VURDERINGSVEILEDNING VG2 Kjemiprosess - KJP 2002 kjemisk teknologi



Like dokumenter
Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for kjemiprosess - Læreplan i felles programfag Vg2

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen KJP2002 Kjemisk teknologi. Programområde: programområde for kjemiprosess Vg2.

Eksamen. 1. juni KJP2002 Kjemisk teknologi. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 23. november KJP2002 Kjemisk teknologi. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen KJP2002 Kjemisk teknologi. Programområde: programområde for kjemiprosess Vg2.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Kjemiprosessfaget Produksjon og vedlikehold

VURDERINGSKRITERIER KOMPETANSEMÅL KJEMIPROSESSFAGET GRUNNLAG FOR GJENNOMFØRING OG VURDERING AV FAG- OG SVEINEPRØVE

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

KJP2002. Kjemisk teknologi

Vurderingsveiledning Automatiseringssystemer ELE 2002, Vg2

Vurderingsveiledning Muntlig - praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Kjemi. Felles for utdanningsområdene

Privatister. Skriftlig eksamen KJP2003. Dokumentasjon og kvalitet HØSTEN Utdanningsprogram for Teknikk og industriell produksjon

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold HØSTEN Privatister. VG2 Kjemiprosess

Hva er styring og regulering

Vurderingsveiledning Muntlige eksamener. Lokalt gitt eksamen. Matematikk. Felles for utdanningsområdene

Skriftlig eksamen. KJP2002 Kjemisk teknologi. Våren Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

Eksamen. 1. juni KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Norsk Vann KP Fagopplæring

Eksamen. 16. november KJP2001 Produksjon og vedlikehold. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Automatiseringsfaget Automatiseringssystemer

Eksamen KJP2001 Produksjon og vedlikehald / Produksjon og vedlikehold. Programområde: Kjemiprosessfaget Vg2

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2018

Landbruksmekanikerfaget Feilsøking og diagnose

Eksamen KJP 2001 Produksjon og vedlikehald / Produksjon og vedlikehold. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 23.mai KJP 2001 Produksjon og vedlikehold. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2015

Eksamen. 20. juni KJP2001 Produksjon og vedlikehald/vedlikehold. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

Kunne observere, registrere og beskrive hva som skjer med et tre eller en annen flerårig plante over tid.

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Vurderingsveiledning Muntlig-praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Fysikk. Felles for utdanningsområdene

Energioperatørfaget Elenergiproduksjonsdrift og produksjon

Veiledning til læremidlene for VG3 automasjon

Fagprøve 1 Automasjon

Eksamen KJP2001 Produksjon og vedlikehald / Produksjon og vedlikehold. Programområde: Programområde for kjemiprosess Vg2

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Læreplan i kjemi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Eksamen KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet. Programområde: programområde for kjemiprosess Vg2. Fylkeskommunenes landssamarbeid

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Teknologi og Forskningslære 1 Privatister

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Årsplan i naturfag 2016/2017

Vurderingskriterier til kompetansemålene

Quo vadis prosessregulering?

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN AUT Automatiseringssystemer. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Skriftlig eksamen. KJP2001 Produksjon og vedlikehold/ vedlikehald. Våren Privatister/Privatistar. VG2 Kjemiprosess

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Dok.id.: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11

Læreplan i felles programfag i Vg1 teknikk og industriell produksjon

Eksamen. Eksamensdato:19. mai Fagkode: AUT3001 Fag: Automatiseringssystemer. Programområde: Automatiseringsfaget.

Vurderingskriterier for programområde: FRISØR Programfag: FRI2001 Produksjon

Årsplan i naturfag 2015/16

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 1 PRIVATISTER 2017

Eksamen. 24. november KJP2003 Dokumentasjon og kvalitet. Programområde: Kjemiprosess. Nynorsk/Bokmål

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER OG PRIVATISTER 2014

Kapittel 12. Brannkjemi Brannfirkanten

Programområde for arbeidsmaskiner - Læreplan i felles programfag Vg2

Vurderingsveiledning

Programområde for klima-, energi- og miljøteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I AKTIVITETSLÆRE 2 og 3 ELEVER 2018

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

Skoler: Askim vgs., Borg vgs., Glemmen vgs., Halden vgs., Malakoff vgs., Mysen vgs., Seiersborg vgs., Tomb vgs. Eksamensordning:

Mal for vurderingsbidrag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Mal for vurderingsbidrag

Vurderingsveiledning 2011

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BAT1002 Tegning og bransjelære. - om vurdering av eksamensbesvarelser

