KONSEKVENSUTREDNING KULLGRUVE I LUNCKEFJELL
Forside: Ortofoto som viser Lunckefjell med beliggenhet på den andre siden av Marthabreen i forhold til Svea Nord, men forekomstens utstrekning og skisserte strossepaneler inne i fjellet. Fra Svea Nord går en tunell ut til fjellsiden ved breen, og derfra går en vei over breen til daganlegget og innslaget i Lunckefjell. 1. Innledning... 6 1.1. Bakgrunn... 6 1.2. Metode... 6 1.3. Kontaktpersoner... 6 2. Sammendrag... 7 3. Bakgrunn og målet med tiltaket... 9 3.1. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS... 9 3.2. Historikk for Svea... 9 3.3. Utviklingen av Svea Nord... 10 3.4. Nøkkeltall... 10 3.5. Kullproduksjonen... 10 3.6. Bemanning... 12 3.7. Marked og transport... 12 3.8. Infrastrukturen i Svea... 13 3.9. Lunckefjell og langsiktige planer... 14 4. Produksjonsalternativer og bemanning... 17 4.1. Innledning... 17 4.2. Produksjonsmetode... 17 4.3. Produksjonsvolum... 17 4.4. Bemanning... 18 5. Beskrivelse av tiltakets arealbruk og influensområde... 19 5.1. Innledning... 19 5.2. Van Mijenfjorden... 19 5.3. Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark... 20 5.4. Marthabreen... 21 5.5. Lunckefjell... 22 5.6. Influensområdet for samfunnsvirkningen... 24 6. Grunnlaget for utredningen alternativ 0 og 1... 26 6.1. 0-alternativet... 26 6.2. Alternativ 1... 27 7. Infrastruktur... 28 7.1. Innledning... 28 7.2. Aktivitet i anleggsfasen... 28 7.3. Vei over Marthabreen... 29 7.4. Daganlegg ved Skollfjellet... 32 7.5. Daganlegg ved Lunckefjellet... 34 7.6. Massetak... 36 7.7. Tekniske løsninger... 40 7.7.1. Gruva... 40 7.7.2. Ventilasjonsutslag og nødutganger... 41 7.8. Strømforsyning... 43 7.9. Vannforsyning og avløpssystem... 43 7.9.1. Beskrivelse av eksisterende anlegg i Svea Nord... 43 7.9.2. Fremføring av vann til Lunckefjell... 43 7.9.3. Avløp fra Lunckefjell... 44 2
7.10. Avslutning og nedrigging... 44 7.11. Infrastrukturens konsekvenser for landskapet... 45 7.11.1. Innledning... 45 7.11.2. Landskapet rundt infrastrukturen... 45 7.11.3. INON villmarksdefinisjon... 46 7.11.4. Landskapsmessige konsekvenser av veien... 46 7.11.5. Landskapsmessige konsekvenser av daganlegget... 48 7.11.6. Landskapsmessige konsekvenser av masseuttaket... 49 7.11.7. Landskapsmessige konsekvenser av nødutganger... 50 8. Kulltransport... 51 9. Motorferdsel... 53 9.1. Anleggsfasen... 53 9.2. Driftsfasen... 53 9.3. Avslutningsfasen... 54 9.4. Snøskutertrafikk... 54 9.5. Skuterfritt område... 54 9.6. Forholdet til nasjonalparken - støy... 56 10. Skipning... 58 10.1. Innledning. Kullskipning fra Svea... 58 10.2. Skipning under Svea Nord... 59 10.3. Skipning under Lunckefjell... 60 10.4. Skipsfartens konsekvenser for Van Mijenfjorden - innledning... 61 10.5. Forurensingsstatus for Van Mijenfjorden... 61 10.6. Uhellsbetingede utslipp av olje og diesel... 62 10.6.1. Risiko... 62 10.6.2. Konsekvenser... 64 10.7. Utslipp av ballastvann... 65 10.8. Støy... 66 10.9. Bryting av råk... 66 11. Forurensing... 69 11.1. Innledning... 69 11.2. Utslipp til bre og vann... 69 11.2.1. Innledning... 69 11.2.2. Diesel og olje fra kjøretøyer... 69 11.2.3. Kjemikalier og olje i gruva... 70 11.2.4. Substitusjonsplikten... 70 11.2.5. Utslipp av driftsvann til Marthabreen... 71 11.2.6. Konsekvenser for nasjonalparken flora og fauna... 72 11.2.7. Utslipp av driftsvann til Van Mijenfjorden... 72 11.2.8. Kullbehandling... 73 11.2.9. Kloakk og gråvann... 75 11.3. Støvspredning... 75 11.3.1. Støvspredning på Marthabreen... 75 11.3.2. Avbøtende tiltak... 77 11.3.3. Konsekvenser av støvspredningen... 78 11.4. Avfallshåndtering... 79 12. Klimabidragsanalyse... 81 12.1. Innledning... 81 12.2. Nasjonalt... 81 12.3. Globalt... 81 3
12.4. Andre konsekvenser... 82 12.5. NOx-utslipp og endringer i klimagassutslipp... 83 12.5.1. Innledning... 83 12.5.2. Beregnet NOx-utslipp fra Lunckefjell vs. Svea Nord... 83 12.5.3. Beregnede klimagassutslipp (CO 2 og CH 4 ), Lunckefjell vs. Svea Nord... 83 13. Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet... 84 13.1. Innledning... 84 13.2. Ergonomi... 84 13.3. Nødutganger... 85 13.4. Ventilasjon... 85 13.5. Vibrasjoner... 85 13.6. Støv... 86 13.7. Beredskap... 86 13.8. Ytre forhold... 86 14. Tidsplan for Lunckefjell-prosjektet og gjennomføring av tiltaket... 87 15. Samfunnsforhold... 88 15.1. Administrative og demografiske forhold... 88 15.2. Samfunnsmessig betydning av Lunckefjell... 89 15.2.1. Innledning... 89 15.2.2. Ansatte i SNSG... 90 15.2.3. Lunckefjell-tiltakets samfunnsmessige betydning... 90 15.2.4. Longyearbyen som familiesamfunn... 90 15.2.5. Næringsliv og turisme... 90 15.2.6. Friluftsliv og jakt... 91 15.2.7. Forskning... 91 15.2.8. Eiendom og utmål... 91 15.2.9. Internasjonalt perspektiv... 91 16. Forholdet til lokale og statlige planer og retningslinjer... 92 16.1. Lokale planer og retningslinjer... 92 16.1.1. Arealplan for Svea... 92 16.1.2. Beredskapsplan mot akutt oljeforurensing... 93 16.1.3. Kulturminneplan for Svalbard... 93 16.1.4. Planer for viltforvaltning... 93 16.1.5. Strategi for turisme og friluftsliv... 94 16.1.6. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 94 16.2. Statlige planer og retningslinjer... 94 16.2.1. Svalbardmeldingen... 94 16.2.2. Riksrevisjonen... 95 16.2.3. Eierskapsberetningen... 95 17. Sammenstilling av konsekvensene... 96 17.1. Beskrivelse av konsekvensene... 96 17.1.1. Dyreliv... 96 17.1.2. Planteliv... 96 17.1.3. Geologi, glasiologi... 96 17.1.4. Landskap... 97 17.1.5. Marint miljø... 97 17.1.6. Samlede konsekvenser for Nordenskiöld Land nasjonalpark... 98 17.1.7. Samfunnsmessige konsekvenser... 99 17.2. Skjematisk oversikt over miljøkonsekvenser... 100 17.2.1. Konsekvensene for dyreliv, planteliv, geologi og landskap... 100 4
17.2.2. Konsekvensene for marint miljø... 101 17.3. Skjematisk oversikt over samfunnsmessige konsekvenser... 103 18. Nødvendige tillatelser og avtaler... 104 18.1. Tillatelser... 104 18.1.1. Svalbardmiljøloven... 104 18.1.2. Nærings- og handelsdepartementet og Stortinget... 104 18.1.3. Direktoratet for klima og forurensing... 104 18.1.4. HMS, Arbeidstilsynet... 104 18.1.5. Bergverksordningen... 105 18.1.6. Skipningstillatelse... 105 18.2. Avtaler... 105 19. Tiltakshavers anbefaling... 106 19.1. Valg av alternativ... 106 19.2. Prioritering av avbøtende tiltak ved en evt. tillatelse... 106 19.2.1. Dyre- og planteliv... 106 19.2.2. Landskap, Marthabreen... 106 19.3. Nærmere undersøkelser før tiltaket... 107 19.4. Forslag til overvåkning og klargjøring av virkninger... 108 19.4.1. Innledning... 108 19.4.2. Dyre- og planteliv... 108 19.4.3. Landskap... 108 19.4.4. Van Mijenfjorden... 109 19.4.5. Samfunn... 109 20. Vedlegg delutredninger... 110 5
