Protokoll med innstilling til vedtak:

Referat Årsmøte lørdag 26. februar 2011 kl. 13.00 Skagen Hotell, Bodø Program og møte- og tidsplan Naturvernforbundet i Nordland og Naturvernforbundet i Salten har samordnet årsmøtene: Kl 1100-1300: Stand i gågata (Glasshuset) Kl 1300 1400: Slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Åpent møte for medlemmer og andre interesserte: Innledning v/ Rådgiver i Naturvernforbundets nordområdesatsing, Aase Refsnes Kl 1400-1600: Årsmøte i Naturvernforbundet i Salten, se saksliste side 2. Kl 1600-1830: Årsmøte i se saksliste side 2 Årsmøte i Naturvernforbundet i Nordland - Saksliste 1. Valg av ordstyrer og referent 2. Godkjenning av innkallingen 3. Valg av to personer til å underskrive protokollen 4. Årsmelding 5. Regnskap 6. Budsjett og arbeidsprogram 7. Innkomne saker (vedtekter etc.) 8. Valg av leder, 4 styremedlemmer og tre varamedlemmer i rekkefølge 9. Valg av tre medlemmer til valgkomiteen, en velges som leder 10. Valg av utsendinger til landsmøte og nominasjon av kandidater NNV sentralt. 11. Valg av revisor 12. Eventuelle årsmøteuttale Protokoll med innstilling til vedtak: Foredrag (Åpent møte for medlemmer og andre interesserte): Slaget om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja Åpent møte for medlemmer og andre interesserte: Innledning v/ Rådgiver i Naturvernforbundets nordområdesatsing, Aase Refsnes Årsmøtesaker 1. Valg av møteleder og referent Vedtak: Enstemmig Møteleder Solvang. Referent Brita Grøneng 2. Godkjenning av innkallingen og sakslisten Innkalling i e-post til lokallag, styret, personer med verv og kontaktpersoner 2. februar og i brev til all medlemmer 7. februar. Regler for deltakelse i fylkelagets årsmøte (Vedtatt årsmøtet 2010): Fra hvert lokallag kan det møte 2 utsendinger for inntil 49 medlemmer med forslag- og stemmerett + 1 for hvert påbegynt 50 medlemmer. Alle medlemmer har møte-, forslag- og talerett. 1

Vedtak: Enstemmig Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Antall frammøtte 11, som gis tale- og forslag Antall frammøtte med stemmerett 10 Avdeling Nordland 3. Valg av to personer til å underskrive protokollen Vedtak: Gunnar Rasmussen og 4. Årsmelding Følger som vedlegg Vedtak: Enstemmig Årsmeldingen godkjennes. 5. Regnskap Regnskapsresultat 2009 og 2010 følger som vedlegg. Revisjonen er ikke Regnskapet for 2009 ble tatt til orientering i fjor og forelegges nå med revisors anbefaling. Revisorrapport legt fram i møtet med tilrådig om godkjenning. Vedtak: Enstemmig Regnskapet for 2009, revidert, godkjennes. Revidert regnskap for 2010 godkjennes. 6. Budsjett og arbeidsprogram Forslag til budsjett 2010 og utkast til arbeidsprogram følger som vedlegg. Innspill til arbeidsprogrammet NNV drøftes under denne sak. Vedtak: Enstemmig Budsjettet 2010 tas til orientering. Arbeidsprogrammet legges til grunn for styrets arbeid og arbeides videre med på organisasjonsseminaret søndag 27. februar. Innspill til arbeidsprogrammet NNV sentralt: Arbeide for offentlig støtte lokalt og regionalt til naturvernarbeid i de allmenne frivillige organisasjoner Medvirke til å sette fylkeslagene i Nord-Norge i stand til å ivareta de utfordringer og oppgaver organisasjonen har knyttet til Nordområdepolitikken Fremme folkehelsen gjennom å arbeide for ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for fysisk aktivitet gjennom de daglige gjøremål. Arealplanleggingen må gjøre det attraktivt og smart å gå syke til jobb, skole og butikk framfor å kle seg i ett tonn metall (bilen). Nytt punkt c, Engasjement og innsats for vassdragsvern Nåv.pkt. c bli d. Det bearbeide arbeidsprogram, budsjett og innspill til arbeidsprogrammet NNV sentralt følger som vedlegg. 7. Innkomne saker (vedtekter etc.) Ingen innkomne saker 8. Valg av leder, 4 styremedlemmer og tre varamedlemmer i rekkefølge Brev til valgkomiteen følger som vedlegg. Forslag fra valgkomiteen legges fram i møtet og følger som vedlegg. 2

