Finansiering og investering Presentasjon Introduksjon og innhold i faget Undervisningsopplegg Dagens opplegg Introduksjonsforelesning Inndeling i grupper Gruppearbeid
Referanser Gyldendahls hjemmeside: http://www.gyldendal.no/ressurser/akademisk/investering/ Forelesers hjemmeside: http://www.sf.hiof.no/~john-era/
Agenda - Finansiering og investering Teoretisk rammeverk (Emnets plassering) Hva er finansiering og investering? Finansmarkedets hovedfunksjon Investerings-/ finansieringsbeslutning Bedriftens mål Eksempel AS Storgaten
Økonomiske problemstillinger for bedriften I en rivende teknologisk utvikling er kravet til bedriften i et skiftende marked om orientere seg i omgivelsene avgjørende For så i neste omgang å kunne utnytte dette som en konkurransefordel
Samfunnsøkonomi Beskriver de økonomiske forholdene i samfunnet og forsøker å forklare sammenhengene Makroøkonomi Omhandler forholdene i økonomien som helhet Mikroøkonomi Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare
Bedriftsøkonomien Har sitt teoretiske fundament i mikroøkonomien Beskriver og forklarer forholdene i den enkelte bedrift Fagfeltet utvikler begreper og metoder som kan være til nytte i styringen av og kontrollen med bedriftens virksomhet
Finansiering og investerings rolle Bilagsregistrering Lønnsomhetsberegninger Bedriftsøkonomisk analyse Investering og finansiering Intern- (Drifts-) regnskap Finansregnskap Budsjettering Økonomisk styring og kontroll
Hva er finansiering og investering i praksis? Som privatperson - har du investert i en utdannelse? Hvordan finansiere dette? Som bedrift - hvor mye kan en investere? Hvilke investeringsobjekter skal velges? Hvordan skal investeringene finansieres? Hvordan skal en finansiere arbeidskapital?
Fra et tradisjonelt eierorientert ståsted stiller en spørsmålet: Hvorfor eierne vil investerer i en bedrift fremfor å gjøre det selv? Praktisk investeringsanalyse blir derfor å velge prosjekter der de økonomiske gevinstene overskrider prosjektets kostnader Hvordan kan vi finne ut av dette? Finansfaget skal gi deg det verktøyet du trenger for å svare på dette spørsmålet, og gjøre deg i stand til å treffe korrekte beslutninger
Finansmarkedets hovedfunksjon Ressursallokering over tid I noen situasjoner trenger å plassere penger, mens i andre trenger du mer penger enn det du disponerer - for eksempel til utdannelse - ta opp studielån? Du bruker ressurser nå som forventer å få fremtiden, men for lånegiver er det motsatt - han gir opp ressurser nå mot å få det i fremtiden Dette er da ressurser som er omdisponert i tid
Finansmarkedets hovedfunksjon Det er også andre grunner til å bruke det til å foreta investeringer Vi skiller mellom: finansielle investeringer (lån, aksjer for eksempel) realinvesterringer som utbygging av en flyplass eller produksjonsanlegg Realinvesteringen er en sentral kilde til økonomisk vekst, mens finansmarkedene skaffer tilveie de finansielle ressursene til investeringene
Finansfunksjonen i en bedrift Foretakets drift (realinvesteringer) (2) (1) Finansavdelingen (3) (4) (5) Kapitalm arkedet Investeringsbeslutninger Finansieringsbeslutninger
Investering og finansiering Eiendeler Egenkapital og gjeld Investeringssiden Finansieringssiden
Investeringsbeslutning Take-off 200 case et på hovedflyplassen på Fornebu i 1993 Utfordring for ledelsen var å øke de kommersielle inntektene fra 200 mill til 400 mill kr ved utgangen av 1998 Parallellene til Synnøve Finden case et som er gjengitt i boken er flere: I tillegg til fysiske utbygninger og tilpasninger må det også satses penger på markedsføring - dette er regulære investeringsbeslutninger
Regulære investeringsbeslutninger Er investeringen lønnsomme? Hvor lenge må investor vente før gevinstene foreligger (for Fornebu max 1996)? Hvilken usikkerhetsfaktorer må vurderes? Hvordan reagerer myndighetene på en slik satsing? Kan utviklingen i flytrafikken og begrensningene på Fornebu påvirke antall flyplasser? Dette er komplekse problemstillinger!
