REFERAT FRA RUP-MØTE I REGIONSAMARBEID FROSTATING 25.10. 2002 I FYLKETS HUS, STEINKJER

Levanger 28.10.02 REFERAT FRA RUP-MØTE I REGIONSAMARBEID FROSTATING 25.10. 2002 I FYLKETS HUS, STEINKJER Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Hans Brattås Steinkjer kommune 3. Johan Chr. Mørkved Steinkjer kommune 4. Gerd Janne Kristoffersen Verdal kommune 5. Knut M. Baglo Verdal Vekst AS 6. Ole Tronstad Inderøy kommune 7. Einar Jakobsen Inderøy kommune 8. Odd E. Thraning Levanger kommune 9. Alf Birger Haugnes Levanger kommune 10. Hans-Fredrik Donjem Levanger Næringsselskap AS 11. Sylvi Hopland Frosta kommune 12. Arne Ketil Auran Frosta kommune 13. Thor-Eirik Albriktsen Frosta Utvikling AS 14. Einar Fløttum Stjørdal kommune 15. Leif Roar Skogmo Stjørdal kommune 16. Herleif K. Normann Verran kommune 17. Jacob B. Almlid Verran kommune 18. Bård Langsåvold Meråker kommune 19. Arvid Haugan Meråker Utvikling AS 20. Per Bårdsen Nord-Trøndelag fylkeskommune 21. Vigdis Hjulstad Belbo Nord-Trøndelag fylkeskommune 22. Merete Storødegård Nord-Trøndelag fylkeskommune 23. Inge Fornes Nord-Trøndelag fylkeskommune 24. Kirsten Haugum Nord-Trøndelag fylkeskommune 25. Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune 26. Arild Egge Nord-Trøndelag fylkeskommune 27. Anstein Lyngstad Fylkesmannens Landbruksavd. 28. Kirsten Indgjerd Værdal Fylkesmannens Landbruksavd. 29. Gisle Westrum Fylkesmannens Landbruksavd. 30. Arild Norheim Statens vegvesen

31. Vidar Ferstad Aetat 32. Ivar Skjerve SND Nord-Trøndelag 33. Asbjørn Dahlum Egge v.g.s. 34. Ove M. Haugan Steinkjer v.g.s. 35. Kristoffer Forfang Mære lbr. Skole 36. Per Dagfinn Eriksen Inderøy v.g.s. 37. Torfinn Kvello Verdal v.g.s. 38. Ola Ingul Levanger v.g.s. 39. Anders A: Hov Ole Vig v.g.s 40. Arne Strand Ole Vig v.g.s. 41. Kjell Lundemo Meråker v.g.s. SAKSLISTE: 1. Om partnerskap i fylkesplanleggingen og fylkeskommunens nye rolle Innlegg ved Vigdis Hjulstad Belbo 2. Om regional utvikling, regionalt utviklingsprogram og det nye virkemiddelsystemet Innlegg ved Inge Fornes 3. Om eksisterende program og pågående satsinger Innlegg ved Arild Egge 4. SNDs rolle i regionale utviklingsprogram - pemissgiverrollen Innlegg ved Ivar Skjerve 5. Fylkesmannens Landbruksavdelings rolle i regionale utviklingsprogram Innlegg ved Anstein Lyngstad 6. Landbruk i endring Innlegg ved Kirsten Indgjerd Værdal 7. Debatt Per Bårdsen åpnet møtet og ønsket velkommen. Leder i Frostating Bård Langsåvold takket på vegne av Frostating for invitasjonen til møtet og pekte på ansvaret for regional utvikling som påhviler Frostating. 1. Om partnerskap i fylkesplanleggingen og fylkeskommunens nye rolle Vigdis Hjulstad Belbo tok i sitt innlegg for seg fylkeskommunens nye rolle som regional utviklingsaktør.