1. Innledning 1.1. Bakgrunn Dette dokumentet er tiltakshaver Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS sin utredning av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser forbundet med utbygging av kullgruve i Lunckefjell ved gruvesamfunnet Svea på Svalbard. Ansvarlig myndighet for søknaden om tiltaket er Sysselmannen på Svalbard. Lunckefjell-utbyggingen forutsetter tillatelse etter Lov om miljøvern på Svalbard (svalbardmiljøloven). Som et tiltak som kan få mer enn ubetydelig virkning for naturmiljøet utenfor planområdene, skal det konsekvensutredes, jfr. svalbardmiljøloven 59. Konsekvensutredningen reguleres av Forskrift om konsekvensutredninger og avgrensing av planområdene på Svalbard. Forhåndsmelding av tiltaket med forslag til utredningsprogram ble sendt til Sysselmannen på Svalbard og Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard 1 3. mars 2008. På grunnlag av offentlig høring av forhåndsmeldingen lagde Sysselmannen og Bergmesteren et endelig utredningsprogram 13. juni 2008. Utredningsprogrammet er vedlagt denne konsekvensutredningen. 1.2. Metode Konsekvensutredningen av Lunckefjell består i denne hoveddelen og i tillegg en rekke delutredninger. For å gjøre konsekvensutredningen og spesielt denne hoveddelen så leservennlig og tilgjengelig som mulig, har vi valgt å behandle presentasjonen av tiltaket og konsekvensene i sammenheng. Dette dokumentet vil derfor ha som hovedfokus å redegjøre for hva de ulike sidene av tiltaket består i (dette samsvarer med punkt 2 i utredningsprogrammet) og deretter direkte i sammenheng belyse hvilke faktiske og potensielle konsekvenser dette vil innebære. Unntaket er temaet forurensing, hvor alle deler av tiltaket som innebærer forurensingsmessige problemstillinger, er behandlet sammen. Punkt 5 i utredningsprogrammet består i Beskrivelse av området og konsekvenser og innebærer en utførlig utredning av alle miljø- og samfunnsmessige konsekvenser av tiltaket. For samlede og detaljerte utredninger av konsekvensene for de enkelte naturmiljø- og samfunnsmessige verdiene, vises det til de enkelte delutredningene som følger med konsekvensutredningen. Hovedtrekkene i disse er, som nevnt over, tatt inn sammen med beskrivelsen av tiltaket. 1.3. Kontaktpersoner For spørsmål om tiltaket og konsekvensutredningen kan følgende personer i SNSG kontaktes: Roy Are Hanssen Prosjektansvarlig E-post: roy.are.hanssen@snsk.no Telefon: 79 02 51 32 Sveinung Lystrup Thesen Ansvarlig for delprosjekt offentlig tillatelse E-post: sveinung.lystrup.thesen@snsk.no Telefon: 79 02 51 65 1 Denne myndigheten heter nå Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard. 6
2. Sammendrag Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) ønsker å etablere gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard. Tiltaket innebærer bygging av en vei mellom utslag fra Svea Nord og over Marthabreen til Lunckefjellet, tilhørende masseuttak og daganlegg på begge sider av vegen. Eksisterende infrastruktur i Svea og i gruva Svea Nord skal utnyttes til i sin helhet på samme måte som under drift av Svea Nord i dag. Anleggsarbeidene ved Lunckefjell vil starte i 2012, oppfaringsdrift vil pågå i 2013-2014, hovedproduksjon vil skje fra 2015 til 2018, og nedrigging og opprydding vil bli gjennomført i 2019. Tiltaket vil ha en effekt for landskapet på Marthabreen. Dette inngrepet vil også være synlig fra Øvre Reindalen, dvs. områder inne i Nordenskiöld Land nasjonalpark, som utgjør de viktigste verdiene i influensområdet. Under driftsfasen vil SNSG etablere tekniske anlegg som endrer fordelingen av villmark og inngrepsnære områder slik disse er definert i INONsystemet på fastlandet. Kulldrift i Lunckefjell vil imidlertid pågå en begrenset tidsperiode, inngrepene (veimasser etc.) skal fjernes etter bruk, og landskapet skal tilbakeføres til sin opprinnelige karakter. Tiltaket berører Marthabreens sidemorene, men oppfattes for øvrig ikke å ha effekter på verdifulle geologiske forekomster. Det sentrale avbøtende tiltaket mht. landskapsvirkningene av tiltaket er grundig opprydding og tilbakeføring av området til opprinnelig karakter etter tiltaket er gjennomført. Driften vil medføre noe avrenning av forurenset gruvevann til Marthabreen, selv om gruvevannet i utgangspunktet skal dreneres ut gjennom Svea Nord (dette er det sentrale avbøtende tiltak for å unngå avrenning til Reindalen). Gruvevannet fortynnes av store mengder smeltevann fra breen og vil delvis bindes til partikler i vannet på veg ned breen og ut i dalen. Forurensing kan potensielt ha noe effekt på invertebratfaunaen lokalt rundt gruveinnslag, drivstoffanlegg, vei og andre inngrep, men inngrepene ligger i områder uten vegetasjon, og dermed også med svært lite forekomst av invertebrater. Avstand og uttynning gjør at forurensing ikke ansees å ha innvirkning på vegetasjon eller fauna nedenfor breen og i Reindalen. Transport over land vinterstid kan potensielt ha effekt på dyreliv. Stipulert transportbehov vil sannsynligvis ikke få et omfang som gir forstyrrelseseffekter på bestandsnivå, men det er viktig å begrense og konsentrere denne transporten så langt det er mulig. Dersom all motorisert ferdsel over land gjøres på snødekt og frossen mark, vil dette ikke ha effekt på vegetasjon eller flora i området. Van Mijenfjorden fremstår i dag som relativt lite påvirket av menneskelige aktiviteter, med unntak av området ved Svea og Kapp Amsterdam, hvor skipstrafikk, utslipp av kloakk og avblåsning av kullstøv har ført til forhøyde nivåer av enkelte miljøgifter. Det er et rikt dyreliv i Van Mijenfjorden, spesielt om sommeren da både sjøfugl og marine pattedyr trekker inn i området. Den største risikofaktoren knyttet til utskipninga av kull fra Svea er uhellsbetingede utslipp av olje ved skipsuhell. Pga. av de strenge rutinene rundt kullskipningen og SNSGs beredskapssystem, er det lav risiko for at et utslipp av skje. Skip som ankommer Van Mijenfjorden, må skifte ballastvann i åpent hav, og det er derfor liten risiko for at de bærer med seg arter som kan etablere seg i fjorden. For naturmiljøet er det utbyggingstiltaket (alternativ 1) som er det relevante å utrede konsekvensene av, siden det i dag ikke er aktivitet i området utenom SNSGs kullprospektering de senere årene. Når det gjelder de samfunnsmessige konsekvensene av tiltaket, er det uteblivelsen av Lunckefjell-tiltaket (nullalternativet) som representerer en 7
