Pilotprosjekt Lislebyhallen

Like dokumenter
Energieffektive løsninger. nå og for fremtiden

Fra strategi til handlingsplan for den blågrønne byen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

ARKITEKT BENGT G. MICHALSEN AS. Når målet er bygninger med lavt energiforbruk

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

Statsbyggs miljøstrategi

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Energibruk i boligplanleggingen Steinar Anda seniorarkitekt i Husbanken. Hvorfor energisparing?

Rapport fra klimagassregnskap Heistad Skole

Miljøstrategi

RØA MILJØBOLIGER ved FREDERICA MILLER, arkitekt GAIA-OSLO AS.

K104 Romsdal vgs. Fylkeskommunalt perspektiv Per Olaf Brækkan - Bygge- og vedlikeholdssjef 1

Hvordan ta klima og energihandlingsplan over i byggeprosjektet

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Lokal overvannshåndtering- prosjekter tildelt midler fra Framtidens byer

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Hovedresultater og sammenligning av alternativer

GRINDATUNET Byggetrinn MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar TF 201 Totalentreprise

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

MOHOLT 50/50. Klimagassregnskap i drift. Innholdsfortegnelse

KRISESENTERET I TELEMARK Klimagassregnskap i drift

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

MØLLERSTUA BARNEHAGE Klimagassregnskap i drift

ÅSVEIEN SKOLE OG IDRETTSHALL I TRONDHEIM arkitektoniske løsninger med klimamål som hovedgrep EGGEN ARKITEKTER/LØVETANNA LANDSKAP

SØREIDE SKOLE Klimagassregnskap i drift

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

-0,1 millioner 0,0. Eiendomstjenester fikk et resultat i 2016 som var i tråd med budsjett.

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

MILJØPROGRAM TORVBRÅTEN SKOLE

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Rakkestad kommune Østfold Fylkeskommune Fylkesmannen i Østfold

AGDER WOOD v/bengt Michalsen

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Sammendrag av resultat for de tre deltemaene energibruk, transport og materialer

Klima og energi i Trondheim kommune

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /11

Hvorfor er mer kompakte byer og tettsteder aktuelt? Om behovet for gode by- og tettstedsmiljø

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Politisk forankring - bærekraft

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Flesberg skole Forprosjekt klimagassreduserende tiltak i svømmehall. Sluttrapport. Dato:

RØA MILJØBOLIGER

Fremtidens bolig En bolig som gir maksimal komfort med minimal bruk av energi

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

Disponering av overvann i fremtidens byer

Bærekraftige bygg planlegging, verktøy, metoder og bruk av tre. Bruk av klimagassregnskap.no i planlegging av byggeprosjekter

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Norsk bygningsfysikkdag , Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Hvordan kan vi utvide verktøykassen?

Miljøhensyn og fuktsikting siste 10 år

Den mest miljøvennlige energien er den som ikke blir brukt!

Byene har kommet godt i gang, og alle har laget sine handlingsprogrammer. De inneholder forslag til tiltak og virkemidler på alle fire innsatsområder.

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Boligprodusentenes løsninger for det grønne skiftet

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Ny Alversund skule med fokus på klima

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO standarden innen 2013.

Overvannshåndtering. og tettsteder. Fagsamling NVE. 19.September Stjørdal. dr.ing, Kim H. Paus

ffsimien Resultater årssimulering

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Miljørapport - Molde videregående skole

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Saksframlegg. Trondheim kommune. PROSJEKT STORHALL 2011 Arkivsaksnr.: 11/7832

Reisevaneundersøkelsen foreløpige tall for de ni største byområdene

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Presentasjon. Investors muligheter og krav til miljø- og energihåndtering

Framtidens bygg i framtidens by

Delutredning om Molde øst

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

15/ Høring nye energikrav til bygg SETT FOKUS PÅ HELHETEN - IKKE BARE ENERGI I DRIFTSFASEN! TEK 15?

STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

GJENNOMGANG AV KLIMATILPASNING I KOMMUNALE PLANER KOMMUNER I FRAMTIDENS BYER

VA-miljøkalkulator. Geir Henning Hansen Asplan Viak AS. Norsk vannforening

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

til passivhus - et fremskritt?

Hvordan bruke anskaffelser og grønne investeringer til å redusere klimagassutslipp?

HØRINGSUTKAST PR KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA, ENERGI OG MILJØ TILTAKSDEL

Verktøy for klimagassberegninger på områdenivå - Transport -

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Arbeidsreiser med klimakutt i Vestfold

Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

Regnflom og flom Tiltak for å hindre vann på ville veier

Rehabilitering etter passivhuskonseptet: Myhrerenga Borettslag,Skedsmo

Sør-Trøndelag Fylkeskommune

Energikrav i TEK. Konsekvenser og utfordringer. Olav Ø. Berge, Direktør STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

SMARTERE INNKJØP GIR BEDRE BYGG

MILJØSTRATEGI

Hva er grønn overflatefaktor?

Byer med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø

Transkript:

Pilotprosjekt Lislebyhallen

Idrettshall, skole og SFO Vedtak: I Handlingsplan 2013-2016 og budsjett 2013 er det satt av 87 millioner kroner med finansiering i år 2013, 2014 og 2015. Dette fordeler seg med 65,5 mill kr fra Kultur og 21,5 mill kr fra Utdanning og oppvekst Fredrikstad kommune er gjennom deltakelse i Framtidens Byer forpliktet til å realisere 1-2 pilotprosjekt i perioden 2008-2014. Miljøverndepartementet godkjente Lislebyhallen som pilotprosjekt 23.10.2012 Vedtak i bystyret november 2012 om at det inngås avtale med Miljøverndepartementet om at Lislebyhallen gjennomføres som pilotprosjekt i Framtidens byer.

Framtidens byer er et samarbeid mellom 13 byer, KS, NHO og fire departement med varighet 2008-2014. Redusere de samlede klimagassutslippene Klimatilpasning I Fredrikstad kommune har vi vedtatt et handlingsprogram for prosjektperioden med mer enn 200 tiltak.

Hva er et pilotprosjekt? Reduksjon av klimagasser med 50 % innenfor tre hovedområder: Transport Materialbruk Energibruk i drift Fokusområde klimatilpasning og overvannshåndtering

Organisering Byggeprosjektet suppleres av en pilotprosjektgruppe, bestående av fagfolk på områdene energi, transport, materialvalg, miljø/prosess og overvann/klimatilpasning. I tillegg er brukerne av flerbrukshallen representert fra skole og idrett. Denne gruppas mandat er å bygge internkompetanse å sikre at kvalitetskravene til pilotprosjektet gjennomføres

For offentlige bygg blir det anslått at investeringskostnadene kun utgjør mellom 50 og 65 % av de samlede kostnadene for bygget i hele levetiden bruker mer energi enn nødvendig materiale som raskere må skiftes ut eller renoveres unødvendig omfattende rengjøringsbehov i det daglige

Lov om offentlige anskaffelser 6 Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livsykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen.

Status Reguleringsarbeid pågår. Planforslaget avsluttet høringsperiode den 18.11.13. Miljøanskaffelse kombielastisk sportsgulv, tilbudsfrist var 1. november Økonomisk mest fordelaktige tilbud TOTAL ANBUDSSUM + LCC + 100.000 * antall kg CO 2 -ekv/m 2 + 50.000 * antall kwh/m 2 = SUM pris og miljø Totalentreprise er lyst ut på Doffin, tilbudsfrist 10 januar 2014

Framdrift Rammesøknad sendes des Oppstart byggearbeider våren 2014 Ferdigstillelse sommeren 2015

Arealer og stønader BRA er i henhold til foreløpige skisser ca 3300 m 2 andel skole/sfo: 1100 m 2 andel idrett: 2200 m 2 Kulturdepartement: 10,5 mill kr ENOVA: 1,1 mill kr Miljøverndepartement: kr 0,6 mill kr

Reisevaner i Nedre Glomma 2009/2010: Bil 71% Sykkel 5% Kollektiv 6% Gående 16% Annet 1% 36% av de yrkesaktive har mindre enn 5 km til arbeid

De korteste reisene 50% av de korte reisene under 2 km gjøres med sykkel eller til fots (42% og 10%), mens 45% gjennomføres med bil (40% som bilfører og 5% som passasjer).

