av Jesper Halle Lærerveiledning

av Jesper Halle Lærerveiledning

Løvetann og Prinsen av Jesper Halle Kjære lærer! Når du skal på teater, konsert eller utstilling med elevene dine, har du sikkert reflektert over hvordan og hvor mye du skal forberede elevene på forhånd og hvor mye tid du skal bruke til å bearbeide stoffet i etterkant. Hvordan man håndterer dette, blir nok veldig individuelt - samtidig som det er avhengig av interesse, tid og kunnskap. Dersom du er interessert, kan du kanskje hente noe inspirasjon fra vedlagte stoff. I utgangspunktet mener vi at et kunstverk skal kunne snakke for seg selv, og at hver enkelt publikum må kunne få ha sin egen opplevelse. Likevel er det jo slik at opplevelsene alltid blir sterkere og mer differensierte jo mer kunnskap en har om kunstarten. Kanskje den beste forberedelsen for elevene derfor vil være å snakke litt om hva teater er! I tillegg kan en for eks. lese vedlagte utdrag fra manuskriptet som forhåpentlig vil tirre nysgjerrigheten og gi en pekepinn om hva forestillingen handler om. Et eventuelt etterarbeid vil nok i stor grad være avhengig av hva som har interessert elevene. Og det kan kanskje variere sterkt fra de yngste til de eldste. Løvetann og Prinsen er en poetisk, spennende, vakker og interessant eventyrfortelling for barn (fra 6 år) og voksne. Dette nyskrevne teaterstykket vokser fram som en kinesisk eske fra perioder i vår europeiske historie. Ida, 10 år, lever den gangen Oslo het Christiania. Hun er syk og får ikke være ute og leke med andre barn. Derfor dikter hun en historie om en tiggerjente og kronprinsen av Frankrike. I denne historien beveger vi oss inn i eventyrets verden. Bakteppet for eventyret er de sterke motsetningene som i perioder har preget forholdet mellom aristokratiet og folket i Frankrike (og i mange andre land). Når problemene er som størst og livet henger i en tynn tråd, må til og med en fransk prins søke det ekte eventyret for å få råd om hvilke valg som er klokest. Stykkets form Nord-Trøndelag Teater presenterer forestillingen i en form som vi synes er utfordrende, som vi mener kler stykket godt og som vi er overbevist om gir publikum flere innganger til en rik opplevelse. Vanlige skuespillere og dukker spiller mot hverandre. Dette gir flere muligheter for å leke både med innholdet, scenebildet og formen og publikums fantasi og sanser blir stimulert på mange felt.

HVOR BEFINNER VI OSS OG HVEM MØTER VI I STYKKET? I Kristiania i 1913 møter vi: Ida Smedsrud, 10 år Portnerkonen Slakter Eriksen I eventyret som foregår i Frankrike og som kan være når som helst, men kanskje på 1700-tallet møter vi: Dauphinen, kronprinsen av Frankrike Dronningen, moren hans LeBoucher Tiggerjenta Kokka Vakten Franske bønder Farmoren I farmorens fortelling som foregår når som helst og hvor som helst i en stor skog møter vi: Lillekvist Uhyre Kong Ring

UTDRAG FRA MANUSKRIPTET (Starten): Ida Smedsrud inn. Hun er ti år og fattigslig og gammeldags kledd. Hun går skritt for skritt fremover. Det går langsomt, for hun er syk og ganske svak. IDA: Og ett skritt til og ett skritt til Ett skritt til Ida, du kan klare det Hvis jeg bare kommer forbi fru Strøm så Der ser jeg porten, den er på klem. Jeg kjenner det, jeg kjenner det helt hit! Det er vinden fra fjorden! PORTNERKONEN: Ida? Ida Smedsrud Stopp der. IDA: Men fru Strøm PORTNERKONEN: Hvorfor er du ikke i sengen din? Vil du ta livet av deg? IDA: Kjære fru Strøm, vær så snill PORTNERKONEN: Hva gjør du her i oppgangen? Hvor har du tenkt deg? Jamen så svar da? Hvor skal du? IDA: Ut! PORTNERKONEN (Ironisk):Ut hvor da? Til Frankrike kanskje, og hilse på faren din? IDA: Ut og leke med Robert til vaktmesteren PORTNERKONEN: Moren din har sagt du ikke får gå ut Ida, det vet du. Og jeg har lovt henne å passe på Ida stavrer seg videre mot porten. PORTNERKONEN: Slakter Eriksen! Slakter Eriksen, kom fort! SLAKTER ERIKSEN: Men jøssenam? Hva foregår? PORTNERKONEN: Hun vil ut og leke med sønnen til vaktmesteren. SLAKTER ERIKSEN: Stakkars liten PORTNERKONEN: Jamen så stans henne da. Eriksen, De vet da hva vi har lovet moren hennes! IDA: Slakter Eriksen Nei! Ida tar et par skritt til, så siger hun sammen av utmattelse. Slakter Eriksen løfter henne opp i armene. PORTNERKONEN: Bær henne opp, slakter Eriksen. Fort, fort! SLAKTER ERIKSEN: Haster det slik da?

