Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Den Fjerde IKT-bølgen Morten Dæhlen Professor Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

Informa(kkens historie 2011 Hva kommer? 5/15/11 2

Drømmen(*- 1820) Blaise Pascal Den mekaniske regnemaskin (1820-1946) Fra elektronisk regnemaskin (l datamaskin (1946-1968) Ada Lovelace ENIAC Datamaskinen et verktøy for mange (1968-1991) Datamaskinen et verktøy for alle (1991-2010) Datasystemer overalt (2010- *) 5/15/11 3

IKT(informa(kk) er i dag det enkelhag i den vitenskapelig fagflora med desidert størst betydning for samfunnsutviklingen Sosial Kulturell Poli(sk Økonomisk Teknologisk 1960 2010 5/15/11 4

De tre første bølgene! Internett-anvendelser Billige maskiner (PC) Stormaskiner Teknologiutvikling 1946 1820 1968 Mekanisk regnemaskin Datamaskinen blir til Et verktøy for mange 1991 Et verktøy for alle 2010 Datasystemer overalt 5

Hovedkreftene i utviklingen av IKT Markedet Staten / det offentlige Arbeidsliv / næringsliv Allmenningene 5/15/11 Teknologien og dens utvikling 6

Hva kommer? (eller har jeg egentlig peiling?) 5/15/11 7

IKT (informa(kk) er læren om hvordan datasystemer konstrueres og brukes 5/15/11 8

Den digitale markedsplass Den digitale infrastruktur (ytelse) Samhandling og standarder Sikkerhet og sårbarhet Universell design Alt henger sammen med alt (Kompleksitet) IKT i medisin og helse Forskning og innovasjon 5/15/11 Kultur/kunst, spill og lek IKT for utvikling Grønne løsninger "I think the next century will be the century of complexity" (Stephan Hawking, San Jose Mercury News, 2003) 9

Fremtiden nettsamfunn ( The computerized society ) All(d på, både mennesker og (ng Samarbeid mellom mennesker og (ng Dataflommen må håndteres Et ny_ programmeringsparadigme er på vei EnergiuHordringen må håndteres 5/15/11 10

IKT i medisin og helse Medisinsk forskning Kreft, hjerne, hjerte Medisinsk teknisk utstyr Implantater, skånsom kirurgi, ultralyd,. Smarte helsehus Menneskemaskin interaksjon Helsesystemer Samhandling, kompleksitet, sensitivitet 5/15/11 11

IKT og eldre 5/15/11 12

Grønn IKT Miljøovervåkning Lav- effekt elektronikk Smarte (energi)grid Grønne datasentre Transport 5/15/11 13

Skape morgendagens arbeidskrac Forskningsbasert utdanning Kjerne- informa(kk(ikt) Tverrfaglig informa(kk(ikt) Forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå Forskning for en bærekracig utvikling

De unge har catcha utvikling 2010 (i forhold (l 2009) 30% flere søkere (l informa(kk bachelor ved UiO 40% flere søkere (l informa(kk master ved UiO 2011 (i forhold (l 2010) 15% flere søkere (l informa(kk bachelor ved UiO 20% flere søkere (l informa(kk master ved UiO 5/15/11 Utviklingen 2009 (l 2011 45% flere søkere (l informa(kk bachelor ved UiO 60% flere søkere (l informa(kk master ved UiO 15

Forskning og utdanning: globalisering og konkurranse 52% av PhD-studentene ved i informatikk ved UiO er fra utlandet UiO innfører full internasjonal master i informatikk fra 2011 Internasjonalt samarbeid øker, med særlig vekst i Asia (India og Kina) Stadig større andel av forskningsmidlene må hentes fra EU 5/15/11 16

Hvordan skape vedvarende poli(sk oppmerksomhet Arbeids og inkluderingsdepartemenet Barne- og likes(llingsdepartementet Finansdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forsvarsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Jus(s- og poli(departementet Kommunal- og regionaldepartementet Kultur- og kirkedepartementet Kunnskapsdepartementet Landbruks- og matdepartementet Miljøverndepartementet Nærings- og handelsdepartementet Hvor mange departementer er berørt av IKT- utviklingen? Hvor høyt prioriteres IKT- utviklingen i de ulike departementene? Er ansvaret for IKT- poli(kken plassert på rik(g sted? Hvem skal ha ansvaret for IKT- forskning og utvikling? Får IKT- utviklingen (lstrekkelig rom i et sektorisert system? (uten selv å være en sektor) Hva har Samordningsministeren øverst på blokka? Olje- og energidepartementet Samferdselsdepartementet Utenriksdepartementet

Datalagringsdirektivet (DLD) Formålet er edelt Det er kostbart! Løser det oppgaven? Personvern Kildevern Ytringsfrihet De fleste former for bredbåndstelefoni/voip (Skype et al). Anonyme mobilabonnementer kjøpt fra utenlandske tilbydere. Ulike former for gratis web-baserte epost-tjenester (gmail) Ulike former for direktemeldings- og chattetjenester over Internett (eks. IRC). Private meldinger og direktemeldinger på ymse elektroniske oppslagstavler (Twitter, Facebook, Orkut, Biip). Diverse tjenester som benyttes via ulike former for anonymiseringstjenester Offentlige Internett-terminaler på biblioteker, bydelshus og Internett-kafeer Åpne trådløse nett (disse finnes det for øyeblikket flere tusen av, bare i Oslo) Mange og alvorlige ulemper! 18

Den digitale markedsplass Den digitale infrastruktur (internett) Samhandling og standarder Sikkerhet og sårbarhet Universell deltagelse Politisk kompleksitet som må tas mer alvorlig! IKT i medisin og helse Forskning og innovasjon 5/15/11 Kultur/kunst, spill og lek IKT for utvikling Grønne løsninger 19

Den fjerde bølgen! Avanserte tjenester i globale infrastrukturer Internett-anvendelser Billige maskiner (PC) Stormaskiner Teknologiutviklingen 1946 1820 1968 Mekanisk regnemaskin Datamaskinen blir til Et verktøy for mange 1991 Et verktøy for alle 2010 Datasystemer overalt 20

Takk for oppmerksomheten