SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»



Like dokumenter
Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Taktikk eller strategi

Kan vi få forsvinnende lite svinn?

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.

Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

Hva koster svinn? Lofotseminaret v/ Ragnar Nystøyl. Leknes 05. Juni

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Flatsetsund lusespyler

Hvorfor dør hver femte oppdrettslaks?

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.

Forebygging av sykdommer

Status rensefiskbruk

SPF AQUAMED.FO ERFARINGER FRA PRODUKSJON OG BRUK AV STOR

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?

Praktiske løsninger og status for lusebekjempelse i Midt-Norge i dag

Vedlegg 6: Soneforskrift TMR

Vedlegg 7: Soneforskriftene tabell likheter og forskjeller

Benchmark Midt-Norge. hvordan gjør Midt-Norge det? John Harald Pettersen Analyst Manager EWOS AS Cargill Aqua Nutrition

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

Screening, rett for noen hvem har rett?

Helse- velferdsplan Dato

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

AVF OG TEKNAs innspill til høring av Bekjempelsesplan PD

PD i Trøndelag Utfordrende forvaltning. Aud Skrudland. Mattilsynet.

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.

BÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

Velkommen etc. Det får være nok kunst og kultur i denne omgang.

Lakselusrapport sommeren 2017

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Fusa og Tysnes kommuner, Hordaland

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Notat om tilråding av vedtak om oppheving og endring av bekjempelsessoner

Kapittel 7; Appendix til rapport i prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; «TALFS»

HØRING. Høringsinstansene jf. liste

PRODUCER OF HIGH QUALITY SEAFOOD

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Risikovurdering av havbruk med fokus på Rogaland. Vivian Husa Havforskningsinstituttet 3. November 2015

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT ROMSDAL OG SUNNMØRE MELLOM HUSTADVIKA OG STADT Oppdatert 21. juni 2019

Effektiv informasjonsutveksling i norsk havbruksnæring. Direktør for havbruk, Sjømat Norge Jon Arne Grøttum

Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse

Risikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer

Fremtidens lusekontroll tanker basert på pågående forskning. Kjell Maroni - FHF. 25.November 2015 Ørland Kysthotell

Stor dødfisk er dyr dødfisk

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

Oksygentilsetting i fiskemerder

SJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya

Vedlegg 2 til PD-plan

RAPPORT Regionalt tilsynsprosjekt 2011 PROSJEKT OVERLEVELSE FISK

(Hustadvika-Buholmråsa)

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

HØRING FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TILTAK MOT PANKREASSYKDOM

Lakselusrapport våren 2017

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

(Hustadvika-Buholmråsa)

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV HAVBRUKSNÆRINGA I HARDANGER HARDARANGERKONFERANSEN, ULLENSVANG, 11. NOVEMBER 2015

Brønnbåtruter slaktetransport i området Stadt -Hustadvika

Brønnbåtruter slaktetransport i området Hustadvika- Buholmråsa. Erstatter versjon fra Gjelder fra Neste endring ved behov

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Analyse av sykdomsrelatert risiko forbundet med bruk av villfanget og oppdrettet rensefisk for kontroll av lakselus

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Areal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.

ILA-påvisninger i Norge

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Notat om tilråding av vedtak om kontrollområdeforskrift

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

AkvaGIS-PDPDV Geoprosessering og deling av sjukdomsdata i havbruksnæringa

(Hustadvika-Buholmråsa)

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

Fagmøte for fiskehelsetjenestene på Vestlandet. PD sett fra fiskehelsetjenesten

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Kostnadseksplosjon i lakseoppdrett? - En studie av kostnadsdriverne i oppdrett Presentasjon for TEKMAR, Trondheim, 1/

HØRING FORSLAG TIL ENDRING I KRAV TIL TRANSPORT AV FISK KNYTTET TIL PD

Nyere utredninger om fiskehelse. Øystein Evensen Norges veterinærhøgskole, Institutt for basalfag og akvamedisin

Salmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår

Ny bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019

BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.