PORTNERKONEN: Tenk om hun dør her i trappen. Hva vil ikke folk si? Og moren hennes da, den stakkars moren hennes, hun blir jo helt alene i verden hun, hvis jentungen dør her i trappen. - Bær henne opp. Pass på så hun ikke smitter deg. - Ikke la henne puste på deg. IDA: Snille Slakter Eriksen, ikke bær meg opp. Bær meg ut Slakter Eriksen tar et par bestemte skritt mot porten. PORTNERKONEN (Strengt): Eriksen! Slakter Eriksen sukker. Han bærer han Ida opp på rommet og setter henne fra seg. Så går han og portnerkonen ut. Ida går inn i rollen sin som forteller. IDA (Til oss): Akkurat sånn var det. Jeg het Ida. Jeg bodde i Oslo i 1913, den gangen het det Kristiania. Jeg bodde i Vika. Og vinteren 1913, da var jeg veldig syk, og derfor fikk jeg aldri gå ut. Tenk på det, aldri. Moren min sydde, og noen ganger arbeidet hun kvelden også. Faren min var på sjøen. Han var fransk. Og kanskje var han død, vi visste ikke. I alle fall var han på sjøen. Og slakter Eriksen var tykk. Portnerkonen fru Strøm var tynn. Og Robert til vaktmesteren var rødhåret. Mor hadde spikret igjen vinduene på rommet vårt. Mor var så redd for luften. Hun sa at hvis jeg gikk ut i luften ble jeg enda sykere og da døde jeg kanskje. Ida tar opp et kladdehefte fra kjolelommen sin og ser på det. Jeg het Ida Smedsrud. Vinteren 1913 var jeg veldig syk. Og siden jeg ikke fikk gå ut lagde jeg i stedet en historie som handlet om en prins en fransk prins! Og han het Dauphinen, for det het alltid kronprinsen av Frankrike, det hadde mor fortalt meg. Ida åpner høytidelig heftet og leser fra det. Dauphinen sto ved vinduet i marmorslottet sitt og så ut over Loire-floden og en tåre rant ned over kinnet hans fordi han var så ulykkelig. Og han var så ulykkelig fordi han aldri fikk gå ut av slottet sitt Historien om Dauphinen og tiggerjenta SCENE 1: I DAUPHINENS VÆRELSE Dronningen inn. Hun ser mot vinduet der Dauphinen allerede står. Bak dronningen kommer Le- Boucher inn. DRONNINGEN: Du vet like godt som jeg hvorfor du ikke slipper ut. Frankrike har fiender overalt. De hater deg, og de ønsker ikke annet enn å rive hjertet ut av brystet på deg. DAUPHINEN: Hvordan kan mennesker jeg aldri har sett hate meg? DRONNINGEN: De hater deg fordi de hater Frankrike. Og du er Frankrikes fremtid. Er ikke det riktig LeBoucher? LEBOUCHER: Fullstendig riktig, min dronning. DAUPHINEN: Jeg vil ikke være her mer. Jeg vil ut dit! Jeg vil bade i floden og leke i skogen

