Vurdering for og av læring Elevvurdering i Kunnskapsløftet

1

Vurdering for og av læring Elevvurdering i Kunnskapsløftet Johs Totland tidl. rådgiver i Utdanningsdirektoratet 2

Innhold Styringsdokumentene planer, stortingsmeldinger, lover og forskrifter, læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanene i LK06 hva er nytt hva er det som skal vurderes? Hva er kompetanse? Hvorfor fokus på vurdering? - Og hva gjør mange feil? "...a strong mind is needed to Eksempler på måter å lage kjennetegn på support a solid knowledge" måloppnåelse på ut fra kompetansemålene i læreplanen Eksamen i LK06 eksamenstyper og vurderingsformer 3

Mine arbeidsoppgaver I UDIR I DAG Fagkoordinator for Service og samferdsel ved Knarvik vgs Medlem i fagutvalget for IKTservicefaget for UDIR Leder av eksamensoppgavenemnda i Næringslivsøkonomi for UDIR Innleid til UDIR høsten 2007 for å lage regler for føring av vitnemål og kompetansebevis 4

Styringsdokumenter Opplæringslova med forskrifter Ikrafttredelse: 1.8.2006 5

Lov og forskrift Læreplanverket for Kunnskapsløftet NB! Siste endret 9.7.07 med ikrafttredelse fom 1.8.07 Merk at hele læreplanverket også er en forskrift! Læreplan for grunnopplæringen Generell del Prinsipper for opplæringen (med bla. Læringsplakaten) Forskrift Fag- og timefordeling i grunnopplæringen Læreplaner for fag 6

Litt fin-jus SPESIALLOV står over dvs. er viktigere enn GENERELL LOV LOV står over FORSKRIFT FORSKRIFT gir mer detaljerte regler enn LOV FORBEIDENE til lov eller forskrift brukes ofte for å forstå LOV og FORSKRIFT RETTSAVGJØRELSER, i lagmannsretten og særlig i Høyesterett skaper presedens dvs. en oppfatning av hva vedkommende paragraf betyr. 7

Rettigheter og plikter Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing (forskrift til opplæringslova 4-1) Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. (opplæringslova 3-4) 8

Opplæringslova 1-2.Formålet med opplæringa..den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. 9

Opplæringslova 1-2.Formålet med opplæringa (forts.) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. 10

Opplæringslova 3-1.Rett til vidaregåande opplæring Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen Merk at brudd på ordensreglementet kan føre til tap av rett til opplæring jf. 3-8 11

Opplæringslova 3-4.Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa. Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med 1-2 og 3-3 og forskrifter etter 1-3. 12

Forskrift til opplæringslova 4-1.Rett til vurdering Elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleing til elevane, lærlingane og lærekandidatane. Det skal også leggjast til rette for at dei kan gjere god eigenvurdering. Skoleeigaren har ansvaret for at rettane blir oppfylte. Ny per 1.8.07 13

Forskrift til opplæringslova 4-4.Undervegsvurdering og sluttvurdering Elevar skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget. 14

15 Forskrift til opplæringslova 4-5.Vurdering utan karakter i fag Ny per 1.8.07 I vidaregåande opplæring skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten står i forhold til kompetansemåla i faga i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at dei på beste måte skal kunne nå desse måla. Lærekandidatar skal ha vurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. 6-37 tredje ledd og opplæringslova 5-5 første ledd. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid. Som ein del av rettleiinga og vurderinga utan karakter skal skolen eller lærebedrifta minst ein gong kvart halvår gjennomføre ein samtale med eleven, lærlingen eller lærekandidaten.

Forskrift til opplæringslova 4-5a. Dialog om anna utvikling Ny per 1.8.07 Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 1-2.Formålet med opplæringa.. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling... Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv 16

Hva innebærer endringen i 4-5? At skillet mellom fagkarakter og vurdering av dei andre måla blir enda klarere Uten karakter Med karakter Eleven viser liten innsats utvikle ferdigheiter i individuelle idrettar og lagidrettar (LP i Kroppsøving Vg1) 17

Hvordan skal skolen oppfylle dokumentasjonskravet? Dokumentasjon etter FOR 4-5 må være en del av skolen sitt internkontrollsystem (jf. AML 5 og OPL 9a-4) Internkontroll er å se til at krav fastsatt i og i medhold av lov eller forskrift blir overholdt. Internkontrollsystem er systematiske tiltak som skal sikre og dokumentere at aktivitetene blir utøvet i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. De systematiske tiltakene skal være skildret i administrative prosedyrer. Tilleggsmoduler til de skoleadministrative systemene vil kunne oppfylle en del av dette 18

Veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS 19

20

21 http://www.utdanningsdirektoratet.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=3136

Eksempel på sjekkliste fra KS Tema Kontrollområde Opplæringsloven Forskrifter Annet Innholdet i opplæringen og tilpasset opplæring med videre Vurdering i skolen Innholdet i opplæringen oppl 1-2, 3-1, 3-3, 3-4 1-3, 1-10 og 1-11, 24-2 til 24-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfanget av opplæringen oppl 3-1, 3-2, 3-3 1-4 til 1-7 og 1-12, Læreplanverket for Kunnskapsløftet Tilpasset opplæring for alle oppl 1-2, 3-3 11-12, Læreplanverket til Kunnskapsløftet Retten til spesialundervisning 4-2, 5-1, 5-3 til 5-6 Samiskopplæring oppl 6-1, 6-3, 6-4 kap. 7 Tegnspråkopplæring oppl 3-9 1-3 Punktskiftsopplæring oppl 3-10 1-3 Læremidler og utstyr oppl 9-3, 9-4 kap. 17 Organisering i grupper og krav om kontaktlærer oppl 8-2 Elevvurdering med videre oppl 3-4 kap. 4 og 5 Skolebasert vurdering med videre oppl 14-1 2-1, 2-2 Kvalitetsutv. oppl 13-10, 14-1 2-3, 2-4 22

Hvordan dokumentere overfor elevene? Eksempel fra et skoleadministrativt system 23

Informasjon til elever og foresatte på skolens hjemmeside (Eksempel fra FORUS vgs) 24

Forskrift til opplæringslova 4-6.Vurdering med karakter Elevar skal, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Kva for fag som skal ha vurdering med karakter, er fastsett i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Elevane skal ha terminkarakterar og standpunktkarakterar i alle desse faga. I tillegg får dei eksamenskarakterar i fag der dei blir trekte ut til eksamen. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunktet da karakteren blir fastsett. 25

Forskrift til opplæringslova 4-6.Vurdering med karakter (forts.) Terminkarakterar skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa. Standpunktkarakterar er karakterar som blir gitt ved slutten av opplæringa på kvart årstrinn i fag der det i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsett nasjonale kompetansemål på årstrinnet i faget, og i prosjekt til fordjuping. Standpunktkarakterane skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget. Standpunktkarakterar er enkeltvedtak som det kan klagast på, jf. kapittel 5. 26

Forskrift til opplæringslova 4-7.Grunnlaget for vurdering med karakter i fag Grunnlaget for vurdering med karakter i faga er kompetansemåla i læreplanene for fag slik dei er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Karakteren skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd på tidspunktet for vurderinga, og ut frå det som er forventa på dette tidspunktet. Føresetnadene til den enkelte eleven skal ikkje trekkjast inn. Vurdering i orden og til åtferd skal ikkje inngå i fagvurderinga. Karakterar til eksamen, fag-/sveineprøve og kompetanseprøve skal gi uttrykk for i kva grad den det gjeld, har nådd dei kompetansemåla i læreplanen i faget eller faga ein blir prøvd i. Stort fråvær, same kva grunnen er, kan føre til at grunnlaget for å gi vurdering med standpunktkarakter manglar. Kan det det dersom eleven kan vise at hun/han har oppnådd 27 kompetanse i faget? Neppe

Utdanningsdirektoratet sier dette om underveisvurdering (publisert 18.12.07) Gjennom underveisvurderingen får lærer og elev informasjon om elevens faglige progresjon. Underveisvurdering med karakter (også terminkarakter) har på samme måte som underveisvurdering uten karakter som formål å fremme læring og utvikling. Karakterer skal derfor suppleres med begrunnelse og veiledning om hvordan eleven kan bli bedre i faget. Karakterer underveis i opplæringen skal settes på grunnlag av den kompetansen eleven har oppnådd på det tidspunkt vurderingen skjer, og ut fra det som er forventet på dette tidspunktet ( 3-7, 4-7). http://www.udir.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=3173 28