Finansieringsbeslutningen Til fysiske utbygninger og markedsføring må det investeres Disse investeringene må selvsagt finansieres enten egne midler eller via finansmarkedene hvor det er flere alternativer: Kjøpe aksjer i selskapet (ny-emisjon) Lånekapital Forholdet mellom disse er avhengig av hva kapitalstruktur en vil ha i selskapet I tilfellet Synnøve Finden la en ut nye aksjer (nyemisjon), og solgte ut opptil 100 aksjer av eksisterende aksjer det siste skaffet ikke ny finansiering, men det gav mulighet til nye aksjonærer å få et fotsette i selskapet
Finansieringsbeslutningen Fornebu I tilfellet Fornebus, som var statlig eid, måtte det brukes tid for å overbevise Luftfartsverket om at dette var lønnsomt I noen av investeringene påtok partnere seg finansieringen eller det ble opprettet egne AS I tillegg til langsiktig finansiering sørget vi å ha kontroll med den løpende kontatntantstrømme (innog utbetalinger)
Bedriftens målsetning Definisjon av økonomisk virksomhet går ofte ut på å maksimalisere fortjenesten på lang sikt Oppnå en bestemt markedsandel Overlevelse Vekst Hovedskille mellom aksjonærverdi- og interessentmodellen
Aksjonærverdiprinsippet Aksjonærverdimodellen eller shareholder value modellen innebærer at eiernes avkastning blir størst mulig. Når alle interessentene har fått sitt er det resterende igjen til eierne En forutsetning for overlevelse er at bedriften tjener penger. Å ha eiendomsrett til en bedrift som eierne har, gjør at man har både beslutningsrett over bedriften, samtidig med at en har ansvar for resultatet.
Interessentmodellen Felles interesser Finansierings -kilder Offentlige organer Massemedia Interesse konflikter Eiere Organisa -sjonen Kunder - brukere Kilde:E. Rehnman: Företagsdemokrati och företagsorganisation, Stocholm 1964 Bransjen Medarb. Leverandør er
Tradisjonelt ståsted i bedriftsøkonomi Er at en legger tilgrunn aksjonærverdiprinsippet som betyr: En maksimering av aksjonærenes formue
AS Storgaten 5 - eksempel Selge eiendommen for 15 millioner nå, eller for 18 millioner om ett år Arne vil ha penger nå (5 millioner) Berit kan vente ett år (6 millioner) Cecilie trenger penger om 6 måneder Hvordan kan problemet løses? Anta at det er mulig å låne og å plassere penger til 15 % rente
Konsum nå eller senere Finansmarkedet gjør det mulig for aktørene å tilpasse sitt forbruk over tid avhengig av sine preferanser Navn Utbetalt alt Konsum nå Konsum om 6 mnd Sparer Renter Konsum om ett år Samlet konsum Gevinst Arne 5 217 391 0-5 217 391-782 609 0 6 000 000 Berit 0 0 5 000 000 1 000 000 6 000 000 6 000 000 Cecilie 0 5 581 395 0-418 605 0 6 000 000 Arnes alternativ -5 000 000-5 217 391 217 391 Berit alternativ 5 750 000 6 000 000 250 000 Cecilie alternativ 5 375 000 5 581 395 206 395
Hva kan vi lære av eksemplet? Konklusjoner: En bedrift bør investere i alle prosjekt som gir høyere avkastning enn neste beste (alternativtankegangen) Prosjekter er et fellesbegrep for investerings- og finansieringsbeslutninger Hvorledes aksjonærene stiller til forbruk nå eller i fremtiden er irrelevant når investeringen skal foretaes - hvis regelen om å maksimere aksjonærenes formue følges Finansieringen betyr ikke noe for investeringsbeslutningen, og påvirker ikke eiernes formue
Forutsetningene i AS Storgaten Det siste bygger på seperasjonsteoremet som sier at finansierings- og investeringsbeslutninger er uavhengige dette forutsetter et perfekt kapitalmarked dvs ingen transaksjonskostnader eller skatter at en kan låne til risikofri rente, og at renten er den samme for privatpersoner og bedrifter selv separasjonsteoremet ikke vil holde 100% i praksis, er det er et viktig tankeskjema for forståelsen av en rekke problemstillinger i praktiske investeringsanalyser
Investeringsanalysens bidrag Ressursallokering over tid Flytende grenser mellom investering og forbruk Konsekvensene av investeringene skjer på forskjellige tidspunkter Disse konsekvensene er usikre Investeringsanalysen gjør det mulig å sammenligne mange komplekse, framtidige, usikre konsekvenser
Litteraturliste Bredesen, I.: Investering og finansiering. Oslo: Gyldendal akademisk, 2001. Kap 1 Kjell Gunnar Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse, 2002, Universitetsforlaget Øyvind Bøhren & Per Ivar Gjærum: Prosjektanalyse, 1999, Skarvet Forlag
Oppgaveløsning Gå inn på internett og let etter eksempler på aktuelle investeringer- og finansieringsprosjekt Finn samlet bruttoinvestering i fast realkapital Kilde: www.sb.no/wwwopen/aarbok/, og lag en graf som viser utviklingen fra 1991 til sist oppdaterte data
Diskuter i gruppene del 1 Gruppenavn:.. Hvorfor jobbe i grupper? Behov for leder? Hvordan jobbe? arbeidsprosess Enighet om beslutninger? Hva slags innsats vil dere legge i dette?
Diskuter i gruppene del 2 Erfaring med gruppearbeid Forkunnskaper: Excel Matematikk Bed.øk Statistikk Finansiering eller investering Forventninger til kurset Bruk skala 1-5 hvor 1 er liten grad og 5 er stor grad