DRONNINGEN: Bade i floden Kan du prøve å være litt kongelig for en gangs skyld! DAUPHINEN : Jeg vil ikke være her. Jeg vil til Farmor DRONNINGEN: Farmor er død for lenge siden, vennen min. Det vet du utmerket godt. DAUPHINEN: Jeg vil til farmor likevel! Hvis jeg ikke kan komme ut så vil jeg til farmor DRONNINGEN: Men så slutt å gråte da! Han roer seg. DAUPHINEN: Skogen er så grønn på den andre siden av Loire-floden. DRONNINGEN: Ja, det er den. Men dit kommer ikke du, og ikke jeg heller. Men ser du noen tåre på mitt kinn for det? Ser du en eneste tåre? DAUPHINEN: Nei, mor. DRONNINGEN: En dag blir du konge, gutten min. Da gjør du som du vil. Da er det du som bestemmer hvem som skal leve om hvem som skal dø. Men til den dagen kommer DAUPHINEN: Er jeg i livsfare. Jeg vet det, mor. DRONNINGEN: Og derfor er du her, voktet av mine musketerer, av kardinalens gardister, og av Le- Boucher. Slipp ham aldri av syne LeBoucher. Og skulle noen trenge inn til ham LEBOUCHER og DAUPHINEN (I kor): Så skal de dø før de har gått et skritt! DRONNINGEN: Godt. LEBOUCHER: Min dronning, hva når jeg ringer timeslagene i slottskapellet? DRONNINGEN: Da låser du døren utenfra. LEBOUCHER: Selvsagt min dronning. Hva er en teaterforestilling og hvilke elementer består den av? Teater er en form for kommunikasjon der levende mennesker forteller en historie ved hjelp av seg selv eller ved hjelp av dukker. Teaterforestillingen eksisterer bare i øyeblikket den blir spilt, og er helt avhengig av å ha et publikum å kommunisere med. Om det ikke er publikum i salen, går skuespillerne hjem og det blir ingen forestilling. Om det er 5, 50 eller 500 som ser på, spiller i prinsippet ikke så stor rolle. En teaterforestilling krever ikke bare stor konsentrasjon av skuespillerne, men også av publikum. Snakker noen sammen, mister de det som foregår på scenen uten å ha mulighet for å få det gjentatt. Samtidig blir alle som sitter omkring forstyrret slik at de også mister konsentrasjonen. Og alt som foregår i salen blir registrert på scenen. Er det uro i salen, mister skuespillerne konsentrasjonen, og forestillingen blir dårlig.

Forklar hva følgende ord betyr: Dramatiker Manuskript Instruktør Scenograf Komponist Koreograf Lysdesigner Lyddesigner Scenografi Kostymer Roller Skuespiller Dukke-/figurspiller Scene Parykk Maske/sminke Kontentum Rekvisitter Eksempler på tema som blir berørt i forestillingen: Døden er en del av den virkeligheten personene i stykket opplever. Fattigdom, sykdom bl.a. tuberkulose - og død er en realitet for Ida, stykkets forteller. Hun vokser opp i Vika i Kristiania i begynnelsen av 1900-tallet. Dauphinen, prinsen i Idas fortelling, vurderer å dra til farmor som er død heller enn å leve innestengt. Uten at dette skal avsløres til elevene, så bør dere lærere vite at Ida dør i slutten av stykket. Sånn sett kan man se paralleller til Lindgrens Brødrene Løvehjerte (som kan være et fint lesestykke før forestillingen!). Et annet sentralt tema er at det for oss mennesker store og små er viktig å finne noen som tør å stole på oss og som vi selv tør å stole på! Vi må tørre å åpne døra også for det fremmede enten for å slippe noe nytt inn eller for selv å forlate det trygge. Et annet stikkord er frihet. Fysisk frihet til å kjenne frisk luft. Mental frihet til å oppdage verden. Psykisk frihet til å gjøre sine valg. Hva en ønsker å legge vekt på i en eventuell samtale med elevene etter forestillingen, er i sterk grad avhengig av de opplevelsene elevene har hatt. Her er eksempler på noen tenkelige innganger: Hva likte publikum best ved forestillingen og hvorfor? Tuberkulose og barnedødelighet i begynnelsen av 1900-tallet. Hva var det som førte til den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet? Eventyret som genre. Voksne som prøver å skjule viktige ting for barn. Nord-Trøndelag Teater og ensemblet ønsker alle en fin teateropplevelse. Om klassen har lyst til å skrive til oss og fortelle noe om hva de mener om forestillingen, synes vi det er spennende.