Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Tydal kommune November 2006

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Tydal kommunes kontrollutvalg i perioden juni november 2006. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Trondheim, 13.11.2006 Anne Gråberg Ansvarlig forvaltningsrevisor Bård Undhjem /s/ Prosjektmedarbeider 1

0 Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 12/2006 å i verksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Tydal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Tydal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i sentrale lover, forskrifter og Tydal kommunes lokale forskrifter. II. Kostnadene innen VAR-området i Tydal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005. III. Kostnadsnivået representert ved gebyrene innenfor VAR-området i Tydal kommune måles mot tilsvarende tall i andre sammenlignbare kommuner, samt gruppe- og landsgjennomsnitt for 2005. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Til sammen er det foretatt intervju med 2 ansatte i Tydal kommune. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at vann og avløpstjenestene i Tydal oppfyller krav i lov og regelverk. Renovasjonstjenesten oppfyller krav i lov og forskrift såfremt at de iverksatte tiltakene, gitt i tilbakemelding til fylkesmannen, vedrørende spesialavfall fungerer som forutsatt. Tydal kommune tilfredsstiller krav til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det gjelder produksjon og distribusjon av vann. Kommunen tilfredsstiller kravene til opplysningsplikt og leveringssikkerhet og beredskap. Tydal kommene tilfredsstiller krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. Tydal kommune tilfredsstiller krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. Fylkesmannens inspeksjonsrapport av 13.04.2004 avdekket avvik ved mottatt/innsamlet farlig avfall og mangler på den interne kontrollen. Kommunen har fulgt opp avvikene med 4 tiltak beskrevet i brev av 24.06.2006 til fylkesmannen. Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 er at det ikke er en sammenheng mellom generell kostnadsutvikling og utviklingen i gebyrene for vann, avløp og renovasjon. Prosentvis økning av årsgebyrene i Tydal kommune viser at prisøkningen har vært større i Tydal sammenlignet med konsumprisindeksen. Årsgebyrene fram til og med år 2000 var lave og VARtjenestene ble i stor grad subsidiert av kommunen. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 2

Innføring av kommunal forskrift på vann- og avløpsgebyr i år 2001 forutsatte at både området vann og avløp skal drives etter selvkost. I samme kommunestyremøte ble det vedtatt at området renovasjon skulle være selvfinansierende i 2003. Avskrivninger på anlegg ble tatt med i beregningen av gebyrgrunnlaget fra og med 2003. Dette er i tråd med de sentrale retningslinjene for beregning av selvkost som ble gjeldende samme år. Vannkrevende næringsvirksomhet ga høyere produksjonskostnader på vann og høyere kostnader på avløpsnett på grunn av pumping av avløpsvann. Ny fordeling av lønnskostnader i 2005 ga høyere kostnader på avløp og noe lavere på renovasjon. Det er viktig at interne fordelingsnøkler til enhver tid er mest mulig korrekt og gjenspeiler det reelle aktivitetsnivået på området. Ledningsnett på vann er opptil 40 år gammelt. Vannlekkasjer gir økte kostnader til vannproduksjon. Det er satt av kr 100.000 i økonomiplan 2006-2009 til tiltak som reduserer omfanget av vannlekkasjer. Ved utgangen av 2005 viser kommunens selvkostkalkyler at dekningsgraden på vann, avløp og renovasjon var hhv. 88,9 %, 92 % og 106,4 %. Tydal er i ferd med å nå målene om selvkost på vann og avløp, men subsidiere områdene fortsatt. På renovasjon har det vært overskudd både i 2004 og 2005. Overskuddene er satt av til et bundet driftsfond og må tilbakeføres innbyggerne innen 3 år og senest 5 år. Konklusjon på delproblemstilling 3 om kostnadene innen vann, avløp og renovasjon er i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner, er heller ikke entydig. På område vann har Tydal det nest høyeste årsgebyret i tabellen. Bosettingsmønsteret i Tydal tilsier at det er nødvendig med 3 vannverk. Innbyggerantallet i Tydal er forholdsvis lavt og er synkende. Det er derfor færre å dele utgiftene på og både årsgebyret og driftskostnadene per innbygger blir høyere. En annen variabel som forklarer nivået på årsgebyret, er høy andel kapitalkostnader. Etablering av grunnvann som vannkilder i samtlige vannverk de siste årene forklarer kapitalkostnadene. Ledningsnettet i Tydal er på ca 30.000 meter og tilknytningstetthet på ledningsnettet er lavest i sammenligningen. Ledningsnettet er ikke fornyet de siste 3 årene. Vannlekkasjer per meter ledning er på 1,7 kubikk som fører til at 27 % av vannproduksjonen går tapt. Kommunens årsgebyr for avløp er blant de høyeste av de kommunene som er valgt ut i prosjektet. Andel kapitalutgifter av årsgebyret er av de lavere, men driftskostnader og andel lønnsutgifter er høyest i Tydal. Dette har igjen sammenheng med at innbyggertallet er lavt. En innlandskommune har strengere rensekrav sammenlignet med en kystkommune. Tydal har to naturbaserte avløpsanlegg og ett med kjemisk rensing. Naturbaserte avløpsanlegg er spesielt godt egnet for innlandskommuner, men de krever en del tilsyn. Tilknytningsgraden er også på kommunale avløpsnettet høy. Kommunen har en fornyingsgrad på ledningsnettet som ligger noenlunde på gjennomsnittet. Tilknytningstetthet per km er noenlunde likt med kommunene i sammenligningen. Det er en del fritidsboliger i Tydal og noen er i dag tilknyttet kommunal vann- og avløpsanleggene. En større andel av fritidsboligene tilknyttet tjenestene, vil gi flere å dele kostnadene på. En slik vurdering må imidlertid sees i sammenheng med det eventuelle investeringsbehovet som en slik økning kan medføre. Tydal har vært i kontakt med eiere av fritidsboliger om tilkobling til kommunalt vann og avløpsanlegg. På området renovasjon er årsgebyret i Tydal kommune det laveste i sammenligningen med andre kommuner, kommunegrupper og landsgjennomsnittet utenom Oslo. Tydal utmerker seg, sammen med Oppdal, på antall avfallsfraksjoner som kan leveres gratis på gjenvinningsstasjonen. Dette er et godt tilbud til innbyggerne i Tydal. Tjenesteindikatorene som måler miljøresultat viser at Tydal har mindre utsortering og lavere andel gjenvinning av husholdningsavfall. Revisor kan ut fra denne sammenstillingen gi følgende anbefalinger til Tydal kommune: Utbedre ledningsnettet på området vann. Holde kontinuerlig fokus på fordelingsnøkler tilknyttet kommunens innsatsfaktorer på områdene vann, avløp og renovasjon. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 3

