Universitetet i Stavanger Møteinnkalling Utvalg: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet Møtested: dekankontor, Kjølv Egelands hus Dato: 29.10.2013, kl. 08:30 Eventuelt forfall meldes snarest på tlf. 51 83 17 20. Side1
Saksnr. Innhold U.off. Arkivnr. FS-TN 22/13 FS-TN 23/13 FS-TN 24/13 FS-TN 25/13 FS-TN 26/13 FS-TN 27/13 FS-TN 28/13 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning protokoll fra fakultetsstyret 24.9.2013 2013/851 Opprettelse av Nasjonalt IOR-senter ved Det teknisknaturvitenskapelige fakultet Godkjenning av Strategi 2014-2020 for Det teknisknaturvitenskapelige fakultetet Fordeling av midler til investeringer og strategiske tiltak 2014, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 2013/2970 2013/866 2013/571 Orienteringssaker 29.10.2013 2013/609 Eventuelt Side2
FS-TN22/13Godkjenningavinnkallingogsaksliste Side3
Side4
Side5
Side6
Side7
Side8
Side9
Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 24/13 29.10.2013 Opprettelse av Nasjonalt IOR-senter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet (2013/2970) 1. Bakgrunn Olje- og energidepartementet oppnevnte den 5. februar 2010 et utvalg som skulle komme med tiltak for å øke utvinningen av petroleumsressurser fra eksisterende felt på norsk kontinentalsokkel. (Åm-utvalget) Et av forslagene til tiltakene som fremkom i rapporten fra Åm-utvalget var: «Det er nødvendig med støtte fra myndighetene for at kompetansesentre som bidrar til økt utvinning skal ha en sentral posisjon i tiden fremover. Petroleumstekniske sentre for fremragende forskning og sentre for innovasjon er allerede bygd opp, men har tidsbegrenset finansiering. Utvalgets flertall anbefaler at opprettelsen av nye eller videreføring av ett eller flere av de eksisterende sentrene må skje med direkte støtte fra OED eller gjennom en prioritering av Olje- og Energidepartementets (OED) årlige tildelinger til Norges forskningsråd. Sentrene skal ha hovedfokus på økt utvinning.» (Rapport: Økt utvinning på norsk kontinentalsokkel, 2010). I Meld. St. 28 (2010-2011) fra Olje- og Energidepartementet fremkommer blant annet følgende: «Flertallet i ekspertutvalget for økt utvinning har foreslått å opprette et senter rettet inn mot økt utvinning. Ekspertutvalget påpeker at tiltak for økt utvinning vil kreve mer personell og kompetanse, og at sterke universitets- og forskningsmiljø derfor er avgjørende for å legge til rette for dette. Slike sentre kan være viktige for å samle kompetanse og koordinere forskningen videre. Departementet vil vurdere å opprette et forskningssenter for økt utvinning, men dette må sees i sammenheng med andre forskningssentre innenfor petroleum. En betydelig andel av de gjenværende ressursene er immobil olje. En sentral utfordring for et slikt senter kan være å forske på og utvikle avanserte utvinningsmetoder som muliggjør lønnsom utnyttelse av den immobile oljen på norsk sokkel. Gjennom et slikt forskningssenter vil grunnleggende kompetanse og forskning på et viktig område bli opparbeidet og videreført» I kjølvannet av dette lyste Norges forskningsråd ut midler til Forskningssenter for økt oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel (nå kalt Nasjonalt IOR-senter). Utlysningen var basert på nasjonale prioriteringer og behov i Petroleumsmeldingen og OG21-strategien. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet sendte sin søknad til Forskningsrådet i mai 2013 om å få tildelt Nasjonalt IOR-Senter. Den 30. august 2013 kunngjorde statsråd Ola Borten-Moe på en pressekonferanse at senter for økt oljeutvinning (IOR) skal ligge på Universitetet i Stavanger. Norges forskningsråd vurderte Stavangermiljøet som det beste i landet, i konkurranse med Trondheim og Bergen. Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet ønsker nå at Nasjonalt IOR-senter formelt opprettes ved fakultetet. Selve oppstarten av senteret planlegges å være rundt 1. desember 2013, og markeres ved at Olje og Energiministeren inviteres til «lunsj foredrag». En større markering av Nasjonalt IOR-senteret vil først finne sted i begynnelsen av 2014. I søknaden som ble sendt til Norges forskningsråd fremkom blant annet følgende i UiS sitt «Letter of Commitment» (ref. 2013/1613) The University of Stavanger (UiS) hereby confirms its strong commitment to host, participate in and contribute to the new national centre for increased oil recovery for which UiS, together with our research company, International Research Institute of Stavanger (IRIS), applies for, and confirms our commitment to host the centre in compliance with the requirements of the Research Council of Norway. The management of UiS supports the application, and they will give first priority to support the Centre to fulfill its objectives. Senterets konsortium består av vertsinstitusjonen(uis), forsknings- og bedriftspartnere. Universitetet i Stavanger, IRIS og Institutt for energiteknikk (IFE) er de sentrale partnerne i konsortiet. Side10 1/7
Senterets viktigste oppgave er å gjennomføre FoU prosjekter som vil gi ny kunnskap og innsikt om miljøvennlige metoder til å maksimere utvinningen av olje fra norsk sokkel gjennom å øke den volumetriske sveipen av mobil olje og ved å mobilisere og fortrenge restolje. I løpet av prosjektets planlagte 8-års periode (5+3) skal senteret også utdanne 20 doktorgradskandidater og 6 postdocs. I tillegg er målet å utdanne 50 mastergradskandidater innenfor fagområdet hvert år. Rundt 50 forskere (hvorav ca. 35 fra UiS og IRIS) fra nasjonale og internasjonale forskergrupper vil komme til å delta i forskningsprosjektet. Opprettelsen av Nasjonalt IOR-senteret ved Universitetet i Stavanger, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet viser at UiS-visjonen: «Universitet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon» lever i organisasjonen, og at senteretableringen bygger opp både om strategien som er vedtatt for universitetet perioden 2013-2020 og fakultetets strategi. I Fakultetet strategi (2012-2014) er et av langtidsmålene for perioden 2012-2020 «å være et internasjonalt ledende teknologisk universitetsmiljø innenfor utvalgte fagområder, herunder blant annet Petroleumsfag». Videre sier fakultetets strategi at vi skal jobbe for at minst ett fagområde får status på nivå med Senter for fremragende forskning, hvilket er en kategori som Nasjonalt IOR-senter inngår i. Etableringen av IOR-senteret skjer i nært samarbeid med IRIS. Forskningsprosjektet bygger opp om anvendbar næringsrettet, praksisnær, profesjonsrettet og samfunnsrelevant forskning. Prosjektet er på oppdrag for Norges forskningsråd og skjer i nært samarbeid med arbeidslivet (her bedriftspartnerne). Det er totalt 16 samarbeidspartnere i prosjektet hvorav 3 forskningspartnere og 13 bedriftspartnere som sammen danner Senterets konsortium. I tillegg deltar både nasjonale og internasjonale «forskningskollegaer» (se punkt 2.2. side 3) i gjennomføringen av prosjektet. Med andre ord opprettelsen av senteret er gjenkjennbart i flere punkter som fremkommer i UiS strategien 2013-2020 som nylig er vedtatt. Kvaliteten og soliditeten i prosjektskissene til Nasjonalt IOR-senter, som søknaden til Norges forskningsråd bygger på, viser nok et eksempel på at mottoet «Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente» settes ut i handling. 