Lysark fra innlegget følger som vedlegg til referatet og er lagt ut på hjemmesiden til Frostating. 2. Om regional utvikling, regionalt utviklingsprogram og det nye virkemiddelsystemet Inge Fornes fremhevet i sitt innlegg at det er det regionale politiske nivå som nå gis nye oppgaver. Lysark fra innlegget følger vedlagt referatet og er lagt ut på hjemmesiden til Frostating. 3. Om eksisterende program og pågående satsinger Arild Egge tok for seg status for RUP 2002 og fremdriftsplanen for RUP 2003 Lysark av Egges innlegg følger med referatet og er lagt ut på hjemmesiden til Frostating. 4. SNDs rolle i regionale utviklingsprogram - premissgiverrollen Ivar Skjerve sa at SND ønsker å være en aktiv deltaker i RUP. De deltar gjennom: - gjennomføringsansvar for RUP-prosjekter - bruke virkemidler i tråd med RUP - delta i omstillingsprogrammet - være premissleverandør RUP-prosjekter der SND deltar: - Eksportsatsingen - Etablereropplæringen - Nyskapingsprogram tre - Innovasjonsprogram mat SNDs innsats i RUP omfatter bl. a. nyskaping, kompetanse, internasjonalisering og omstilling. Man er med og kvalitetssikrer omstillingsarbeidet. Gjennom partnerskap mellom det offentlige, FoU-miljøer og bedrifter er man med i utviklingen av verdiskapingsmiljøer. Som premissleverandør skal man gi signaler om hva som skjer i næringslivet, for eks. hva den høge kronekursen innebærer. SND har kommet med et innspillsdokument til RUP. Man har bedt om at det settes av midler til innovasjon til bedrifter som ligger utenfor virkemiddelområdet: Levanger, Frosta og Stjørdal. 5. Fylkesmannens Landbruksavdelings rolle i regionale utviklingsprogram Anstein Lyngstad pekte på at det for landbruk er et bygde- og verdiskapingsperspektiv i RUP. 25 % av sysselsettingen i fylket er knyttet direkte eller indirekte til landbruk. I strategisk plan for landbruk har man ført opp handlingsplaner på følgende områder:

- BU - Miljø / kulturlandskap - Skogretta virkemidler - Økologisk landbruk - Lokal mat - Bærproduksjon - Likestilling Mesteparten av økonomiske virkemidler går direkte til gårdbrukerne. Men man har følgende midler til disposisjon (Mye går til investeringer): - BU ca 4,5 mill. kr. - Miljø ca 7,5 mill. kr. - Skog ca 10 mill. kr. Det er kraftig kutt på skogsida, - ca en halvering. Det vil ha betydning for forsyning av tre til industrien. På miljø er det bra nok med midler. Her er det viktig å få opp mer aktivitet. For BU er det stor etterspørsel etter midler fra lokal pott. Det er et problem at kommunene nå ser ut til å bygge ned landbruksenhetene i kommunene p.g.a. trang økonomi. Hva vil dette ha å si? Hvilken rolle vil kommunene ha i bygdeutvikling? Vi står nå også ovenfor overføring av oppgaver til kommunene. Landbruksavdelingen vil også satse på verdiskapingsprosjekter. 6. Landbruk i endring Kirsten Indgjerd Værdal orienterte om det prosjektet hun arbeidet med: Landbruk i endring. Prosjektet tok utgangspunkt i Strategisk Plan Landbruk. Det var et partnerskap mellom fylkeskommunen, fylkesmannen og SND. Formålet var å få fokus på det positive i landbruket i Nord-Trøndelag. Målet var å gjøre landbruket mer robust i framtida. Man måtte få gårdbrukerne til å se muligheter. I denne sammenheng var det viktig å få til et samspill med organisasjonene og FoU-miljøet. Men også samarbeidet med kommunene var viktig. Prosjektet var et Vegen blir til mens man går prosjekt. 7. DEBATT Møteleder spurte først om det var spørsmål til innleggene. Gerd Janne Kristoffersen reiste med utgangspunkt i Skogn-terminalen spørsmål om fylkeskommunens RUP-midler kunne være i finansieringen av terminalen. Dette hadde blitt drøftet i Havnerådet dagen før. Det ville koste ca 120 mill. kr. å bygge ut containerhavna. Det ville være begrenset hva havnekassen kunne bære. Arild Egge svarte at tidligere sentrale midler nå ble lagt inn i potten til fylkeskommunen. Man må se på muligheten av å legge til side midler i potten for å kunne ta større prosjekter. Johan Chr. Mørkved sa at han savnet HiNT på møtet i tillegg til de videregående skoler.