Fortsatt kartlegge om flere eiere av fritidsboliger kan være interessert i å bli tilknyttet kommunal vann- og avløpsanlegg. Foreta en generell gjennomgang av kostnadseffektivitet innenfor områdene vann og avløp; jfr rapportens vurderinger og konklusjoner. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 4

INNHOLDSFORTEGNELSE 0 SAMMENDRAG...2 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...6 1.1 BAKGRUNN...6 1.2 ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDE VANN, AVLØP OG RENOVASJON...6 2 PROBLEMSTILLING OG REVISJONSKRITERIER...8 2.1 PROBLEMSTILLING...8 2.2 AVGRENSNING...9 2.3 REVISJONSKRITERIER...9 3 GJENNOMFØRING OG METODE...10 4 ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET?...10 4.1 VANN RESULTAT AV DATAINNHENTING...10 4.2 REVISORS VURDERINGER...12 4.3 AVLØP RESULTAT AV DATAINNHENTING...13 4.4 REVISORS VURDERINGER...14 4.5 RENOVASJON RESULTAT AV DATAINNHENTING...15 4.6 REVISORS VURDERINGER...16 5 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING PÅ OMRÅDET?...17 5.1 VANN RESULTAT AV DATAINNHENTING...17 5.2 REVISORS VURDERINGER...18 5.3 AVLØP RESULTAT AV DATAINNHENTING...18 5.4 REVISORS VURDERINGER...19 5.5 RENOVASJON RESULTAT AV DATAINNHENTING...19 5.6 REVISORS VURDERINGER...20 6 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GJENNOMSNITTSKOSTNADER I ANDRE SAMMENLIGNBARE KOMMUNER?...21 6.1 VANN RESULTAT AV DATAINNHENTING...21 6.2 REVISORS VURDERING...23 6.3 AVLØP RESULTAT AV DATAINNHENTING...24 6.4 REVISORS VURDERINGER...25 6.5 RENOVASJON RESULTAT AV DATAINNHENTING...26 6.6 REVISORS VURDERINGER...27 7 HØRING...28 8 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...28 - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Tydal kommune er det beskrevet: Avgiftsnivået vies oppmerksomhet blant befolkningen da kommunen kun kan fakturere de faktiske kostnader til kundene. (Selvkost) Prosjektet kan vinkles mot kommunens beregninger av kostnader og/eller om kommunen driver kostnadseffektiv innenfor området. Kontrollutvalget i Tydal kommune vedtok i sak 12/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon jfr. Plan for forvaltningsrevisjon 2006. Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for Tydal kommune for 2006 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Kontrollutvalget slutter seg for øvrig til innretningen på prosjektet slik det framgår av saken, slik at prosjektet kan samordnes med tilsvarende prosjekt for andre kommuner. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av 23.05.2006 bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. 1.2 Organisering og beskrivelse av område vann, avløp og renovasjon 1.2.1 Organisering Tydal kommune Administrativt organisasjonskart i Tydal kommune i 2005. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