2. Vurdering I styresak 56/08 ble det fastlagt prinsipper for organisering av forskningssentre utviklet i samarbeid mellom UiS og andre parter. Styret sluttet seg til disse og ba samtidig administrasjonen fastsette retningslinjer for drift av slike sentre. Slike retningslinjer ble fastsatt av universitetsdirektøren i skriv av 26. juni 2010 og er lagt til grunn for behandlingen av denne saken. 2.1. Senterets oppgave Målsettingen med senteret er å utvikle kunnskap, kompetanse og teknologi for utvikling og drift av reservoarer på norsk sokkel for å oppnå en høyere utvinningsgrad enn det som ligger i dagens vedtatte planer. Senterets viktigste oppgave er å gjennomføre FoU prosjekter som vil gi ny kunnskap og innsikt om miljøvennlige metoder til å maksimere utvinningen av olje fra norsk sokkel. Dette gjøres gjennom å øke den volumetriske sveipen av mobil olje og ved å mobilisere og fortrenge restolje. Spesifikke oppgaver: - Utvikle robuste algoritmer som på en fornuftig måte kan vise hvordan hendelser på pore- og kjerneskala kan få betydning på feltskala - Utvikle optimal injeksjonsstrategi mål etter utvinningsgraden og den økonomiske og miljømessige betydning. - Utdanne 20 doktorgradskandidater og 6 postdocs samlet over åtteårsperioden samt utdanne 50 mastergradskandidater hvert år. - Invitere til samarbeid og tiltrekke flinke norske og internasjonale forskere, doktorgradskandidater og postdocs til å arbeide med senterets oppgaver For å kunne oppnå målsettingen har senteret valgt å dele forskningen inn i to tema (T1 og T2) med 7 hovedprosjekt. En ønsker å ha et nært samarbeid med brukerne og serviceselskap; Halliburton (T1) og Schlumberger (T2). Dette for at arbeidet på best mulig måte skal kunne rettes inn mot intensjonen som ligger i søknaden, samtidig som at vi også vil ha tilgang til nasjonale og internasjonale IOR erfaring som disse aktørene besitter. T1 omhandler detaljerte laboratoriestudier på kjerneprøveskala. I T2, fokuseres det på utvikling av metoder på feltskala. Side11 2/7
Hvert hovedprosjekt (tabell 1) vil bli ledet av en seniorforsker ved UiS, Iris eller IFE. Nr. Hovedprosjekt Prosjektleder/ansvarlig Deltakere Antall ph.d./postdoc. 1 Core scale IRIS UiS, GEO 4 2 Mineral fluid reactions at UiS IRIS, ISEI, Cornell, UiS 4 nano/submicron scale 3 Pore scale IRIS UiS, Cornell 3 4 Upscaling and environmental UiS IFE, IRIS, Halliburton 4 impact 5 Tracer technology IFE IRIS, Cornell, UiS 3 6 Reservoir simulation tools UiS IRIS, IFE, SLB 4 7 Field scale evaluation and history IRIS UiS, IFE, SLB, TNO 4 matching (tabell 1) 2.2. Samarbeidspartnere I utlysningen av prosjektet forutsatte Norges forskningsråd at bedrifter deltar i senterets virksomhet. Disse deltakerne betegnes om «bedriftspartnere». Delaktige forskningsinstitusjoner i senteret betegnes som «forskningspartnere». (Offentlige foretak kan også delta i senterets virksomhet. Bedriftspartnere og offentlige foretak som deltar i senteret virksomhet kalles med en fellesbetegnelse for «brukerpartnere») Sammenslutningen som består av vertsinstitusjonen (UiS), senterets brukerpartnere og forskningspartnere, betegnes som «senterets konsortium» eller «konsortiet» og deltakerne betegnes som «samarbeidspartnere»: Vertsinstitusjon/prosjekteier: Forskningspartnere: Bedriftspartnere: Universitetet i Stavanger Iris og Institutt for energiteknikk (IFE) ConocoPhillips, Statoil, ExxonMobil Exploraton & Production, A/S Norske Shell, Det norske Oljeselskap AS, Eni Norge AS, Mæersk Oil Norway AS, Dong Energy A/S, Talisman Energy Norge AS, GDF SUEZ E&P Norge AS, Lundin Norway AS, Halliburton AS, Schlumberger Stavanger Research* I tillegg til konsortiet har senteret knyttet til seg viktige Forskningskollegaer fra nasjonale og internasjonale institusjoner som: Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet i Bergen (UiB), TNO Energy, GEO Danish Geotechnical Institute, Texas A&M University, Cornell University, Okayama University of Misasa, *senteret er her i dialog med ytterligere 4 selskaper som nå har meldt sin interesse. 2.3. Styring og ledelse / Senterets organisering I kriteriene fra Norges forskningsråd fremgår det at senteret skal inngå som en del av vertsinstitusjonens organisasjon og ledes av et eget styre. Senteret må være organisert slik at det kan realisere målene i prosjektbeskrivelsen på en effektiv måte, ha en organisasjons- og styringsform som gir god tilpasning til vertsinstitusjonens organisasjon og etablere rutiner som sikrer et godt samspill med brukerpartnerne og eventuelle andre samarbeidspartnere i konsortiet. 2.3.1 Senterets organisatoriske tilknytning I forbindelse med IOR-senterets organisatoriske forankring er det vurdert følgende to alternativ. Forankring på - instituttnivå, Institutt for petroleumsteknologi (IPT) eller - fakultetsnivå, Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet Side12 3/7
Institutt for petroleumsteknologi (IPT) er det institutt ved fakultetet som representerer hovedaktiviteten ved IORsenteret. IPT vil også være det ansvarlige institutt i forhold til masterutdanningen som er knyttet til senteret. Alle som knyttes til senteret vil være ansatt hos en av partnerne i konsortiet eller hos egen arbeidsgiver (forskningskollegaer). Senteret vil ikke ha egne fast ansatte. De fleste UiS ansatte som involveres i senteret er tilknyttet IPT. Laboratoriet-virksomheten som er tenkt utført ved UiS vil på nåværende tidspunkt også i hovedsak skje ved IPT sine laboratorier (se også pkt. 5 nybygg). I lys av dette vil nærhet til institutt/-leder være en viktig faktor sett i forhold til generell ressursutnyttelse ved det institutt som representerer kjerneaktiviteten. I forbindelse med den reviderte prosjektsøknaden som i disse dager oversendes Norges forskningsråd har Forskningsrådet signalisert at de har forventninger om en grønnere formulering i prosjektene. Her sammenlignet med det som fremkom i hovedsøknaden. Prosjektledelsen har tatt hensyn til dette i revidert søknad, men da innenfor definert målsetting som er lagt for senteret. Endringen som er skissert vil gi rom for involvering av flere fagmiljø fra ulike institutt ved fakultetet. Her kan nevnes fagmiljø fra Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN), Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) og Institutt for industrielløkonomi, risikostyring og planlegging (IØRP). Dyktige studenter med god basis bakgrunn fra matematikk, fysikk og kjemifag vil gjennom ph.d.