Vedtak: Enstemmig Avdeling Nordland Funksjon Navn Valg Leder Solvang, Rana Gjenvalg for 1 år Styremedlem AU Brita Grøneng, Brønnøy Ikke på valg Styremedlem AU Espen Dahl, Rana Ikke på valg Styremedlem Terje Cruichank, Bodø Ny velges for 2 år Styremedlem Ellen Solmo, Narvik Ny velges for 2 år Varamedlem Bård Olsen, Steigen Ny velges for 1 år Varamedlem Finn-Erik Sommerseth, Narvik Gjenvalg for 1 år Varamedlem Kim-Remi Sandvær, Bodø Gjenvalg for 1 år Varamedlem Dag Neiden, Bodø Gjenvalg for 1 år 9. Valg av tre medlemmer til valgkomiteen, en velges som leder Styret legger fram forslag i møtet. Vedtak: Enstemmig Kjell Iver Johansen (leder), Brønnøy, Finn-Erik Sommerseth, Narvik. Styret i lokallaget i Salten bes oppnevne det tredje medlemmet. Gunnar Rasmussen oppnevnt. 10. Valg av utsendinger til landsmøte og nominasjon av kandidater NNV sentralt. Invitasjonen til landsmøtet foreligger ikke ennå. Lokallagene velger sine egne utsendinger. Forslag til vedtak: Enstemmig Nominasjon til landsstyret: Solvang, vara: Ellen Solmo renomineres. Fylkestyret velger utsendinger og samordner delegasjonen fra Nordland med lokallagene. 11. Valg av revisor Vedtak: Enstemmig Eirik Vevelstad gjenvelges. 12. Eventuelle årsmøteuttalelser Styret legger fram følgende forslag: Kampen om arealene i fjord-/kystområdene Vedtak: Enstemmig Enstemmig vedtatt uttalelse, se vedlegg. Bodø, 27.02.2011 Referent: Brita Grøneng Underskrivere av protokollen: Gunnar Rasmussen 3

Vedlegg: Avdeling Nordland Sak 4: Årsmeldinga 2010 Nordland har mye verdifull natur og rikt biologisk mangfold som ikke er sikret gjennom vern. Tap av naturverdier er fortsatt den største trussel for mangfoldet av planter og dyr. Nordland mistet 701 km² villmarkspregede områder og 978 km² inngrepsfrie naturområder i perioden 1988-2003. 53 prosent av tapet av villmarkspregede områder skyltes vassdragsregulering, vannkraftutbygging og kraftledninger, men veibygging, særlig skogsbilveier, vindkraft, oppdrettsanlegg og gruvedrift gjør store innhogg i Nordlandsnaturen. Kartleggingen for perioden 2004-2008 viser at det fortsatt er et stort utbyggingspress da 142 km² inngrepsfrie naturområder og 16,7 km² villmarksprega områder gikk tapt i Nordland. Aktivitetskalenderen følger som vedlegg til årsmeldinga. 1. De politiske saker Mål for det politiske arbeidet: 1. Kjernevirksomheten vil fortsatt være å tale naturens sak. Vurdering: Arbeidet har hatt høgste prioritet. Vi har bidratt gjennom egne høringer og befaringer, også gjennom arealsaknettverket i FNF. 2. Planlegge og gjennomføre Miljøfestivalen Verdt å ta vare på i Lofoten 4. - 8. august. Vurdering: Deltok aktivt i planleggingen. Søkte og fikk 70.000 kr i støtte fra Nordland fylkeskommune. Meget vellykket. 3. Bruk av nettsiden NNV Nordland Vurdering: Brita og Terje har fått opplæring og tatt i bruk den nye plattform. Oppfetter fjesbokgruppe for Naturvernfforbundet i Nordland 4. Styrking av fylkelagene i Nord-Norge, nordområdesatsingen i NNV. Det er behov for en sekretærstilling for dette arbeidet. Vurdering: Søkte sammen med Finnmark og fikk avslag. Et arbeid ble påbegynt om strategier for nordområdesatsingen i NNV. 5. Engasjere styremedlem Brita Grøneng til oppfølging av det praktiske arbeid med lagstiftinga og organisasjonskurs. Vurdering: Samlet medlemmer i forbindelse med kurs i FNF`regi vi har deltatt på 6. Kompetansen i organisasjonen om arealsaksarbeid økes gjennom arealsaksnettverket i samarbeid med FNF. Vurdering: NNV har vært pådriver i arbeidet gjennom FNF. Fulgt opp også gjennom forvaltning av verneområder. 4

