VI. ÅRSREGNSKAP 2018 Ledelseskommentarer FORMÅL Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er en statlig etat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi behandler erstatningskrav fra pasienter i offentlig og privat helsetjeneste som mener de har fått en skade etter behandlingssvikt i helsetjenesten. Virksomhetens regnskap for driften føres etter kontantprinsippet slik det framgår av prinsippnoten til årsregnskapet. Driften består av tre utgiftsposter og to inntektsposter som alle blir bevilget over statsbudsjettet. NPE mottar tildelingsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet med budsjettrammene for driften. NPE forvalter to statlige fond: Fond for pasientskadeordningen offentlig helsetjeneste og Fond for pasientskadeordningen privat helsetjeneste. Årsregnskap for fondene presenteres i denne årsrapporten. Fondsregnskapene er utarbeidet etter kontantprinsippet og fremstilles med resultat og balanse. Resultatoppstillingen inneholder alle overføringer til og fra fondet i regnskapsåret. Resultatet er overført til opptjent fondskapital i balanseoppstillingen. BEKREFTELSE Årsregnskapet er avlagt etter bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 av november 2016 fra Finansdepartementet, «Instruks for Norsk pasientskadeerstatning», «Instruks for fond for pasientskadeordningen offentlig helsetjeneste» og «Instruks for fond for pasientskadeordningen privat helsetjeneste» fra Helse- og omsorgsdepartementet. Vi mener at regnskapet gir et dekkende bilde av NPEs disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter, eiendeler og gjeld. NPES DRIFTSPOSTER Kap. 741 Norsk pasientskadeerstatning (utgifter) Post 01 Driftsutgifter NPE har i 2018 samlet disponert 201,749 millioner kroner til ordinær drift. Inkludert i bevilgningen ligger 1,69 millioner kroner som ble overført fra 2017 og 2,49 millioner kroner i kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2018. Tildelt bevilgning ble i 2018 satt opp med 5 millioner kroner mot tilsvarende økte inntekter under kap. 3741, post 02. Disse inntektene er knyttet til betaling for IKT-tjenester som NPE leverer til Helseklage. Driftsutgiftene ble 215,162 millioner kroner. Det betyr at regnskapet viser en merutgift på 13,413 millioner kroner. Merutgiftene må ses i sammenheng med merinntektene på kap. 3741, post 02 og 50 på i alt 13,536 millioner kroner. NPE har fullmakt til å disponere merinntekter til å dekke opp merutgifter på post 01. Når merinntektene regnes inn, blir det en samlet mindreutgift på 122 586 kroner. Dette beløpet vil NPE søke om å få overført til 2019. Merutgiftene skyldes i hovedsak økt betaling til Norsk helsenett (NHN) knyttet til IKT- og arkivtjenester, og utgifter til medisinsk sakkyndige konsulenter. Ny oppgjørsordning for Helseklages betaling for IKT-tjenester bidrar også til merutgifter, jf. tilsvarende merinntekter under kap. 3741, post 02.
2018 Budsjett Regnskap Avvik post 01 Driftsutgifter Tildelingsbrev 197 569 000 Overført fra forrige år 1 690 000 Lønnskompensasjon 2 490 000 Sum driftsutgifter 201 749 000 215 162 436-13 413 436 Inntekter post 02 Diverse inntekter 6 448 000 12 531 338 6 083 338 post 02 Premie fra private 17 892 000 25 344 684 7 452 684 Sum inntekter 24 340 000 37 876 022 13 536 022 Overførbart beløp 122 586 Nærmere om enkelte store utgiftsposter Lønnsutgifter Utgiftene til lønn (lønn og arbeidsgiveravgift, fratrukket refusjoner) var i 2018 104,91 millioner kroner. I tillegg kommer 11,04 millioner kroner i pensjonspremie til Statens pensjonskasse (SPK). De samlede lønnsutgiftene (faste og midlertidige stillinger) tilsvarer 54 prosent av NPEs driftsutgifter. På grunn av stramt budsjett har NPE holdt stillinger ledig. Utgifter til medisinsk sakkyndige konsulenter Utgiftene til medisinsk sakkyndige var i 2018 37,34 millioner kroner. Det tilsvarer 17,4 prosent av NPEs driftsutgifter. NPE prioriterer i størst mulig grad å benytte medisinsk sakkyndige som er tilknyttet oss gjennom avtaler fordi dette er mer kostnadseffektivt enn enkeltstående sakkyndigoppdrag. Utgiftene har økt med 3,55 millioner kroner