endring, siden dette medfører en avslutning av SNSGs kulldrift i Svea innen få år etter at Svea Nord er utdrevet i 2014. Det overordnede bildet av de samfunnsmessige konsekvensene av å velge nullalternativet er at det er snakk om store negative konsekvenser for Longyearbyen som lokalsamfunn. Forskningen på Svalbard rammes både direkte og indirekte og vil oppleve store negative konsekvenser. For reiseliv konkluderes det med middels negative konsekvenser. For andre land og for norsk suverenitetsutøvelse vurderes vil det være mindre, negative konsekvenser. 8
3. Bakgrunn og målet med tiltaket 3.1. Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG) er et heleid datterselskap av Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK), som er morselskap i konsernet Store Norske. Virksomheten til SNSG drives i to kullgruver. Den ene gruva er Gruve 7 i Adventdalen, 15 kilometer utenfor Longyearbyen. Den andre gruva er Svea Nord, som ligger i Svea, cirka 60 km sør for Longyearbyen. Kulldriften i Svea Nord er selskapets hovedvirksomhet. Figur 3.1. Kart over Nordenskiöld Land med beliggenheten av Svea, Svea Nord og Lunckefjell, samt gruvene i Longyearbyen. 3.2. Historikk for Svea Det har vært gruvedrift i Svea siden 1917, da det svenske selskapet AB Spetsbergens Svenska Kolfält etablerte gruvesamfunnet Sveagruvan innerst i Van Mijenfjorden. Store Norske kjøpte Sveagruva 2 av svenskene i 1933. Siden har det vært drift med ujevne mellomrom i Svea. I perioder har det bare vært en vaktstyrke til stede. Gruven Svea Vest var utdrevet og ble stengt i 2000. Utredningen av Svea Nord det største kullfeltet noen gang påvist på Svalbard startet i 1997. 2 Selv om det offisielle navnet er Sveagruva, brukes som hovedregel navnet Svea i resten av utredning, siden dette er den vanlige betegnelsen på stedet i dag. 9
3.3. Utviklingen av Svea Nord Oppstarten av Svea Nord innebar en storstilt utvidelse av gruvesamfunnet Svea, herunder kaianalegg, infrastruktur og oppfaring av den nye gruva. Gruvedriften i Svea Nord startet med prøvedrift i 2000. Det ble utarbeidet en grundig konsekvensutredning 3 av tiltakets forhold til naturmiljøet og samfunnet. SNSG fikk i desember 2001 Stortingets tillatelse til permanent drift i Svea Nord. Fra og med 2002 har Store Norske ikke mottatt statsstøtte, og med unntak av 2006, da selskapet var preget av den lange produksjonsstansen etter brannen i Svea Nord høsten 2005, har selskapet gått med overskudd. 3.4. Nøkkeltall Nøkkeltallene for SNSG under Svea Nord i årene 2003 til 2009 4 : Nøkkeltall i Store Norske 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Produksjon (1000 tonn) 2 944 2 904 1 471 2 395 4 073 3 430 2 641 Antall ansatte 31.12 konsern 233 265 314 366 396 387 368 Sykefravær konsern (prosent) 8,8 6,0 8,3 8,7 8,9 8,1 8,5 Skader med fravær 4 10 23 17 14 20 13 Omsetning (mill. NOK) 945 1 315 1 139 1 267 1 827 3 445 2 041 Tonn/ansatt 12 854 11 664 5 081 7 044 10 691 8 761 6 996 Resultat før skatt (mill. NOK) 74 227 53 85 130 1 056 432 Resultat etter skatt (mill. NOK) 65 219 46 78 112 881 362 Avskrivninger (mill. NOK) 64 85 66 101 154 152 225 Egenkapital % 32,2 35,4 35,9 26,9 26,1 42,6 62,0 Rentebærende gjeld (mill. NOK) 495 390 777 1 035 614 24 23 Kullpris (USD pr tonn) 39 64 67 72 83 175 128 Figur 3.2. Nøkkeltall for SNSG 2003 til 2009. 3.5. Kullproduksjonen Kullproduksjonen legges til rette for av det som kalles oppfaring, dvs. driving og klargjøring av stoller (gruveganger). De sentrale stollene i Svea Nord er hovedstollene. Fra disse oppfares det strossestoller, som deler den drivverdige delen av forekomsten inn i paneler. Bakerst i det klargjorte panelet monteres produksjonsutstyret. Produksjonsmetoden i Svea Nord er mekanisert strossedrift, som vist i figur 1.3 under. Produksjonen foregår ved at en roterende kuttmaskin kutter seg veg frem og tilbake i det 250 meter brede og opp til 3,5 kilometer lange panelet. Berget over strossa holdes oppe av hydrauliske stempler, som følger automatisk etter i takt med kuttmaskinens fremdrift. Kullet som brytes, faller ned på en kjettingtransportør, som leder kullet over på beltetransportøren, som igjen frakter kullet ut av gruva. 3 Denne er tilgjengelig på selskapets nettsider, www.snsk.no. 4 Fra selskapets årsberetning for 2009. 10
Figur 3.3. Oversikt over den mekaniserte strossedriften i Svea Nord. Samtidig med produksjonen på strossa er det oppfaringsdrift på to områder i gruva: hovedstollsystemet forlenges og det neste produksjonspanelet klargjøres. Når panelet strosseproduksjonen foregår på, er utdrevet, flyttes det til monteringsstollen i begynnelsen av neste, klargjorte panelet. Til sammen er det 11 paneler i Svea Nord. I første kvartal av 2010 startet produksjonen på den åttende panelet. Produksjonsplanen for de kommende årene, frem mot åpning av Lunckefjell er følgende: Tabell 3.1: Produksjonsplan Svea Nord kjerne 2010-2014 År 2010 2011 2012 2013 2014 Tonn pr. år 2 209 000 1 245 000 1 524 000 1 865 000 1 704 000 Lunckefjell skal da stå klar til å overta for hovedproduksjonen i Svea fra og med 2015. 11