7. Arbeid med Den Naturlige Skolesekk, der målet er økt forståelse for økologisk bærekraft og miljøengasjement hos elever og lærere. Vurdering: NNV Nordland har fått 70.000 kr gjennom NNV fra DNS for koordinering og forankring av Natursekken i de systemer vi har for kvalitetsutvikling i skolen i Nordland Saker vi har jobbet særlig med: 1. Lomsdal/Visten - arbeidet med forvaltingsplanen. 2. Vefsna ble vernet gjennom vedtak i Stortinget 11. juni 2009. Forvaltningsplanen skal utarbeides under ledelse av Nordland fylke som et pilotprossjekt. Kommunene obstruerer arbeidet. 3. Sikre naturverdiene i påvente av at forvaltningsplanen for naturreservatet Holmvassdalen blir påbegynt. 4. Vi tapte kampen om Forsan i Steigen. Fulgt opp i planlegging av settefiskanlegg. 5. Vi kjemper fortsatt for å få skogvernet på Statens grunn vedtatt for Nordland. Statsministeren kontor har invertert overfor MD. NNV har fått avvist møte. 6. Fylkeslaget har deltatt i arbeide med å få ut sitkagran som danne økologiske ørkener i kystlandskapet og nå sprer seg fritt. Vi hat også gått mot et nytt treskifte i kystlandskapet. Aksjonen ledes fra Naturvernforbundet i Vesterålen 7. Smibelg og Storåvatn kraftverk ligger ennå til avgjørelse i OED. Her kan over 100 km2 INON gå tapt. 8. Vi følger nøye med i arbeide med soneplanen for Saltstraumen. Bodø prøver på omkamp. 9. Vi har fulgt opp klagen på vedtakene i Tosbotn. 5 av 7 kraftverk kan få konsesjon etter innstilling NVE. Det dreier seg også om samlet vurdering, sumvirkninger og samfunnsnytte i en region med stort kraftoverskudd. 10. Vi har avgitt uttalelse om Vindkraftplan og Småkraftplan. 11. Vi har fulgt opp motstanden mot kraftutbygging i Vassenden i Leirelvvassdaraget. Vassdraget trenger vern. 12. Helgelandskraft gir seg heller ikke på å få bygge kraftlinje gjennom villmark i grensa til Lomsdal/Visten nasjonalpark. 13. Vi deltar aktivt i arbeidet mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. 2. Organisasjonen Mål for organisasjonsutviklinga: 1. Økning i medlemstallet med 110. Fra 513 til 623. Vurdering: Nyvervingen ble på 103 eller 97 % av målet. Beste fylke! Brita vant hovedpremien for verving, en tur med hurtigruta. 2. Oppretting av lokallag i Salten (Bodø) og Ytre-Helgeland. Restart av Vefsn. Vurdering: Opprettet lag i Salten. Medlemsmøte i Vefsn der Anne-Elise Remmen ble valgt som kontaktperson som representerer medlemmene i Vefsn. 5

3. Gjennomfører 4 styremøter. I tillegg kan det berammes korte møter per telefon/skype, innimellom de faste møtene. Saker behandles fortløpende på e-post. Vurdering: Har bare fått gjennomført et fysisk styremøte. Ellers brukt e-post til å avklare saker- Styret Naturvernforbundet i Nordland Leder: Solvang, nestleder Brita Grøneng. Styremedlemmer: Bård Olsen, Espen Dahl, Jostein Lorås. Varamedlemmer: Finn-Erik Sommerseth, Gunnar Rasmussen, Kim-Remi Sandvær og Dag Neiden. Landsstyret: Solvang, vara: Ellen Solmo. Revisor: Eirk Vevelstad Fylkeslagene i Nord-Norge har vært satsingsområde i NNV i landsmøteperioden 2008-2009, men det har skjedd lite konkret det siste året. Nordland sammen med Finnmark har søkt på utprøving av regionsekretærordning. Landsmøtet vedtok utprøvingen i Trøndelag. Vi ble funnet for svak organisasjonsmessig til å få utprøvingen Fylkeslaget er også aktiv gjennom Forum for Natur og Friluftsliv. Fylkesleder er AUleder i FNF og har fulgt opp prosjekter i FNF. For dette har fylkeslaget fått 30 000 kr kompensert. Kompetansen i arealsaksarbeid økes gjennom arealsaksnettverket i gjennom FNF, og FNF har lagt til rette for deltakelse fra medlemsorganisasjonene. For styret i Naturvernforbundet i Nordland Solvang, leder. Enstemmig vedtatt. 6

Aktivitetskalender 2010 - Naturvernforbundet i Nordland Måned/uke Aktivitet / tidsfrister Hvem Januar Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 14. Befaring i Saltstraumen DN, FD og FM 15. Søknadsfrist LA21, NFK, Søkt midler Miljøfestival 27. AUFNF møte 28. Møte med fylkesråd for kultur og miljø Februar Uke 5 1.-2. FNF Samling / Naturmangfoldseminar Brita Uke 6 Uke 7 15. Møter under fylkestinget, Fauske Uke 8 Mars Uke 9 Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 4. INON og skogveibygging, Statens landbruksforvaltning 6.-7. LAS 01-10 12. AUFNF møte 12. Temasamling FNF 13. FELLESMØTE FNF, Bodø 13. Årsmøte Naturvernforbundet, Bodø 14. Lokallagseminar, Bodø PÅSKE April Uke 14 9. 11. Klimaskogkonferanse Rørvik Uke 15 Uke 16 Uke 17 Mai Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Juni Uke 22 Uke 23 25. Lokallagsmøte i Vefsn, Mosjøen 26.-27. Konferanse naturmangfoldloven, Mosjøen 29. Lokallagsmøte i Salten, Bodø 30. AUFNF møte 25. Ressursgruppa for DNS, Oslo 29.-30. LAS 02-10 5. Stand Verdens miljøverndag, Bodø 5. Stifte lokallag i Salten 8. Møte Folkeaksjonen OLV 9. Klimaseminar, HIBO 10. Møte med NFK v/dag Bastholm Brita og Espen, Brita og Espen, Brita og Bård, Gunnar, Espen, Brita og Ann-Elise, Brita og Espen, Brita og Brita og Brita og Terje, Brita og Brita og 7