Utdanningsdirektoratet sier dette om sluttvurdering Sluttvurdering er standpunktvurdering, eksamensvurdering og vurdering til fag- og svenneprøver. Sluttvurdering omfatter også vurdering til kompetanseprøve og realkompetansevurdering. Det kan klages på sluttvurdering. Det kan også klages på vedtak om ikke å sette standpunktkarakter ( 5-1) Standpunktvurdering skal gi informasjon om den kompetansen eleven har oppnådd i faget ved avslutningen av opplæringen ( 3-3, 4-4). Standpunktkarakteren skal ikke være noe gjennomsnitt av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes ( 3-7, 4-6, 4-7). Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetansemålene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen 29 http://www.udir.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=3173

Noen eksempler på feile begrunnelser for karakterer Eksempel Vg1 samfunnsfag Eksempel 1 Per Jobber jevnt hele året, men sliter litt med å henge med i starten. Får 2 til jul. På siste prøve før karaktersetting får han 5. Læreren sier at han kan ikke få mer enn 3 fordi prøven til jul var større og omfattet flere mål. Eksempel 2 Kari Jobber ikke i det hele tatt. Får ikke karakter til jul. På siste prøve før karaktersetting får hun derimot 5 pga flaks med lesingene til prøven.. Læreren sier at hun ikke får mer enn 2 fordi hun ikke har hatt andre prøver. Eksempel 3 Trine Er borte fra undervisningene store deler av året, men er interessert i faget, er aktiv ungdomspolitiker og følger godt med. Hun kommer på siste prøven og får 6. Læreren sier at hun ikke får karakter fordi hun ikke har hatt andre prøver og vært mye borte. Dersom oppdelingen av vurderingen i kompetansemålene i faget i før og etter jul ikke er avtalt med foreldre/- foresatte, vil denne begrunnelsen neppe være juridisk holdbar. I tillegg er det viktig å merke seg St. m 16: Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering. Eleven vil trolig få medhold ved klage. 30 Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse. Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk holdbar. Eleven vil trolig medhold ved en evt. klage. Her burde lærer tilby eleven å vise sin kompetanse ved slutten av opplæringen. Feil begrunnelse. Karakteren begrunnes ikke i oppnådd kompetanse, men i mangel på deltakelse. Denne begrunnelsen vil neppe være juridisk holdbar. Kompetansen til denne eleven tilsier trolig karakteren 6, men Trine har ikke automatisk rett på vurdering i de kompetansemålene som etter avtale er vurdert tidligere har. Regelen om stort fravære i 4-7 vil trolig ikke kunne brukes her.

Forskrift til opplæringslova 4-8. Karakterar i fag for elevar og privatistar.. Dei enkelte karaktergradane har dette innhaldet: Nytt per 1.8.07 a) Karakteren 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget. b) Karakteren 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget. c) Karakteren 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget. d) Karakteren 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget. e) Karakteren 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget. f) Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget. I enkelte fag kan det i staden for talkarakterar brukast vurderinga bestått/ikkje bestått. Kva fag dette gjeld, er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. For å få karakteren bestått skal vurderinga minst tilsvare karakteren 2. 31

Forskrift til opplæringslova 4-10.Varsling Dersom det er tvil om ein elev på grunn av stort fråvær eller av andre særlege grunnar kan få terminkarakter eller standpunktkarakter i eitt eller fleire fag, eller dersom det er fare for korrekturen. at eleven Vil bli kan endret få i standpunktkarakteren Nokså god eller forbindelse Lite med god revisjon i av forskriften orden eller i åtferd, må eleven og foreldra eller dei føresette få skriftleg varsel. Varslet skal givast utan ugrunna opphald, slik at betre innsats kan gjere at termin- eller fagkarakter kan setjast, eller at betre orden eller åtferd kan påverke karakteren. Denne formuleringen unnslapp Les karakteren i orden og atferd 32

Prinsipper for opplæringen - elevmedvirkning Skolen og lærebedriften skal legge til rette for at elevene får erfaring med ulike former for deltakelse og medvirkning Elevmedvirkning innebærer deltakelse i beslutninger som gjelder egen og gruppens læring. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift herunder læreplanverket. 33

Prinsipper for opplæringen - tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Opplæringen skal legges til rette slik at elevene skal kunne bidra til fellesskapet og også kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner og talenter på ulike områder. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål 34

Prinsipper for opplæringen - læreres og instruktørers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltakelse i læringsarbeidet. Skolen og lærebedriften skal være lærende organisasjoner og legge til rette for at lærerne kan lære av hverandre gjennom samarbeid om planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Lærere og instruktører skal også kunne oppdatere og fornye sin faglige og pedagogiske kompetanse blant annet gjennom kompetanseutvikling, herunder deltakelse i utviklingsarbeid. 35