i forhold til 2017 (33,79 millioner kroner). Økningen skyldes at flere saker har blitt behandlet av medisinsk sakkyndige og at timeprisen har gått opp. Betaling for tjenester utført av Norsk Helsenett SF (NHN) Fra 1. januar 2017 tok NHN over oppgaver innen anskaffelser, IKT-drift og brukerstøtte fra NPE. 1. juni 2018 ble oppgaver innen postmottak og skanning flyttet fra NPE til NHN. I 2018 har NPE betalt i alt 14 millioner kroner for disse tjenestene. Betalingen til NHN har økt med 6,4 millioner kroner i forhold til 2017 (7,6 millioner kroner). Økningen er knyttet til IKT- og arkivtjenestene. Samlet vurdering av driftsutgiftene NPE mottok 2,3 prosent færre erstatningskrav i 2018 enn i 2017. Vi produserte 364 flere saker i 2018 enn i foregående år. Samtidig har vi aldri tidligere avsluttet så mange beregningssaker som i 2018. Dessverre nådde vi ikke fullt målene knyttet til saksbehandlingstid. Produktiviteten vår lå på om lag samme nivå som i 2017. Vi har hatt en krevende budsjettsituasjon, blant annet som følge av økte kostnader til Norsk Helsenett. Vi har hatt sterkt fokus på kostnadskontroll og fortsatt arbeidet med å redusere utgiftene våre. Vi hadde betydelige merinntekter i 2018. Merinntektene bidro til at vi tilnærmet gikk i balanse. Post 70 Advokatutgifter Posten dekker pasienters utgifter til advokathjelp etter pasientskadeloven 11. Utgiftene ble i 2018 43 millioner kroner. Dette gir et merforbruk på 4,8 millioner kroner som tilsvarer 12,5 prosent. Merutgiftene skyldes en kombinasjon av tilfeldige utslag og aktivitetsnivået i NPE når det gjelder å avslutte løpende beregningssaker. Som nevnt over har NPE har aldri tidligere avsluttet så mange løpende beregningssaker i et år som i 2018. Advokathonorarene utbetales gjerne når en beregningssak avsluttes. Post 71 Særskilte tilskudd (erstatningsutbetalinger knyttet til svineinfluensavaksinen m.m.) Posten dekker utgifter til erstatninger og honorarer i skadesaker hvor staten har et særskilt ansvar. I all hovedsak er utgiftene knyttet til svineinfluensavaksinen Pandemrix. Utgifter knyttet til andre vaksineskader,
forsvaret og odontologisk klinikk i Oslo eller Bergen forekommer også. Utgiftene ble i 2018 41,8 millioner kroner som tilsvarer 19,3 prosent. Bevilgningen ble økt med 14,5 millioner kroner høsten 2018. Likevel ble det en merutgift på 6,7 millioner kroner på posten. I vaksineskadesakene er det generelt vanskelig å anslå når det blir foretatt utbetaling. Merutgiftene skyldes i hovedsak en betydelig økning i avsluttede svineinfluensasaker hos Helseklage. Kap. 3741 Norsk pasientskadeerstatning (inntekter) Post 02 Diverse inntekter NPE behandler krav om erstatning som følge av legemiddelskade på vegne av Norsk Legemiddelforsikring AS (NLF). Antall mottatte legemiddelsaker har gått ned fra 2017 til 2018 og NPE har i 2018 avsluttet færre legemiddelsaker enn i 2017. 844 900 kroner av merinntektene på post 02 er knyttet til legemiddelsaker og er en konsekvens av at NLF betaler ny og høyere fast pris (uavhengig av antall saker) for NPEs behandling av sakene. NPE utvikler og leverer IKT-tjenester til Helseklage. Inntektene på post 02 ble for 2018 satt opp med 5 millioner kroner som følge av ny oppgjørsordning for Helseklages betaling for IKT-tjenestene. Helseklage betalte i 2018 10,238 millioner kroner for IKT-tjenester levert av NPE. Merinntektene knyttet til oppgjørsordningen utgjorde dermed 5,238 millioner kroner. Totale merinntekter på post 02 var i 2018 6,08 millioner kroner. Post 50 Premie fra private (overføring fra fondet for pasientskadeordningen privat helsetjeneste) På posten føres inntekter som betaling for at NPE forvalter pasientskadeordningen for privat helsetjeneste. Midlene overføres fra fondet for privat helsetjeneste og inntektsføres på post 50. Aktørene i privat helsetjeneste skal fullt ut dekke utgiftene knyttet til pasientskadesaker fra dette området. Inntektene ble i 2018 25,3 millioner kroner. Dette gir en merinntekt på 7,5 millioner kroner. NPE avsluttet i 2018 flere saker innen privat helsetjeneste enn i 2017. Merinntekten skyldes at driftsutgiftene