Området vann, avløp og renovasjon er organisert i Driftsavdeling Kommunalteknikk under Fagsjef for teknikk og miljø (Heretter: fagsjef). Avdelingen er ledet av driftsleder som har ansvar for 4 spesialarbeidere. Fagsjef og en avdelingsingeniør deltar i oppgaver innenfor området. Driftsavdeling Kommunalteknikk har i tillegg, ansvar for kommunale veier og bruer, vedlikehold av friluftsområder og gatelys. Driftsleder har arbeidsoppgaver innenfor brannvesen. Område vann er tillagt 1,3 årsverk, avløp er tillagt 1,2 årsverk og renovasjon 0,3 årsverk. Fagsjefs andel kommer i tillegg. 1.2.2 Beskrivelse av område vann og avløp Vannforsyning i kommunen I Tydal kommune er det fire vannverk. Tre av disse er godkjenningspliktige 1. Godkjenningspliktige vannverk: Ås-Aune Vannverk: Ås vannverk ble etablert i 1968 med Skårsåsjøen som vannkilde. Langfallia vannverk ble bygde ut i 1971 med Langfallsjøen som kilde. Disse ble koblet sammen i 1979 og bygd ut til også å omfatte Aune midt i 80 åra. Ny vannkilde med grunnvann fra Løvøya ble etablert i 1998. Vannverket dekker i dag området fra Haaen til Græslidammen. Skårsåsjøen og Langfallsjøen fungerer som reservevannkilder. Grunnvannsanlegget består av to brønner plassert i løsmasser med senkepumper. Vannet pumpes til mellombasseng hvor det tilsettes oksygen ved innblåsing av luft. Leveringskapasitet: 171.324m3. Til sammen er 554 fastboende forsynt fra vannverket. Stugudal vannverk: Vannverket ble overtatt fra Trondheim Energiverk tidlig på 70-tallet og senere utbygd med Rotåa som vannkilde. Denne kilden ble etter hvert ikke god nok og nytt vannverk med grunnvann som kilde ble etablert i år 2000. Grunnvannsbrønnene er lokalisert til ytterst på Stugguvollmoen. Rotåa fungerer som reservevannkilde. Grunnvannsanlegget består av to brønner plassert i løsmasser. I hver av brønnene er det montert senkepumper. Det ble i 2004 montert avherdingsanlegg pga hardt vann (høyt kalsiumsnivå). Leveringskapasitet: 53.355m3. Til sammen er 80 fastboende forsynt fra vannverket. Hilmo-Græsli vannverk: Græsli vannverk ble også overtatt fra Trondheim Energiverk. Vannverket ble utbygd til å omfatte Hilmo. Stor Hynna var vannkilde fram til år 2000. I dag fungerer Stor Hynna som reservevannskilde. Hovedvannskilden er nå basert på oppsamling av grunnvann. Leveringskapasitet: 28.195m3. Til sammen er 136 fastboende forsynt fra vannverket. Kommunen har også et mindre vannverk på Løvøya som betjener pelsdyrområdet og fellesseter. Det er ingen fastboende som er tilknyttet vannverket. 1 Iht. forskrift for vannforsyning og drikkevann 8 er alle vannforsyningssystem hvor minst 20 husstander eller 50 personer er tilknyttet godkjenningspliktige. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

Avløp Avløpsanlegg: Rethølmoen: Anlegget på Rethølmoen har en kapasitet på 800PE 2. Dette er et naturbasert biologisk renseanlegg med infiltrasjon og overløp til avløpstunnel Nea kraftverk. Svarhølvika: Anlegget i Stugudal har en kapasitet på 450PE og er et naturbasert anlegg. Græsli: Anlegget i Græsli er et kjemisk renseanlegg med utslipp til Nea. Det meste av bebyggelsen i Tydal, med unntak av Hilmo, er tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg. I Hilmo er det private avløpsanlegg. Slamtømming Tømmebil leies fra privat entreprenør. Arbeidet utføres av egne ansatte. Slammet blir oppbevart og renset i avløpsanlegget på Rethølmoen. Tømmefrekvensen for et normalabonnement er hvert år. For fritidshus skal tømming skje i henhold til vilkår satt i utslippstillatelsen. Tette tanker tømmes ved meldt behov. 1.2.3 Beskrivelse av området renovasjon Tydal kommune har i egen regi samlet inn avfall fra husholdninger siden 1972. Kommunen var også tidlig ute for å ivareta fritidsbebyggelsen, og var en av første kommunene i Sør-Trøndelag som innførte tvungen renovasjon for hytter. 1.2.4 Renovasjon av fritidseiendommer Tvungen renovasjon for hytter ble innført i 1979. Til sammen samles det inn avfall fra ca 1.400 fritidshus fra Kåsen til Hilmo. Innsamlingsområdet utvides i sommerhalvåret pga bedre tilgjengelighet. Avfall som kan leveres returpunkt er papir og restavfall. I større hytteområder, er det ved returpunktene for avfall, utplassert ekstra containere for innsamling av glass. 2 Problemstilling og revisjonskriterier 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Tydal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: i. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? ii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? iii. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? 2 PE= Person Enheter - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Tydal kommune oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. I saksutredning for bestilling av forvaltningsrevisjonen pekes det på at størrelsen på de kommunale utgiftene er et tema som engasjerer innbyggerne i Tydal, og at det er viktig å sikre en klar sammenheng mellom kostnader og kvaliteten på tjenestene som ytes. Prosjektet har derfor vært rettet mot innbyggernes kostnadseffektivitet. Tydal kommune har vedtatt i forskrift at gebyrer knyttet til vann og avløp skal fastsettes til selvkost. Kostnadene med renovasjon skal etter forurensningsloven dekkes fullt ut gjennom årsgebyret. For å kunne si noen om kostnadseffektivitet, vil vi derfor kartlegge utviklingen i gebyrer over tid i Tydal kommune for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å se på årsgebyrene for perioden 2000-2006. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Årsgebyrene for vann, avløp og renovasjon fastsettes i egen sak i kommunestyret. Prosjektet er avgrenset til å ikke omfatte problemstillinger knyttet til slam. Vannverket på Løvøya som betjener pelsdyrområdet og fellesseter, har ingen fastboende tilknyttet vannverket. Vi har av den grunn utelatt vannverket i prosjektet. For å kunne si noe om kostnadseffektiviteten er det naturlig å sammenligne Tydal med andre. Innenfor dette området vil flere forhold kunne påvirke en slik sammenligning, som for eksempel kommunens areal, antall innbyggere, bosettingsmønster, grunnforhold, innlands- eller kystkommune osv. Sammenligningen bygger på rapporterte tall og verdier i 2005, som er den nyeste rapporteringen i Kostra. Unntaket er rapportert årsgebyr for vann og avløp, der har vi brukt rapporterte tall fra 2004 på grunn av feilrapportering til Kostra. Vi tar derfor forbehold om at databasen kan inneholde feil verdier blant de andre kommunene som er valgt ut i sammenligningen, som følge av feilrapportering. Revisor har i prosjektet ikke foretatt særskilt vurdering av selvkostberegningene. 2.3 Revisjonskriterier I. Tydal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i sentrale lover, forskrifter og Tydal kommunes lokale forskrifter. Vann Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Tydal kommune. Vedtatt 15.02.2001. Avløp LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Forskrift om vann og avløpsgebyrer i Tydal. Vedtatt 15.02.2001. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