Figur 3.4. Gruvekart over Svea Nord med produksjonsplan for 2010 til 2014. De mørke feltene er utdrevne paneler. 3.6. Bemanning Bemanningen i Store Norske har økt gradvis siden oppstarten av Svea Nord. Fra 225 i 2002 har bemanningen økt til omkring 400 i 2007/2008. De to siste årene har SNSG ført en bemanningsreduksjon som følge behovet for å redusere selskapets kostnadsnivå. Prosessen har foregått med virkemidler som tilbud om førtidspensjonering og utdanningspakker. Det har ikke vært gjennomført oppsigelser. Ved utgangen av 2010 skal antallet ansatte i konsernet være ca. 335 personer. Under driften i Lunckefjell vil hele selskapet ha ca. 300 ansatte. Av disse vil 35 jobbe i administrasjonen i Longyearbyen, 20 i Gruve 7, 200 i Lunckefjell og 45 i andre funksjoner i Svea. 3.7. Marked og transport Når kullet kommer ut av gruva, lastes det over på lastebiler, som frakter kullet de 7 kilometerne ut til lageret på Kapp Amsterdam. Kullet skipes ut fra havnen på Kapp Amsterdam i Svea med båter på 30 000 tonn (handysize) og 70 000 tonn (panmax). Skipningssesongen varer fra juli til november. Kullskipingen utføres av rederiet Jebsens. Hamburg og Rotterdam er viktige mottakshavner. SNSG leverer kull til flere formål. Det største bruksområdet er produksjon av elektrisk strøm. Halvparten av kullet selges til kullkraftverk på det europeiske kontinentet. Tyskland er det største mottakerlandet. Store Norske leverer også til blant andre Nederland, Frankrike, Portugal, Danmark og Norge. 12
I tillegg til energikull har Store Norske i flere år levert kull til stålproduksjon. Kull er et viktig tilsetningsstoff ved smelting av jernmalm og foredling til stål. Andre bruksområder for Store Norskes kull er sementproduksjon, kalkbrenning, metallstøping og kjemisk industri. Foreliggende data viser at kullet fra Lunckefjell er et høyverdig, bituminøst energikull, med lavt innhold av aske (ubrennbart stoff), svovel og fosfor. Kullet er høyvolatilt, dvs. at innholdet av flyktige bestanddeler (i hovedsak tyngre hydrokarboner) er høyt. Pulverized Coal Injection (PCI) er en prosess i jern-/stålproduksjon, som forutsetter et kull med egenskaper som forefinnes i ca. en tredjedel av Lunckefjell-forekomsten. Kull til PCI betales i dag vesentlig bedre enn energikull. Også brennverdien på kullet fra Lunckefjell, som kullet fra Svea Nord, gir en markedsfordel. Brennverdien i Lunckefjell tilsier en snittpris i området 17 20 % over markedsstandard, som er basert på 6000 kcal/kg. Kundekontakt og salg av Store Norskes kull ivaretas av Oxbow Coal B.V., som har kontorer i Duisburg og Rotterdam. Store Norskes kullsalg i tonn fordelt på land 2009 Store Norskes kullsalg i tonn fordelt på marked 2009 Tyskland 57 % Nederland 11 % Frankrike 10 % Portugal 10 % Danmark 6 % Norge 2 % Belgia 2 % Sveits 1 % Svalbard 1 % Energi 62 % Metallurgisk industri 25 % Annet 9 % Sementindustri 4 % Figur 3.5. Oversikt over avtakere og bruksområder for Store Norskes kull. 3.8. Infrastrukturen i Svea Gruvesamfunnet Svea har en omfattende infrastruktur, som består blant annet av hybelhus, kontorrigger, messe, velferdssenter, lomp (garderobe og bad), verksteder, vaskehaller, lager, kraftstasjon, og andre nødvendige funksjoner for en industriarbeidsplass. Det er ikke veiforbindelse mellom Longyearbyen og Svea, så de ansatte fraktes med fly. Flytransporttjenesten leveres av Lufttransport AS. ISS AS er ansvarlig for messe og renhold i Svea. Leonhard Nilsen & Sønner Spitsbergen AS utfører transport og lasting av kull, samt en rekke andre tjenester i infrastrukturen i Svea. 13
3.9. Lunckefjell og langsiktige planer Stortingsmelding nr. 22 (2008 2009) Svalbard ( svalbardmeldingen ) fastslår at kulldriften fremdeles fremstår som den viktigste bærebjelken for samfunnet i Longyearbyen. Stortingsmeldingen åpner for utnyttelse av de gjenværende reservene i Svea-området etter at Svea Nord er utdrevet. Forutsetningen er at det er økonomisk grunnlag for åpningen av nye forekomster og at prosjektene hver for seg og samlet sett er akseptable ut fra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard. SNSGs store investeringer i og utbygging av infrastrukturen i Svea ligger til rette for at også mindre forekomster med tilknytning til Svea kan utvinnes både av økonomiske og miljømessige hensyn. SNSG bruker den internasjonale standarden for klassifisering av mineralressurser NI 43-101, som skiller mellom ressurser og reserver hvor man innenfor hver gruppe har undergrupper som viser hvor stor grad av sikkerhet man har for forekomsten. Gjenværende ressurser og reserver i Svea-området per 1.1.2010 er fordelt på følgende forekomster: 5 Svea Nord kjerne: 6,3 mill. tonn i hovedsak sannsynlige og sikre reserver 6 Lunckefjell: 11,1 mill. tonn målt ressurs. 7 Anslått mengde salgstonn er 8,2 mill. tonn. Svea Nord randsone: 6 mill. tonn målt ressurs. Svea Øst: 3,8 mill. indikert ressurs. Ispallen: 14,3 mill. tonn indikert ressurs. Med utgangspunkt i dette planlegger SNSG å utnytte de kjente kullforekomstene i Sveaområdet. Selskapets langtidsplan er en produksjon på mellom 1,5 og 2,0 mill. per år fram til 2026. Når kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet i 2014, er Lunckefjell den mest hensiktsmessige fortsettelsen av kulldriften i Svea. Årsaken til dette er for det første at Lunckefjell må nyttiggjøres mens man kan bruke infrastrukturen i Svea Nord. Driften i Lunckefjell forutsetter at det drives en tunell fra den innerste delen av Svea Nord og ut i dagen ved Marthabreen. Breen vil deretter krysses ved at det anlegges en 2,4 kilometer lang vei til daganlegget ved den planlagte innslaget i Lunckefjellet. Eksisterende stoller, belteanlegg, vann- og rørledninger osv. i Svea Nord må derfor opprettholdes. På grunn av dette, den tidsmessige varigheten av sikringen i hovedstollene og på grunn av belastningen som følge av at de omkringliggende områdene blir utdrevet, bør Lunckefjell og passasjen gjennom Svea Nord nyttiggjøres før ressursen Svea Nord randsone produseres. Svea Nord randsone er de ytre delene av Svea Nord som har lavere mektighet enn det eksisterende strosseutrustning er i stand til å produsere. I tillegg kommer at randsonen best kan nyttiggjøres med produksjonsutstyret mekanisert strosse for drift på lave mektigheter som det blir investert i til Lunckefjell. Alternativet er å produsere randsonen med rom- og pilardrift. Når det gjelder hvorfor Lunckefjell bør utnyttes før de to resterende forekomstene, Svea Øst og Ispallen, redegjøres det for dette i pkt. 6.1 om nullalternativet. 5 Dette fremgår av selskapets årsberetning for 2009 s. 50. Årsberetning kan lastes ned på www.snsk.no 6 Reserver er de best kartlagte forekomstene (eller deler av en forekomst) og oppgis i salgstonn. 7 Ressurser oppgis i antall tonn in situ dvs. hvor mange tonn som ligger i fjellet. Salgstonn er det antall tonn som faktisk kan tas ut av fjellet, renses for evt. steininnhold og skipes. Dette vil være noe lavere enn tonn in situ. 14