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

Naturfag for yrkesfag i ny læreplan Berit Reitan

Modul nr Datalogging for naturfag VG1

Industrirørleggerfaget Dokumentasjon, kvalitet og HMS

Vurderingsveiledning Data og Elektronikksystemer Vg 1 ELE 1001

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I MATEMATIKK ELEVER 2015

Karakter 2: 10p Karakter 3: 17p Karakter 4: 23p Karakter 5: 30p Karakter 6: 36p

N a t u r f a g. Eureka! 10

Programområde for maritime fag - Læreplan i felles programfag Vg2

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

VURDERINGSVEILEDNING VG2 Karosseri og Lakkteknikk- BLK 2001

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE X, 1 og 2 ELEVER 2019

Uke Kapittel Emner Læreplanmål Vurdering

Uke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse

Lesing i Yrkesfag. Kompetansemål, planlegging og overgangen til arbeidsplan. UIA Hilde og Hanne

Læreplan i fysikk 1. Formål

Sensorveiledning

Transkript:

VURDERINGSVEILEDNING VG2 Kjemiprosess - KJP 2002 kjemisk teknologi Kompetansemål Konkretisering av kompetansemålene Karakteren 5 og 6 høy grad av måloppnåelse Karakteren 3 og 4 middels grad av måloppnåelse Karakteren 2 lav grad av måloppnåelse Beskrive enhetsoperasjoner med tilhørende prosessutstyr og forklare virkemåten Forklare den logiske sammenkoplingen av enhetsoperasjoner i et prosessanlegg Kunne forklare prinsippet for enhetsoperasjoner som røring, separasjon av faste stoffer fra væsker og gasser, varmeveksling, krystallisasjon og destillasjon m.flere Kunne prinsippet for utstyret som inngår i disse operasjonene. Kunne forklare et prosessanlegg med flere enhetsoperasjoner, gjerne ved hjelp av TFS. Ha forståelse for hvilket utstyr som må benyttes for transport av et produkt fra den ene operasjonen til den andre. Kan tegne og forklare prinsippet for enhetsoperasjonene og tilhørende utstyr og gjennom dette vise god forståelse for utstyr og operasjon. Har meget god prosessforståelse og kan lese ut i fra et TFS forklare hvilke enhetsoperasjoner som inngår og disse. Kan tegne og forklare enkelte enhetsoperasjoner og også en del av prosessutstyret som inngår i operasjonen, men har problemer med å se utstyr og operasjon. Har en viss grad av prosessforståelse, og kan til en viss grad bruke TFS som hjelpemiddel, men har vansker med å se sammenhenger. Er mer opptatt av detaljene. Kjenner til en del prosessutstyr og enkelte enhetsoperasjoner, men har vansker med å forklare virkemåten sammenhengen mellom utstyr og operasjon. Kjenner til en del av prosessutstyret, men kan i liten grad forklare hva disse benyttes til.

Beskrive virkemåten for måle-,styre-og Vurdere avvik og mulige feilkilder på måle-,styreog Elevene skal: Kunne virkemåte og prinsipp for utstyr som måler trykk, temperatur, ph, volumstrøm, nivå m.flere. Kunne enkle reguleringssløyfer med måleinstrument, transmitter, regulator og pådragsorgan og forstå sammenhengen mellom disse. Kunne ut i fra praktisk bruk av måle-,styre-og reguleringsutstyret ha en forståelse for hva som gir avvik i en prosess og hva som forårsaker dette. Kan tegne og forklare aktuelt måle-,styre-og Har god forståelse for enhetene i en reguleringssløyfe og dem. Oppdager avvik i prosessen ved å bruke aktuelt måle-,styre-og Foreslår tiltak for å rette opp eventuelle feil. Har en god forståelse av hvorfor feilen har inntrådt. Kan tegne og forklare en del av måleutstyret. Har en viss oversikt over enhetene i reguleringssløyfa, men har vansker med å se dem. Oppdager noen avvik i prosessen, men har vansker med å komme med korrekte tiltak for å rette opp feilen. Kan forklare virkemåten til noe av måleutstyret og kjenner til en del av begrepene i reguleringssløyfa. Har store vansker med forståelsen og og med å se enhetene i en reguleringssløyfe. Har store vansker med å tolke resultatene av måle,- styre-,og reguleringsutstyret. Har store vansker med å komme med mulige feilkilder. Beskrive reguleringsprinsipper som er hensiktsmessige for prosesser Kunne beskrive enkel regulering av f.eks. ventiler og pumper Kunne forstå nytten og hensikten med denne reguleringen Har god forståelse for hvordan pådragsorganer påvirker en prosess. Har god forståelse for prinsippet og hensikten med å regulere disse for å oppnå en optimal prosess Har en forståelse for hvordan pådragsorganene påvirker en gitt prosess. Har vansker med forståelsen av hvordan disse kan reguleres for å gi en optimal prosess.