Renovasjon LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere og for avfallsgebyr. Vedtatt 15.02.2001. II. III. Kostnadene innen VAR-området i Tydal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005. Kostnadsnivået representert ved gebyrene innenfor VAR-området i Tydal kommune måles mot tilsvarende tall i andre sammenlignbare kommuner, samt gruppe- og landsgjennomsnitt for 2005. 3 Gjennomføring og metode Dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har blitt gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. En oppdragsansvarlig og en prosjektmedarbeider har gjennomført undersøkelsen og en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapporten. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Økonomiplan for Tydal kommune Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Kommunale vannverk i Tydal Befaringsrapport (Mattilsynet) Inspeksjonsrapport kontroll av farlig avfall hos gjenbrukstorg i Tydal kommune (fylkesmannen) Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med Fagsjef teknikk og miljø og driftsleder på kommunalteknisk driftsavdeling. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuguidene ble skriftlig besvart av fagsjef og gjennomgått i møte, der både fagsjef og driftsleder var tilstede. Informasjon fremkommet i møte ble innarbeidet i intervjuguiden. Intervjuet er verifisert av fagsjef. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. 4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? I dette kapitlet presenteres resultat fra dokumentgjennomgang og intervju knyttet til om vann-, avløpog renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. 4.1 Vann resultat av datainnhenting I henhold til EØS-krav omfatter Drikkevannsforskriften vannverk hvor flere enn 50 innbyggere er tilknyttet anlegget. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Alle godkjente anlegg oppfyller krav til forskrift og lov. Oppfølging, kontroll og revidering av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

Drikkevannsforskriften kap. 2 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. I Tydal kommune er vannverkene Ås-Aune og Stugudal godkjent iht drikkevannsforskriften. Hilmo- Græsli vannverk er pr dags dato ikke godkjent av Mattilsynet. Vannkilde for de tre vannverkene i Tydal er grunnvann. Grunnvannsanleggene har opptil tre barrierer, klausulering (begrensing i bruk av området) av nedslagsfeltet som sikrer vannkildene mot forurensing. Vannkilden til Stugudal vannverk er et stort grunnvannsmagasin i en sand- og grusavsetning på nordsida av Rotås utløp i Stuggusjøen. Vannet fra grunnvannskilden er hardt, dvs. at vannet har et noe høyt innhold av kalsium. Det ble derfor montert et avherdingsanlegg som reduserer verdiene av kalsium. Vannverket har et mobilt kloringsanlegg som kan benyttes ved eventuelle avvik. På Hilmo-Græsli vannverk er det installert alkalisering og ph justering ved hjelp av kalksteinfilter. Videre er det montert UV-anlegg på hver av forsyningene til Græsli og Hilmo som en ekstra hygienisk barriere. Vann fra Ås-Aune vannverk tilsettes oksygen ved innblåsing av luft når vannet pumpes til mellombassenget. Intervju fagsjef og driftsleder: I henhold til drikkevannsforskriften og IK-vann (IK=Internkontroll) og for vannverkene analyseres vannkvaliteten på nettet månedlig. Analysesenteret i Trondheim, som er eid av Trondheim kommune, forestår kontrollen. Kopi av rapport av månedlig nettkontroll sendes kommunelege og Mattilsynet. Råvannet kontrolleres hvert kvartal samtidig med at kjemisk analyse av vannet gjennomføres. Utdrag fra Befaringsrapport av Mattilsynet datert 22.12.2004: Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør-Innherred, fikk et meget godt inntrykk av de 3 befarte kommunale vannverkene i Tydal. De ansvarlige i Tydal kommune ga et solid inntrykk når det gjelder drift av vannverk og hvilke krav som stilles. Det er ingen tvil om at de kommunale vannverkene i Tydal drives godt og i samsvar med kravene i drikkevannsforskriften. Som nevnt under befaringen ønsker mattilsynet å få tilsendt en revidert utgave av vannverkenes interkontroll og beredskapsplan sammen med analyseresultatene for vannprøver tatt ut i 2004. Stugudal og Hilmo-Græsli vannverk mangler godkjenning etter drikkevannsforskriften. Det må settes i gang arbeide med dette slik at vannverkene kan godkjennes av mattilsynet i løpet av 2005. Slik det synes å ligge an i dag skulle det ligge godt til rette for at vannverkene kan godkjennes Intervju fagsjef og driftleder: Når det gjelder kommunens vannforsyningsanlegg er målet å redusere lekkasjene på ledningsnettet. Samtlige vannverk har lange ledningsføringer i forhold til abonnentantallet, og vannverkene er dimensjonert for brannvanndekning som gir god kapasitet for vanlig vannforsyning til nye abonnenter. Det er planlagt utskifting av hovedvannsledning på strekningen Fossan Berggårdsmyra på Ås - Aune vannverk med bakgrunn i at den må omlegges i forbindelse med Statnett sin bygging av nytt koblingsanlegg. Vannverket vil i den forbindelse søke å skifte ut ledningen på hele strekningen grunnet alder og trykklasse. Planer om videreutbygging av overvåkningsanlegg er under utarbeidelse. For øvrig er det avsatt midler til utskifting av eldre ledninger på Stugudal vannverk og tilknytning av nye fritidsboliger. Drikkevannsforskriften Kap. 2 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. Avhengig av alvorlighetsgrad og størrelse på geografisk område som er berørt, kunngjør kommunen via eget rundskriv, Nea Radio og Selbyggen. Ved planlagte avbrudd i begrensede områder blir informasjon gitt ved telefonisk henvendelse. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