Med en kullproduksjon på nærmere mellom 1,5 og 2 mill. tonn per år og drift i samtlige av de kjente kullressursene i Svea-området, vil SNSG ha gruvedrift i Svea frem til år 2028: Langtidsbudsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Produksjon - 1000 tonn - brutto 2 279 1 315 1 594 2 076 2 166 2 139 2 134 2 235 1 838 1 870 1 870 1 870 1 870 1 870 1 870 1 870 1 870 1 870 1 170 Svea Nord kjerne 2 209 1 245 1 524 1 865 1 704 Lunckefjell 0 141 392 2 069 2 064 2 165 1 368 0 Svea Øst 400 1 800 500 Randsone 1 300 1 800 900 0 Ispallen 900 1 800 1 800 1 800 1 800 1 800 1 100 Gruve 7 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 70 Salg - 1000 tonn 1 909 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 1 790 Figur 3.6. Langtidsbudsjett for gruvedriften i Svea. Produksjonplan 2010-2028 2 500 2 000 1 500 1 000 Svea Nord kjerne Lunckefjell Svea Øst Randsone Ispallen 500 0 Gruve 7 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 Figur 3.7. Produksjonsplan for gruvedriften i Svea fra 2010 til 2028. Tallene til venstre er antall 1000 tonn produsert per år. 15
Figur 3.8. Kart over kullressursene i Svea-området. 16
4. Produksjonsalternativer og bemanning 4.1. Innledning Som enhver industribedrift skal SNSG drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med tanke på markedsmessig avkastning på investert kapital. 8 Det er derfor en forutsetning for realisering av Lunckefjell-prosjektet at gruva kan drives med lønnsomhet. Samtidig har SNSG, som statseid selskap, en sideordnet oppgave i å understøtte samfunnet i Longyearbyen og de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Denne funksjonen veier tungt ved planlegging av bl.a. utvinningstakt, siden det bestemmer varigheten av kullressursene. Andre faktorer som er av betydning for valg av produksjonstakt, er markedsprisen på kull og kursen på amerikanske dollar. De ulike nivåene på disse faktorene eksempelvis ytterpunktene med de høye råvareprisene frem mot høsten 2008 og de påfølgende lave prisene i perioden etter finanskrisen gir større eller mindre spillerom for sondering mellom forskjellige alternativer i produksjonstakten. Økonomivurderingen i Lunckefjell-prosjektet bygger på de beste tilgjengelige estimater for den fremtidige markedssituasjonen. Det er her tatt utgangspunkt i den aktuelle indeksen for forwardpriser på kull levert til Rotterdam i produksjonsperioden for Lunckefjell, en dollarkurs som i dag og det pristillegg SNSG oppnår pga. høy brennverdi og PCI-kvalitet på kullet. Produksjonsvolumet må videre ligge innenfor rammene av valgt produksjonsmetode og inngår i tillegg i et samspill med bemanningen i gruva og i infrastrukturen. Det skal i det følgende gis en kort redegjørelse for de forskjellige faktorene som til sammen er bestemmende for produksjonen og lønnsomheten i Lunckefjell-prosjektet. 4.2. Produksjonsmetode I underjordisk kullgruvedrift er det to forskjellige hovedmetoder for produksjon. Den ene er rom- og pilardrift, som benyttes i Gruve 7, og den andre er strossedrift, som i Svea Nord. Begge disse er vurdert for Lunckefjell, og de viktigste kriteriene herunder er bergtekniske forhold og driftsmessige og økonomiske hensyn. Bergteknisk er forekomsten mindre egnet for rom- og pilardrift. Rom- og pilardrift innebærer mange små produksjonsenheter og krever derfor vesentlig høyere bemanning enn strossedrift. Denne produksjonsmetoden derfor heller ikke aktuell av lønnsomhetsbetraktninger. Strossedrift fremstår som det klart foretrukne alternativet ut i fra alle disse hensynene, og er dermed den valgte produksjonsformen for Lunckefjell. 4.3. Produksjonsvolum Under prosjekteringen av Lunckefjell har SNSG vurdert forskjelllige produksjonsvolum. Utgangspunktet, hvis man skal ta mest mulig hensyn til lønnsomhet, er å produsere en forekomst så raskt som mulig på grunn av de høye faste kostnadene ved gruvedrift. En årsproduksjon på ca. 2,5 millioner tonn i Lunckefjell er mulig. Dette vil forutsette en treskiftsordning og dermed høyere bemanning i gruva (ca. 260 i gruva og 360 i selskapet). Levetiden for gruva vil være ca. ett år kortere enn valgte alternativ. En årsproduksjon på 1,5 millioner tonn, dvs. en lav utvinningstakt, er også vurdert. Denne ville gi ett års lengre levetid for gruva og involvert færre ansatte (ca. 170 i gruva og ca. 280 i selskapet), som kunne drive på ett skift i døgnet, men er likevel ikke lønnsom pga. faste kostnader og dermed ikke aktuell som driftsform. 8 Stortingsmelding nr. 13 (2006-2007) Eierskapsmeldingen. 17
SNSG har kommet frem til at et hensiktsmessig produksjonsvolum i Lunckefjell er ca. 2 millioner tonn i året. Dette er volumet selskapet må opp på for å oppnå en tilfredsstillende lønnsomhet etter de økonomiske estimater som er nevnt i innledningen over. Dette er videre i tråd med produksjonsvolumet og bemanningen i Svea Nord, jfr. neste punkt. Det er et mål for selskapet å få en jevn overgang mellom gruvene, slik at man unngår store opp- eller nedbemanningsprosesser. 4.4. Bemanning SNSG gjennomfører over noen år en organisasjonstilpasning som innebærer at at bemanningen i selskapet skal ned til ca. 300 personer. Denne tilpasningen skjer uavhengig av Lunckefjell-prosjektet, og bemanningen på ca. 300 vil opprettholdes til kullproduksjonen er over. Det foretrukne produksjonsalternativet på ca. 2 millioner tonn per år vil generere en jevn bemanning på ca. 300 fulltids arbeidsplasser i selskapet som helhet. I de forskjellige fasene av Lunckefjell-gruva vil bemanningen knyttet direkte til Lunckefjell være som følger: Under etableringen av infrastrukturen i 2012 vil til sammen ca. 50 personer være i arbeid på anlegget på Marthabreen. Dette vil i hovedsak være personell fra entreprenøren som skal gjøre jobben. Under oppfaringen av gruva i 2013 og 2014 vil antall gruvearbeidere i Lunckefjell ligge på hhv. ca. 60 og 90. Under hovedproduksjonsårene vil ca. 200 jobbe i gruva. Mot slutten av gruva, i 2018, når det ikke lenger er oppfaring, er antallet gruvearbeidere i Lunckefjell ca. 120. Under nedriggings- og oppryddingssesongen etter at gruva er utdrevet, vil det være omtrent det samme personellbehovet som under etableringen av anlegget. Til enhver tid vil det være ca. 35 i administrasjonen i Longyearbyen og i markedsavdelingen, og ca. 65 i infrastrukturen i Svea og andre funksjoner. 18