Arild Egge svarte at man skulle ha møter med flere partnere videre, bl. a. FoU-miljøet. Det er allerede hatt et møte med de. Det ble deretter åpnet for en generell debatt på bakgrunn av de tidligere innlegg. Møtelederen innledet med å stille følgende spørsmål: 1. Har det skjedd ting som tilsier andre satsinger i 2003 i forhold til RUP 2002. 2. Hvilke utfordringer har vi lokalt og regionalt i 2003. 3. Er det behov for analyser på spesielle områder. 4. Innspill på fellessatsinger på tvers av sektorgrenser. To eller flere kommuner. På vers av regiongrenser. 5. Behov for lokale / regionale utviklingspotter. Herleif K. Normann pekte på at Verran var ny i Frostating. På forrige Frostatingsmøte hadde man tatt for seg konkrete prosjekter, som for eks. NECL-prosjektet. Ville fylkeskommenen som det ble spurt om, gå inn med finansiering for de kommuner som selv ikke går inn med finansiering? Han mente FLV-samarbeidet er en fin måte å gjøre ting på. Man burde se på om det var andre områder man kunne ta for seg i Frostating for å få en bedre utnyttelse av ressursene. Det kunne for eks. være felles plankontor, felles kommunekasse m.v. Man må være villig til å gi noe på et område og kanskje få noe tilbake på et annet. Verran kommune ønsker å få utredet tunnel under Beitstadfjorden i samarbeid med Frostating. Det er også andre ting man burde få utredet: Riksveg 17 og bru ved Bartnes. Det er også planer om en direkte forbindelse fra Åfjord til Steinkjer. RUP kan hjelpe til med å få utredet alternativene, slik at det kan treffes politiske valg. Vigdis Hjulstad Belbo svarte at brikkene i medfinansieringen av NECL prosjektet var nå på plass. Arild Norheim pekte på at kommunen må selv velge å foreta utredninger. Vegkontoret har gjort anslag av ulike alternativer. Men man har funnet at alternativet med tunnel under Beitstadfjorden ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Man ser ikke på prosjektet som særlig aktuelt. Ole Tronstad mente det nå var større handlingsrom for RUP. Partnerskapstenkingen synes spennende. Men man må være tydelig på det at det er 25 partnere. Det er en fylkeskommune og 24 kommuner som har midlene til disposisjon. Man bør se på mulighetene til å overføre midler til regionrådene, men vi bør også ha kommunale næringsfond. Det siste er viktig for å få enkeltetablerere på banen. Det må ikke være nødvendig å etablere interkommunale prosjekter for å få midler. Per Sverre Rannem syntes det var en interessant orientering om RUP. Han mente kommunale næringsfond var viktig. Dersom man har interkommunale prosjekter kan kommunene selv være med å finansiere. Han ville peke på mer konkrete områder der samarbeid var viktig: - Det hadde vært et godt samarbeid mellom Steinkjer og fylkeskommunen om anlegg på Gullbergaunet. I forhold til World Cup i 2008 ønskes et fortsatt samarbeid. - Fylkeskommunens medvirkning i omstillingsarbeidet i Steinkjer og Verdal var positivt. Steinkjer fremhevet Verdal som aktuelt lokaliseringssted for tyngre industri også for bedrifter som henvendte seg til Steinkjer.

