Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Kunnskap og læring om samfunn... 13 1.1 Skoleeksempler... 13 1.2 Fagdidaktikkens formål, begreper og teorier... 14 1.3 Drøfting av noen sentrale begreper... 16 1.4 Drøfting av teorier og modeller... 22 1.5 Et sosial-konstruktivistisk kunnskaps- og læringssyn... 33 1.6 Sammendrag... 35 Kapittel 2 Skolefaget og samfunns vitenskapene bak faget... 37 2.1 Historisk utvikling fram til 1970-åra... 37 2.2 Skolefagets utvikling i de siste tiåra... 39 2.3 KL06 Grunnskolens læreplan... 43 2.4 KL06 Videregående opplærings læreplan... 54 2.5 Geografi, historie og samfunnskunnskap: fellestrekk og forskjeller... 57 2.6 Samfunnsvitenskapene bak skolefaget... 63 2.7 Sammendrag... 71 Kapittel 3 Verdier og formål... 73 3.1 Skoleeksempler... 73 3.2 Lærerens verdimandat og påvirkning... 74 3.3 Påvirkning gjennom undervisning og læremidler... 77 3.4 Verdi- og samfunnssyn i generell læreplan... 88 3.5 Samfunnskunnskapens egenverdi... 98 3.6 Praktisk nytte og sosial tilpasning... 99 3.7 Kritisk dannelse... 102 3.8 Sammendrag... 105
6 Innhold Kapittel 4 Fire hovedemner og utfordringer... 106 4.1 Demokrati... 107 4.2 Likestilling... 120 4.3 Menneskerettigheter... 126 4.4 Flerkulturell forståelse... 133 4.5 Sammendrag... 144 Kapittel 5 Utvalg og organisering av lærestoffet... 145 5.1 Skoleeksempel... 145 5.2 Kriterier for utvalg og organisering av lærestoff... 146 5.3 Nivåer: lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt... 153 5.4 Saksområder: kultur, økonomi, rettsvesen og politikk... 161 5.5 Fagdeling, samordning, temaorganisering og fagintegrering... 169 5.6 Sammendrag... 175 Kapittel 6 Lærernes undervisning og elevorganisering... 177 6.1 Skoleeksempel... 177 6.2 Læreplanens grunnleggende ferdigheter... 178 6.3 Lærerstyrt undervisning i samlet klasse... 180 6.4 Gruppearbeid... 182 6.5 Opplegg for elevene som «forskere»... 186 6.6 «Storyline» og fortellingsprosjekter... 192 6.7 Prosjektarbeid... 203 6.8 Sammendrag... 214 Kapittel 7 Elevenes kilder og metoder... 215 7.1 Kilder og metoder for innlæring... 215 7.2 Lærebøkenes rolle... 231 7.3 Nærmere om bruk av digitale ferdigheter og medier... 235 7.4 Metoder for å presentere lærestoff............................ 243 7.5 Sammendrag... 255 Kapittel 8 Vurdering og veiledning... 256 8.1 Skoleeksempler... 256 8.2 Generelt om vurdering: Hva, hvordan og hvorfor... 257 8.3 Elevenes medvirkning i vurderingen... 266 8.4 Vurdering i grunnskolen... 267
Innhold 7 8.5 Vurdering i videregående opplæring... 269 8.6 Bedre vurderingspraksis... 270 8.7 Veiledning, vurdering og makt... 271 8.7 Sammendrag... 273 Litteratur.................................................. 275 Artikler og bøker... 275 Læreplaner... 278 Stortingsmeldinger... 278 Innstillinger til Stortinget... 279 Andre offentlige dokumenter... 279 Figurer... 280 Stikkord... 281
8
Hvorfor revidert utgave? 9 Forord Hvorfor revidert utgave? Første utgave av denne boka kom i 2002. Den har etterpå vært revidert to ganger og trykket i åtte opplag. Hvorfor lar jeg ikke bare forlaget trykke et nytt? Hvorfor reviderer jeg boka? Et svar er at det stadig kommer nye forskningsrapporter, artikler og bøker om opplæring i samfunnskunnskap som det er viktig å referere og kommentere i en lærebok som denne. Men den viktigste grunnen til at boka kommer i ny utgave nå, er at læreplanen for grunnskolen og videregående opplæring ble noe revidert i 2013. Hovedformålet med revisjonene var å få fram mer tydelig de grunnleggende ferdighetene og deres progresjon i opplæringen. I flere fag, blant annet i samfunnsfag, ble det også gjort noen endringer i læreplanenes struktur og i avsnittene om faglige formål. Dessuten kom noen nye kompetansemål inn i planene. Derfor har det vært nødvendig å komme med en ny utgave nå som ajourfører henvisninger og sitater fra gjeldende læreplan i samfunnsfag og som drøfter de siste læreplanendringene. Jeg har prøvd å skrive en fagdidaktisk innføring som er analytisk ryddig, kritisk drøftende og metodisk konkret. Noe av stoffet fra de første