Unge som krenker seksuelt Du ser det ikke før du tror det en konferanse om seksualitet og seksuelle overgrep Mosjøen, 24. og 25. nov. 2015 Are Evang, Psykologspesialist Statens barnehus, Tromsø are.evang@politiet.no
Det utsa(e barnet Barnet som krenker Foreldrene Søsken og familiesystem Foreldreparets relasjon Avdekkingskrise Symptomer og konsekvenser av å være utsa6 Avdekkingskrise Fokus på a8erd og redusere risiko for gjentagelse Dobbel avdekkingskrise Dobbel avdekkingskrise Svært stor belastning på parrelasjonen Å være søsken @l en som krenker Å være årsak @l krenkelsen Å være forelder @l et utsa6 barn Forstå og håndtere utsa6 søsken Tvil på familien/ partneren som god Ekstra behov for besky6else, stø6e og bekrefelse Ekstra behov for foreldres stø6e for å opptre sikkert og ta ansvar Å være forelder @l et barn som krenker Forstå og håndtere krenkende søsken Vanlig med motsa6e reaksjoner og parallellprosesser Vansker md å forstå overgrepet og manipulering Begge prosesser sam@dig og lenge Sviktende og kanskje dysfunksjonelt familiesystem
Hva er seksuelle overgrep Enhver seksuell eller seksualisert handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen form for krenkelse.
Også normal seksualitet kan resultere i overgrep Også lek kan gjøre vondt
Avgrensning seksuelle overgrep ü Rape Overgrep mot jevnaldrende ü Child abuse Overgrep mot barn (4 år yngre eller mer) ü Hands-on og hands-off ü Rettsvesenets tredeling: ü Seksuell/utuktig atferd ü Seksuell/utuktig handling ü Seksuell /utuktig omgang ü Pedofili brukes om voksne med en seksuell preferanse for barn
Seksuell atferd vs seksuelle krenkelser mellom barn Atferd som avviker fra aldersadekvat seksuell utforskning Hyppighet Gjensidighet Type seksuell aktivitet Hvert enkelt tilfelle må vurderes med tanke på Samtykke Jevnbyrdighet Graden av tvang/press
Omfang seksuelle overgrep mellom barn Mellom 15 og 19 år innrømmer så mange å ha tvunget andre til seksuell aktivitet: 9.5 % av guttene 1,9 % av jentene The Bal@c Sea regional Study on adolescents Sexuality, Mossige og Abrahamsen 2007 ü 30-50 % av alle overgrep mot barn begås av ungdom ü 50 90 % av voksne overgripere forteller om første grenseoverskridelse som ungdom
UKS og alder Ungdommer skiller seg fra voksne Utvikling Følelsesmessig Kognitivt Gjentagelsesfare? Skille ved 12 år Over: UKS Under: barn med seksuelle atferdsvansker 4 års aldersforskjell Mindre enn 4 år jevnaldrende Mer enn 4 år overgrep mot barn
Når skal politiet involveres? Kriminell lavalder: over 15 år alle saker anmeldes Straffeprossessloven 224 Etterforskningsplikt : fra 12 år Etterforskningsmulighet :under 12
Avhør på barnehuset som rettighet Utøvende barn er også barn Ofte barn med store hjelpebehov Ofte barn med egen utsatthet Utøvende barn bør ha rett på hjelpetilbudet som barnehuset kan tilby 2014 - Utvalg bestående av barnehusledelse og tre direktorater (helse, Politi, BUF) - innstiller på at UKS skal være en del av barnehusets mandat
Lenker Kompetanseteam om unge som krenker seksuelt Dagfinn Sørensen, RVTS Nord, 77 75 41 35 / 77 75 43 80 V27 Betanien BUP. Ressursenhet for arbeid med unge som har begått seksuelle overgrep Helle Kleive 55 50 73 50
Hvorfor begår unge overgrep? utsatte selv? Myte? Vold og omsorgssvikt mer utbredt enn seksuell utsatthet Kompleks traumatisering og reguleringsvansker? Fiksert/traumatisert seksualitet? Kognitive forvrengninger feilaktige forestillinger om barns seksualitet risikofaktor i seg selv Årsak eller virkning? Faktorer funnet hos unge overgripere: selvfølelse / ensomhet, manglende mestring, lav sosial status, manglende seksualkunnskap
Hovedtrekk Heterogen gruppe Ulike belastninger i sin bakgrunn Ikke nødvendigvis utsatt for overgrep Ikke lik voksne overgripere De fleste UKS fortsetter ikke en overgrepskarriere Mange kan bo hjemme og følges opp poliklinisk