ved å forvalte ordningen for privat helsetjeneste, inkludert advokatutgifter, i 2018 ble høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. FOND FOR PASIENTSKADEORDNINGEN - OFFENTLIG HELSETJENESTE NPE har i 2018 utbetalt erstatninger knyttet til behandling i offentlig helsetjeneste (dvs. i regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner) på 924,5 millioner kroner (inkluderer ikke utbetalinger knyttet til vaksineskadesaker). Dekning av erstatninger i saker hvor staten har et særskilt ansvar, som vaksineskadesaker, bevilges over kap. 741, post 71 Særskilte tilskudd. Praksis i 2017 var at disse midlene først ble utbetalt fra fondet for offentlig helsetjeneste for så å bli ompostert og belastet post 71. Ved årsslutt i 2017 ble ved en feil ikke alle erstatningsutbetalingene overført fra fondet til post 71. Dermed ble fondet uriktig belastet med 4,7 millioner kroner i 2017. Først i 2018 ble erstatningsutbetalingene fra 2017 belastet post 71 og fondet redusert tilsvarende. Samlede inntekter på fondet er 1 048,5 millioner kroner. Fondets resultat er økt med 66,7 millioner kroner fra 2017 til 2018. Økningen skyldes at prognosen for erstatningsutbetalinger som lå til grunn for innkrevingen av tilskudd, var høyere enn det som ble faktiske erstatningsutbetalinger. Avviket blir avregnet ved innkrevingen av tilskudd i 2019. Beholdningen (utgående balanse) rapportert til statsregnskapet per 31.12.2018 er på 133,7 millioner kroner. FOND FOR PASIENTSKADEORDNINGEN - PRIVAT HELSETJENESTE NPE har i 2018 utbetalt erstatninger knyttet til privat helsetjeneste på 44,2 mill. kroner. Det gir en økning på 16,1 millioner kroner fra 2017. NPEs driftsutgifter knyttet til forvaltningen av ordningen (inkludert advokatutgifter) er på 25,3 millioner kroner. Helseklages driftsutgifter knyttet til behandling av saker i privat helsetjeneste er på 5,3 millioner Driftsutgiftene er utgiftsført på fondet. Totalt har belastningen av driftsutgifter økt med 5,6 millioner kroner i 2018. Samlede utgifter på fondet er 72,8 millioner kroner. Samlede inntekter (innbetaling av tilskudd og regress) på fondet er 100,4 millioner kroner. Tilskuddssatsene har økt fra 2017 til 2018, men regressinnbetalingene har gått ned. Fondets resultat er redusert med 15,1 millioner kroner fra 2017 til 2018. Reduksjonen skyldes i hovedsak høyere erstatningsutbetalinger og høyere driftsutgifter. Beholdningen på fondet har likevel utviklet seg i positiv retning, hovedsakelig som følge av økte tilskuddssatser. Beholdningen (utgående balanse) rapportert til statsregnskapet per 31.12.2018 er på 80 millioner kroner.
TILLEGGSINFORMASJON Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for NPE. Revisjonen er ikke avsluttet ved avleggelse av årsrapporten. Oslo 6. mars 2019 Rolf Gunnar Jørstad, direktør Prinsippnote til årsregnskapet for NPEs drift Prinsippene for utarbeidelse av årsregnskapet Årsregnskap for NPEs drift er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten ( bestemmelsene ). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1 og nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2016, punkt 8. Oppstilling av rapporteringen Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet: a) Regnskapet følger kalenderåret. b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret. c) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp. d) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet. Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene. Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Saldoen nullstilles på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år. Bevilgningsrapporteringen Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitlene og postene i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen «samlet tildeling» viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap. Artskontorapporteringen Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter, og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen.
Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og er derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.