Læreplaner - et kort tilbakeblikk Fagplanene før R94 Klare og spesifikke fagmål Beskrivelse av formålet med faget Pensum 36

Læreplaner - et kort tilbakeblikk Læreplanene i R94 Målstyring vurdere Åpne og generelle mål anvende Faget satt i perspektiv 37 Taksonomi (Bloom) kjenne til Ansvar for egen læring

Læreplanene for Kunnskapsløftet Kompetansemål -å kunne mestre De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy 38

Hva kjennetegner nye læreplaner? Tydelige kompetansemål - fra aktivitet og prosess til læringsutbytte Større lokal frihet i valg av lærestoff, arbeidsmåter og organisering for bedre å ivareta prinsippet om tilpasset opplæring Grunnleggende ferdigheter prioriteres Progresjon og sammenheng i opplæringen 39

Ingen kategorisering Læreplanene for fag har ingen kategorisering av kompetansemålene (kunnskaper, ferdigheter og holdninger) og er ikke skrevet ut fra et taksonomisk system f. eks. Bloom 40

Kompetansemål Fra St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring Kompetanse er evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave 41

Kunnskap må aktiveres Vi bør i større grad ta inn over oss at verdiskaping, enten den måles i lønnsomhet eller fornøyde borgere, først og fremst avhenger av hva man gjør med kunnskap, ikke hva slags kunnskap man har (Kompetanseberetningen for Norge (KD)). 42

Kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) Kjennetegn på læring/måloppnåelse beskriver kvaliteten på elevenes mestring i lys av måloppnåelse Hvem skal bestemme hva som er god/dårlig kvalitet på måloppnåelse? Dvs hva som er en god/dårlig faglig prestasjon i norsk skole? 43

Kompetansemål og kjennetegn hva er forskjellen? Kompetansemål det eleven skal mestre etter endt opplæring på ulike årstrinn Kjennetegn en beskrivelse av kvaliteten på det eleven mestrer ift kompetansemålene NB! Kjennetegn kan ikke erstatte kompetansemål 44

Lokalt læreplanarbeid 1. 3. 5. 6. 8. og 9. trinn + prosjekt til fordypning i yrkesfag Lage kompetansemål Tolke kompetansemålene Lage lokale delmål/fylle kompetansemål med innhold Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) 2. 4. 7. 10. trinn + videregående opplæring Tolke sentralt gitte kompetansemål Fylle kompetansemål med innhold og evt. lage lokale delmål Lage lokale kjennetegn på måloppnåelse (vurderingskriterier) 45

46 Hva gjør mange galt?

Situasjonen i grunnopplæringen (iflg. undersøkelser, tilbakemeldinger mv. sett fra UDIR og KD) Lettere å få gode karakterer i noen fag, særlig de det ikke avholdes eksamen i Et misforhold mellom hva elevene tror de kan og hva de faktisk kan Elevene kjenner i liten grad til målene for opplæringen og hva det legges vekt på i vurderingen Tilbakemeldingene elevene får gir dem i for liten grad retningslinjer for hva en god faglig prestasjon faktisk er 47

48

49

50

51

St.meld. nr. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen Fire hovedutfordringer knyttet til individvurdering: Uklart regelverk Manglende vurderingskompetanse i skole og LU Svak vurderingskultur og vurderingspraksis i skolen Lite dokumentert kunnskap om individvurdering 52

Prøver alene er ikke tilstrekkelig for å sikre god individvurdering Les Stortingsmelding nr. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring bl a side 79! 53

Muntlige fag et eksempel på feiltolking av regler Et fag er ikke muntlig selv om eksamensformen er muntlig. Noen fag har kompetansemål som krever at eleven snakker Noen fag har en karakter i skriftlig og en i muntlig. Muntligkarakteren skal vise måloppnåelse i de kompetansemålene som krever muntlig aktivitet Det fins derfor ikke muntlige fag! 54