5. Beskrivelse av tiltakets arealbruk og influensområde 5.1. Innledning Influensområdet til tiltaket gruvedrift i Lunckefjell preges av to sentrale landskapselementer Van Mijenfjorden og Reindalen. I det følgende skal disse kort beskrives sammen med det umiddelbare influensområdet ved Lunckefjell og Marthabreen. 5.2. Van Mijenfjorden Lunckefjell skal drives med utgangspunkt i Svea, som ligger innerst i Van Mijenfjorden. Fjorden ligger mellom Nordenskiöld Land og Nathorst Land på Spitsbergen. Van Mijenfjorden er ca. 50 km lang og er avgrenset mot Bellsund i vest med to sund på 12 og 30 meters dyp på begge sider av Akseløya. Akseløya og sundene representerer en terskel mot farvannene utenfor. I selve fjorden finnes en terskel på ca. 45 meters dyp mellom Conwentzodden og Langneset. Største dyp i ytre basseng er målt til 112 meter, mens det indre bassenget har et maksimalt dyp på 74 meter. Innerst i Van Mijenfjorden, ved Svea, ligger den grunne Braganzavågen. Van Mijenfjorden er det marine influensområdet for tiltaket. Området dekker hele fjorden, fra Svea til Bellsund. Influensområdet, naturverdiene og de potensielle konsekvensene av tiltaket for dette er gjort rede for i delutredning fra Akvaplan-niva 9. Det marine influensområdets konkrete grenser er selve fjorden og det umiddelbare strandområdet. Også omkringliggende fuglefjell vil være del av influensområdet. For Van Mijenfjorden er også landskapsvirkningen av bryting av råk før naturlig isgang vurdert i en egen, vedlagt delutredning av Norsk institutt for naturforskning (NINA). 10 I denne vurderingen er influensområdet sammenfallen med de områder omkring fjorden som en slik råk vil være synlig fra. Figur 5.1. Kart over Svalbard og Van Mijenfjorden fra Akvaplan-nivas delutredning. 9 Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø. Akvaplanniva v/anita Evenset og Gunhild Garte Nervold, 2010. 10 Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell av Norsk institutt for naturforskning v/lars Erikstad, 2010. 19
5.3. Reindalen og Nordenskiöld Land nasjonalpark Reindalen er den største dalen på Svalbard og ligger sør i Nordenskiöld Land på Spitsbergen. Dalen løper 40 km fra nordøst til sørvest og dannes av Reindalselva, som kommer fra de mange isbreene som renner ut i dalen. Dalen og elva munner ut på Stormyra i Kaldbukta, som er en bukt i Van Mijenfjorden. Hele Reindalen med tilliggende fjellparti opp til vannskillene tilhører Nordenskiöld Land nasjonalpark, som ble opprettet i 2003 med hjemmel i svalbardmiljøloven. Formålet med fredningen er å bevare et storslått, sammenhengende og i det vesentligste urørt arktisk dal- og kystlandskap med intakte naturtyper, økosystemer, arter, naturlige økologiske prosesser, landskapselementer, kulturminner, som område for forskning og for opplevelse av Svalbards natur- og kulturarv.... 11 Figur 5.2. Kart over Nordenskiöld Land nasjonalpark fra Direktoratet for naturforvaltning. 12 Blå sirkel øverst til høyre markerer tiltaksområdet for Lunckefjell på Marthabreen. Vegetasjonskartet under viser Reindalen og influensområdene som er studert i konsekvensutredningen. De sentrale temaene i konsekvensutredningen med hensyn til Reindalen er tiltakets virkninger for vegetasjon og planteliv, dyreliv og landskap. Dette er behandlet i vedlagt delutredning fra Norsk institutt for naturforskning (NINA). 13 Forurensing fra gruvedriften og dette som grunnlag for miljøkonsekvensvurderingen er behandlet i vedlagt delutredning av Akvaplan-niva. 14 11 Forskrift om fredning av Nordenskiöld Land nasjonalpark på Svalbard (FOR 2003-09-26 nr 1186) 3. 12 http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500039991 13 Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler av Norsk institutt for naturforskning v/dagmar Hagen, Nina E. Eide, Lars Erikstad, Steve Coulson og Roy Andersen, 2010. 14 Forurensing fra gruvedrift i Lunckefjell. Vurdering av mulige konsekvenser for naturmiljø av Akvaplanniva v/anita Evenset og Guttorm N. Christensen, 2010. 20
Figur 5.3. Vegetasjonskart over Reindalen med influensområde, som definert av NINA. Krysset i sentrum av sirkelen står der veien over Marthabreen vil gå. 5.4. Marthabreen Den umiddelbare arealbruken for tiltaket foregår på Marthabreen. Breen fyller dalen mellom Lunckefjellet og Skollfjellet, og drenerer mot nordvest ut i øvre Reindalen. Breen dekker et areal på ca. 16 km 2 og er en typisk dalbre på Svalbard. Marthabreen er trolig en såkalt kald bre, dvs. at den er frosset til underlaget ned til 100-120 m. Det er foretatt radarmålinger på breen som viser en markert dal med istykkelse opp mot 160 m med den tykkeste delen av breen langs den nordøstlige sida av breen. Det er ingen tegn til at breen nærmer seg en surge (framstøt). Tiltakets forhold til Marthabreen er behandlet i vedlagt delutredning av glasiologiprofessor Jon Ove Hagen ved Universitetet i Oslo. 15 Influensområdet i denne vurderingen er selve breen. 15 Konsekvensutredning av Lunckefjell. Konsekvenser for Marthabreen av professor Jon Ove Hagen, Institutt for geofag, Universitetet i Oslo, 2010. 21
Figur 5.4. Ortofoto over Marthabreen med de viktigste tiltakselementene inntegnet. Rød strek viser planlagt vei og riggområder, rødt raster viser masseuttaksområde vest for breen. Røde sirkler viser områder for planlagte og mulige nødutganger. Grønn strek viser nasjonalparkgrensen. Figur 5.5. Marthabreen sett fra luften over Øvre Reindalen, med Lunckefjell til venstre i bildet. 5.5. Lunckefjell Lunckefjell er fjellmassivet øst for Marthabreen som igjen ligger øst for dagens kulldrift i Svea Nord. Området er typisk for landskapet i Nordenskiöld Land, med flattliggende, sedimentære bergarter som fører til platåfjell. Platået på Lunckefjell ligger på i overkant av 900 meter, og i den østlige delen når fjellet 1045 m.o.h.. Ved fjellet ligger Marthabreen, som fungerer som et utjevnende landskapselement mellom breens sidedal og fjellplatået bak. Botnene og sidedalene danner et omfattende system som gjør at fjellplatået mange steder er erodert bort og at det bare er skarpe fjellrygger som står tilbake og skiller sidedalene fra 22
hverandre. Landskapsbildet er helt dominert av de geologiske strukturene, isbreene og landformene i området. Vegetasjonen er sparsom og tildels ikke til stede, og kulturpåvirkningen er minimal. Figur 5.6. Lunckefjells beliggenhet sett i forhold til Svea og Svea Nord. Figur 5.7. Fløtsens utgående i Lunckefjell 23