Tiltak Mobilitetsplanlegging (kartlegge reisevaner) Utbedre tilbudet (gang, sykkel, kollektiv) Parkering (antall, boligsone, avgiftsbelegge, el-bil) Informasjon (buss, sykkel, ferge, samkjøring) Kampanjer (premiering) Lokale brukere (kort avstand)

Materialbruk Kg CO 2 -ekv/m 2 /år 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Referanseprosjekt Prosjektert As-built 0,5 0

Klimagass.no Materialbruk

Energi - Passivhus Superisolert bygg Minimale luftlekkasjer Vinduer mot syd Superisolerte vinduer og dører Utnytte passiv solvarme Minimalt med kuldebroer Balansert ventilasjon/ høy virkningsgrad Effektivisert el.forbruk og installasjon

10 cm 20 cm 25 cm 35-40 cm

Energi - Passivhus Den mest energiintensive skole i kommunen er 271 kwh/m2 (168 kr/m 2 ) Gjennomsnittlig energiforbruk «Fredrikstad kommuneskole» 163 kwh/m 2 (105 kr/m 2 ) «TEK 10-skole» 135 kwh/m 2 (87 kr/m 2 ) Nye Sagabakken skole 106 kwh/m 2 (68 kr/m 2 ) Nye Vestbygda ungdomsskole 86 kwh/m 2 (55 kr/m 2 ) Planlagt Flerbrukshall med skole/sfo Nøkleby Beregnet levert energi 83 kwh/m2 (53 kr/m 2 ) Passivhus krav er levert energi 115 kwh/m 2 for idrettsbygg 70 kwh/m 2 for skole

Energikostnader TEK 10, klasse C medfører beregnet kostnad kr 288.760,- pr år Passivhus medfører beregnet kostnad kr 178.488,- pr år Årlig besparelse energi beregnet kr 110.000,-

Transport-Materialer-Energibruk Kg CO 2 -ekv/m 2 /år 45 40 35 30 25 20 Transport Materialer Energibruk 15 10 5 0 Referanseprosjekt Prosjektert As-built

Klimatilpasning Regnbed, permeable flater og sedumtak Kommuneplan 2011-2023: 1. Fange opp og infiltrere inntil 20mm nedbør (pr døgn på bar, frostfri mark) 2. Forsinke og fordrøye opp til 1-års flom lokalt. 3. Sikre trygge og åpne flomveier opp til 100-årsflom. Grønt tak Sedumtak 35-40 kg/m2 i tørr tilstand og ca 50 kg/m2 i vannmettet tilstand Fordrøying av vann Isolerende effekt (vinter og sommer) Luftkvalitet (støv, partikler, luftfuktighet, O2, biotop) Økt levetid (sollys/uv stråler, temperatursvingninger) Estetikk Temperatur Støyreduksjon Grønne lunger Blå-Grønn faktor skal kartlegges i prosjektet, før og etter.

Konkurranse totalentreprise Tilbudskonferanse 25.11.2013 Pilotprosjekt Trygghet Kompetanseheving Ekstern kunnskap massivtre Relasjonsetablering «Speed dating»

Byggfase-totalentreprenør Oppdatere klimagass.no materialmodul Oppdatere kvalitetsoppfølgingsplan Epd for alle materialer og samt mengder levert skal leveres med bygget. Følge opp substitusjonsplikten Rapportere til Enova Gevinster: Omdømme Posisjonering i markedet Modenhet og «meraksept» for neste TEK

Etter overtagelse Rapportering til www.enova/byggnett i minst 5 år Rapportere til Miljøverndepartementet klimagassregnskap As-built og etter 2 år Bruk av bygget Idrett, klubber Foreldre Lærere Elever Reisevaneundersøkelse

Merk dere Lislebyhallen!