12. 13. Åpning Sjunkhatten Nasjonalpark, Brita Uke 24 15. AUFNF møte + drøftingsmøte med NFK Brita og Uke 25 Uke 26 Juli Uke 27 Uke 28 Uke 29 Uke 30 August Uke 31 4. - 8. Naturvernforbundets Miljøfestival, Lofoten Finn-Erik, Brita og Uke 32 Uke 33 19. MD-møte om rovviltforvaltningen, Bodø Uke 34 26. Befaring/intervju NRK Dyrking myr, Alstahaug September Uke 35 2. 3. FNF-samling, Drammen og Gisle Uke 36 Uke 37 Uke 38 17. Næringsseminar oppdrett, Sandnessjøen 18. Forberedelse Befaring Tosbotn, Brønnøysund 19. Befaring E-6 Vefsn, Åkvikmyra 22. AUFNF-møte 23. Befaring Tosbotn 25.-26. LAS 03-10 Uke 39 Oktober Uke 40 Uke 41 Uke 42 23. 24. Landsmøte Folkeaksjonen OLV Uke 43 26. 27. Møte Salten Friluftsråd, Beiarn November Uke 44 Uke 45 Uke 46 5. Møte med FM om forvaltning av verneområder 6. 7. Kurs Hør hva vi sier 7. Ånstadheia vindkraft, møte Sortland 10. Samarbeidsmøte Rana/Hjartås kraftverk 13. 14. NNV-Seminar om energipolitikk, Trondheim 17. 18. Friluftslivsseminar DN (fylkeskommunene) 18. Referansegruppa for forvaltning Lomsdal/Visten 19. Forvaltning av verneområder, seminar Oslo 19. Opplæring WEB, Oslo 20-21. LAS 04-10 og Ann-Elise Brita og Brita, Benn, og Ann-Elise Brita og Brita og Uke 47 Desember Uke 48 30. AUFNF møte Uke 49 6. Fylkestinget, sak Kystskogbruket Uke 50 Uke 51 Uke 52 JUL, Brita og Terje Brita, Kjell N og Kjell- Iver Terje, Brita og Terje, Brita og 8

Enstemmig vedtatt regnskap, sak 5 og veiledende budsjett, sak 6. 9

Sak 6: Arbeidsplan 2010 Avdeling Nordland Natur har ikke bare stor verdi i seg selv, det er også økonomisk lønnsomt og samfunnsmessig fornuftig å ta vare på naturmangfoldet. Dette krever både mer vern av utvalgte areal og ei streng forvaltning av naturverdiene som ikke er vernet ved lov, men som inneholder biologisk viktige kvaliteter. Naturmangfoldloven Vi forutsetter at Naturmangfoldloven som sektorovergripende lov legges til grunn for planstrategien som kommuner er pålagt å utarbeide i 2011. Lovens 8 12 omhandler hvilke forvaltningsprinsipper som skal utgjøre rammene for forvaltningen og utøvelse av offentlig myndighet. Det gjelder 8 Kunnskapsgrunnlaget, 9 Føre-var-prinsippet, 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning, 11 Kostnader ved miljøforringelse skal børes av tiltakshaver og 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Naturmangfoldlovens formålsparagraf, jf. 1 er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også for samisk kultur. Tap av naturverdier Tap av naturverdier er fortsatt den største trussel for mangfoldet av planter og dyr. Nordland mistet 701 km² villmarkspregede områder og 978 km² inngrepsfrie naturområder i perioden 1988-2003. 53 prosent av tapet av villmarkspregede områder skyltes vassdragsregulering, vannkraftutbygging og kraftledninger, men veibygging, særlig skogsbilveier, vindkraft, oppdrettsanlegg og gruvedrift gjør store innhogg i Nordlandsnaturen. Kartleggingen for perioden 2004-2008 viser at det fortsatt er et stort utbyggingspress da 142 km² inngrepsfrie naturområder og 16,7 km² villmarksprega områder gikk tapt i Nordland. Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk, hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at det skal planlegges på en måte som tar hensyn til at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. I Stortingsproposisjon 1 S (2009-2010) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål som går ut på å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på. Skogvern Naturtyper i skog er de biotopene som er mest artsrike. Det vil si at det er i skog en finner den største konsentrasjonen av biologisk mangfold. Særlig gjelder dette i de gamle skogøkosystemene som har brukt lang tid på å utvikle stor variasjon både når det gjelder arter, samspill mellom arter og spesialisering. Hvor viktig skogen er for det biologiske mangfoldet i Norge illustreres godt ved at nær halvparten av Norges vel 3000 rødlistearter har skog som leveområde. Det er en overordnet politisk målsetning at tapet av biologisk mangfold skal stoppe innen 2010. Inngrep i og forringelse av leveområdene til sårbare arter er den viktigste årsaken til at biologisk mangfold går tapt. Det er dermed svært viktig at arealer vernes mot slike inngrep og forringelser for å hindre ytterligere tap av biologisk mangfold. I 2001-2002 ble det utført en evaluering av det vedtatte skogvernet av NINA og SKOGFORSK på oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet. I resultatene fra denne evalueringen heter det: Anslått slike netto vernebehov til å utgjøre omtrent 6800 km2, dvs. 9.3 % av all produktiv skog utenom Finnmark. I Norge er det satt minimumsmål for hvor stor andel av den produktive skogen som bør vernes. Dette målet er på 4,6 %. I dag er drøyt 1,7 % av produktiv skog vernet. Nordland vil gjennom skogvern etter 10

