren 2009 gjennomført en vellykket studietur til Tyskland med 19 deltagere (rådgivere og produsenter) fra hele landet. Temaet var økologisk grønnsakdyrking. Prosjektet bidrar til faglig kontakt mellom rådgiverne som arbeider med økologisk grønnsakdyrking. Prosjektleder brukes som spisskompetanse på andres faglige arrangement og det sikrer god overføring av kunnskap. Viktige mål i 2009 er å gi faglig støtte til de grønnsakprodusentene som legger om til økologisk drift og på sørge for at prosjektet faglig bidrar til å øke økologisk grønt-produksjon i Norge. Prosjektleder: Thomas Holz, NLR Østafjells Styringsgruppe: Kari Mette Holm, FMLA Vestfold, leder Magne Heddan, NLR Østafjells Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Gerd Guren, Norsk Landbruksrådgiving Thomas Holz, sekretær Foto: Anne Kristine Rossebø, Norsk Landbruksrådgiving Thomas Holz, prosjektlederen for ØkoGrønt 2010 14 Norsk Landbruksrådgiving

PROSJEKTER Kornkampanje og Motivasjonsprosjekt for økt omlegging til økologisk korn Norsk Landbruksrådgiving ved Einar Strand og Anne Kristine Rossebø deltar i to prosjekter i samarbeid med Bioforsk Økologisk og Fellesløft for norsk økologisk matkorn (FMLA Oslo og Akershus). Begge prosjekter er informasjons/-motiveringsprosjekter for å øke omlegginga til økologisk korndyrking. Prosjektene er sterkt integrert, men har ulik varighet og rapporteres hver for seg. Høsten 2007 ble prosjektet KORNMOT etablert. Målet er å sikre økt kompetansen innen økologisk korndyrking hos landbruksrådgiverne. Dette gjøres gjennom ulike kurs og en hospiteringsordning. Fagstoff gjøres lettere tilgjengelig for veiledere og produsenter. Finansiering fra Statens Landbruksforvaltning. Sommeren 2008 fikk vi i oppdrag å gjennomføre et element i fra Jordbruksavtalens sluttprotokoll av 16. mai 2008: Ekstra tilskudd på ca. 100 kr per dekar for økologisk korn i årene 2011 og 2012 Forsterket veilednings- og informasjonssatsing Tilrettelegge for samarbeid mellom produsenter Dette er gjennomført i 2009 som prosjektet, Kampanje for økt økologisk kornproduksjon med hovedmålet: Gjennom motivasjon og kunnskapsformidling bidra til at konvensjonelle kornprodusenter får god kjennskap til markedssituasjonen for og økonomien i økologisk kornproduksjon, i den hensikt å medvirke til økt omlegging i 2009-2011 til økologisk kornproduksjon. Prosjektet besto av 2 deler. 1) En veiledning og informasjonssatsing blant annet med informasjonsfolder til alle kornprodusenter og påfølgende medieoppslag gjennom hele året. 2) Et opplegg for å stimulere til økt samarbeid mellom produsenter. Det er utviklet et verktøy (SAMBA) som beregner lønnsomheten ved samarbeid mellom produsenter. Og gjennom kommunal landbruksforvaltning, faglaga og landbruksrågivinga er det etablert møteplasser for mindre grupper av produsenter i 17 Rød Angus marmorert økobiff på grovfor Erkjennelsen av at Norge er et land med mye gras og lite omsetning av økologisk kjøtt er en av årsakene til at det ble søkt om midler til prosjektet Rød Angus marmorert økobiff på grovfor. NLR er formell prosjekteier. Prosjektarbeiderne, Trond I. Qvale og Halvor Midtsundstad, er økobønder som i flere år har solgt kjøtt direkte til forbruker fra sine Angusbesetninger. Erfaring viser at det ikke er mange som kjøper kjøtt fordi det er økologisk, men mange kjøper Anguskjøtt fordi det er spesielt smaksrikt og mørt. Angusrasen klassifiseres ikke spesielt godt