TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Tokke kommune Botnedalen GNR. 105, BNR. 8 Del av planområdet sett fra Brurestøyl
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Tokke Gardsnavn: Gardsnummer: 105 Bruksnummer: 8 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Halvor Draugedal Kviteseidv 308 A 2850 Kviteseid Botnedalen Navn på sak: Saksnummer: 04/01371 Prosjektnummer: Registrering utført: 09.09.2004 Ved: Torbjørn Landmark Rapport utført: 14.09.2004 Ved Torbjørn Landmark Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Flere Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt X Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløbig uavklart Merknader: Ruin og tuft etter støylsbruk inne i planområdet - 1 -
BAKGRUNN FOR PLANEN: Planen ble varslet 26.07.2004. Varselet gjelder tilrettelegging for hytter og/eller fritidsboliger. Den varslede planen vil i tillegg regulere inn veier, parkering vannforsyning og avløp. Planområdet er avmerket i arealdelen til kommuneplanen som LNF område hvor spredt fritidsbygg er tillatt. Planområdet består i hovedsak av gammel støylsmark. Potensialet for funn av automatisk freda kulturminner ble på den bakgrunn vurdert som høy. Det ble registrert i første rekke med tanke på å finne bosetningsspor i og ved støylene og spor etter jernproduksjon. Sistnevnte i form av kullgroper og jernvinneanlegg. Den regionale kulturminneforvaltning mente på denne bakgrunn at det var nødvendig med arkeologisk registrering i planområdet for å avklare forholdet til automatisk freda kulturminner. OMRÅDET Planområdet ligger på østsiden av damkrona i Botnedalsvannet. Dette vannet er regulert mellom kote 705-740 moh. Bilde 1: Oversiktskart i målestokk 1:100000-2 -
Det er ikke foretatt registrering i dette område tidligere. Nærmeste registrerte automatisk freda kulturminne er et jernvinneanlegg ved Borsæ, 12 km mot syd i luftlinje. Bilde 2: Detaljkart med omtrentlig planavgrensning i målestokk 1:4000 BESKRIVELSE TERRENGET Terrenget faller jevnt mot vest, dvs ned mot Botnedalsvatnet. Planområdet er avgrenset av bekkedrag i nord og syd. Disse har gravd seg inn i terrenget og fremstår som små ravinedaler med frodig vegetasjon. Grunnen er dels blokkrik, dels av løsmasseavsetninger. En liten myr ligger også innenfor området. Vegetasjonen består dels av tett granskog, dels av hogstflater med mye gjenlagt kvist, samt også av delvis gjengrodde støylsvoller opp mot Brurestøyl. - 3 -
Bilde 3 og 4: Et mer myrlendt område samt driftsveg i forbindelse med avvirkning av tømmer. STRATEGI OG METODE Ut fra de problemstillinger som ble nevnt i innledningen, ble området undersøkt ved visuell overflateregistrering. Overflateregistreringen innebærer en systematisk vandring i terrenget for å finne synlige automatisk freda kulturminner (i dette tilfellet jernvinnelokaliteter, kullgroper, åkerreiner, rydningsrøyser, tufter og gravminner). Et jordbor ble brukt som hjelpemiddel for å hente ut informasjon om eventuelle strukturer under bakken. Utsetting av stikk gjorde det enkelt å orientere seg i terrenget. RESULTAT AV UNDERSØKELSEN Det ligger et myrområde omtrent midt i planområdet. Myra ligger i et hellende terreng. Dette, kombinert med jernutfelling fra myra, gjorde dette til et lovende sted mht jernutvinning. Bilde 5: Jernutfelling fra myr (myrmalm). Det ble på denne bakgrunn søkt etter kullgroper ved myrområdet. Ingen slike ble imidlertid funnet. Bekken som avgrenser planområdet mot syd, renner gjennom et løsmasseområdet med - 4 -
det til følge at det ligger en morenrygg igjen parallelt med bekken. Fra andre steder, for eksempel Fitjan i Tokke, er dette kjente lokaliseringsfaktorer for jernutvinningsplasser fra eldre jernalder. Det ble derfor brukt en del tid til å sonde med jordbor for å undersøke om slik aktivitet hadde foregått her. Det ble ikke gjort noen funn av slagg eller strukturer som kan indikere slik aktivitet. I støylsområdet ble det søkt etter spor etter bosetning og jordbruksaktivitet fra forhistorisk tid. Dette på grunn av at støyler kan ligge på områder med ødegårdsanlegg fra bosetningsmaksimum i middelalder og jernalder. Det er også kjent eksempler på skålgropsteiner fra støyler. Det ble imidlertid ikke funnet strukturer som med noen grad av sikkerhet kan sies å være automatisk freda. Støylsområdet bar imidlertid preg av nylig tømmeravvirkning. På store deler av det sentrale støylsområdet lå det store mengder kvist, noe som vanskeliggjorde en effektiv registrering. Store og dype hjulspor etter hogstmaskinene bidro likeledes til å vanskeliggjøre undersøkelsen. Bilde 6: Hogstfelt ved støylsvollen. - 5 -
Brurestøylen ligger på utsiden av planområdet, men tuftene etter støylen er fortsatt godt synlig. Bilde 7 og 8: Brurestøylen Rett vestsydvest for Brurestøylen ligger det et annet støylsanlegg. Anlegget ligger innenfor planområdet. Anlegget består, i likhet med Brurestøyl av en utløe/fjøs (B1) og et sel østsydøst for dette (B2). Kun syllsteinsrekka mot vest og nord er bevart fra selet, og grunnplanet måler ca. 6x4 meter. Det har sannsynligvis stått en enkel årestue på plassen. - 6 -
Bilde 8 og 9: Støylsbygninger vestsydvest for Brurestøyl, hhv B1 og B2. KONKLUSJON Alderen på tuft B2 er uviss, men den må settes i sammenheng med B1 som i sin nåværende form neppe kan trekkes lengre tilbake i tid enn 1800-tallet. Fraværet av automatisk freda kulturminner indikerer at støylsvollen har blitt tatt opp en gang etter reformasjonen og må derfor ses på som et nyere tids kulturminne. Pedagogisk verdi og opplevelsesverdi vurderes som middels/lav all den tid det ligger støyler som er mer intakt i nærheten. Dersom anlegget reguleres til spesialområde bevaring, bør man la B1 og B2 inngå i et felles bevaringsområde, slik at deler av kulturmiljøet de inngår i også bevares for ettertiden. SKIEN 14.09.2004... Feltleder / Saksbehandler - 7 -