Drikkevannsforskriften Kap. 4 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Kommunens driftsplaner er omtalt i Internkontrollsystem for vannverk. Samtlige vannverk har god kapasitet. Vannverkene har varslingssystem ved en eventuell knapphet eller andre avvik ved vannforsyningen. Drikkevannsforskriften Kap. 4 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Vannverkene i Stugudal og Ås-Aune har 3 beskyttelsessoner. Hilmo-Græsli er sikret med 2 soner. Beskyttelsen omfatter gjerder og forbud mot enkelte aktiviteter. Dette er ivaretatt gjennom planverk og IK-vann. Drikkevannsforskriften Kap. 4 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Tydal har et mobilt kloringsanlegg som kan benyttes når det oppstår forurensing på vannledningsnettet. 4.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om vanntjenestene er i tråd med krav på området. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Tydal kommune leverer drikkevann av tilfredsstillende kvalitet. Grunnvannskildene er å anse som sikker med tanke på kvalitet og mengde. Det er montert forskjellige typer vannbehandling tilpasset særskilt for de enkelte vannverkene. Kommunen har en driftsstab med vilje og evne til å drifte vannverkene tilfredsstillende. Det foreligger skriftlig IK-system med rutiner for mange viktige forhold, eksempelvis prøvetaking. Revisors inntrykk er at eventuelle avvik blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Kommunen har varslingssystem ved feil på hovedanleggene. Alarmer overføres til driftspersonellets mobiltelefoner når det registreres lavt nivå i grunnvannsbrønner, pumpestopp osv. Samtlige vannverk har reservekilder som enkelt kan kobles inn. Kommunen har imidlertid utfordringer på området ift en del gammelt og dårlig ledingsnett, noe som blant annet medfører lekkasjer. Vi har i gjennomføringen av prosjektet vært i kontakt med Mattilsynet, Distriktskontoret for Sør- Innherred som er godkjenningsmyndighet for Tydal. Vi ble opplyst om at det foreligger en gyldig godkjenning av Stugudal vannverk foretatt av Næringsmiddeltilsynet som var godkjenningsmyndighet frem til 2004. Når det gjelder Hilmo-Græsli vannverk ble det opplyst at investeringene som er gjort i forbindelse med montering av UV-anlegg krever at vannverket må godkjennes på nytt. Godkjenning vil sannsynlig bli gitt i løpet av våren 2007. Selv om det mangler godkjenning drives vannverket i samsvar med kravene i drikkevannsforskriften. Revisors vurdering er at Tydal kommune tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer ved hendelser som påvirker vannforsyningen. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til opplysningsplikt til mottakere av vannet Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen har risikoanalyse og beredskap knyttet til området. Grunnvannsanleggene har tilfredsstillende kapasitet. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene vedrørende leveringssikkerhet og beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Kommunen ivaretar forpliktelser knyttet til vannkilde og vannbehandling ved at nedslagsfeltet for vannverkene er klausulert. De monterte vannbehandlingssystemene er tilpasset vannkilden til vannverkene. Stugudal vannverk har et avherdingsanlegg som reduserer kalsiumnivået og tilgang til klorbehandling av drikkevannet. Klor som vannbehandlingsmetoden er en av de vanligste kjemiske rensemetodene som benyttes. Vannbehandlingstype i Græsli-Hilmo er UV-anlegg og i Ås-Aune tilsettes vannet oksygen ved innblåsing. Vannprøver fra samtlige vannverk viser ingen avvik iht drikkevannsforskriften. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene for vannkilde og vannbehandling. 4.3 Avløp resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 4 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Intervju fagsjef og driftsleder: Kommunen drifter renseanlegg på Rethølmoen som har en kapasitet på 800PE. Anlegget er et naturbasert biologisk renseanlegg med infiltrasjon og overløp til avløpstunnel Nea kraftverk. Fortynning 1:45000. Utslippstillatelse gitt av fylkesmannen i 88/89. Slam fra slamavskiller deponeres/lagres innenfor renseanleggets område i dag. Det arbeides med nytt opplegg for deponering/gjenbruk av slam. På Stugudal ble det i 1977 etablert et naturbasert avløpsanlegg i Svarhølvika. Avløpsvannet fra lagunene infiltreres i grunnen, som er en stor lausmaseavsetning. Utslipstillatelse gitt av fylkesmannen i 1977. Kapasitet på anlegget 450PE. I Græsli ble det i 1995 bygd et kjemisk renseanlegg med utslipp til Nea. Tillatelse gitt av fylkesmannen. Avløpsvannet i Tydal består stort sett av organisk forurensning. Nea betraktes som næringsfattig og kan derved ta imot utslippet fra anlegget uten at forurensning kan påvises. Forurensningsforskriften 12-7. Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Intervju fagsjef og driftsleder: Avløpsanleggene i kommunen drives på en best mulig måte i forhold til belastning og avløpsvannets karakter. Naturbaserte anlegg er driftsøkonomisk meget gode anlegg. De krever jevnlig tilsyn, men de øvrige driftskostnadene er svært lave. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Tydal kommune 4. Abonnenten har krav på sikker bortledning og rensing av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk og som ikke skaper lukt eller hygieniske problemer på abonnentens eiendom. I følge fagsjef er ledningsnettet på avløp av tilfredsstillende kvalitet. Utslippskravene for innlandskommunene er strengere og kommunens tiltak har vært å samle inn avløp fra både husholdninger og næringsvirksomhet til avløpsanlegg. Med unntak av bebyggelsen i Hilmo er både husholdninger og næringsvirksomhet tilknyttet et kommunalt avløpsanlegg. 4.4 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om avløpstjenestene er i tråd med krav på området. Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har gitt utslippstillatelse på alle avløpsanlegg som kommunen eier. Naturbaserte avløpsanlegg krever en del tilsyn. Kommunen har egenkontroll på anleggene som bidrar til å redusere risikoen for uforutsette hendelser. Revisors vurdering er at Tydal kommune tilfredsstiller kravene for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som eies av kommunen. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres,. bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Avløpsanleggene er dimensjonert for et større antall innbyggere. Vi mener derfor at kapasiteten er tilfredsstillende. Ledningsnettet på avløp har tilfredsstillende kvalitet. Dette er med på å sikre miljøet for utslipp. Naturbaserte avløpsløsninger/avløpsteknologi tar i bruk og optimaliserer naturens egne selvrensingsprosesser i jord, vegetasjon og vann. Anleggene utnytter det lokale naturgrunnlaget og gir gode løsninger i forhold til renseeffekt. Rensekravene for innlandskommuner er strengere, naturbaserte anlegg har lav risiko knyttet til forurensing. Anleggene krever tilsyn, større arealer og volum enn prosesstekniske løsninger. Avløpsanlegget i Græsli har tillatelse fra fylkesmannen for utslipp i Nea. Næringsstoffer og organiske komponenter blir kjemisk renset fra avløpsvannet. Vannprøver, tatt av fylkemannens miljøavdeling, fra Nea har ikke avdekket avvik. Dog er det ikke tatt vannprøver de senere år. Kommunen har imidlertid fremtidige utfordringer på området med endring i forskrift som vil kreve strengere krav til slambehandling. Revisors vurdering er at Tydal kommune tilfredsstiller kravene innenfor området avløp. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