framlagte verneplanforslag fra DN i 2009 kunne nå denne minimumsmålsetningen, men motstand fra noen ordførere på Helgeland og manglende støtte fra NFK og Fylkesmannen gjør at vernet ennå ikke er gjennomført. Statskog har drevet skogen svært hardt i årtier, og vern av alle de foreslåtte områdene er uten tvil avgjørende for å bevare artsmangfoldet man finner i gammel naturskog på Helgeland. Uttaket av trevirke har imidlertid vært atskillig større enn gjenveksten (se rapport skrevet av Midtgård). I dag er store deler av barskogsområdene på indre Helgeland økologiske 'katastrofeområder' på grunn av enorme, sammenhengende flatehogster og ungskoger. Sammenhengende flatehogster og monokulturer dominerer derfor store deler av landskapet, noe som også hemmer friluftslivet og reduserer naturopplevelsen. Band av smal fjellskog er mange steder i hovedsak de siste rester av den gamle granskogen som en gang fantes. I forhold til nasjonal målsetning om at alle arter skal kunne forekomme i livskraftige bestander der de naturlig forekommer, er det avgjørende at restene av verneverdig gammel skog vernes. Undersøkelser viser at om andelen gammelskog faller under 30 % i landskapet, vil det føre til kollaps i bestandene av en rekke artsgrupper. Fugler illustrerer dette godt, men det gjelder alle artsgrupper som insektet, sopp og lav. Kystskogbruket Fylkestinget støttet i desember 2010 opp om arbeidet med ei ny storstilt skogplanting i kystlandskapet, jfr Melding om Kystskogbruket, et arbeid som et enstemmig Fylkesting i juni 2010 har krevd stanset av LMD og MD. Naturvernforbundet mener at en storstilt skogplanting i kystlandskapet med treslagskifte har svært store og negative konsekvenser for biologisk mangfold, natur og friluftsliv. Klimaeffekten er også negativ de nærmete 40-60 år. Dette er en oppfatning som deles i de fleste fagmiljø. De gamle plantefelt er i dag uframkommelige økologiske ørkener med ukontrollert sjølspredning til stor ulempe for stedegne planter og dyr. Folk blir hemmet i utøvelsen av friluftsliv i mange jakt-, tur- og nærområder. Rovvilt Rovdyr har en naturlig og viktig økologisk funksjon, blant annet fordi de er på toppen av næringspyramiden og sentrale for å begrense mengden av byttedyr i naturen. Rovdyr og byttedyr videreutvikler seg sammen i en naturlig, evolusjonær dynamikk, der de beste på begge sider overlever. Rovdyra påvirker også byttedyras beitevaner som igjen er en viktig økologisk faktor. Der bestemmes utviklingen av vegetasjonen, særlig trær og busker som byttedyra spiser, noe som igjen er levesteder for en rekke andre dyr og planter. I tillegg er en del andre arter avhengige av kadaver som rovdyr etterlater. Derfor blir mye av det biologiske mangfoldet direkte og indirekte påvirket av rovdyras adferd. Ved siden av å ivareta internasjonale forpliktelser, har vi også et selvstendig ønske om å ta vare på naturmangfoldet. Det er forbudt å utrydde arter i Norge. Rovdyra må betraktes på lik linje med andre arter. Rovdyrene og andre arter har gjennom naturmangfoldloven fått forsterket sin beskyttelse. Av naturmangfoldslovens 5 følger at alle naturens arter skal finnes i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. I tillegg vil vi henvise til 6-12 i naturmangfoldloven som skal gi også rovdyr bedre beskyttelse i norsk natur. Dette forhindrer ikke at bestandsregulerende jakt kan gjennomføres som et av flere tiltak av hensyn til reindrifta og landbruket. Dagens politikk er imidlertid i alt for stor grad preget av avliving av rovdyrene som det dominerende tiltaket i rovviltforvaltningen. Til tross for at rovdyrbestandene er små og sårbare, utsettes de for omfattende jakt og skadefellinger samt at ekstraordinære uttak gjennomføres. I tillegg drepes en del rovdyr ved krypskyting. 11