- og postdoc stillinger kan bli presentert for petroleums relaterte problemstillinger, og senere bli svært ettertraktet av olje selskapene. Å forankre IOR-senteret på fakultetet signaliserer kanskje i større grad at senteret er en mulighet for flere enn de som i dag er ansatt ved IPT. Terskelen til engasjement i senteret vil kunne oppleves lavere. Tverrfaglighet vil være en nøkkel til suksess i senteret, og dette oppnår vi ved å samarbeide på tvers av instituttene. Vi vil da kunne skape et større engasjement og dermed bedre ressursutnyttelse ved fakultetet generelt. Involveringen på tvers av fakultetets ulike fagmiljø vil også gjenspeiles i instituttenes tildeling av overheadmidler. Men selv om vi velger å organisere senteret ved IPT skal ikke dette være noe stort hinder for tverrfaglighet inn som del av senteret. Uansett forankring på fakultet eller instituttnivå vil det være behov for tydelige forventningsavklaringer mellom dekan, instituttleder og senterledelsen. Det må også utarbeides funksjonsbeskrivelser for lederteamet-/gruppen i senteret. Dekan er ennå i diskusjoner med de ulike partene, og vil ha flere møter om dette i uke 43. Endelig forslag til vedtak angående organisatorisk forankring blir derfor fremlagt i fakultetsstyret møte. 2.3.2. Senterets styringsform I utlysningen fra Norges forskningsråd heter det at senteret skal inngå som en del av vertsinstitusjonens (her UiS) organisasjon og ledes av et eget styre. Senteret må være organisert slik at det kan realisere målene i prosjektbeskrivelsen på en effektiv måte, ha en organisasjons- og styringsform som gir god tilpasning til vertsinstitusjonens organisasjon og etablere rutiner som sikrer et godt samspill med brukerpartnerne og eventuelle andre samarbeidspartnere i konsortiet. For å kunne ivareta dette vil IOR-senteret ha følgende styringsform: - Generalforsamling - Styre - Direktør for senteret - Lederteam Senterkonsortiets styre vil bestå av syv (7) medlemmer hvorav tre (3) medlemmer fra forskningspartnerne (inkl. prosjekteier) og fire (4) medlemmer fra bedriftspartnerne Styreleder og styremedlemmene utpekes/foreslås av prosjekteier (UiS) og velges av generalforsamlingen, som består av en (1) representant fra hver av samarbeidspartnerne i konsortiet. Norges forskningsråd og Petoro vil være observatører i IOR styret. Generalforsamlingens- og styrets mandat vil fremgå av konsortsiet-avtalen som nå er under utarbeidelse og skal signeres av samtlige samarbeidspartnere i konsortiet. 2.3.3. Senterets ledelse Side13 4/7
Senterets lederteam består av fem (5) direktører, hvorav en (1) direktør for senteret, (1) ass. direktør to (2) ass. forskningsdirektører og en (1) ass. direktør for akademia. I tillegg vil det være en 100% administrativ stilling knyttet til senteret. Direktør for senteret: Ass. direktør for senteret: Ass. forskningsdirektør: Ass. forskningsdirektør: Ass. direktør for akademia: Førsteamanuensis Merete Vadla Madland, UiS Dr. Kristin Flornes, Iris Førsteamanuensis Aksel Hiorth, UiS Dr. Geir Nævdal, Iris Professor Svein M. Skjæveland, UiS Administrativ stilling: Stillingen lyses ut i løpet av 2013 Hvert hovedprosjekt vil bli ledet av en seniorforsker ved UiS, Iris eller IFE. Se punkt 2.1. side 2, (tabell 1) 3. Budsjett/ økonomi 3.1. Finansiering av senteret Finansieringsplan for senteret er satt opp i henhold til krav fra Norges forskningsråd. Dette innebærer at minst 50 % av senterets årlige budsjett skal dekkes av senterets konsortium. Bedriftspartnerne skal dekke minst 25 % av det årlige budsjettet. UiS søknad om senteretablering var i tillegg basert på en forutsetning egenfinansiering på NOK 10 mill. per år. Norges forskningsråds tilskudd er begrenset til maksimalt NOK 10 mill. per år. Forskningsrådet vil ved undertegning av kontrakten med UiS spesifisere bevilgningen til sentret for første driftsår og samtidig gi et tilsagn for hvert år i den første femårsperioden. Tilsagn for den mulige siste treårsperioden gis etter eventuelt vedtak om forlengelse. Dersom en samarbeidspartner trer ut av konsortiet med konsekvenser for finansiering og kompetanse, vil senterets styre måtte sikre annen tilførsel av de ressurser som er nødvendig for at virksomheten skal innfri målene i prosjektbeskrivelsen. Dersom det etter fratreden av bedriftspartnere ikke er mulig å innfri kravet om at minimum 25 % av senterets årlige budsjett skal dekkes dette av slike aktører, eller dersom senteret ikke kan oppfylle at minst 50 % av budsjettet skal komme fra andre enn Forskningsrådet, kan Forskningsrådet redusere sin bevilgning. De ulike finansieringsbidragene gis som kontantbidrag eller ressurser til disposisjon - personell som styres av senteret eller nødvendig infrastruktur. 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Total Kostnader Industripartnere 400 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 4 000 32 400 Forskningsinstitutter 2 000 17 700 17 050 17 050 17 700 17 700 17 050 17 700 17 700 141 650 UiS 2 100 18 000 18 000 18 000 18 000 18 000 18 000 18 000 16 200 144 300 Utland - 650 1 300 1 300 650 650 1 300 650 450 6 950 Total 4 500 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 38 350 325 300 Finansiering Egenfinansiering 500 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 80 500 Internasjonal finansiering 350 350 350 350 350 350 350 350 2 800 Privat finansiering 2 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 162 000 Forskningsrådet 2 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 8 000 80 000 Total 4 500 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 40 350 38 350 325 300 3.2. Kostnadsramme Total kostnadsramme for senteret er på NOK 40,35 mill. per år fra første hele driftsår 2014. For 2013 er det beregnet kostnader på til sammen NOK 4,5 mill. og i avsluttende år 2021 NOK 38,35 mill. Hovedtyngden av kostnader gjelder UiS, IRIS og IFE, med fordeling som vist ovenfor. Side14 5/7
Det forventes at minst 25 % av senterets årlige kostnader skal gå til forskerutdanning, dvs. ca. NOK 10 mill./år. Det er planlagt 4-5 stipendiater på hvert av de to årlige forskningstemaene. I tillegg kommer minst 6 postdocstillinger. Det vil i henhold til UiS sine retningslinjer for etablering og drift av forskningssentre i samarbeid med eksterne parter, bli utarbeidet et fullstendig budsjett for senterets virksomhet. 3.3. Rapportering og regnskap UiS må innen 20. januar hvert år sende Norges forskningsråd en regnskapsrapport med nærmere spesifiserte opplysninger. Innen 1. april hvert år skal UiS sende Norges forskningsråd en årsrapport for det foregående år med resultatregnskap og noter. Det skal to (2) ganger årlig (1. juni og 1. desember) sendes framdriftsrapport i samsvar med Forskningsrådets system for elektronisk rapportering. Og i tillegg skal Forskningsrådet innen 1. desember hvert år sendes en arbeidsplan for det etterfølgende år. Norges forskningsråd vil også i samråd med UiS med hensiktsmessige mellomrom arrangere en «site visit» ved senteret, hvor det basert på den årlige rapportering foretas en gjennomgang av den faglige utvikling i det foregående år og planene fremover. 