- Prosjektet Steinkjer Trondheim på 1 time vil ha store muligheter dersom man går sammen. - Midt-Norsk Kompost AS kan ha stor regional betydning. Steinkjer er nå med i prosjektet. - Regionalt samarbeid innen landbruk er viktig bl. a. når det gjelder småskalaproduksjon. - Regionalt museumssamarbeid er også et viktig tema innen RUP. I denne sammenheng er utvikling av Egge museum viktig. - Havnesamarbeidet i Indre Trondheimsfjorden Havn er verdifullt. - Fylkesordførerens initiativ til å samle de 6 største byene i fylket i forbindelse med utlokalisering av statlig virksomhet er positivt og fungerer bra. Dette er viktig i RUPsammenheng. Bård Langsåvold pekte på at Meråker ikke har vært tildelt kommunale næringsfond. Meråker og Stjørdal kan nå få noe. Øst- vest- korridoren over Midt-Norge er nå truet av at det jobbes for en korridor lenger sør i landet på Østlandet. Det er derfor viktig å forsterke satsingen på Skogn-terminalen. Vi må sette inn trykket i lag. Odd E. Thraning fremholdt at det med samkommune var noe nytt sett i forhold til RUP 2002. Søknad om samkommune vil bli sendt innen 01.02.03. Han spurte om det kan være aktuelt at samkommunen blir sett på som en enhet. Han pekte videre på at lokal mattradisjon har stått i fokus i Levanger bl. a. gjennom Slow City. Videre er by- og tettstedsutvikling sentralt i Slow City. Vi har et interkommunalt samarbeid innen renovasjon som går på tvers av regioner og fylker. Det er derfor viktig at det ikke settes for klare grenser for samarbeid. For øvrig må øst-vest-transporten gis stor oppmerksomhet i forhold til en korridor sørpå. Meråkerbanen og de aktuelle veger må rustes opp. Gerd Janne Kristoffersen syntes at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør var spennende. Det skjer mye. Nyskapings- og utviklingskommunen Verdal får ikke mindre utfordringer i 2003 enn i 2002. Man må holde høg beredskap innen omstillingsarbeidet. Den planlagte satsingen innen gass / mineral vil bli tonet ned. I stedet vil det bli en større satsing innen landbruk. Det er nå en god utvikling innen nyskaping i landbruket. Man tar her en større rolle gjennom Verdal Vekst AS. FLV-samarbeidet vil også ta for seg landbruk. I denne sammenheng kan felles næringsfond for FLV-samarbeidet være aktuelt. FLVsamarbeidet kan også ta på seg flere oppgaver innen landbruk og miljø. Frostatingssamarbeidet må fortsette. Det er spesielt viktig for større prosjekter, som Steinkjer Trondheim på 1 time. Skogn-terminalen er også et eksempel på slike større prosjekter som må behandles i Frostating. I det hele tatt må større infrastruktur prosjekter opp i Frostating. Leif Roar Skogmo pekte på at kommunale næringsfond har ikke førsteprioritet for Stjørdal. Men tanken på samarbeid med Meråker og over fylkesgrensen i sør er interessant.

Flyplassrelatert virksomhet er viktig for Stjørdal. Her er terminal for transport av laks til Østen særlig interessant. Bistand fra fylkeskommunen er ønskelig her. Innen landbruk vil kommunen få nye oppgaver. Man ønsker her å samarbeide med nabokommunene, Selbu og Malvik, over fylkesgrensen. Det vil være et interessant samarbeidsprosjekt. Bergkunstprosjektet er et samarbeid over riksgrensen. Man savner fylkeskommunen som samarbeidspartner i dette. Det jobbes videre med innovasjonssenter og kommuneplan sentrum. I sentrum er det spesielt stasjonsområdet som er i fokus. Jacob B. Almlid pekte på at kommunikasjon var viktig. Han trakk spesielt fram riksveg 17. Verran hadde arbeidet mye med stedsutvikling. Det har man lyktes med. Det er nå vekst i folketallet. Det er ønskelig med påfyll i det kommunale næringsfondet. Det brukes til å løfte gründerne. Et alternativ er at Steinkjer, Inderøy og Verran får et felles næringsfond. I prosjektet GoLiVe har man hatt et godt samarbeid med Landbruksavdelingen. Det hadde vært ønskelig å sette inn større midler her. Landbruk er viktig også for Verran, spesielt når det gjelder skog. Her bør man få inn mer optimisme. Det er dessuten behov for mer kultur. Kultur er viktig for å lykkes. Kulturbasert næringsutvikling må være et satsingsområde. Inge Fornes reiste spørsmålet om kommunene ønsket kommunale eller regionale næringsfond. Ole Tronstad mente at det var en fare at vi reduserte ambisjonene når det gjelder gass. Vi må holde ambisjonene oppe. Det kommer nå en gassmelding. Samtidig skjer det mye i andre deler av landet, ikke minst på Sør-vest-landet når det gjelder gass. Det synes som om Rogaland vil få konkurransefortrinn i forhold til oss. Vi må derfor stå på og ikke redusere ambisjonene for gassregion Midt-Norge. Et problem som gjelder alle i vår region er skilting. Det er ofte vanskelig å finne frem til for eks. nye bedrifter. Vegkontoret er her veldig striks. Må sammen med Vegkontoret jobbe for å få til bedre skilting. Merete Storødegård sa at gassmeldingen kommer 1. november. Hun var redd for at man skulle satse på LNG som ble fraktet med båt fra Snøhvit. Det var derfor viktig at man var klar til å sette inn trykk mot Olje- og energikomiteen allerede fra 1. november. Det bør nedsettes en arbeidsgruppe i Frostating på dette. Skilting er et vedvarende problem. Vi må sette ned en arbeidsgruppe på dette. Det blir lite å fordele når det gjelder kommunale / regionale næringsfond. Totalt for hele landet er det satt av 50 mill. kroner.