5.6. Influensområdet for samfunnsvirkningen Ved siden av konsekvensene for naturmiljøet, skal utredningen vurdere tiltakets samfunnsvirkninger. Vurderingene av de mange sidene av samfunnet har forskjellige influensområder. Det mest sentrale temaet er gruvedriftens bidrag til stabil bosetning på Svalbard. Influensområdet er her først og fremst Longyearbyen. Dette kan kartfestes til tettstedets arealplanområde, hvor det alt vesentlige av den norske bosetningen og næringsdriften på Svalbard er konsentrert. Figur 5.8. Kart over Longyearbyen arealplanområde. Tiltakets konsekvenser for reiselivet dreier seg på den ene siden om betydningen for reiselivsnæringen i Longyearbyen av kortere eller lengre levetid for SNSG gruvevirksomhet og på den andre siden om den konkrete gruveutbyggingens eventuelle virkning for turisme i tiltaksområdet. Influensområdet for dette blir da Øvre Reindalen, Marthabreen og Svea. Dette siste er også temaet for friluftsliv og forskning. For forskningens del handler det også om i hvilken grad kortere eller lengre levetid for gruvevirksomheten har betydning for forskningsog utdanningsnæringen i Longyearbyen. Samfunnsdelen skal også vurdere eiendoms- og utmålsforholdene i området og tiltakets konsekvens for disse. 24
33 Daudmannsøyra 25 Saksedal 24 Austre Adventfjord 21 Grumant 22 Longyeardal 16 Russekeila 19 Barentsburg 20 Colesbukta 18 Grøndal 17 Grønfjordbotn 13 Nordre Lågfjord 23 Adventdal 12 Indre Lågfjord 15 Lågnes 14 Kolfjellet 11 Ingvaldsbukta 10 Søre Lågfjord Figur 5.9. Blå firkant viser det aktuelle området, Marthabreen og Lunckefjell, som ligger på Statens grunn, rett utenfor SNSGs eiendom, matrikkel 12 Indre Lågfjord. Utmål 2 Utmål 7 Utmål 1 Figur 5.10. De aktuelle utmålene for drift i Lunckefjell: Utmål 1 og 2 i utmålsgruppen Øvre Reindalen og utmål 7 i utmålsgruppen Reindalen. Figuren nede på kartet er strossepanelene i Svea Nord. Punktene på kartet er kjerneboringshull. De samfunnsmessige konsekvensene av Lunckefjell er behandlet i vedlagte delutredning av Norsk institutt for by- og regionforskning. 16 De har også tatt for seg det siste punktet i konsekvensutredningen: tiltakets konsekvenser for annen stat. Temaet her er betydningen av varigheten på SNSGs gruvevirksomhet for andre lands interesser på Svalbard. Konsekvenser for Svalbard i internasjonal politikk og rettsorden er også problematisert i denne delen av utredningen. 16 Samfunnsmessige konsekvenser av gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard av Norsk institutt for by- og regionforskning v/martin Lund-Iversen og Gro Koppen, 2010. 25
6. Grunnlaget for utredningen alternativ 0 og 1 6.1. 0-alternativet En konsekvensutredning er en analyse av sammenhengen mellom årsak og virkning, der tiltaket som skal analyseres er definert som årsak. Referansen som alle alternativer ses i forhold til for et prosjektert tiltak, er alternativ 0. Beskrivelsen av 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon og omfatter i tillegg forventet utvikling uten tiltaket i analyseperioden. Status for dagens drift og de langsiktige planene for selskapets virksomhet i Svea er beskrevet i utredningens pkt. 3. I det følgende skal det gjøres rede for forventet utvikling uten tiltaket, dvs. dersom det ikke gis tillatelse til kulldrift i Lunckefjell. Per 1. januar 2010 består SNSGs kjente kullressurser i Svea-området av restene av Svea Nord kjerne, Lunckefjell, Svea Nord randsone, Svea Øst og Ispallen. De gjenværende ressursene må ses i sammenheng, hvor hensyn som geologiske prosesser, etablert infrastruktur, ressursenes begrensede størrelse hver for seg og investeringer i produksjonsutstyr gjør seg gjeldende. Etter at kjerneområdet i Svea Nord er utdrevet ved utgangen av 2014, er Lunckefjell nødvendigvis den neste ressursen SNSG bør nyttiggjøre seg i Svea-området. Årsaken til dette er at atkomsten ut til Marthabreen gjennom en forlengelse av stollsystemet i Svea Nord må etableres nå, mens infrastruktur og maskineri er etablert i Svea Nord. Gruveganger, som innebærer et omfattende sikringssystem, har begrenset varighet pga. geologiske prosesser. Det er ikke ønskelig å la gruvegangene stå i påvente av at andre ressurser (for eksempel Ispallen) produseres. Det samme hensynet gjør seg gjeldende for Svea Nord randsone. Randsonen er de ytre delene av Svea Nord-forekomsten som har for lav mektighet til å kunne produseres med dagens høye strosseutstyr. Denne ressursen kan drives enten med lavstrossen etter at Lunckefjell er ferdig slik det er tiltenkt eller den kan produseres med rom- og pilardrift. Det siste alternativet er imidlertid ikke hensiktsmessig å gjøre før en produksjon av Lunckefjell, siden det kan føre til for stor belastning på gruvegangene som senere skal brukes i forbindelse med drift i Lunckefjell. Økonomisk er det også klart bedre å produsere randsonen med viderebruk av strosseutstyr. Rom- og pilardrift forutsetter investeringer i nytt produksjonsutstyr, i tillegg til at denne driftsformen er vesentlig mer mannskapskrevende. Konklusjonen er dermed at hvis Lunckefjell skal nyttiggjøres, må dette skje direkte etter at Svea Nord er utdrevet. Dersom det ikke gis tillatelse til drift i Lunckefjell, er konsekvensen at også ressursene Ispallen og Svea Øst utgår. For Svea Øst er dette på det rene, siden denne ressursen av geologiske årsaker ikke kan produseres med rom- og pilardrift, men forutsetter videre bruk av strosseutstyret fra Lunckefjell. Svea Øst er en for liten ressurs til å investere i et slikt kostbart produksjonssystem. Frafallet av Ispallen er ut i fra en vurdering av at Ispallen ikke er noe mindre naturinngrep enn Lunckefjell, bl.a. pga. lengre adkomstvei i dagen og større landskapsmessig påvirkning. Dersom et avslag på søknad om drift i Lunckefjell skjer av hensynet til miljømessige konsekvensene, anser SNSG det som lite sannsynlig at det derimot vil gis tillatelse til drift i Ispallen. Resultatet av at Lunckefjell utgår er dermed at Svea Nord kjerneområde drives ut og at randsonen deretter produseres med rom- og pilardrift. Gjeldende produksjonsplan for 26