Bruke skjermbaserte styrings-og overvåkningssystemer. Kunne anvende og forstå betydningen av skjermbaserte styringsog overvåkningssystemer i praktisk kjøring av et prosesstrinn. Har god oversikt over den praktiske bruken av prosessens overvåkningssystemer og forstår betydningen av de måleresultater og verdier som fremkommer på skjermen. Kan bruke overvåkningssystemene i praksis, men har ikke full forståelse for de verdier og resultater som fremkommer på skjermen. Kan betjene enkle skjermbaserte systemer, men har ingen forståelse for nytten av måle-og reguleringsresultatene som fremkommer på skjermen. Beregne masse-og energibalanser Beregne utfelt stoffmengde og strømforbruk ved elektrolyse og verifisere med forsøk. Kunne beregne og ha forståelse for at summen av kg/h av reaktantene er lik summen av kg/h av produktene Kunne beregne energibalanser over prosessutstyr som f.eks. en varmeveksler. Kunne anvende Faraday`s lov Kunne utføre elektrolyseforsøk og gjennom dette forstå begrepene strømutbytte og strømtetthet Har god evne til å gjøre enkle masse-og energibalanser. Forstår betydningen av dette ved drift av et anlegg og kan skjønne nytten av dette ved installasjon av nye eller oppgraderte anlegg. Eleven har forståelse for hva som skjer kjemisk i en elektrolyseprosess, og på grunnlag av dette beregne mengde utfelt metall. Har kjennskap gjennom praktiske forsøk om at alle prosesser har noe tap av energi Kan gjøre enkle, automatiserte beregninger over masse-og energibalanser, men har vansker med å se sammenhengen og nytten av dette Har mindre forståelse for hva som skjer kjemisk ved elektrolyseprosessen. Kan gjøre enkle beregninger ved hjelp av Faradays lov. Forstår og erfarer ved praktiske forsøk at metall kan fremstilles ved hjelp av elektrolyse, men mangler helhetlig forståelse Har store vansker med beregninger og forstår ikke nytten av dette. Har vansker med å utføre Behersker praktisk bruk av elektrolyse og betydningen av dette som metode for fremstilling av metall.

Beregne trykktap og energiomsetning i et anlegg og verifisere med forsøk. Beregne varme-og energibalanser i et anlegg og verifisere med forsøk. Kunne gjøre enkle pumpe Ha forståelse for hva som påvirker trykktap i rørledninger og ventiler. Kunne beregne f.eks varmemengde som må til for oppvarming av tanker til en bestemt temperatur Kunne utføre enkle forsøk som viser at teorien stemmer med praksis. Kunne gjøre enkle energibalanser over f.eks. en varmeveksler Kunne knytte dette opp mot måleresultater i praktisk arbeid. Kan beregne trykk ut av en pumpe ved en bestemt løftehøyde, og vite om pumpens begrensninger på sugesiden. Har forståelse for gjennom forsøk at mange bend,ventiler og lange rørstrekk gir trykktap i systemet. Kan gjøre enkle beregninger for påført effekt til et system og tid for oppnåelse av ønsket temperatur. Kan bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid. Kan utføre enkle energibalanseberegninger og forstår sammenhengen mellom de beregnede verdier og prosessverdier som måles i prosessen. Kan beregne enkle pumpeberegninger, men mangler helhetlig forståelse. Ser noen sammenhenger mellom teori og praksis. Kan utføre noen automatiserte energibalanse Utfører forsøk, men ser ingen sammenheng mellom teori og praksis. Har vansker med beregninger, men har noe forståelse for prosessutstyrets plassering og virkemåte i praksis. Kan utføre forsøk med f.eks.en varmeveksler og registrere måleresultater, men har store vansker med å knytte dette opp mot Foreta støkiometriske Kunne ut i fra en balansert kjemisk reaksjonsslikning beregne mengder av reaktanter som trengs dersom man vet hvor mye man ønsker å produsere av produktet/produktene. Kan utføre støkiometriske beregninger ut i fra enhver balansert reaksjonsslikning. Har forståelse for hvilken praktisk betydning dette har i prosessindustrien. Har god forståelse for hva som menes med %utbytte i den forbindelse. Kan utføre noen støkiometriske beregninger, men har vansker med forståelsen for hva det vil si at likningen er balansert, og den praktiske betydningen av disse beregningene. Har vansker med å utføre beregningene, og mangler forståelsen for hva dette innebærer

Bruke norsk og engelsk fagterminologi. Kunne bruke de korrekte ord, uttrykk og forkortelser som benyttes på norsk og engelsk i prosessindustrien Behersker det nødvendige fagspråket som brukes i prosessindustrien og forstår betydningen av disse. Behersker enkelte ord og uttrykk, men mangler en del forståelse og skjønner ikke alltid betydningen og nytten av å bruke korrekt fagterminologi. Behersker få eller ingen ord og uttrykk som brukes i prosessindustrien. Har liten forståelse for hva vanlige forkortelser og fagord betyr.