Einar Jakobsen syntes man bør jobbe mer på visjonsbasis. Vi må løfte oss. Vi bør ha flere prosjektjobber som skaper entusiasme. Herleif K. Normann sa at Vegkontoret vurderte tunnelen under Beitstadfjorden som ikke samfunnsøkonomisk lønnsom. Western ved HiNT har beregnet den som lønnsom. Han vil derfor be RUP om hjelp til å utrede saken for å finne de rette svarene. Vi må arbeide for et mer effektivt transportmønster. Thor-Eirik Albriktsen sa at RUP bør ha en regional fokus, men må samtidig støtte opp om prosjekter i enkeltkommunene. De kan også ha en regional virkning. Det er ellers viktig å opprettholde 1.linjeoppgavene i næringsarbeidet, spesielt når det gjelder forholdene til bedriftene. Arne Ketil Auran pekte på at Frosta ligger utenfor SNDs virkemiddelområde. For Frosta er vassverket av stor betydning for landbruket. Det er derfor viktig å få det på plass. Han fremholdt at det var stor pendling fra Frosta. Man ønsker derfor å profilere seg som en god bostedskommune. Johan Chr. Mørkved mente vi må stå på for gass. Vi må holde gassregion Trøndelag høgt. Nord-Trøndelag E-verk er en viktig utviklingsaktør. Vi må bruke dem. Dette bør synliggjøres i RUP. Elevbedrifter / entreprenørskap må videreføres gjennom RUP. Det er også et Interreg-prosjekt på dette. Erfaringene med kommunale næringsfond er god. Evalueringer som er gjort har vist dette. Kjell Lundemo sa at han liker at skolene får en ny oppgave gjennom fylkeskommunen. Det er en interessant utfordring. Man må ha et godt samarbeid med lokalmiljøet. Det å utvikle entreprenørskap er viktig. Man må legge til rette for dette i opplæringen. Desentralisert skolemønster betyr mye for distriktene. Det styrker bosettingen. Distriktene vil ellers bli tappet for ungdom. Det er mye positiv utvikling i distriktene. Hva kan videregående skole bidra med. V.g.s kan bidra til å utvikle kompetanse. Det kan skje gjerne i samarbeid med andre som for eks. høgskolene. V.g.s har godt utdannede og kreative personer, som godt kan brukes i utviklingsprosjekter. V.g.s. kan videre bidra med anlegg som for eks. idrettsanlegg. Det er her et potensiale for utvikling innen reiseliv. Anders A. Hov pekte på at han har tidligere arbeidet opp mot kommune og næringsliv bl. a. gjennom ressurssentra. V.g.s. som utviklingsaktør er interessant. Han har allerede vært aktiv på dette området. Han har vært med og søkt midler fra RUP 2002 for kompetanseheving i Stjørdalsregionen. Han har dessuten deltatt i møter med kommunen og næringsforum. Det har vært positivt. Han ønsker gjerne å delta i å videreutvikle kulturbasert næringsutvikling.