Naturvernforbundet er oppgitt over at rovviltnemnda i forslag til ny forvaltningsplan har tildelt bjørnen et areal i høgfjellet langs grensa mot Sverige som er uegnet for en levedyktig bjørnestamme. Forslaget gjør det umulig å nå de nasjonale politiske mål om to årlige ynglinger av bjørn i Nordland. Men dette er ikke noe nytt. Forslagene som nemnda har kommet med de siste årene viser med all tydelighet at den ikke er i stand til å forvalte nasjonal rovdyrpolitikk. Planen viser jo tvert imot at Rovviltnemnda ville utryddet rovdyrene, hvis den hadde myndighet til det. Rovviltnemnda sin oppgave er å ta vare på rovdyrene, ut fra overordnede politiske mål. Det er en skam at Nordland, som har erklært at fylket er miljøregion nummer en i Europa, ikke er i stand til å ta vare på noen få bjørner, som gjør minimal skade. Bjørnen tar svært lite sau. Antall sau i Hattfjelldal er doblet siden 1991 mens det er reduksjon av beitedyr i de rovdyrfrie områder. Dette kan jo tyde på at det går bra å drive med sau i Nordland. Oppdrett Norge er på grunn av veksten i oppdrett blitt nettoimportør av fisk. Matfisk, viktig føde for folk i mange land, blir fisket til fòr. Her er det snakk om matminke, 3 kg billig næringsrik menneskemat blir til 1 kg laks på de rikes bord. Oppdrettsnæringa blir viktig i tiden framover, men den må bli et supplement til villfisken og ikke istedenfor. Det stilles i dag veldig store krav på de internasjonale markeder om dokumentasjon på hvor fisken kommer fra. Det gjelder om den er fisket på en truet bestand når det gjelder villfisk, om hva fôret inneholder, hvor det kommer fra, medisinbruk osv. når det gjelder oppdrettsfisk. Flere arter er truet på grunn av fiske til fòr for oppdrett uten at konsekvensene er utredet. Tobis er en art som det fiskes kraftig på. Den er maten til flere sjøfuglebestander. Det er allerede tydelig nedgang av sjøfuglebestand langs kysten i Norge. Alt dette må næringa og forvaltningen ta inn over seg. Det er ikke bare å vokse til himmels uten tanke på den økologiske balansen. Skal oppdrettsfisken være bærekraftig, må også fiskefôret være basert på råvarer som er høstet eller produsert på bærekraftig måte. Noe som ikke alltid er tilfelle. Vi husker vel oppslaget i media om fiskeolje fra Afrikas kyst som ble importert ulovlig av et datterselskap av det statlig eierdominerte Cermaq, og direktøren, presidenten i NHO, måtte gå av. Oppdrett er en stor industri i Norge, og den er stadig økende. I dag står det over 300 millioner oppdrettslaks i anlegg langs kysten. Rømt oppdrettslaks er fortsatt den største trussel mot villaksen, som har et årlig innsig på 600 000 individer. Skal villaksen overleve, kan ikke mengden av oppdrettslaks 12

som har forvillet seg inn i villaksens gytebestand i elvene være over 5 %. I dag er den i snitt på 16 %. Den store mengde av laks i merdene og liten avstand mellom disse gir lakselusa gode levevilkår, og det er i dag 10 til 50 ganger mer lus langs kysten enn det som er ansett som bærekraftig. Utvandrende smolt av villaks er spesielt utsatt for angrep av lakselus. Enkelte år har mer enn 80 % av smolten i et område dødd som følge av unaturlig høyt lusepåslag. Økt produksjon øker også den organiske belastningen fra oppdrettsnæringa. Utslipp av nitrogen, fosfor, fiskeavføring og overskuddsfòr kan føre til dårlig vannkvalitet og en ødelagt sjøbunn. Det er nylig dokumentert av Fylkesmannen i Hordaland at kontrollen med forurensningen av havbunnen ikke fungerer. Villaksen er sterkt truet. Denne fantastiske skapningen som ingen enda er blitt klok på, finner tilbake til sin barndoms elv etter flere år i havet. Norge har forpliktet seg til å ivareta den Nord-atlantiske laksestammen som er sterkt truet blant annet fra oppdrettsnæringa. Det går veldig tregt med å få oppdrettsnæringa til å ta ansvar for denne store oppblomstringa av lakselus og genforurensing. Dette kan ikke fortsette. Naturmangfoldloven krever at forurenser skal betale. Stortinget har opprettet nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, og det må jo forplikte både næringa og myndighetene. Men vi ser at det nærmest har vært fritt fram for nye konsesjoner også i nasjonale laksefjorder. Fiskeridirektoratet har fått ansvaret som DN hadde før når det gjelder etablering av oppdrettsanlegg. De vektlegger næringsinteressene tyngre enn miljøet, sier Tore Vatne ved Fylkesmannens miljøvernavdeling. Igjen et eksempel på at økonomi går foran økologi. I dag ser en at det ikke er uten konflikter med andre interesser når oppdrettsanlegg skal etableres. Torskeoppdrett etableres i våre sårbare fjordsystem uten konsekvensutredning enda vi vet at rømningsfaren er større enn for laks og torsken gyter i merd. Den allerede truede kysttorsken går en usikker framtid og det har allerede fått konsekvenser for det tradisjonsrike fjord- og kystfiske vi har i Nordland. Vi har en voksende reiselivsbransje, som vil ha et ord med i laget. Mye av turismen dreier seg om å komme seg ut i båten å fiske. Kajakkpadling er en ny aktivitet som Helgelandskysten ligger godt tilrette for. Andre som blir berørt er hyttefolket, som vil ha de samme muligheter, nemlig å komme seg på sjøen å dra seg kokning. Hvis oppdrettsanleggene skal få lov å breie seg ytterligere blir det store konflikter. Vi må høste av naturens overskudd, og havet er rikt på ressurser. Vi trenger en forvaltning som gir balanse mellom oppdrett og tradisjonell fiske og fangst dersom ressursene skal forbli evigvarende. Reindrift Store og sammenhengende inngrepsfrie områder med variasjon i naturtyper og som strekker seg fra fjell til fjord er spesielt verdifulle for reindrifta. Det sikrer beiteområder sommer som vinter, kalvingsland og tilstrekkelig avkjøling til fjells varme sommerdager. Utbygging som legger beslag på disse områder har marginalisert mulighetene for reindrifta som lenge har vært under stort press på grunn av kraftutbygging, veibygging, fritidsbebyggelse, skogsdrift og landbruk. St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk, slår fast: Norge har sluttet seg til det internasjonale målet om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010. Nedbygging, bruk og bruksendring av arealer regnes som den største trusselen mot det biologiske mangfoldet i Norge. Dette er også viktig for reindriftsnæringen, og arealene er dårlig undersøkt i forhold til verdier for reindrift og samiske kulturminner. Naturmangfoldloven 8. har en tilføyelse: Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og 13