utgavene om læringsmodeller og om tidligere læreplaner er forkortet. Til gjengjeld har boka flere oppgaver. Og kapitlene om arbeidsmåter og vurdering er noe utvidet og aktualisert. Målgrupper Bokas viktigste målgrupper er lærerstudenter som tar samfunnsfag, studenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning i samfunnsfag eller samfunnskunnskap og samfunnsfaglærere i grunnskole og videregående opplæring. Men er det fornuftig å skrive en lærebok for så forskjellige målgrupper og skoleslag? To viktige argumenter taler for denne typen bok: For det første trenger alle studenter og lærere noe felles lærestoff om samfunnskunnskap som vitenskaps-, studie- og skolefag. For det andre er faglig progresjon i samfunnskunnskap preget av «spiralprinsippet», både i grunnskolen og i videregående opplæring. Mange av de samme emnene og arbeidsmåtene går igjen i læreplanene, men med krav om progresjon i innhold og metoder. Det bør derfor være nyttig for lærere i videregående skole å kjenne til læreplaner og faglig praksis som deres elever har vært påvirket av i grunnskolen. På samme måte
10 Forord kan lærere i grunnskolen ha nytte av å kjenne til hvilke krav og muligheter elevene møter i videregående opplæring. Utfordringer Svært enkelt sagt handler fagdidaktikken om læringsprosessenes hva, hvorfor og hvordan. Samfunnskunnskap har et emneutvalg og et samtidspreg som i særlig stor grad åpner for aktuelle saker og debatter, løpende stoff fra massemedia, bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi og læring om kontroversielle emner og spørsmål. I dette ligger det noen utfordringer. Hvordan kan vi unngå at det blir et medievridd «flimrefag» eller et politisk «synsefag»? Hvordan kombinere det konkrete, aktuelle og spenningsfylte med bredere og mer generell forståelse av samfunnsprosesser? Hvordan kan elevene utvikle mest mulig begrunnete og reflekterte holdninger? Flere spørsmål kan stilles. Hvordan kan vi få inn de historiske prosessene bak dagens samfunnsforhold? Hvordan kan geografiens kunnskaper og metoder trekkes inn, slik at naturgitte forhold og menneskers bruk og misbruk av naturressurser integreres i elevenes forståelse av økonomi, rettsvesen, politikk og kultur? Hvordan kan samfunnskunnskap bidra til flerkulturell åpenhet og forståelse? Og hvordan kan lærestoffet knyttes til barn og unges livsverden slik at det oppleves som viktig og engasjerende for alle typer elever? Disse viktige og vanskelige utfordringene styrer mye av innholdet i boka. Innhold Kapittel 1 tar for seg ulike kunnskaps- og læringssyn og ulike syn på elev- og lærerroller. Kapittel 2 behandler fagets historiske utvikling og forholdet mellom samfunnskunnskap som skolefag, studiefag og vitenskapsfag. I kapittel 3 og 4 analyserer og drøfter jeg verdier og formål som faget kan tjene og legger stor vekt på de emnene og formålene som læreplanen framhever: demokrati, menneskerettigheter, likestilling og flerkulturell forståelse. Kapittel 5 handler om utvalg og organisering av lærestoff. Arbeidsmåter og læremidler i faget tas opp i kapittel 6 og 7. I det åttende og siste kapitlet behandler jeg veiledning og vurdering. Etter hvert kapittel er det et sammendrag. Ulike oppgaver er integrert i framstillingen i form av faktaorienterte spørsmål, temaer til diskusjon og forhold som må undersøkes. Noen oppgaver er best egnet til individuelt arbeid. Andre kan med fordel løses to og to eller i grupper. Kildehenvisninger kommer som fortløpende fotnoter. Det fyldige stikkordregisteret kan hjelpe leserne til å finne fram på kryss og tvers i boka ut fra bestemte emner eller problemstillinger.
Hvorfor revidert utgave? 11 Takk Jeg vil igjen varmt takke hovedkonsulentene for de tidligere utgavene av boka: lektor Therese Falk, universitetslektor Dag Fjeldstad, student Cecilie Gihle, høgskolelektor Per Horntvedt, lektor Svein Krogvig, professor Svein Lorentzen og førsteamanuensis Svein Rognaldsen. En siste takk for konstruktivt samarbeid går til forlagets Svein Skarheim, Wenche Helstad og Per Robstad. Oslo, juli 2014 Theo Koritzinsky