4. Senterets funksjonstid avvikling Finansieringen fra Norges forskningsråd til senteret løper i en periode på inntil åtte (8) år etter oppstart. Det vil i regi av Norges forskningsråd skje en evaluering av senteret om lag 3,5 år etter oppstart. Evalueringen vil bli foretatt etter Forskningsrådets rutiner for evaluering av sentrene og forankres i styresystemet i Norges forskningsråd. Evalueringen skal i særlig grad vurdere de forskningsresultater senteret har oppnådd i forhold til den opprinnelige prosjektbeskrivelse, og senterets visjon og mål. Evalueringen skal videre gi en vurdering av planene for senterets virksomhet i den mulige siste treårsperioden. I tillegg til denne evalueringen, skal Norges forskningsråd foreta en bedømmelse av de administrative forhold ved senteret. Dersom evalueringen faller negativt ut, skal senteret avvikles fem (5) år etter oppstart. Ved positiv evaluering får senteret forlenget sin funksjonstid til åtte (8) år. Fra avviklingstidspunktet etter frem eller åtte år opphører finansieringen fra Norges forskningsråd. 5. Nybygg Universitetet i Stavanger er gitt en ny rolle og status i tre nye nasjonale sentre; Nasjonalt IOR-senter, SBBU- Senter for boring, brønn og økt utvinning og Roald Amundsen Petroleum Research Consortium; herunder Nasjonalt senter for Arctic Exploration. For at UiS på best mulig måte skal kunne levere de resultater som forventes, må laboratoriet og andre fasiliteter til forskning og utvikling utvides. Styret ved UiS drøftet derfor i forbindelse med behandling av sak US 64/13 (3.10.2013) mulighetene for et nytt teknologisenter, som skal planlegges i tett samarbeid med industrien. Styret vedtok å gi ledelsen ved UiS mandat til å arbeidere videre med planene for teknologisenteret. Et nytt teknologisenter på Campus Ullandhaug vil bestå av laboratorier, undervisningsrom, kontoret, kurslokaler og møteplasser for studenter, professorer og fagfolk fra industrien. Planen er at IOR-senteret skal være lokalisert i teknologisenteret når nybygget står ferdig. På dette grunnlag fremmes følgende Forslag til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner etableringen av Nasjonalt IOR-senter ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet. Saken oversendes UiS styret for videre behandling. Stavanger, 22.10.2013 Side15 6/7
Bjørn Hjertager dekan 7/7 Side16
Universitetet i Stavanger Utvalg Utvalgssak Møtedato Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet 25/13 29.10.2013 Godkjenning av Strategi 2014-2020 for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (2013/866) Vedlegg: 1) Forslag til Strategi for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet 2014-2020 2) Innspill fra StudentOrganisasjonen (StOr) til fakultets strategiarbeid Bakgrunn Universitetet i Stavanger(UiS) sin strategi ble vedtatt av Styret 13. juni 2013. Det teknisknaturvitenskapelige fakultetet (TN) hadde da startet prosessen med egen fakultetsstrategi. Fakultetsstyret ble orientert om prosessen ved fakultetet i møtene 16. april og 24. september 2013. I septembermøtet ble langsiktige mål, faglige satsingsområder, faglige utviklingsområder og potensielle utviklingsområder vedtatt. I etterkant av møtet har arbeidsgruppa jobbet med konkretisering av strategien, ved å sette mål og tiltak for perioden 2014-2017. Ledergruppa fikk forslaget presentert i møte 15. oktober. Etter små justeringer, ble fakultetsstrategien sendt på høring på instituttene, med frist for innspill helt fram til Fakultetsstyremøtet 29. oktober. Fakultetenes strategier skal til orientering i UiS Styret i november. StudentOrganisasjonen (StOr) har kommet med innspill til hva de ønsker at fakultetene skal prioritere i årene framover (se vedlegg 2), fakultetet har tatt hensyn til disse. Instituttene skal utarbeide egne handlingsplaner for samme periode, som skal være i samsvar med fakultetets strategi og handlingsplan. Fakultetsstyret får instituttenes handlingsplaner til orientering i møte 10. desember 2013. Dekans innstilling Den foreslåtte reviderte strategi og handlingsplan vurderes å følge opp og konkretisere UiS strategien. Videre vurderer vi at forslaget også følger opp de innspill som kom i fakultetstyrets seminar og arbeidsmøte som ble holdt i vårsemesteret. I utgangspunktet antok fakultetsledelsen at vi hadde hele 2013 til disposisjon for arbeidet med ny strategi. Men i juni ble det klart at Styret ved UiS ønsket å få saken oversendt allerede i november. Dette har dessverre medført at det ikke har blitt tilstrekkelig med tid til å ta en grundig høringsrunde ut til instituttene, før saken legges frem for fakultetsstyret. Som nevnt overfor har dekan lagt opp til innspill fra instituttene helt frem til selve møtet, og det kan derfor bli lagt frem forslag til eventuelle justeringer i møtet. Forslaget legges med dette frem for endelig godkjenning, før det sendes over til styreleder og rektor innen 11.11.13. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) godkjenner TN strategi 2014-2020. Bjørn Hjertager, dekan Side17 1/2
Stavanger, 21.10.2013 2/2 Side18
STRATEGI FOR DET TEKNISK-NATURVITENSKAPLIGE FAKULTET 2014 2020 Vedtatt av fakultetsstyret ved TN-fakultetet den 1 Side19
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Forord Organisering og studieportefølje Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) består av fem institutt: Institutt for matematikk og naturvitenskap (IMN) Institutt for petroleumsteknologi (IPT) Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi (IKM) Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging (IØRP) Institutt for data- og elektroteknikk (IDE) Fakultetets studieportefølje er vist i figur 1. Fakultetet er tilknyttet følgende forskningssentre: Centre for Organelle Research (CORE) Centre for Sustainable Energy Studies (CenSE) Centre for Oil recovery (COREC) Senter for boring og brønn for økt utvinning (SBBU) Senter for industriell teknologi og driftsledelse (CIAM) Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS) Centre for IP-Based Service Innovation (CIPSI) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Roald Amundsen Petroleum Research Consortium Fakultetet har følgende programområder: Mathematical/Physical modeling Petroleum economy Industrial asset management Understanding petroleum systems Offshore wind energy Organelle research: from basic research to biomedicine and biotechnology Environmental oilfield chemistry Risk management Biomedical data analysis 2 Side20
PhD Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Risikostyring og samfunnssikkerhet Kjemi og biovitenskap Informasjonsteknologi, Matematikk og fysikk Master Petroleumsgeologi Petroleumsteknologi Boring og brønn Reservoar Naturgass Offshoreteknologi Marin- og undervannsteknologi Industriell teknologi og Konstruksjon og materialer Bygg konstruksjon Maskin konstruksjon Offshore konstruksjon Informasjonsteknologi Automatisering og Signalbehandling Datateknikk Byutvikling og urban design Industriell økonomi Risikostyring Samfunnssikkerhet Miljøteknologi Offshore Environment Water science and tech. Bachelor Biologisk kjemi Matematikk og Fysikk Petroleums geologi Petroleums teknologi Maskin Bygg, konstruksjonsteknikk/ Maskin Elektro Data Bygg, teknisk planlegging og Urban design Kjemi og Miljø Biologisk kjemi Matematikk og Fysikk Ins IPT IKM IDE IØRP IMN Figur 1. Studieprogram ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet 3 Side21