vern av naturmangfoldet. Avdeling Nordland Man kan spørre om kunnskapsgrunnlaget er grundig nok, og om samisk tradisjonskunnskap er vurdert som aktuell for inngrepområdet? Samisk bruk er et meget bredt begrep, som går langt ut over reindriftas bruk, f. eks hellige fjell, offerplasser, boplasser m.m. Det finne flere samisk kjerneområder i Nordland fra 1700-tallet! Folkehelse og friluftsliv Nordland framstår som foregangsfylke for å fremme folkehelsen. Friluftslivet spiller en stor rolle i denne sammenheng, og de blir viktig å beholde nærområdene slik at det blir lett å nå disse uten å måtte kjøre bil eller snøskuter. Det tradisjonelle friluftsliv er under press fra krefter som vil motorisere og kaller fornøyelseskjøring i utmark for rekreasjonskjøring. Vel så viktig for å fremme folkehelsen er det å få ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for mosjon gjennom de daglige gjøremål som å gå/sykle til jobb eller skole. Slike tiltak reduserer klimautslipp og energibruk, og Naturvernforbundet ønsker å være pådriver i dette arbeidet Vi er videre tilfreds med at det er foreslått strenge restriksjoner på motorferdsel i områdene som er foreslått vernet. Vernet sikrer også arealer for jakt og friluftsliv og er en berikelse for naturopplevelsen gjennom at biologisk mangfold ivaretas.. Konklusjon: Men om vi glemmer våre etterkommere vil de aldri glemme oss ww.naturvernforbundet.no Med vennlig hilsen Solvang Leder Naturvernforbundet i Nordland 14

Mål - Generelt 1. Natur har ikke bare stor verdi i seg selv, det er også økonomisk lønnsomt og samfunnsmessig fornuftig å ta vare på naturmangfoldet. 2. Kjernevirksomheten vil fortsatt være å tale naturens sak og bidra til at forvaltningen i Nordland gjennomfører en politikk som ivaratar de nasjonale mål i samsvar med lover og retningslinjer. 3. For å makte dette trenger vi organisasjonsledd som engasjerer våre medlemmer i alle kommuner Mål for de politiske saker 1. Sørge for innspill og uttalelser og aktiv bidragsyter gjennom FNF 2. Bruk av nettsiden NNV Nordland 3. Styrking av fylkelagene i Nord-Norge, nordområdesatsingen i NNV. Det er behov for en sekretærstilling for dette arbeidet. 4. Gjennomføre arbeidet med koordinering og forankring av Natursekken (DNS) i de systemer vi har for kvalitetsutvikling i skolen i Nordland. 5. Lede en folkeaksjon for en ny og helhetlig energipolitikk Vi trenger: Forsyningssikkerhet og forutsigbare priser på miljøvennlig energi til beste for folk og og næring. En energipolitikk som ikke ytterligere forringer norsk natur. Vi krever: En Nasjonal Energiplan, NEP, som har tillit hos vanlige folk og i tillegg ivaretar helhet og sammenheng i energipolitikken. 6. Folkehelse og friluftsliv Friluftslivet spiller en stor rolle i denne sammenheng. En autentisk, rik og mangfoldig natur er viktig for opplevelsen og motivasjonen. Det blir viktig å beholde nærområdene slik at det blir lett å nå disse uten å måtte kjøre bil eller snøskuter. Vel så viktig for å fremme folkehelsen er det å få ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for mosjon gjennom de daglige gjøremål som å gå/sykle til jobb eller skole. Slike tiltak reduserer klimautslipp og energibruk, og Naturvernforbundet vil være pådriver i dette arbeidet. Mål for organisasjonsutviklinga 7. Gjennomfører 4 styremøter. I tillegg kan det berammes korte møter per telefon, innimellom de faste møtene. Saker behandles fortløpende på e-post. 8. Økning i medlemstallet med 100. 9. Engasjere styremedlem Brita Grøneng til oppfølging av det praktiske arbeid med lagstiftinga og organisasjonskurs. Fått aktivitetstilskudd på 20.000 kr til organisasjonsutvikling. 10. Arbeide for offentlig støtte lokalt for den samfunnsnytte Naturvernforbundet har for natur og biologisk mangfold. 11. Oppretting av lokallag i Ytre-Helgeland. 15

