Skaalurensamlinga Ekskursjon 7. Klasse -08
Skaalurensamlinga Skaalurensamlinga er eit museum som syner den verksemda som Skaaluren Skibsbyggeri dreiv i perioden 1855-1955. Samlinga inneheld teikneutstyr, tømmermannsreiskap, smedutstyr og anna som høyrde til på verftet. Knut Skaaluren d.e. og kona Margreth.
Skaaluren Skibsbyggeri Gjennom fire generasjonar bygde Skaaluren Skibsbyggeri trefarty av alle slag; skøyter, jakter, galeasar, skonnertar, sluppar og kutterar.
Skålafjæro Vi kan rekna at det i Skålafjæro vart bygd kring 300 farty i den hundreårsbolken det vart bygd farty her. Dette skaffa arbeid til mange. Tømmer skulle hoggast og takast ut or skogen. Det vart lagt i flotar og slepa til sagbruket. Der vart det skore til plank, bjelkar, bord og kjøl og alt anna som skulle til. Til spant trongs det krokved og røter. Dei måtte leitast fram og fraktast til byggestaden. Så var det sjølve arbeidet med fartyet. Det meste vart gjort med handreiskap. Øks, handhøvel, skarøks, mokert og borar var viktige reiskap.
Kalfatring Silje Marie prøver seg på kalfatring Kalfatring: saueull eller hamp vart blanda med bek og fylt i mellomrommet mellom borda i båten, slik at den vart tett. Bek er svartbrun rest etter destillering av tjøre.
Arbeiderane Arbeiderane var for det meste bønder og småbrukarar frå nærområde som hadde dette som attåtyrke. Men ein del hadde det som eineyrke. I gode tider var her og framanarbeiderar frå andre bygder. Flinke og handfrie skipstømmernenn var ettertrakta og hadde status i bygda. Ofte var det tradisjon i yrket så både far og søner gjekk i fjæro som dei sa.
Bomber og reiseskrin Bomber og reiseskrin laut dei vervakarena ha som kom langvegs. Bøkene fortel om tømmermenn frå Moster til Kinsarvik. I dei eldste tidene hadde somme med seg stampa graut og sur melk som dei levde på heile veka.
Jekt Jekta kom i bruk på 15-1600 talet, og var i bruk på Vestlandet ca 1920. Jekta er ein liten klinkbygd båt. Den var utan dekk og rigga med råsegl. Råsegl er eit segl som heng på ei stong, ein rå, som vart heist opp i masta. Desse jektene var brukt her i bygdene til kring 1850-åra då dei vart avløyste av jakta.
Jakt Jakta avløyste jekta utover i 1800-åra. Jaktbygging tok til i Kvinnherad kring 1830-40. Dei første jaktene var klinkbygde. Seinare vart det berre bygd kravel. Ei jakt var eit farty med dekk, tverr akterende og svakt hellande baug. Jakta var alltid rigga med ei mast, tre eller fire forsegl, eit eller to råsegl, bomsegl og toppsegl. Jakta kunne vere frå 40-50 fot til 80 fot.
Galeasar Store jakter, 80-90 fot, vert kalla galeas. Dei var rigga med to master. Aktersete masta vart kalla mesanmast og seglet mesansegl.
Slupp Sluppen hadde eit skrog som likna jakta. Men akter gjekk roren gjennom hekken. Sluppen var oftast rigga med todelt mast og to forsegl og utan skværsegl.
Kutter Denne fartøytypen er den det er bygd flest av i Kvinnherad. Dei kom i bruk kring 1890 åra og vart bygde heilt fram til 1950. Dei segla godt, var greie til å setja motor i og var gode sjøbåtar. Dei var bygde til fiske, selfangst og fraktebåtar. Kutterane kunne vere frå 50 fot og opp mot 100 fot. Dei hadde rett baug og langstrakt hekk. Roren går gjennom hekken.
Skøyte Skøyta har eit skrog som spissar av både mot baug og akterenden. Det var oftast mindre farty, frå 30 til 50-60 fot. Det kunne vera fiskeskøyte, losseskøyte, redningsskøyte eller inspeksjonskøyte til fyrvesenet eller televerket.
Gongspelet Dei brukte det til å hala på land farty og kjølhaling. Fire mann på kvar spake, seksten i alt, var drivkrafta.
Tømrar og snikkar Tømmermann/snikkararbeidet greip mykje i kvarandre. Karane var snarrådige og løyste mange problem ved å laga seg det utstyret dei trong i augneblinken.
Merkøksa, tømmerklave og metermål Meistaren kjøpte både skogteigar og rundtømmer. Dette fekk hans eige merke og vart mælt med klaven og metermålet.
Kløyvesaga Kløyvesaga delte stokk og plank. -ein mann over og ein mann under Den digre sagekrakken drog saga mellom seg.
Jekslasaga Jekslasaga vart bruka til felling av tre og kutting av grove materialar.
Smeden i smia Smeden var ein nøkkelperson og smidde alt som skulle til av beslag for ror og rigg. Klangen av slegga mot ambolten lydde dagen lang over verven.
Gamle-Erik i fjøro Den eldste ambolttypen vart kalla gamle-erik i fjøro.
Bekgryto I kanten av smieavlen hang ei lita bekgryte i ein skjering. I den smelta dei bek til å ha i natane for å få fartyet tett.
Ei oppgåve for smeden Kjerrehjulet klar for å bli jarnskodde av smeden.
Gryter laut til i ymse høve Den største vart nytta under kokebryo for å skapa damp til å stima hudplanken så han vart mjuk og lett å leggja innåt spanta. Talgagryto vart bruka til å smelta talg som saman med grønsåpa vart smurd i renna ved sjøsetting. Bekagrytene vart nytta på stelling av dekk når natar og støt skulle tettast etter driving.
Verktøy til å lage tau med
Skjeppemål 1 8 tønne
Båtbyggjaren Knut Skåla Knut lærte oss mykje om båtbyggjartradisjonen i Skålafjæro. Han byggjer båtar sjølv og held liv i utdøyande tradisjon. Han har laga både, gavlabåt, færing, snekke og jolle. Eg liker å arbeida i tre, og båtbygging er meir utfordrande trearbeid enn noko anna, seier Knut`n.
Ein kjekk og lærerik dag med Knut 7. klasse takka Knut Skåla for ein kjekk og lærerik dag på Vangsago og på Skaalurensamlinga. Han fekk boka Industistad bygd på skip og sardiner, slik at han kan lese om bygda vår.
Kjelder Båtbyggjaren Knut Skåla: Grenda http://www.grenda.no/nyhende/1348/ Foto: elevar og lærarar i 7. klasse på Sunde skule 2008 Teikning av slupp: Ekte naturkreftet http://www.naturkrefter.no/bilder/pirater/slup.gif Tekst og teikningar er henta frå undervisningsheftet Fartybygging i KvinnheradSkaalurensamlinga av Knut E. Skåla.