Visjon Gjennom våre aktiviteter vil Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet (TN) bidra til at vi realiserer UiS sin visjon om at: Universitetet i Stavanger skal være en drivkraft i regionens kunnskapsutvikling og et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Misjon Universitetet i Stavangers verdigrunnlag hviler på en grunntanke som vi har gjort til vår misjon og vårt motto: Vi vil utfordre det velkjente og utforske det ukjente Verdigrunnlag Som institusjon bygd på demokratiske verdier vil vi med etisk bevissthet verne om vår akademiske tradisjon og integritet og ivareta våre idealer om ytringsfrihet og likeverd på tvers av livssyn, kultur og kjønn. Verdigrunnlaget skal være styrende for vår atferd i møte med studenter, ansatte og samfunnet og si oss hvordan vi skal nå vår visjon og våre mål som universitet. Universitetet i Stavanger verdsetter og tilstreber: Verdiskaping Universitetet i Stavanger skal flytte grenser for kunnskap og ferdigheter og bidra til å skape verdier for studentene, de ansatte og samfunnet. Vi skal møte samfunnets behov og utfordringer med åpenhet og bidra til nyskaping og innovasjon for å styrke grunnlaget for livskvalitet, gode levekår og bærekraftig utvikling. Offensivitet Vi skal sette dagsorden for viktige saker og være aktive deltakere i fag- og samfunnsdebatten. I tråd med vår misjon og vårt motto vil vi utfordre etablerte sannheter og utforske nye områder. Dette offensive tankesettet skal prege UiS, og vi vil arbeide hardt for å nå de målene vi har satt oss. Kunnskap Studenter og ansatte skal finne innsikt og vinne visdom gjennom studier, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling til gode for den enkelte og samfunnet. Studietiden skal være en dannelsesreise som skal utvikle evne til kritisk tenkning, til å ta gode beslutninger i og utenfor arbeidslivet og gi motivasjon for livslang læring. Samarbeid Samarbeid mellom ansatte og med studentene skal bidra til kontinuerlig kvalitetsheving i studier og forskning. Vi skal søke samhandling med arbeidslivet 4 Side22
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 og utdannings- og forskningsinstitusjoner regionalt, nasjonalt og internasjonalt til gjensidig kunnskapsutvikling. Energi Energi har en dobbel betydning for oss. Denne verdien illustrerer vår nære tilknytning til vår innovative og energiske region, som utgjør et viktig fundament for å lykkes nasjonalt og internasjonalt. Engasjement, energi og glød hos studenter og ansatte skal også være drivkraften i organisasjonen for gode faglige resultater og godt miljø. Profil: Et innovativt 1 fakultet Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet er et innovativt fakultet med særtrekk som vi skal tydeliggjøre, dyrke og videreutvikle i hele vår faglige bredde. Vi skal ha ettertraktede studier med hovedvekt på teknologi og realfag i et attraktivt læringsmiljø. Vi skal styrke satsingen på studentaktiv og innovativ læring og arbeide aktivt med å styrke undervisningskvaliteten. Vi skal videreutvikle kultur for innovasjons- og entreprenørskapsaktiviteter og spisse vår forskning. Vi skal prioritere formidling og vi skal utnytte de konkurransefortrinnene UiS har ved å være lokalisert i en innovativ vekstregion med sterke internasjonale innslag. Vi skal ha tett samarbeid med regionale aktører og være en sentral aktør i den regionale utvikling, og vi skal være internasjonalt orienterte i videreutviklingen av våre faglige aktiviteter. Studieporteføljen ved TN-fakultetet består primært av flerfaglige og yrkesrettede utdanninger innen ingeniør- og realfag. Naturvitenskap utgjør et viktig fundament i våre tverrfaglige utdanninger. TN-fakultetets forskning er for en stor del rettet mot de samfunnssektorer vi utdanner til. Grunnleggende forskning står sentralt innen alle våre doktorgradsområder. Våre mest profilerte forskningsområder er petroleums- og offshoreteknologi og risikostyring og samfunnssikkerhet. Fakultetets langsiktige mål for perioden Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet har følgende langsiktige mål for 2014-2020: Å ha solid forskning og utdanning innen realfag og ingeniørfag for å møte framtidens kunnskapsbehov Å være et internasjonalt ledende teknologisk universitetsmiljø innenfor utvalgte fagområder, herunder - Petroleums- og offshorerelaterte fag - Risikostyring og samfunnssikkerhet 1 Fakultetets definisjon på innovasjon er: Å ta ny kunnskap i bruk Side23 5
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Med å være internasjonalt ledende mener fakultetet at vi skal: 1) tilby internasjonalt anerkjente utdanningstilbud 2) ha attraktive studenter (for de beste bedriftene) 3) delta aktivt i internasjonale forskningssamarbeid 4) ha tilgang til forskningsinfrastruktur av høy internasjonal klasse 5) utvikle og få gjennomslag for ny kunnskap Faglige satsingsområder TN-fakultetets faglige satsingsområder angir fagområder der fakultetet har sin faglige styrke innen både studier og forskning. Disse fagmiljøene deltar i forskningssentra innen boring og brønn, økt oljeutvinning, offshoreteknologi samt risikostyring og samfunnssikkerhet som utgjør nasjonale tyngdepunkt innen sine felt, og de driver med forskningsaktiviteter på internasjonalt anerkjent nivå. De er kjennetegnet ved en bred studieportefølje med studier på bachelor-, master- og doktorgradsnivå og er sentrale for utviklingen av universitetets visjon om å være et internasjonalt forskningsuniversitet med vekt på nyskaping og innovasjon. Innenfor fakultetets profil med vekt på teknologi og realfag er ingeniørutdanningene særlig viktige. Vi er beredt til å ta et større nasjonalt ansvar for å utdanne nasjonens og regionens tiltrengte arbeidskraft innen disse områdene. Vår undervisning skal være forskningsbasert. Publisering, forskning i etablerte forskningssentra og regionalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid er vesentlig i arbeidet med å fremme kvalitet i disse utdanningene. I strategiperioden skal Innovasjon og entreprenørskap prioriteres som tverrgående satsingsområde for integrering i studieporteføljen på fakultetet. Fakultetets faglige satsingsområder i perioden: Petroleums- og offshorerelaterte fag Risikostyring og samfunnssikkerhet Fakultetets faglige utviklingsområder i perioden: Biomedisin Anvendt IKT Fornybar energi Et utviklingsområde betegnes ved: - Egne faggrupper - Egne studietilbud - Forskningsområde og/eller forskningssenter - Nettverk til regionen (regional utviklingsaktør) Side24 6
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Potensielle utviklingsområder i perioden: Potensielle utviklingsområder er nye områder av samfunnsmessig betydning, disse vil kunne endres i forhold til samfunnets behov og politiske prioriteringer. I perioden har fakultetet følgende potensielle utviklingsområder: Offentlig infrastruktur Matfylket Rogaland Side25 7