som slakt fordi EUROP-systemet favoriserer store muskler. Det er ingen kjent sammenheng mellom størrelse og spisekvalitet for biff. Håvard Steinshamn på Bioforsk Økologisk er engasjert av prosjektet. Ut fra en litteraturstudie har han pr. idag skrevet en artikkel om grovforutnytting hos kjøttfe. Fettsyresammensetning i kjøttet som konsekvens av fôrseddelen er et tema som det senere skal tas fatt i. Hvorvidt dette har noen helsemessig konsekvens for konsumenten vil vi også forsøke å belyse. kommuner. Samarbeidet organiseres etter Ree-modellen med tanke på utveksling av husdyrgjødsel og evt. areal. I jordbruksforhandlingene våren 2009 ble denne kampanjen forlenget ett år (ut 2010), og innholdet videreført med unntak av informasjonsfolderen som ble ferdigstilt i januar 2009. Prosjektleder: Randi Berland Frøset, Bioforsk Økologisk Styringsgruppe: Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Anders Heen, Norsk Landbruksrådgiving Aslak Hauge, Felleskjøpet Agri, Bjørn Gimming, Norges Bondelag Bergljot Styrvol, Norsk Bonde- og småbrukarlag Lars-Martin Julseth, FMLA Oslo og Akershus (2009) Foto: Elisabeth Lunder Foto: Olav Malmo Ingrid Gauslaa i NLR Nord-Trøndelag tilpasser SAMBA til norske forhold. I tillegg er inntrykk fra en studietur i Nord-Amerika i ferd med å publiseres i diverse fagblad. Tema her var ressursutnytting av utmarka (prærien) og grassfeed beef. Prosjektet fortsetter i 2010. Prosjektleder: Trond I. Qvale, NLR Prosjektleder Trond I. Qvale. Årsmelding 2009 15

PROSJEKTER ØkoSau Gratis Førsteråd-sau (GFR-sau) og informasjonsmøte om økologisk sauehald er dei to viktigaste tiltaka i veilednings programmet ØkoSau. ØkoSau vart etablert i slutten av 2006 som eit resultat av jordbruksavtalen same år. Rådgivarar i Norsk Landbruksrådgiving har sidan oppstart gjennomført nær 600 GFR-sau og over 100 informasjonsmøte. I 2009 var aktiviteten 133 GFR-sau og 35 informasjonsmøte, om lag same nivå som i 2008. Bygningar til økologisk sau I 2009 vart det sett fokus på avklaring av krav til bygningsløysingar for økologisk sau. Ei faggruppe har arbeidd med temaet Gode og godkjende bygningar for økologisk sau : Knut Evensen, Nortura Grethe Helen Meisfjord Jørgensen, UMB Lisbeth Hektoen, Animalia Lene Nilssen, Debio Håvard Øyrehagen, Norsk Sau og Geit Marianne Kulø, Dyrevernalliansen Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving (prosjektleiar for ØkoSau) NLR sende i samarbeid med Debio ut ei spørjeundersøking til alle medlemmer i Debio med meir enn 30 vinterfòra sauer. Spørsmåla gjaldt status og planar for bygningsløysingar hos den enkelte produsent. Det kom inn over 160 svar som har gitt oss auka innsikt om bygningar på økologiske sauebruk i forhold til krava som vert gjeldande for alle økologiske sauebruk frå 2011. Det vart også arrangert fagmøte om økologiske sauefjøs i desember 2009. Her var målgruppa rådgivarar, forskarar, forvaltning, Debio inspektørar og representantar frå Mattilsynet lokalt og regionalt. Hovudmålet var å belyse og avklare kva bygningskrav som gjeld ved økologisk sauehald, og å gje døme på kva bygningsløysingar som vil vere både godkjende og velfungerande. Grovfôr til økologisk sau Gjennom eit 20 tals Dyrkingsgrupper har både teoretisk og praktisk kompetanse om økologisk grovfôrdyrking til sau blitt styrka ute hos saueprodusentane. Det har i fleire av gruppene vore leigd inn spisskompetanse i form av forskarar eller produsentar som