4.5 Renovasjon resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 5 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. 34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Kommunen hadde fram til 2000 tillatelse til drift av deponi på Rethølmoen. Deponiet er nå bygd om til gjenvinningsstasjon. Fylkesmannen ga tillatelse til etablering og drift av gjenvinningsstasjonen i brev av 04.10.2000. Avfallsbehandlingen omfatter 350 husstander og en del hytter. Tydal har engasjert renovatør for å hente inn husholdningsavfallet. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent, for papir og restavfall. Restavfallet blir vanligvis hentet hver uke i sommerhalvåret og annenhver uke om vinteren. Kommunen har 4 returmottak hvor det kan leveres papir, glass og restavfall. Returmottakene er plassert i Stugudal, Græsli og to i Ås. Det er videre flere containere for restavfall i hytteområdene. I noen av de større hytteområdene er det utplassert container for glass og metall. Veglo Miljøservice tar i mot farlig avfall ved hjelp av miljøbussen som er i Tydal to ganger i året. Farlig avfall kan også leveres på gjenvinningsstasjonen ved Rethølmoen, som også tar i mot andre typer avfall som ikke er omfattet av henteordningen. Dette må avfallsbesitter selv bringe. Gjenvinningsstasjonen er åpen hver mandag kl 11.00-1630. Tydal har også samarbeid med eksterne firma ved behandling av EE-avfall, metall og papir. Restavfall og øvrig avfall transporteres til gjenvinningsanlegget på Heimdal i Trondheim der det brennes. Gebyrregulativet gir muligheter for samordning mellom flere abonnenter og hjemmekompostering. Ordningene er innført for å legge til rette for avfallsreduksjon. Ordningene er i følge kommunen lite benyttet av abonnentene. Fylkesmannens Miljøavdeling i Sør-Trøndelag, som er forurensingsmyndighet for Tydal, var på kontroll på gjenvinningsstasjonen ved Rethølmoen 13.04.2004. Kontrollen var rettet mot behandling av farlig avfall. Inspeksjonsrapporten viser at det ble avdekket to avvik. Avvik som ble avdekket var: Sitat fra inspeksjonsrapport: Virksomheten håndterer ikke mottatt/innsamlet farlig avfall i henhold til forskrift om avfall. Virksomheten har mangelfull internkontroll. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

Kommunen ga tilbakemelding til fylkesmannen med fire iverksatte tiltak. Tiltak som ble iverksatt: Sitat fra svarbrev: Husholdninger anbefales å benytte miljøbussen for levering av farlig avfall inntil gjenbrukstorget blir betjent av godkjent personell i henhold til samarbeidsavtale med et godkjent avfallsselskap. Farlig avfall fra næringslivet henvises til levering til godkjente mottak, Veglo Miljøservice AS, inntil eventuell ny betjening av gjenvinningstorg er etablert. I den grad det blir spørsmål om levering fra husholdninger utenom miljøbussen kan dette henvises til ubetjent container plassert ved gjenbrukstorget. Vi vil innen 15.08.2004 sørge for at det blir etablert et tilfredsstillende internkontrollsystem basert på HMS-forskriften for gjenbrukstorget, og som kan fungere inntil ny driftsansvarlig overtar ansvaret. Vi har i gjennomføringen av prosjektet vært i kontakt med miljøavdelingen hos fylkesmannen. Der ble vi opplyst at de fire tiltakene som er listet opp ovenfor, oppfyller kravene som forurensingsloven med tilhørende forskrift og vilkår fastsatt i utslippstillatelser stiller. Miljøavdelingen hos fylkesmannen presiserte at de ikke hadde vært på kontroll etter kommunens tiltak var iverksatt. 4.6 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. Kommunen har etablert et system for innsamling av avfallsfraksjonene papir og restavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet oppmuntrer til avfallsreduksjon gjennom samordning mellom abonnenter og mulighet for hjemmekompostering. Revisors vurdering er at Tydal kommune oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester under forutsetning at de iverksatte tiltakene vedrørende farlig avfall fungerer som forutsatt. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