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Mål og strategiske føringer for 2014-2017 1 Utdanning og læringsmiljø Tabell 1. Utdanning og læringsmiljø: Resultater 2013 og resultatmål 2017 for TN-fakultetet (UiS-tall i parentes) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall primærsøkere per 2,7 (2,5) 2,7 (2,6) studieplass i Samordna Opptak (SO): Totalt antall studenter: Antall egenfinansierte studenter, herav: Andel Masterstudenter Andel Internasjonale studenter Andel ferdige kandidater 2 som har gjennomført et utenlandsopphold i løpet av graden 2 431 (9.118) 2 420 (8.790) 33,6 % (21,4 %) 15 % (10,8 %) 11,52 % (9,30 %) 2.600 (9.500) 2.450 (9.000) 35 % (25 %) 15 % (13 %) 20 % (20 %) Antall PhD-studenter, hvorav: Antall nærings-phd-er Antall uteksaminerte Phd-kandidater 131 (259) (7) 21 (32) 160 (300) 15 (20) 30 (55) Tilfredse studenter i målinger na (na) 8 av 10 (8 av 10) 1.1 Undervisningskvalitet 1.1.1 Hovedmål: Fakultetet skal være kjent for god undervisning 1.1.1.1 Delmål: Faglig ansvarlige er motiverte og engasjerte. Rekruttere gode fagfolk og vurdere kvaliteten på undervisningen før de ansettes Anerkjenne gode undervisere/formidlere Styrke UNIPED-samarbeidet Oppfordre til deltakelse på kurs i ingeniørdidaktikk 1.1.1.2 Delmål: Fakultetet har gode kvalitetssikringsrutiner som gjør at undervisningen evalueres effektivt Forbedre opplegget for emneevalueringer og tidlig dialog Implementere det nettbaserte avvikssystemet på fakultetet Samarbeide med StudentOrganisasjonen (StOr) for å få flere programutvalg på plass ved instituttene 2 Ferdige kandidater = uteksaminerte gradsstudenter på heltid Side26 8
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 1.1.1.3 Delmål: Undervisningslokaler er tilrettelagt for god undervisning Tydeliggjøre ansvar og rutiner som skal sørge for at hjelpemidler og teknisk utstyr som skal brukes i undervisningen er på plass og fungerer ved undervisningsstart Tilrettelegge for fleksible læringsformer i undervisningen (eks. kunne bruke både tavle og projektor samtidig) 1.1.2 Hovedmål: Fakultetet har fleksible og varierte undervisningsformer som gjenspeiler fakultetets forskningsaktivitet 1.1.2.1 Delmål: Studentene skal gjennom undervisningen møte pågående forskningsaktivitet innen fagområdet Legge til rette for at flere bachelor- og masteroppgaver kan tilknyttes fakultetets forskningsprogram Stimulere til at studenter knyttes til forskningsprosjekt på fakultetet Oppfordre til at studenter tas med på aktuelle faglige konferanser Arrangere forskningsdag for å motivere bachelor- og masterstudenter til å søke PhD 1.1.2.3 Delmål: Undervisningen ved fakultetet preges av studentaktiv læring Innføre problembasert læring (prosjektarbeid) i undervisningen slik at alle studenter får trening i dette minst én gang i løpet av bachelorløpet og minst én gang i løpet av masterløpet Bruke studentenes erfaringer fra arbeidsliv eller annen praksis i undervisningen 1.2 Relevans 1.2.1 Hovedmål: Fakultetets studieprogrammer oppfattes som attraktive og relevante 1.2.1.1 Delmål: Over to primærsøkere pr studieplass til de studieprogram som fakultetet tilbyr Gjøre målrettet rekruttering av egne bachelorstudenter til masterstudiene Legge til rette for opptak på deltidsløp på studieprogram med stor etterspørsel etter individuelle utdanningsplaner Vurdere etablering av Y-vei på flere fagområder Bruke Første klasses samhold og Ingeniørfaglig innføringsemne til å inspirere og motivere studenter til å fortsette med studier etter endt bachelorgrad Side27 9
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 1.2.1.2 Delmål: Studieprogrammene har en tydelig og dokumentert relevans Legge til rette for bachelor- og masteroppgaver i samarbeid med industrien Sørge for at studieprogrammene inneholder emner med tydelig innslag av hvordan ny kunnskap kan anvendes SAK samarbeid med HSH, UiT og UiB innenfor relevante fagområder og utdanninger 1.2.1.3 Delmål: EVU-tilbud tilpasset aktivitetsnivå Vurdere utvidelse av EVU-tilbud innenfor våre mest etterspurte fagområder Etablere etter- og videreutdanning innen matematikk og realfag for lærere i videregående skole (lektorprogram) 1.3 Studentenes læringsmiljø 1.3.1 Hovedmål: Studentenes læringsmiljø er fleksibelt og universelt tilrettelagt 1.3.1.1 Delmål: Det digitale læringsmiljøet er oppgradert i forhold til dagens standard Vektlegge digitalisering av undervisningsaktiviteten Oppgradere og samordne digitale løsninger slik at studentene kan forholde seg til én digital læringsplattform Ta i bruk digitaliserte løsninger i kommunikasjonen med studenter og mellom studenter SAK samarbeid med strategiske partnere innenfor studieprogram med lav bemanning og/eller lav rekruttering av søkere for å opprettholde og videreutvikle studieprogram 1.3.1.2 Delmål: Alle studenter ved fakultetet skal ha gode fysiske arbeidsforhold Øke antall møteplasser for studenter Øke antall grupperom for studenter Side28 10
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 1.4 Internasjonalisering 1.4.1 Hovedmål: Fakultetets studieprogrammer har et tydelig internasjonalt aspekt 1.4.1.1 Delmål: Innen utgangen av 2017 skal 20 % av ferdige kandidater ha gjennomført utenlandsopphold i løpet av graden På hvert studieprogram skal det navngis minimum tre institusjoner hvor det er tilrettelagt for utveksling Vurdere etablering av fellesgradsprogram eller dobbeltgradsprogram innenfor fakultetets satsningsområder, i samarbeid med f.eks ECIU eller World Energy Cities Partnership (WECP), eller andre relevante samarbeidspartnere 1.4.1.2 Delmål: De studenter som ikke har utenlandsopphold skal likevel ha elementer av internasjonalisering i sin studieplan Innføre engelsk som undervisningsspråk i 5. semester (bachelor) og 2. semester (master) Innføre engelsk pensum i 5. semester (bachelor) Øke innslag av utenlandske gjesteforelesere 1.5 Gjennomstrømning 1.5.1 Hovedmål: Øke antall studenter som fullfører i henhold til utdanningsplan med 5 prosent i forhold til 2013 1.5.1.1 Delmål: Øke gjennomføringsgraden med mellom 70 % og 75 % på bachelor-utdanningene og mellom 80 % og 85 % på masterutdanningene i forhold til 2013 Vurdere organiseringen og oppfølgingen av førsteårsstudenter Øke oppfølgingen og informasjonen gjennom semesteret Innføre mer dialog og flere samtaler med studenter på utvalgte/utsatte program 1.5.1.2 Delmål: Ingen store forsinkelser på sensur Forbedre eksamensplanleggingen slik at datoer er på plass før semesterstart, og at studentene har god spredning mellom eksamensdatoer Legge til rette for digital eksamen i minst 10 emner Bedre rutiner for oppnevning, informasjon og oppfølging av alle sensorer Side29 11
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 2 Forskning og innovasjon Figur 1. Relasjonskart for Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet, UiS. Prioriterte institusjonelle relasjoner for fakultetet. Tabell 2. Forskning og innovasjon: Resultater 2013 og resultatmål 2017 for TNfakultetet (UiS-tall i parentes) Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Publiseringspoeng per UFF-stilling 3 1,20 (0,8) 1,30 (0,99) Antall totale kommersialiseringer 4 29 (39) 54 (80) 2.1 Doktorgradsutdanningen 2.1.1 Hovedmål: Fakultetet skal innen utgangen av 2017 ha minst 160 PhD-studenter og antall uteksaminerte PhD-kandidater i 2017 skal være minst 30 2.1.1.1 Delmål: Doktorgradsutdanningen er preget av god infrastruktur, høy kvalitet og god kapasitet 3 UFF-stilling = undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 4 Totale antall kommersialiseringer = Forretningsideer, patentsøknader, lisensieringer og nye foretak fra aktivitet ved egen institusjon Side30 12