driv godt økologisk i praksis. På nokre av informasjonsmøta har også forskarar og/eller økologiske saueprodusentar halde innlegg. Sau og Geit Også i 2009 er det levert fagartiklar til fagbladet Sau og Geit om økologisk sauehald. I siste ugåve bidrog prosjektet m.a. med fleire sider om bygningar og dyrevelferd i økologisk sauehald. Resultat Kunnskapen om kva som skal til for å få godkjent sauehaldet som økologisk og kven som har gode muligheter for økologisk drift vert årleg styrka i det norske sauemiljøet. Det har vore ein viss auke i tal økologiske sauer kvart år sidan 2006, - kor stor auken er i 2009 er ikkje registrert enno. I tillegg til kunnskap om korleis ein kan drive eit økologisk sauehald er marknad og rammebetingelsar viktige faktorar som styrer vidare utvikling av andelen økologisk sau i Norge. Dette er næring som i sterk grad er politisk styrt sidan marknadspris på fårekjøt i Norge er låg i internasjonal samanlikning og sidan strukturelle forhold legg begrensingar på kor store areal ein produsent kan drive på ein tilfredsstillande måte. Me registrerer elles at interessa for delløysingar frå økologisk landbruk vert tekne i bruk av konvensjonelle saueprodusentar. Kløver, beitepussing, mekanisk ugrasregulering og bruk av alternative gjødslingsmidlar som hønsegjødsel, grisegjødsel og beinmjøl er døme på dette. SLF har løyvd midlar til vidare drift av ØkoSau også i 2010 og tilbodet om GFR-sau og informasjonsmøte vil vera viktige tiltak også dette året. Det vil også verta tilbod om å delta i Drykingsgrupper med fokus på økologisk sauehald. Prosjektleiar: Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving Foto: Kjersti Berge, Norsk Landbruksrådgiving Styringsgruppa for ØkoSau: Arne Magnus Aasen, NLR, leiar Pia Borg, Norges Bondelag Thomas Cottis, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Lars Erik Wallin, Norsk Sau og Geit John Olav Husabø, Nortura Trond I Qvale, NLR Rødkløver. 16 Norsk Landbruksrådgiving

PROSJEKTER Økobonden skal lykkes! (ØSL) Hovudmålet for NLR som deltakar i dette prosjektet er å legge til rette for at fleire produsentar får målretta informasjon og veiledning før, under og etter omlegging til økologisk produksjon. På denne måten skal rådgivinga sikra at dei som legg om til økologisk produksjon har tilgang til relevant kompetanse i forhold til eigen situasjon og at dei som melder seg inn i økologiforordninga har eit klart bilete av korleis dei skal lykkast. Betre kommunikasjon og samordning med Debio er sentralt for å få til dette. Det er kome på plass ei ordning der Debio sender lister til NLR over alle nyinnmeldte til i ordninga. Dette gjev landbruksrådgivaren oversikt over alle nye økoprodusenter. Kvar nyinnmeldte skal verta kontakta av rådgivar og det vert gitt tilbod om rådgiving og oppfølging tilpassa bonden sine behov. Det er også etablert ei ordning for faste kontaktmøte mellom Debio og NLR på regionnivå. Kontaktmøta er ein arena der inspektørar og rådgivarar får felles oppdatering innan økologiregelverket og kontrollordninga. Inspektørar og rådgivarar som arbeider i same område får også betre kjennskap til kvarandre og muligheit for betre dialog og samhandling. LMD sin handlingsplan, Økonomisk, agronomisk økologisk! legg føringar for at ein skal avvikle dagens praksis med Driftsbeskrivelse og den skal erstattast av eit dokument som i større grad er ein agronomisk plan for korleis produsenten skal legge om og