2 utøverprofiler Mot barn Mot jevnaldrende Manipulative Oftere sosial isolering Følelsesmessig ensomhet Gjentar oftere Utsetter mer enn et offer Voldtektsprofil vold, trusler, tvang Annen kriminalitet Atferdsvansker Oftere overgrep i gruppe
What to do? Tverrfaglig (sam)arbeid Foreldreinvolvering Motivasjon Overgrepsspesifikke samtaler Respekt og ikke-fordømmelse
2 modeller for arbeid med unge som krenker 1. Risikohåndtering ü Risikovurdering ü Forebygging av tilbakefall (Relapse prevention) 2. Behovsparadigme ü Kartlegge grunnleggende behov/legitime mål ü Alternativ måloppnåelse
Risk Need Responsivity RNR modellen Tre kjerneprinsipper i rehabilitering av utøvere: Risk - risiko Risikovurdering er plattformen Behandling og sikkerhetstiltak tilpasses risiko Need behov Behandling bør møte ungdommens behov Behov som ikke stilles kan føre til utvikling av vansker Responsivity tilpasset til den enkelte Behandlingen må tilpasses den enkeltes læringsmuligheter, motivasjon osv
Grunnleggende goder/behov Være frisk og sunn Oppleve mestring og glede Være seg selv Ha mening og betydning Relasjoner til andre Være trygg og sikker
Finkelhors 4- trinns modell om overgrep (1984) 1. Tanke-stadiet Motivasjon hos overgriper 2. Overvinne indre stoppere Gi seg selv lov 3. Overvinne ytre hindre Skaffe seg mulighet 4. Overvinne motstand hos den utsatte 20
hensikten med risikovurdering er: Ut fra tilgjengelig bakgrunnsinformasjon ü Spekulere om et individ kan komme til å begå volds- eller overgrepshandlinger ü Og å identifisere hva som kreves for å hindre at slik vold oppstår Stephen D. Hart, 1999
Risikovurdering - vanskelig, men viktig Statistisk risiko på gruppenivå Risikofaktorer er ikke årsaksfaktorer! Stabile og foranderlige risikofaktorer Indre og ytre risikofaktorer Usikre risikomodeller pga av lite kunnskap systematisk kartlegging av risikofaktorer er tross sine svakheter statistisk sett bedre enn eget skjønn
Gjentagelsesfare for seksuell kriminalitet er mye lavere enn for annen kriminalitet Eks Caldwell 2007 Fulgte 249 UKS og 1780 ungdommer som hadde begått annen ikke-seksuell kriminalitet i 2 og ½ år Gjentagelsesfare ca 7 % i begge grupper UKS nesten ti ganger mer risiko for å ha begått ikke-seksuell kriminalitet 85 % av gjentatte seksuelle overgrep ble begått av kontrollgruppa Alle 54 drap (inkludert 3 klart seksuelt motiverte drap) ble begått av kontrollgruppa
Strukturerte verktøy for kartlegging og risikovurdering ü ERASOR Estimate of Risk of Adolescent Sexual Offense Recidivism (Worling & Curwen 2001) Oversatt til svensk, så til Norsk (RVTS Vest) ü ASAP kartlegging av unge overgripere (ikke risikovurdering)
Hjelper det med behandling? Worling och Curwen sammenlignet 58 UKS som hadde vært gjennom behandling med 90 UKS som bare hadde blitt utredet gjentagelsesfare (Nye politianmeldelser) efter 6,5 år: Behandlingsgruppe = 5.17% Utredningsgruppe = 18,9%
Målsetning med overgrepsspesifikk behandling Målet er å tilby en individuell behandling som skal hjelpe ungdommen å akseptere ansvaret for sine overgrep forstå hvorfor/hvordan det kunne bli som det ble (Hvilke tanker, følelser og situasjoner som foranlediget overgrepet) lære seg strategier for å håndtere slike tanker, følelser og situasjoner arbeide bort kognitive forvrengninger omkring sex og relasjoner erstatte antisosiale tanker med prososiale tanker få et positivt selvbilde med nya holdninger og forventninger til seg selv Lære seg nye sosiale/seksuelle ferdigheter for å kunne utvikle nye meningsfulle relasjoner
Forsoning etter krenkelser? Er forsoning mulig? Alltid på den utsattes premisser Man kan jobbe med forsoning uten at krenker og utsatt møtes Kan være viktig for den utsatte