Noen eksempler på feile måter å lage kjennetegn på måloppnåelse på 55

Noen bruker vurderingskriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole: Forskriften bruker ikke grad av måloppnåelse bare måloppnåelse nå er måloppnåelse tatt bort Læreplanmål i norsk - muntlige mål Under middels lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Over middels - høy grad av måloppnåelse Mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner og framføringer som aktør og tilhører Bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Kombinere muntlige, skriftlige, visuelle og auditive uttrykksformer i framføringer og presentasjoner Deltar lite, særlig i større grupper. Nytter sjelden annet enn muntlig presentasjonsform og er manusbundet. Deltar, men sliter litt med å uttrykke seg saklig og klart. Er noe bundet i presentasjonsformen og er begrenset kreativ. Er lydhør, aktiv, saklig og verbalt dyktig i samtaler, kreativ og fri i presenta-sjoner Kriteriene som er merket med rødt er eksempler på kriterier som enten bare beskriver atferd eller både atferd og læring. 56

Flere eksempler på kriterier som er kjennetegn både på atferd og læring Eksempel fra en skole: Merk at begrepet måloppnåelse tatt bort fra karakterbeskrivelsene Høy grad av måloppnåelse i samfunnsfag karakteren 6: Er svært aktiv i timen Viser meget stor interesse for faget Deltar svært ofte i diskusjoner Har egne meninger og viser stor grad av refleksjon Har evne til å stille kritiske spørsmål og se sammenhenger osv 57

Lager skolen vurderingskriterier som beskriver kompetanse, og ikke mangel på kompetanse? Eksempel fra samme skole Liten grad av måloppnåelse i samfunnsfag karakteren 1: Er passiv eller saboterer timen Viser ingen faglig interesse Uttrykker lite relevant kunnskap Hva KAN denne eleven? 58

Flere eksempler - norskfaget Læreplanmål: Bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving, i skjønnlitteratur og sakprosa, på bokmål og nynorsk Beskrivelse av under middels - lav grad av måloppnåelse Eleven nytter et enkelt og ordfattig språk. I tillegg begås det en rekke formalfeil. 59

60 Men det er bra at en tenker!

61 Så hva mener dere i UDIR?

Hvordan skape en vurderingskultur? God vurderingspraksis og vurderingskultur kan ikke vedtas. Derfor er det viktig at et klart regelverk og mer kompetanse følges opp av systematisk arbeid med vurdering i skoler og lærebedrifter og blant skoleeiere. En lik vurderingspraksis er avgjørende for at elevene skal få faglig relevante, motiverende, og ikke minst rettferdige tilbakemeldinger både underveis i opplæringen og til slutt. Eks-Kunnskapsminister Øystein Djupedals tale på fagseminar og boklansering om elevvurdering i regi av Elevorganisasjonen og Universitetsforlaget 62

Vurdering av og for læring Vurdering for læring: Løpende vurdering som skal rettlede eleven. fremme læring, utvikle kompetansen til eleven gi grunnlag for tilpasset opplæring. Underveisvurdering kan gis både med og uten karakter Vurdering av læring: Sluttvurdering som skal gi informasjon om nivået (kompetansen) til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget Sluttvurdering skal gis med karakter, men kan i tillegg gis uten 63

Norm- og standardbasert vurdering I Norge har vi et standard-/kriteriebasert vurderingsprinsipp som er nedfelt i styringsdokumentene (hvordan eleven og lærlingen står i forhold til kompetansemålene) I forbindelse med eksamen pekte St.mld. nr. 30 (2003-2005) på at av hensyn til konkurranseaspektet ved søking til utdanning på høyere nivå eller til arbeid, har eksamen hatt et element av normering ved fastsettelse av karakterer Meldingen slår fast (s. 40) at når nye læreplaner med mål for elevenes kompetanse er innført, vil en standardbasert vurdering bli lagt til grunn ved eksamenskarakterene 64

Norm-/gruppebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til hvordan de andre elevene har gjort det sier ikke noe om kvaliteten på kompetanse, dvs hvor god er egentlig en middels prestasjon? Beklager Kari. Svaret ditt var glimrende, men 5erne og 6erne er brukt opp GAUSS 65

Standard-/kriteriebasert vurdering Prestasjonen verdsettes i forhold til faste faglige standarder -sier noe om kvaliteten på kompetansen som kreves for åoppnåde ulike karakterene Osv. Osv. Osv. Osv. For å få 2 i faget kreves følgende kompetanse: For å få 1 i faget kreves følgende kompetanse: 66

Vurdering av kompetanse Vurdering av oppnådd kompetanse uttrykkes som det man gjør og får til i møte med utfordringen Eksamen må så langt som mulig gjenspeile den komplekse virkeligheten som læreplanmålene uttrykker Mål for fagkompetanse som skal kunne nås, men med ulik måloppnåelse Ikke lenger vurdering av elevenes helhetlige kompetanse Hva skal kjennetegn på ulik grad av oppnådd kompetanse være? 67