drive økologisk. Det skal framover vere rådgivarar som bidrar med nødvendig kompetanse til produsentane ved utarbeiding av ein slik plan og NLR er i gang med utarbeiding av forslag til ny Driftsbeskrivelse med eit meir agronomisk og pedagogisk formål. I løpet av 2010 skal NLR sine økologirådgivarar byggja kompetanse for å kunna gi nye Debiomedlemmer relevante tilbod i form av kurs, litteratur eller direkte rådgiving knytt til utarbeiding av ny Driftsbeskrivelse. Arbeidet er undervegs og endeleg ordning skal avklarast med LMD/SLF og avtalepartane i løpet av året. Dette er hovudoppgåva i ØSL i 2010. NLR har gjennom prosjektet utarbeidd oversikt over tilgjengelege kompetansetilbod innan økologisk landbruk pr i dag. Det viser seg at det finst gode kompetansetilbod til bonden pr i dag: fagstoff på nettet og i bokform, ulike nettbaserte studium innan økologisk landbruk, grunnleggjande kurs, informasjonsmøte, produksjonsretta kurs, Dyrkingsgrupper, Rådgivingsavtalar og Gratis Førsteråd. Utfordringa er å gjera dette godt nok kjent, samt at bonden må prioritere å bruke tid på kompetansebygging. Prosjektet Økobonden skal lykkes er eit samarbeid mellom NLR, Debio og KSL Matmerk. Faglaga er representert i styringsgruppa. Bioforsk Økologisk deltek fagleg. Frå NLR er det Anne Kristine Rossebø og Kjersti Berge som arbeider med tiltaka. Foto: Norsk Landbruksrådgiving Ivrige deltakere... Årsmelding 2009 17

PROSJEKTER Bedre driftskunnskap om nye spredeteknikker innen husdyrgjødsel Norsk Landbruksrådgiving ved Oddbjørn Kval-Engstad leder et prosjekt med samling og formidling av kunnskap om husdyrgjødselspredning. Prosjektet støttes av Statens Landbruksforvaltning gjennom Nasjonalt program for klimatiltak i landbruket, med Bioforsk som den viktigste eksterne samarbeidspartner og Agromiljø AS som viktig medspiller i søknadsfasen. I prosjektet skal vi samle kunnskap om husdyrgjødselspredning på bred basis fra Norge, Sverige og Danmark, med vekt på resultater og erfaringer fra bruk på grasmark. Ni lokale enheter er valgt ut til å bidra i å formidle kunnskap og prøve ut rådgivingsmateriell og verktøy. Enhetene er hovedsakelig valgt ut fordi de ligger i områder for pilotordningen med tilskudd til miljøvennlig spredning eller de er involvert i et prosjekt med våtsåing (engfrø blir sådd sammen med husdyrgjødsel i én operasjon). Deltakerne er Trøndelag Forsøksring, NLR Sør-Trøndelag, Landbruk Nordvest, NLR Sogn og Fjordane, NLR Rogaland, Landbruksrådgiving Agder, NLR Østafjells, NLR Oppland og Hedmark Landbruksrådgiving. Grovfôrkoordinator står for samling og systematisering av skandinavisk kunnskap, sammen med Lars Nesheim i Bioforsk, og skal utarbeide rådgivingsmateriell på bakgrunn av dette. Karstein Henriksen i Landbruksrådgiving Agder videreutvikler sitt rådgiververktøy innen husdyrgjødselmekanisering, som blir kjøpt av Norsk Landbruksrådgiving og stilt til disposisjon for våre rådgivere. Virksomheten i de lokale rådgivingsenhetene besto i 2009 av en serie markdager/maskindemonstrasjoner med et utvalg spredetekniske løsninger og påfølgende registrering av resultat av spredninga. Samla sett med stor oppslutning. Tidlig i 2010 vil de gjennomføre en serie småmøter med egne medlemmer der spredeteknikk og økonomi ved bruk av husdyrgjødsel er tema. Prosjektet avsluttes 31.mars. Foto: Eirik Sunde, Norsk Landruksrådgiving Rogaland Spredning av husdyrgjødsel. 18 Norsk Landbruksrådgiving