5 Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Kostnadene innen VAR-området i Tydal kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden 2000-2005. Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyrregulativ for Tydal kommune i perioden 2000 2006. Vann År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 3 1.661 2.000 2.100 2.414 2.776 2.916 3.062 Økning i % 20,0 % 5,0 % 15,0 % 15,0 % 5,0 % 5,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 1: Økning i gebyr fra kroner 1.661 i 2000 til kroner 3.062 i 2006, dvs en generell økning på kroner 1.401 som utgjør 84,35 %. Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 5 % til 20 % i år 2000/2001. Konsumprisindeksen for landet som helhet har i samme perioden en økning fra 0,5% til 3,1%. For Tydal er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 10,83 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. Den årlige prosentvise økningen i vanngebyr i Tydal er vesentlig høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. Tabell 2. Selvkostfond Tydal kommune 2002-2005. Vann 4. 2002 2003 2004 2005 Produksjon av vann 691.667 825.369 937.372 904.683 Distribusjon av vann 909.767 1.095.744 1.073.163 1.047.166 Overskudd Underskudd 173.300 255.000 326.000 220.400 Vi ser fra tabell 2: Fra år 2002 til 2003 økte kostnadene totalt med kr 320.000. Produksjonskostnadene fra år 2003 til 2004 økte med kr 112.000. Kostnadene i år 2005 viser en nedgang i forhold til 2004. Tjenesten ble drevet med underskudd i hele perioden. 3 I år 2000 var det en sats for vanngebyr. Fra og med 2001 ble årsgebyret 2-delt, med et fast abonnementsgebyr og et forbruksgebyr stipulert etter størrelse på bolig. Vi har valgt årsgebyr for bolig 71m2-350m2 i prosjektet, som gjenspeiler boligmassen i Tydal. I henhold til særskilt avtale skal fastboende abonnenter tilknyttet vannverket i Græsli krets betale 40 % av årsgebyret for vann. I prosjektet har vi valgt å se bort fra denne særskilte avtalen. 4 På Produksjon av vann og Distribusjon av vann har vi brukt Kostraart 010-529+590 i regnskapssystemet. Underskudd er hentet fra kommunens selvkostkalkyle. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

Fra datainnhenting: Forskrift for vann- og avløpsgebyr i Tydal kommune. Vedtatt 15.02.2001. Forskriften forutsetter at kommunen får dekket sine kostnader gjennom gebyrregulativet. Fra og med 2003 ble avskrivninger på anlegg tatt med i beregningen av gebyrregulativet. Innføring av pliktige internkontrollsystemer (IK-mat) ga høyere analysekostnader. Vannkrevende næringsvirksomhet ga større produksjonskostnader. Vannlekkasjer på ledningsnettet har gitt høyere kostnader. Ledningsnettet er på ca 30.000m og er opptil 40 år gammelt. Prosjekt 2004 ga noe lavere lønnskostnader i 2005. 5.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen område vann i Tydal kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden 2000-2005. Tabellen over årsgebyr for vann viser at det har vært en vesentlig prisøkning i perioden og området har i stor grad, vært subsidiert av kommunen. Innføring av lokal forskrift på vann og avløp i 2001 forutsa full oppdekning av kostnadene. En skulle oppnå 100% dekning over tid. Ledningsnettet i Tydal er gammelt og det er en del vannlekkasjer som bidrar til høyere produksjonskostnader. Ny næringsvirksomhet med behov for større mengder vann bidrar også til økning av produksjonskostnadene. Nye vannkilder, basert på grunnvann, ble etablert for alle vannverkene i perioden 1998-2000. Dette ga høyere kapitalkostnader. Kapitalkostnadene, i form av avskrivninger ble, etter de nye retningslinjene for selvskost 5 tatt med i beregningene av gebyrgrunnlaget. Dekningsgraden for vann i 2005 var 88,9 %. Dette indikerer at gebyrregulativet for vann er fortsatt for lavt. 5.3 Avløp resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyrregulativ for Tydal kommune i perioden 2000 2006. Avløp. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 6 1.661 1.925 2.015 2.316 2.663 2.797 3.077 Økning i % 15,9 % 4,7 % 15,0 % 15,0 % 5,0 % 10,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 3: Økning i gebyr fra kroner 1 661 i år 2000 til kroner 3 077 i år 2006, dvs. en generell økning på kroner 1 416 som utgjør 85,25 % Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 4,7 % til 15,9 %. Konsumprisindeksen for landet som helhet har i samme perioden en økning fra 0,5 % til 3,1 %. For Tydal er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 10,93 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeksen er 2,08 %. Den årlige prosentvise økningen i avløpsgebyr i Tydal er vesentlig høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. 5 H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. 6 I år 2000 var det en sats for avløpsgebyr. Fra og med 2001 ble årsgebyret 2-delt, med et fast abonnementsgebyr og et forbruksgebyr stipulert etter størrelse på bolig. Vi har valgt årsgebyr for bolig 71m2-350m2 i prosjektet, som gjenspeiler boligmassen i Tydal. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

