Nærøyfjorden Verdsarvpark: Strategiar for å integrere turisme, lokalsamfunn og Verdsarv Foredrag på Verdsarvrådet for Vestnorsk Fjordlandskap sitt møte 7. mai i Lærdal. Av Eivind Brendehaug
Nærøyfjorden Verdsarvpark s mål: Koordinere og samordne den samla innsatsen i høve Verdsarvstatusen i Nærøyfjord-området på basis av Parkplan og felles kommunedelplan Skal bygge på at lokalsamfunnet har eigarskap til landskapskvalitetane, og aktivt fremje internasjonale verneverdiar gjennom økonomisk, kulturell og identitetsmessig utvikling Utvikle felles arena og partnarskap Utvikle vertskapsrolla for å fremje ein verdiskapande kommunikasjon mellom lokalsamfunn og omverda
Kva for aktivitet ønskjer ein i området? Turisttrafikken influerar lokalsamfunnet: Kulturell framandgjering: vi snur ryggen til turistane, eller vi unngår å møte dei i butikken Økonomisk framandgjering: turisttrafikken er ikkje integrert med aktivitet for å halde vedlike landskapskvalitetane. Utfordringane: Kan det tradisjonelle reiselivet utvikle felles interesser med dei nye opplevingsnæringane? Kan eit slikt partnarskap integrere vern (Verdsarv), turisme og lokalsamfunnsutvikling?
Overordna organisatoriske grep Stifting oppretta med kommunane og fylkeskommunen som eigar Dermed har den retninga parken har staka ut fått større legitimitet og kraft Tilsetjing av Parkforvaltarar: Kulturminne, Gry Mørk Landskap, Åsmund F. Dale Kopling til Verdsarvrådet gjennom sekretær og styresamsetjing
Fire endringsstrategiar (modeller) Tradisjonell: Mål- middel og plan rasjonalitet for vertikal styring internt i organisasjonar og mellom nivå Basert på over - underordna ordrestrukturar (politikar - byråkrat) Instrumentell: Rasjonelle, evt. begrenset rasjonelle og nyttemaksimerande aktørar Samhandling avhengig at ein har noko som den andre trenger for å realisere sine mål Tillit og gjensidigheit er avgjerande for at utveksling av ressursar skal komme i gang Institusjonell: Aktørar styrt av både formelle og uformelle normer, identitetar, kulturar som utviklast over tid gjennom samhandling Sosialiseringsprosessar på felles arenaer, for utvikling av læring, problemforståing og strategiutvikling, men også felles ressursar (kapasitetar) for gjennomføring Marknad, to hovudstrategiar: Differensiering og nyskaping (nye produkt og prosesser) Kostnadseffektiviserings (meir av det same, men billigare)
Parkstrategi: Pleie av kulturlandskapet Kulturlandskapsfond, arbeid for å utvikle friviljug avtale om økonomisk bidrag frå transportselskap som driv i området Analyse ut frå eit instrumentelt perspektiv på endring kva byttemiddel har Parken: 1. Parken bidreg til å oppretthalde kvaliteten MEN; Kvifor bidra økonomisk når selskapet har tilgang til området Alle vert ikkje avkrevd bidrag gratispassasjerproblematikk 2. Bedriftene kan få nytte Parken sin logo MEN, kva marknadsverdi har denne i dag? Transportselskap ikkje med i Parken: ikkje del i institusjonell endringsstrategi
Parkstrategi: Formidling, næring og skjøtsel 3 hovudstrategiar med mange tiltak: Kunnskap om formidling Skjøtsel og restaurering Kultur og naturbasert næringsutvikling Institusjonell endringsstrategi: Endring gjennom utvikling av felles kunnskapsgrunnlag, stadkjensle, identitet, kultur & gjennom felles ressursar (t.d. produksjonskjøken) Utvikling av felles normer for samhandling over tid mellom dei som deltek Marknadsstrategien: Differensiering: Tek hand om kjernen i reiselivsproduktet og utviklar det på premiss til dei som bur her
Arbeidet har hatt effekt I 2005 etterlyste Aurland Natur- og Kulturarv samarbeid med dei tradisjonelle reiselivsbedriftene for å få marknadstilgang I 2009 etterlyser ALR betre kopling mellom dei nye produkta og marknaden Kva har skjedd? Institusjonell forklaring: utvikla felles oppfatningar om å utvikle kjernen i reiselivsproduktet: det særeigne Instrumentell forklaring: Parken og småskalaaktørane har utvikla noko som andre vil ha for å nå sine mål Marknadsforklaring: differensiering har skapt noko marknaden vil ha