Inge Fornes stilte spørsmål om hvem vi skal samarbeide med: Enten Landsdelsutvalget for Nord-Trøndelag og Nord-Norge eller Trøndelag. I fylkesplanen er det sagt at man skal forsterke samarbeidet med Sør-Trøndelag. Men man er også opptatt av forholdt nordover. Per Bårdsen pekte på at fristen for å melde inn prosjekter til RUP 2003 er 1. desember 2002. Asbjørn Dahlum sa at utfordringen som utviklingsaktør er v.g.s. beredt til å ta. Det er viktig at den innsats som gjøres i 2003 blir verdianslått. Det er anslått en verdi på 15 mill. kr. for 2003 for v.g.s. For å få dette til må det også brukes penger fra fylkeskommunen. Det er interessant å se hvordan kommunene vinkler sin innsats i RUP. V.g.s bidrar i dag til næringsutvikling, som for eks. laftebygging ved Øverbygg i Snåsa. Man var med i et partnerskap her. Nå er man inn i forskjellige bedrifter. V.g.s. virker som en katalysator for kompetanseutvekslingen. Partnerskap er viktig. Man har bl. a. samarbeid med NTE og har dannet et eget AS for dette. Egge v.g.s. er også medlem av Steinkjer Næringsforum. Man får her innblikk i hva som rører seg i næringslivet.man har dessuten vært med i omstillingsprogrammet for Steinkjer. Kristoffer Forfang sa han var glad for å ha blitt invitert som samarbeidspartner og vil være med som pådriver. For Mære lbr. skole er det viktig med utviklingen av primærnæringen. Man har hatt god kontakt med næringen. Det er viktig med økt verdiskaping med basis i primærnæringen. Mære har en regional / nasjonal rolle i småskalaproduksjon. Skognæringen trenger også støtte. Å få optimismen i næringen er især viktig. Per Dagfinn Eriksen sa at stor eksport av Human kapital er uønsket. Mange reiser ut etter v.g.s. og kommer ikke tilbake. De bør derfor tas inn i et kreativt forum i kommunene slik at de blir værende. Dette er den største utfordringen når det gjelder ungdom. Det skjer mye m.h.t. entreprenørskap. Det er opprettet elevbedrifter både i ungdomsskolen og v.g.s. Kommunene må invitere dem inn. Ola Ingul sa at den nye rollen til v.g.s. som utviklingsaktør var interessant. Det har skjedd mye på kort tid. Fylkeskommunens nye rolle kommet hurtig. FLV-samarbeidet er spennende. V.g.s. må dras med inn i utvikingsplanene videre. Sylvi Hopland syntes det hadde vært en spennende debatt. Et hovedspørsmål blir hvordan utvikle Nord-Trøndelag. Hvordan skal vi klare å holde det eprspektivet inne når visnakker om å disponere penger. Selstads rapport om Trøndelags rommelig utvikling er interessant. Vi har her visjoner for fremtida. Hvilke pendlerregioner får vi. Hvilket perspektiv har vi på utviklingen i Nord-Trøndelag. Hvordan bruke pengene strategisk. Vi må unngå prosjekter der det ene slår det andre i hjel. Har vi pulsen på samfunnet. Vi mangler her trendanalyser. Hvordan skal vi posisjonere oss. Vi lever i regionenes tidsalder. Regionaliseringen er et redskap i utviklingen av det lokale demokrati. Vi må utvikle oss ved å bruke styrken til hverandre.

Ivar Skjerve etterlyste kommentarer på sitt innspill om støtte til bedrifter utenfor virkemiddelområdet. Mange hat snakket for kommunale næringsfond, men en bør ikke gå tilbake til det en hadde før. Man må tenke nytt. Det er uklare grenser mellom lokalt og regionalt nivå. Det er ikke størrelsen på prosjektene som avgjør om det er lokalt eller regionalt. BU-forsøket i Steinkjer kunne tjene som eksempel. Man kunne prøvd ut en lignende modell for andre næringer. Einar Jakobsen mente at de kommunale næringsfond har oppnådd en god del. Kommunene må selv få lov til å vurdere om man oppnår mer med regionalt samarbeid. Leif Roar Skogmo mente støtte til bedrifter utenfor virkemiddelområdet er interessant og aktuelt. Ragnhild Vist Lindberg sa at innsatsområdene i RUP (Innovasjon, nyskaping, entreprenørskap) var kjent fra mange dokumenter. Det er mange aktører som jobber med dette på kommunalt og fylkeskommunalt nivå og regionalt og nasjonalt nivå, bl a. FoU-miljøer. Hvordan skal en utnytte ressursene best mulig. Vi får bedre resultat med samordning. På fylkesnivå er en opptatt av partnerskap på dette området. Større kommuner må også samordne seg og spille seg i mellom. På regionalt nivå kan vi støtte slike prosesser og hjelpe til. Bård Langsåvold avsluttet debatten med å si at vi hadde fått mye fremlagt i dag. Vi må gjøre en hjemmelekse og komme med innspill innen 1. desember. Når det gjelder gassmeldingen vil AU i Frostating holde en beredskap og ta fatt i den. Per Bårdsen avrundet møtet og sa at det fra fylkeskommunens side hadde vært et interessant møte. Han oppfordret kommunene om å ta opp RUP 2003 jevnlig på møtene i Regionsamarbeidet Frostating Møtet slutt kl 1505. Hans-Fredrik Donjem Sekretær