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Implementere ny struktur på doktorgradsutdanningen Øke veilederkapasiteten gjennom god bemanningsplanlegging Forbedre tilgangen til oppdatert forskningsinfrastruktur Effektivisere ansettelses/opptaksprosessen av PhD-stipendiater Øke andelen søkere fra EU/EØS-området Iverksette tiltak for å forbedre gjennomstrømningen av PhDstipendiater gjennom systematiske medarbeidersamtaler Oppfordre uerfarne veiledere til å delta på veilederkurs 2.1.1.2 Delmål: Fakultetet skal ha minst 15 nærings-ph.d innen utgangen av 2017 Gjøre målrettede informasjonstiltak mot media og bedrifter om hvilke muligheter som ligger i denne ordningen Avklare rutiner for etablering av nærings-ph.d prosjekt Vurdere nærings-ph.d. gjennom IRIS-samarbeidet 2.1.1.3 Delmål: Fakultetet skal ha doktorgradsstipendiater innen internasjonal toppforskning Stimulere til flere søknader om midler fra EU og Horizon 2020 Stimulere til flere søknader om midler fra Forskningsrådet, på flere program Etablere drift av Nasjonalt senter for økt oljeutvinning og rekruttere inn 20 nye doktorgradsstipendiater Implementere bruk av «Innstegsstillinger» i rekruttering av vitenskapelig personell 2.2 Forskningsproduksjon 2.2.1 Hovedmål: Stabilisere forskningsproduksjonen ved fakultetet til å være på over 200 poeng per år 2.2.1.1 Delmål: Alle strategiske satsningsområder skal oppnå status på nivå med Senter for fremragende forskning (SFF) i løpet av handlingsplanperioden Følge opp og implementere anbefalinger gitt i fagevalueringer fra Forskningsrådet Etablere «State of the Art» forskningsfasiliteter innen våre satsingsområder Implementere tydelig politikk på fakultetet på forventninger og ansvar knyttet til forskningsaktivitet Stimulere til flere søknader om ekstern finansiering fra NFR og EU Side31 13
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Alle fagmiljøer skal planlegge hvordan de kan bedre sin forskningsaktivitet og sette mål for videre utvikling Vurdere etablering av forskerforum for senterledere, programområdeledere og instituttledere 2.2.1.2 Delmål: Gjennomsnittlig publiseringspoeng per UFF-stilling (inkl. Ph.D.) ved fakultetet skal være minst 1.30 innen utgangen av 2017 Aktive og relevante forskningsprogramområder og -sentre Økt rekruttering av phd og postdoc til sentre og forskningsprogramområder Frigjøre tid til forskning Anerkjenne gode, nyskapende forskere og forskningsmiljø 2.3 Kommersialisering 2.3.1 Hovedmål: Antall totale kommersialiseringer skal være minst 54 innen utgangen av 2017 Økt kommersialisering av forskningsresultater i aktivt samarbeid med Prekubator Inkludere tid til forskningsbasert kommersialisering og forretningsutvikling i arbeidsplanene til vitenskapelig ansatte Forskningsprosjekter skal inneholde et punkt om prosjektets kommersialiseringspotensial, der det er relevant Side32 14
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 3 Formidling og samfunnskontakt Tabell 3. Formidling og samfunnskontakt: Resultater 2013 og resultatmål 2017 for TN-fakultetet (UiS-tall i parentes). Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Antall alumner 2.490 (6.900) 4.150 (11.500) Antall formidlingsbidrag i Cristin 5 256 (1.946) 500 (2.800) Tilfredse arbeidsgivere i målinger na (na) 8 av 10 (9 av 10) 3.1 Ekstern kommunikasjon 3.1.1 Hovedmål: Fakultetet skal ha jevnlig medieomtale i regional og nasjonal presse innenfor våre strategiske satsningsområder 3.1.1.1 Delmål: Våre ansatte skal være foretrukne som eksperter ved spørsmål knyttet til utvikling innenfor våre satsningsområder o Utbedre nettinformasjonen om vår forskningsaktivitet o Informere om aktuelle samarbeidsformer mot arbeidslivet via nettsider o Aktivt å gi innspill på dagsaktuelle tema på egne nettsider og til debatt i media o Markedsføre ordningen med nærings-phd i ulike kanaler ovenfor arbeidslivet 3.2 Regionalt samarbeid og regionutvikling 3.2.1 Hovedmål: Etablere mer konkret samarbeid innenfor våre potensielle utviklingsområder 3.2.1.1 Delmål: Øke andel finansiering fra regionale samarbeidspartnere i forhold til 2013 Implementere og etablere god drift av Nasjonalt senter for økt oljeutvinning, sammen med IFE og IRIS, og andre samarbeidspartnere Bidra til konkretisering og gjennomføring av planene om et nytt petroleumsteknisk laboratoriesenter på campus Fortsette samarbeidet med IRIS, SUS og arbeidslivet i regionen om bistillinger, gjesteforelesere, studentoppgaver og utvikling av studietilbud Delta aktivt i regionalt samarbeid om utdanning og forskning innenfor våre utvalgte satsningsområder 5 Cristin = Nasjonalt forskningsinformasjonssystem Side33 15
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 3.2.1.2 Delmål: Antall alumner tilknyttet fakultetet skal øke til minst 4150 innen utgangen av 2017 Informere om nye nasjonale kriterier i karaktersetting av mastergradsog bacheloroppgaver Etablere en nettbasert kommunikasjonsplattform med regionen Øke bevisstheten om nyhetens interesse, og utarbeide retningslinjer for hvilke saker som bør/skal informeres ut til alumni nettverket Bruke alumni-nettverket til å informere om utviklingen innenfor våre satsningsområder, sentre og programområder Samarbeide med aktører i arbeidslivet for å øke rekrutteringen til mastergradsutdanning og doktorgradsutdanning 3.3 Nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere 3.3.1 Hovedmål: Internasjonalt samarbeid skal bidra til faglig utvikling og styrking av de strategiske fagmiljøene ved fakultetet Implementere og videreutvikle samarbeidet innen Nordområdesatsingen, gjennom «Roald Amundsen senteret» og nettverket World Energy Citys Partnership (WECP); Universitetene i Houston, Aalborg, St. Johns Memorial (Newfoundland), Aberdeen og Robert Gordon Søke økt ekstern finansiering gjennom samarbeid med IRIS og våre strategiske samarbeidsinstitusjoner Tilby etter- og videreutdanning, prosjekter og oppdrag sammen med interne og eksterne samarbeidspartnere (bl.a. UiS+, SuS og IRIS) 3.3.2 Hovedmål: Avtaler om konkret samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon med norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner skal økes Etablere robuste forskningsgrupper sammen med utvalgte universiteter og forskningsinstitusjoner nasjonalt og internasjonalt Etablere nye og videreutvikle eksisterende relasjoner med utvalgte industriselskaper nasjonalt og internasjonalt som styrker oss faglig og/eller økonomisk Vurdere flere samarbeidsprosjekt og forskningssamarbeid gjennom TeknoVest nettverket Samhandling gjennom Råd for Samarbeid med Arbeidslivet og Nettverk for arbeidslivkontakt ved UiS Utvikle flere prosjektsamarbeid med HSH innen teknologiske fag Stimulere til utveksling av forelesere, teknisk- og administrativt personell og studenter med eksterne samarbeidspartnere Vurdere å levere emner til våre samarbeidspartnere Side34 16