Diversifisering i fartøyporteføljen: HeliXiR et miljøvennlig fiskehospital

Transkript:

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010: «I sjøvannsfasen er det totale tapet anslått til å ligge på mellom 15 og 20%». Finnes ikke relevant offentlig statistikk i Norge Per generasjon Skottland, Færøyene, Chile har Det finnes mye data Eksisterende data utnyttes i for dårlig grad Havbruksdata spesielt

Dødelighet på merd-nivå Aunsmo et al 2008

Daglig dødelighet Aunsmo et al. 2008

Mattilsynet Prosjekt 2011 2009G Midt-Norge Spørreundersøkelse til oppdrettere Hva dør fisken av? Et begrenset antall dødsårsaker vil forklare 80-90% av dødeligheten

Teller vi rett? EXACTUS prosjektet (2010 2012) Avvik i estimering av antall og biomasse 240 merder, 24 mill. fisk Gir økt dødelighet økt avvik? Ikke ved lav dødelighet Ved høy dødelighet (over median) overestimerer vi dødelighet Vil helst finne igjen fisk ved slakt! Riktige tellinger ved høy dødelighet er enkleste måten å redusere svinn på!

Gullestad-utvalget og medisin Peker på 3 hovedutfordringer: Lakselus Rømming Tap i produksjonen Sier lite om tapsårsaker eller dødsårsaker Medisinen er soner og arealbruk! Kan redusere dødelighet som skyldes horisontal smitte i sjø til en hvis grad ILA og PD

Gullestad dosering av medisin Av smitteforebyggende hensyn er det nærliggende å anta at hvert produksjonsområde ideelt bare burde ha fire utsettssoner. På generelt grunnlag vil utvalget anta at en utvikling i en retning av en slik organisering vil bidra til redusert samlet miljøbelastning per kg produsert fisk.. Vi trenger brakklegging, soner etc., men vi er ikke ferdig med å beregne dose. Det er en dyr medisin med begrenset effekt Alle medisiner har bivirkninger

Hvordan redusere svinn? Systematisk og målrettet arbeid Ta tak i de dødsårsakene som gir tap Spesifikke hendelser Spesifikke årsaker Vi må overvåke, evaluere og fordele ressurser (penger og folk) Prioritere til områder som gir størst effekt Oppdretters ansvar og ikke minst interesse!

Årsaksspesifikk dødelighet Studie 2006G: 92% av dødfisk fikk en sannsynlig eller svært sannsynlig dødsårsak Dersom vi kan klassifisere ~80% av dødfisken til en dødsårsak kan vi drive helsestyring Mange selskaper har dette på plass Mattilsynet fikk 100% svar på sin spørreundersøkelse

Helsestyring Health management Utøve rasjonelle valg og beslutninger i allokering av begrensede ressurser for oppnåelse av konkurrerende mål Rushton 2007 «Rett diagnose og rett medisin» 12

Håndtering av fisk Økt siste år, spesielt avlusing Fisk bør håndteres minst mulig Fisken har det best i vannet! Trenging av fisk ved avlusing, sortering, slakting og i slaktemerd Lite skånsom -stress og sår/ skader Spekkhoggeren samler silda mer elegant med luftbobler enn vi gjør med not og trenging på laksen

Smoltkvalitet Smoltkvalitet Sjøvannstoleranse, smoltifisering Gjellestatus Lyter, finneslitasje etc Bærertilstander, IPN, bakterier Ernæring og spredning i grupper Vi har smittefri fisk og brakklagte soner Vi må transportere smolten virusfri og uskadet fra settefiskanlegget og ut i sjø.

Smittsomme virus-sjukdommer ILA PD God kontroll i Norge! Kan vi lære noe, organisering? Klarer i begrenset grad å kontrollere utbredelse Må kontrollere sjukdommen (i bedre grad) IPN Settefiskproblem, god effekt av QTL og virushåndtering HSMB, CMS Endemiske virus? Må vi leve med virus og kontrollere sjukdom?

Kontroll (spredning) av PD Noen betaler Noen bestemmer Noen høster av godene (Free riders!) >>Ustabile strukturer I valget mellom pest eller kolera kan en velge: Pest eller kolera Alternativt kan en velge både pest og kolera Har det blitt PD strategien?

Hva er mulig? Mye! Eksempel fra nullåring SalMar 2009G 2010G 2011G 2012G

Utvikling nullåring SalMar

Oppsummering Lakseoppdrett kan drives med svært lav dødelighet! Smittsomme sjukdommer må kontrolleres Og det gjør vi i all hovedsak Hva er mulig? Trenger vi (om)organisering? Vi må kjenne årsaker til dødelighet Vi må prioritere Vi må løse de spesifikke problemene Rett medisin - det gir effekt!!

Takk for meg!