kjerneområdet i Svea Nord vil fortsatt bestå i en slik situasjon, siden dette er mest hensiktsmessig ut i fra økonomiske og bemanningsmessige hensyn. Det innebærer at denne ressursen er utdrevet innen utgangen av 2014. Kullet i randsonen vil deretter produseres i løpet av de påfølgende om lag fire årene. Produksjon av randsonen innebærer som nevnt investering i nye produksjonsenheter for rom- og pilardrift i tillegg til at det er en mannskapskrevende produksjonsform. Det er uvisst om en slik betydelig ressursinnsats gjør det lønnsomt å produsere randsonen i Svea Nord. Med andre ord kan det nullalternativet innebære at gruvedriften i Svea vil være over når Svea Nord kjerneområde er utdrevet, dvs. ved utgangen av 2014. Avslutningen av gruvedriften vil avløses av en periode med fjerning av infrastrukturen og opprydding av området fram mot endelig å forlate Svea. I henhold til svalbardmiljøloven 64 skal i utgangspunktet alt som ikke er kulturminner, fjernes og naturen så nærme som mulig føres tilbake til den opprinnelige tilstanden. Når et lokalsamfunn i et planområde avvikles og fraflyttes, skal oppryddingen skje etter en nærmere plan med Sysselmannen. Forebygging av framtidig forurensing er en sentral del av avslutnings- og oppryddingsjobben. Dette arbeidet vil skje i henhold til planen for avslutning og etterdrift av kullgruvevirksomheten i Svea, som utarbeides i forbindelse med utslippstillatelsen SNSG har fra Klima- og forurensingsdirektoratet. At all infrastruktur legges ned og fjernes i Svea, har også den følgen at bl.a. UNIS og SINTEFs forskningsaktivitet i Svea vil opphøre slik den foregår i dag, med tilretteleggelse i form av flytransport, boligbrakker (Polartun), vann- og strømforsyning etc. Lunckefjell og Marthabreen er i dag områder som, med unntak av prospekteringsvirksomhet og enkelte befaringer i sammenheng med gruveprosjektet, ikke er påvirket av menneskelig aktivitet. Et fravær av gjennomføringen av tiltaket vil derfor bety fravær av påvirkning i dette området. For det meste av de miljømessige vurderingene har derfor 0-alternativet den enkle konsekvens at det ikke blir noen virkninger for miljøet i området. For utredningen av de samfunnsmessige sidene av Lunckefjell-prosjektet er 0-alternativet imidlertid det som har størst relevans, siden det er dette som medfører endringen i forhold til dagens situasjon. 6.2. Alternativ 1 Alternativ 1 er, som nevnt i utredningsprogrammet pkt. 4 b, drift i Lunckefjell slik det er beskrevet i forhåndsmeldingen og utvidet med beskrivelsene fra presentasjonen av tiltaket i punkt 2. Dette er selve gjenstanden for konsekvensutredningen og innebærer utbygging av kullgruve i Lunckefjell med tilhørende infrastruktur som redegjort for i den følgende utredningen. 27
7. Infrastruktur 7.1. Innledning I vurderingene er det forutsatt at eksisterende anlegg i Svea for infrastruktur, losji, transport og skiping av kull etc. skal benyttes for alle de gjenværende kullfeltene. Det forutsettes også en stor grad av gjenbruk av gruveutstyr i de forskjellige gruvene. Lunckefjellets geografiske beliggenhet gjør feltet til en naturlig oppfølging av driften i Svea Nord. Det er ca to kilometer fra utslaget fra Svea Nord til kullfeltet Lunckefjell. Adkomst må skje via utslag fra Svea Nord til Marthabreen og kryssing av denne med vei. Utnytting av etablert infrastruktur som hovedstoller, vannforsyning, elektrisk anlegg og transportbelter i Svea Nord vil være viktige bidrag til reduksjon av investeringskostnader. Likeledes vil eksisterende anlegg for transport og utskiping av kull på Kapp Amsterdam representere en betydelig verdi og styrke for planene om videreføring av aktiviteten i Svea. Det vil være behov for å bygge ut følgende lokale infrastruktur for Lunckefjell-prosjektet: Vei over Marthabreen for kull- og persontransport Vann- og avløpsopplegg Strømforsyning Daganlegg Dette kapittel beskriver fysiske konstruksjoner og terrenginngrep i tilstrekkelig detalj til å evaluere konsekvensene av etablering, drift og nedrigging av Lunckefjell-anlegget. 7.2. Aktivitet i anleggsfasen Anleggsarbeidene på Marthabreen og i Lunckefjell-området vil starte våren 2012. Det vil da foregå inntransport av anleggsmaskiner, drivstoff og nødvendige riggfasiliteter. Umiddelbart etter etablering av riggområdet ved Skollfjellet (april/mai 2012), vil man gjøre de første fysiske inngrep i terrenget gjennom etablering av ei skjæring i fjellsida for utslaget fra Svea Nord og planering av adkomstvei til massetak langs fjellskråningen på Marthabreens vestside (Skollfjellet). Figur 7.1. Oversikt over riggområde i etableringsfasen (Skollfjellet) og adkomst til massetak. I anleggsperioden vil det på riggområdet være behov for spise-/oppholdsbrakker som også vil være nødbrakker i tilfelle været er til hinder for ferdsel til og fra Svea. 28
Anleggsarbeidene vil kreve følgende maskiner og utstyr: 2 gravemaskiner 1 hjullaster 1 bulldozer 3 dumpere 2 pick-up 1 slepevals 10 brakker 5 containere til lager/verksted Aggregat, oljeutskiller, spilloljetank og infiltreringsanlegg for spillvann Totalt dieselforbruk i anleggsperioden (ca 6 måneder) vil være i størrelsesorden 500 m 3. På riggområdet vil det være aktuelt å etablere et midlertidig diesellager med en kapasitet på ca 20 m 3. Diesellageret vil ha sikringstiltak mot lekkasje i henhold til gjeldende regelverk. Figur 7.2. Riggområdet i anleggsfasen (Skollfjellet). Masseflytting for bygging av vei og fyllinger for daganlegg vil foregå i tidsrommet juli til medio september 2012. 7.3. Vei over Marthabreen Som nevnt i forhåndsmeldingen av Lunckefjell, har SNSG vurdert flere alternative atkomster til Lunckefjell. Disse består i tunnel i fjellet under Marthabreen, vei fra Svea til Lunckefjellet og en kombinasjon med driving i kullfløtsen i Svea Nord og vei over Marthabreen. Ut i fra en helhetlig gjennomgang av teknisk gjennomførbarhet, driftsoperasjonalitet og kostnadsnivå er det på det rene at eneste faktisk mulige adkomst fra Svea Nord til Lunckefjell vil være med en vei som krysser Marthabreen. Veien vil være dimensjonert og bygd for transport av personell, maskiner, materiell og kull. Veikonstruksjonen vil være direkte sammenlignbar med veien som er bygd opp Höganäsbreen fra Svea til innslaget til Svea Nord-gruva. Veien vil være en grusvei planlagt og bygd for helårstrafikk, og den vil tilfredsstille krav til sikker operasjon både sommer og vinter. 29