Har Parken fått ein ny posisjon? Avhengig av kva strategiar andre aktørar har: 1. Gjennomfart-aktørane ikkje effekt (førebels?) Har tilgang til fjorden uavhengig av Parken sitt arbeid Manglar i dag verkemiddel ovafor denne gruppa, t.d. for å avgrense trafikken ut frå kulturelle og sosiale forhold 2. Den nye posisjonen kan ha verknad ovafor: aktørar som vil utvikle fjord- og landprodukt i samspel opplev-sakte aktørane (kajakk, robåt etc.) Både instrumentell, men ikkje minst institusjonell endring aktuelt ovafor denne gruppa Behov for tilrettelegging mellom fjord og land aktivitet for å ta vare på kvaliteten
Gulrota si avgrensa verknad Gjennomfartstrafikken er stimulert av mål og strategiar til: Hamnestyresmaktene Marknadsføringsselskapa Transportselskapa Infrastruktur utvikling, t.d. utviding av hamnar Verneforskrifta avgrensar ikkje omfanget av trafikken (fartsavgrensing) Ulike resultatindikatorar mellom aktørane: Tal reisande Lønsemdmål Samfunnsmål Nærøyfjorden kan stå overfor eit skift ved at auke gjennomfartstrafikk svekkar kvaliteten el. tilgangen for andre (fastbuande og/el. gjester) Då kan det frå samfunnet si side vere rasjonelt å regulere bruken av fellesgodet
Eit ressursøkonomisk perspektiv Landskapskvalitetane eit fellesgode: Bruk hindrar ikkje andre frå å bruke godet Det er vanskeleg/dyrt å dele opp gode og omsette det i ein marknad Statlege midlar og bonden sitt arbeid bidreg til fellesgodet Når er godet ikkje lenger eit fellesgode? Ein form for bruk av godet svekker tilgangen el. kvaliteten for andre brukarar (rivaliserande gode) Dersom rivaliserande gode vil fri tilgang til godet, slik som fjorden er, føre til overføring av kostnader til andre brukarar og/el. degradering av godet: I så fall vil det vere samfunnsmessig rett å regulere bruken av godet slik at dei negative effektane vert kompensert el. fjerna
Institusjonell leiing krev prosess Både i 2005 og 2009 er ein felles arena for koordinering etterlyst Endring gjennom institusjonelle leiing krev meir enn det eit Parkmøte gir per år. Kan arbeidet med Parkplanen fylle denne rolla: Kven er vi?, Kva vil vi?, Korleis nå målet? Kva krav set det institusjonelle perspektivet til utvikling av Parkplanen: Ein klar retning (føremålet til Parken) Samhandling over tid: kontinuitet Deltaking: det bør vere eit mål åfåmed bredda av aktørar Eit referansepunkt: Verneplanprosessen i 1994-1996
Eit institusjonelt perspektiv på Parkplanen: Etablering av ein felles arena for læring, problemforståing og strategiutvikling (felles identitetar), men også deling av felles ressursar (kapasitetar) for gjennomføring Få med bredda av aktørar i arbeidet med Parkplanen: fjordaktørane, bygdelaga, hamne- og reiselivsselskap etc. Kvifor større bredde: Fordi koplinga mellom dei ulike nettverka i dag er svak Den sosiale kapitalen er svak: den kollektive verdi av alle nettverk og den tilbøylighet som desse nettverka har til å gjere ting for kvarandre (Robert Putnam) Prosessen bør få: Fram dei ulike måla og perspektiva Folk til å forhalde seg til og takle usemje Til ei tilpassing mellom perspektiva/aktørane Kommunane si rolle: Gi autoritet til retninga for prosessen
Parken sine Partnarskapsavtalar Sett frå eit instrumentelt perspektiv: Avtalane viktig for å forplikte aktørar ifht. den utviklingskurs fellesarena har staka ut (unngå at det berre vert prat ) Sett frå eit institusjonelt perspektiv: Avtalane bidra til rekruttering inn i felles læringsarena for at området sitt ønska utviklingsomgrep skal komme under huda på partnarane Behov for å sjå partnarskapsavtalar i samanheng med å rekruttere inn i felles læringsmiljø, fordi: Avgrensa effekt av berre det eine verkemidlet
Oppsummert: strategiar ifht. aktørar Strategi/aktør Gjennomfart - aktørane Potensielt Park deltakar Park deltakarar Tradisjonell Gi lovheimel for å kunne avgrense tilgang gjennom Instrumentell Forhandlingsposisjon? Forhandlingsposisjon? Institusjonell Felles læring Felles læring Marknad Differensiering Differensiering