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 4 Organisasjon og ressurser Tabell 4. Organisasjon og ressurser: Resultater 2013 og resultatmål 2017 for TN-fakultetet (UiS-tall i parentes). Styringsparametere Resultater 2012 Resultatmål 2017 Andel førstestillinger og høyere 93,2 % (67,3 %) 95 % (72 %) Andel kvinner i førstestillinger og høyere 11 % (35 %) 25 % (42 %) Total ekstern finansiering i % av 34,5 % (18,5 %) 35 % (26 %) statsbevilgningen Inntekter fra Forskningsrådet per UFFstilling 93 (49) 130 (110) (i 1000 kroner) EU-inntekter per UFF-stilling (i 1000 kr) 17 (7) 20 (18) Tilfredse medarbeidere i målinger 9 av 10 (9 av 10) 9 av 10 (9 av 10) 4.1 Infrastruktur og HMS 4.1.1 Hovedmål: Alle ansatte skal ha gode fysiske arbeidsforhold 4.1.1.1 Delmål: Utnytte fakultetets samlede areal på best mulig måte Gjennomgå arbeidsplasser med tanke på optimal utnyttelse av fakultetets disponible arealer Jobbe for at alle undervisningsrom blir del av årlig vernerunde Installere hensiktsmessig AV/IT-utstyr i undervisningsrom 4.1.1.2 Delmål: Fakultetets laboratoriefasiliteter skal være oppdaterte, moderne og sikre Etablere avansert forskningslaboratorium innenfor våre faglige satsningsområder Planmessig oppgradering og standardisere laboratorieinfrastrukturen Gjennomgå tilgjengelige laboratorier med tanke på optimal og effektiv utnyttelse Avtalefeste tilgang til «cutting edge instrumentering» gjennom samarbeidsavtaler med utenlandske universitet 4.1.2 Hovedmål: Alle ansatte ved fakultetet skal oppleve å ha et godt psykososialt arbeidsmiljø 4.1.2.1 Delmål: Ingen skal bli syke av å være på jobb Gjennomføre årlige utviklingssamtaler med alle ansatte, inkludert stipendiater Vurdere rammer for personalledelse og organisering av aktiviteten Ha tydelighet og forutsigbarhet i kriterier for tildeling og fordeling av ressurser internt Side35 17
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 4.2 Menneskelige ressurser 4.2.1 Hovedmål: Fakultetets organisering skal være tilpasset aktivitetsnivået og disponible ressurser 4.2.1.1 Delmål: Alle fagmiljø skal være tilstrekkelig bemannet til å kunne ivareta forsknings- og undervisningsaktivitet av høy kvalitet Foreta ansettelser i underbemannede fagområder Bruke rekrutteringsstillinger (postdoktor og stipendiat) for å bedre rekrutteringsgrunnlaget til vitenskapelige stillinger der det er få kvalifiserte søkere Tilby «startpakker» for å gjøre vitenskapelige stillinger attraktive Vurdere intern omrokkering av personale før utlysning av stillinger 4.2.1.2 Delmål: Rekrutteringen til stillinger ved fakultetet er god og forutsigbar Nye strategiske stillinger skal søkes eksternt finansiert i en overgangs/overlapps periode Videreutvikle samarbeidet med IRIS og SUS for å gjøre oss samlet mer attraktive Bruke og videreutvikle strategisk bemanningsplan 4.2.1.3 Delmål: Andel kvinner i førstestillinger og høyere skal være minst 25 prosent innen utgangen av 2017 Bruke mulighetene som finnes i kallelse av kvinnelige kandidater til kvalifiseringsstillinger Opprette letekomiteer før utlysning av stillinger Etablere mentorordning for nytilsatte kvinner i faste vitenskapelige stillinger Oppfordre gode kvinnelige master- og PhD-studenter til å søke vitenskapelige stillinger Plassere kvinner i kontor som er i nærhet av hverandre 4.2.1.4 Delmål: Støttepersonalet skal være optimalt organisert ut fra behov, tilgjengelige ressurser og kompetanse Avsette midler til kompetansevridnings-/hevingstiltak Justere stillingsbeskrivelser ved nyansettelser slik ansatte har riktig kompetanse Side36 18
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 Gjennomgå tekniske- og administrative støttefunksjoner for å sikre samsvar med strategi og målsettinger Vurdere å innføre forholdstall på årsverk i administrasjon/uff-stillinger 4.3 Økonomistyring 4.3.1 Hovedmål: Fakultetets økonomistyring er preget av god og langsiktig planlegging 4.3.1.1 Delmål: Fakultetets interne økonomiske fordelingsmodell er langsiktig og målrettet Gjennomgå og tilpasse økonomisk fordelingsmodell til strategiske målsettinger Innføre en mer langsiktig økonomisk planlegging Tertialvis rapportering til ledergruppa om utviklingen på sentrale nøkkeltall Sikre at midler til drift og utstyr utgjør minst 20 prosent av statsbevilgningen 4.3.2 Hovedmål: Fakultetet sin eksterne finansiering skal utgjøre minst 40 prosent av totalbudsjettet innen utgangen av 2017 4.3.2.1 Delmål: Alle institutt og sentre skal ha etablert langsiktig eksternt finansiert aktivitet iht gitte resultatmål innen utgangen av handlingsplanperioden Stimulere til økt antall søknader til forskningsrådet og EU Forsterke og profesjonalisere støtteapparatet for ekstern finansiert virksomhet Tilpasse prosjektoppfølging og økonomirapportering til prosjektledernes behov Tilpasse og videreutvikle administrative verktøy/systemer slik at de tilfredsstiller rapporteringskrav Side37 19
TN-FAKULTETETS STRATEGI 2014-2020 5 Tverrgående satsningsområder Fakultetet skal delta i de institusjonelle tverrgående prosjektene: Innovasjon og entreprenørskap Studentaktiv læring og moderne undervisningsformer Samfunnskontakt, triple helix-samarbeid og UiS som regional drivkraft Internasjonalisering gjennom studentutvekskling, herunder utveksling med ECIU-partnere Fakultetet skal foruten se på mulighetene til å etablere tverrfakultære samarbeid innen: Realfaglig lektorprogram (mot Humanistisk fakultet) Doktorgradsprogram innen risiko- og samfunnssikkerhet (mot Samfunnsvitenskapelig fakultet og Senter for innovasjonsforskning) Side38 20
StudentOrganisasjonen ved Universitetet i Stavanger Til: Fra: Dekan og Fakultetsdirektør Håkon Ohren, Leder StOr Stavanger 26.09.2013 StudentOrganisasjonen StOr vedtok på studentparlamentsmøte 25.09.13 en liste med punkter som er StOr sine krav til innhold i fakultetenes strategier for den neste strategiperioden. Dette er punkter som for studentene er viktigst for universitetet de neste årene. StudentOrganisasjonen StOr sine krav til innhold i fakultetenes strategidokumenter er: - Utfase alle skriftlige eksamener på papir innen 2017 Alle eksamener som i dag skrives på papir utfases innen 2017. Dette skal gjelde alle fag, utenom der regning eller tegning på papir er en essensiell ferdighet i fremtidig yrkesaktivitet. - Streaming eller podcasting av minst 50% av alle emner Streaming eller podcasting av alle emner bør være en målsetting for UiS. StudentOrganisasjonen mener at det å vektlegge digitalisering av utdanningene vil gi oss et konkurransefortrinn til nye studenter nasjonalt og internasjonalt. - Kurs av tillitsvalgte i råd og utvalg Fakultetet skal holde kurs eller seminar for alle studenter og ansatte i styrer, råd og utvalg hvert år. - Minst 20 % av alle studentene på UiS skal være delaktige i forskning Studentaktiv forskning er en viktig satsning i Universitetsstrategien og der må fakultetene være offensive. StOr mener at 20 % av alle studentene på både Master- og Bachelornivå skal være delaktige i minst et forskningsprosjekt til en vitenskapelig ansatt. - Alle institutter skal ha frie stipendiatstillinger - Utarbeide minst 5 nye utvekslingsavtaler innen 2017 MVH Håkon Ohren Leder i StOr Side39