Departementet vil Gjennomgå regelverket om individvurdering Prøve ut ulike virkemidler for vurdering, blant annet felles kjennetegn for å vurdere elevenes faglige utbytte Styrke lærernes kompetanse i vurdering Prioritere forskning om vurdering i norsk skole 68

Utdanningsdirektoratet vil Gjennom prosjektet Bedre vurderingspraksis vil Utdanningsdirektoratet utvikle ulike verktøy og veiledningsmateriell som kan stilles til disposisjon for skolene. Dette skal ikke være flere prøver og tester, men verktøy som skal inspirere og støtte det lokale vurderingsarbeidet http://www.udir.no/templates/udir/tm_artikkel.aspx?id=3096 69

Kjennetegn på måloppnåelse noen råd Lag kjennetegn til hele kompetansemål verb og innhold samlet Eksempel: Kompetansemål etter Vg1 i norsk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon Vurderingskriterier bare til vise åpenhet kan lett bli kjennetegn på atferd, ikke på læring for eksempel Eleven avbryter ikke og virker åpen Men hva KAN eleven? 70

Ikke lag kjennetegn til alle kompetansemålene på alle nivå da dør du slå sammen relaterte mål I samfunnsfag er det 35 kompetansemål etter Vg1. I hvert av disse er det minst to bestillingsverb Dersom dette skal deles inn i kriterier i 6 nivåer får vi til sammen minst 35 x 2 x 6 = 420 ulike kriterier som vi skal gi karakterer etter. Vil du glede deg til å gi veiledning i forbindelse med karaktersetting da? 71

Bli enig med elevene om hva de ulike kompetansemålene betyr Læringsutbyttet er forskjellen mellom forventet INPUT og målt OUTPUT Forventet læringsutbytte må ses i sammenheng med den tidsressursen en har til rådighet Husk at karakteren skal gjenspeile oppnådd kompetanse 72

73 Og husk dette er en prosess.

Selv kompetansemiljøene er kanskje ikke gode nok? To kompetansemål fra matematikk 4. trinn : utvikle og bruke ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret bruke den vesle multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon i praktiske situasjonar 74

Kommuniserer dette med målgruppen? Lav måloppnåelse Høy måloppnåelse utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon i beregninger med enkle tall utnytte tallforståelse og sammenheng mellom addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon i beregninger 75

Et forsøk på et system Eksempel (fra IT1): sette opp krav til og vurdere nettsteder Ramme 140 årstimer Tid til dette målet ca. 120 min utgjør 1,4 % av rammen NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap Diskuterer med elevene Blir enige 76

Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra IT1): sette opp krav til og vurdere nettsteder Svært god og framifrå kompetanse Karakteren 5 og 6 Nokså god og god kompetanse Karakteren 3 og 4 Låg kompetanse Karakteren 2 Kan sette opp relevante krav til nettsteder og vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en sikker måte og viser svært god eller framifrå fagkompetanse på området. Kan sette opp relevante krav til nettsteder og i noen grad vurdere nettstedene ut fra kravene. Behersker fagterminologi og begreper på en god måte. Kan sette opp noen krav og finne flere med veiledning *) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06 77

Et forsøk på et system Eksempel (fra Næringslivsøkonomi 2): gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift Ramme 140 årstimer Tid til dette målet ca. 20 min utgjør 0,2 % av rammen NB! Min vurdering ut fra formålet med faget og min fagkunnskap Diskuterer med elevene Blir enige 78

Et forsøk på en beskrivelse av kjennetegn som kommuniserer? Eksempel (fra Næringslivsøkonomi 2): gjøre rede for revisors oppgaver i en bedrift Svært god kompetanse Karakteren 5 og 6 God kompetanse Karakteren 3 og 4 Noe kompetanse Karakteren 2 Velge ut og bruke informasjon fra ulike typer kilder, forklare og bruke faglige begreper og gjøre rede for revisors rolle ulike typer selskaper Finne og gjengi informasjon fra en eller flere kilder og forklare faglige begreper Gjengi innholdet i aksjeloven og revisorloven uten egne kommentarer. *) Her har jeg brukt malen fra vurderingsdelen i forslaget til eksempeloppgaver for sentralt gitt eksamen i LK06 79