Tabell 4. Selvkostfond Tydal kommune 2002-2005. Avløp 7. ÅR 2002 2003 2004 2005 Avløpsrensing 631.855 638.125 647.588 714.237 Avløpsnett 699.194 652.158 654.162 1.072.946 Overskudd Underskudd 183.500 120.000 161.400 137.450 Vi ser fra tabell 4: Utgifter knyttet til avløp har i perioden 2002-2004 har i stor grad holdt seg uendret. I 2005 er det en større økning på avløpsnett. Tjenesten ble drevet med underskudd i hele perioden. Fra datainnhenting: Forskrift for vann- og avløpsgebyr i Tydal kommune. Vedtatt 15.02.2001. Forskriften forutsetter at kommunen får dekket sine kostnader gjennom gebyrregulativet. Fra og med 2003 ble avskrivninger på anlegg tatt med i beregningen av gebyrregulativet. Vann som ble brukt av vannkrevende næringsvirksomhet førte til høyere kostnader til pumping av avløpsvann. Kostnadsøkning i 2005 skyldes blant annet, en ny og mer korrekt fordeling av lønnskostnader. 5.4 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen område avløp i Tydal kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden 2000-2005. Tabellen over årsgebyr viser at det også på avløp har vært en vesentlig prisøkning i perioden og området har i stor grad, vært subsidiert av kommunen. Innføring av lokal forskrift på vann og avløp i 2001 forutsa full oppdekning også på området avløp. Avløpsvann fra ny vannkrevende næringsvirksomhet ga høyere kostnader. En gjennomgang av lønnskostnadene i 2005 tilknyttet avløp viste at nivået var satt for lavt og området ble belastet med høyere lønnskostnader. Avskrivninger ble også på avløp tatt med i gebyrgrunnlaget fra og med 2003. Dekningsgraden for avløp i 2005 var 92 %. Dette indikerer at gebyrregulativet for avløp er fortsatt noe for lavt. 5.5 Renovasjon resultat av datainnhenting Tabell 5. Gebyrregulativ for Tydal kommune i perioden 2000 2006. Renovasjon År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 8 895 1.163 1.163 1.279 1.410 1.480 1.480 Økning i % 30,0 % 0,0 % 10,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % 7 På Avløpsrensing, Avløpsnett og Tømming av slamavskillere har vi brukt Kostraart 010-529+590 i regnskapssystemet. Underskudd er hentet fra kommunens selvkostkalkyle 8 I perioden 2000 til og med 2003 var det en sats for renovasjonsgebyr. Fra 2004 ble årsgebyret differensiert etter antall personer i husstanden. Vi har valgt å bruke årsgebyr for husstander med 2-5 personer fra og med 2004. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19

Vi ser fra tabell 5: I løpet av perioden 2000 til 2006 har gebyret hatt en økning fra kroner 895 til kroner 1.480, dvs. en generell økning på kroner 585,- som utgjør 65,4 %. Prosentvis økte gebyret markant fra 2000 til 2001 med 30,0 %. Ellers har den prosentvise økningen variert mellom 0,0 % og 10 %. Gjennomsnittlig prisøkning i Tydal har i perioden vært på 9,17 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeksen er 2,08 % Tabell 6. Selvkostfond Tydal kommune 2002-2005. Renovasjon 9 ÅR 2002 2003 2004 2005 Innsamling av husholdningsavfall 503.879 556.374 512.696 767.782 Gjenvinning og sluttbehandling 753.972 754.005 841.181 690.676 Overskudd 83.500 100.100 Underskudd 129.000 190.000 Vi ser fra tabell 6: De totale kostnadene har i perioden steget jevnt med unntak av år 2005 som viser en noe større økning. Tjenesten er drevet med overskudd i år 2004 og 2005. Fra datainnhenting: Avfallsmengden fra fritidsbebyggelsen har økt, dette øker innsamlingskostnadene. Gjenvinnings og sluttbehandlingskostnadene er redusert i 2005 blant annet som en følge av ny fordeling av lønnskostnader. 5.6 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen område renovasjon i Tydal kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden 2000-2005. Den prosentvise økningen i gebyrer for renovasjon i Tydal er høyere enn konsumprisindeks for landet. Økningen har likevel vært lavere sammenlignet med vann- og avløpsområdet i Tydal. Forurensningslovens 34 forutsetter at kommunen skal få dekket alle sine kostnader forbundet med renovasjonssektoren. I kommunestyresak 07/2001 ble det fattet vedtak på at renovasjonsordningen skulle være selvfinansierende. Økt avfallsmengde fra fritidsboligene har gitt høyere innsamlingskostnader. Ny fordeling av lønnskostnader ga lavere kostnader på gjenvinnings- og sluttbehandling. For år 2004 og 2005 har kommunen hatt et lavere kostnadsnivå enn inntektene skulle tilsi. Overskuddene er satt av til et bundet driftsfond og skal kun brukes innenfor området renovasjon. Opparbeidet overskudd skal iht retningslinjer for selvkost tilbakeføres innbyggerne innen 3 år og senest innen 5 år. 9 På Innsamling av husholdningsavfall og Gjenvinning og sluttbehandling har vi brukt Kostraart 010-529+590 i regnskapssystemet. Overskudd og Underskudd er hentet fra kommunens selvkostkalkyle - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 20