Innspill til arbeidsprogrammet NNV sentralt: Årsmøtet i Naturvernforbundet i Nordland har vedtatt følgende: Under Satsningsområde organisasjon, punkt a) nytt punkt (7): Arbeide for offentlig støtte lokalt og regionalt til naturvernarbeid i de allmenne frivillige organisasjoner Begrunnelse: Vi må få synliggjort og betalt for det bidrag vi gir for å støtte opp om og få gjennomført nasjonal politikk lokalt og regionalt for ei økologisk bærekraftig utvikling. Under Satsningsområde organisasjon, punkt a) nytt punkt (8): Medvirke til å sette fylkeslagene i Nord-Norge i stand til å ivareta de utfordringer og oppgaver organisasjonen har knyttet til Nordområdepolitikken Begrunnelse: Grunnlaget for økosystembasert forvaltning og bruk av arealene må legges lokalt og arbeidet må derfor starte på lokalplanet. Her må Naturvernforbundet kunne delta i samhandling lokalt/regionalt også i de store saker og internasjonale spørsmål. Organisasjonen må bygges og driftes for disse oppgavene. Under Satsningsområde energi, klima og samferdsel, punkt b: nytt punkt (2), Nåv.pkt.2 kan komme i tillegg eller innarbeides: Fremme folkehelsen gjennom å arbeide for ei samfunnsplanlegging som tilrettelegger for fysisk aktivitet gjennom de daglige gjøremål. Arealplanleggingen må gjøre det attraktivt og smart å gå syke til jobb, skole og butikk framfor å kle seg i ett tonn metall (bilen). Begrunnelse: Mennesket er en del av naturen. Arten trenger beskyttelse. Samfunnsutviklinga må legges om for å forebygge sykdom. Folkehelse skapes i skjæringspunktet mellom samfunnets tilrettelegging og individets frie valg. I tillegg til å jobbe for at samfunnet tilrettelegges slik at folk ikke blir syk må vi også stimulere individet til at de riktige valgene blir de enkle og naturlige. Slike tiltak reduserer klimautslipp og energibruk, og Naturvernforbundet vil være pådriver i dette arbeidet. En autentisk, rik og mangfoldig natur i nærområdene er viktig for opplevelsen og motivasjonen. Det blir viktig å beholde nærområdene slik at det blir lett å nå disse uten å måtte kjøre bil eller snøskuter. Under Satsningsområde Naturmangfold: Nytt punkt c, Engasjement og innsats for vassdragsvern Nåv.pkt. c bli d. Begrunnelse: Norsk vassdragsnatur har gitt mer enn nok til fornybar energi og presset øker som følge av grønne sertifikater og økt lønnsomhet i vannkraftutbyggingen. Naturvernforbundet i Nordland ønsker Vassdragsvern som arbeidsmål. Solvang Leder Naturvernforbundet i Nordland Enstemmig vedtatt. 16

Valg (brevet til valgkomiteen) Avdeling Nordland Dato 01.02.11 Forslag fra valgkomiteen 2011 Naturvernforbundet i Nordland Funksjon Navn Valg Leder Solvang, Rana Gjenvalg for 1 år Styremedlem AU Brita Grøneng, Brønnøy Ikke på valg Styremedlem AU Espen Dahl, Rana Ikke på valg Styremedlem Terje Cruichank, Bodø Ny velges for 2 år Styremedlem Ellen Solmo, Narvik Ny velges for 2 år Varamedlem Bård Olsen, Steigen Ny velges for 1 år Varamedlem Finn-Erik Sommerseth, Narvik Gjenvalg for 1 år Varamedlem Kim-Remi Sandvær, Bodø Gjenvalg for 1 år Varamedlem Dag Neiden, Bodø Gjenvalg for 1 år Revisor Eirik Vevelstad Gjenvalg for 1 år Årets innstilling er ikke enstemmig. Siw-Elin Eidissen ønsket ikke å signere innstillingen. Tar ikke gjenvalg Nils Neteland tar ikke gjenvalg Med hilsen Nils Neteland (Leder) Kjell Iver Johansen (sign) Nils Neteland (leder), Narvik, tlf 97077922 nils.neteland@nfk.no Kjell Iver Johansen, Brønnøy, tlf 91850333, kjiver@broadpark.no Siw Elin Eidissen, Nesna, tlf 75057199, siwelin@yahoo.no 17

Sak 11: Eventuelle uttalelser Avdeling Nordland Kampen om arealene i fjord-/kystområdene i Nord-Norge. Årsmøtet i Naturvernforbundet i Nordland 26.02.11 krever at våre lokale og regionale myndigheter forvalter de nord norske fjord-/kystområdene på en måte som bevarer mangfoldet både over og under havoverflata. Presset på arealene i fjord-/kystområdene fra store nasjonale og internasjonale interessenter innen akvakulturnæringen øker generelt, og nå spesielt i Nord-Norge. Lokalt eierskap og forvaltning taper som regel når kommunenes arealplaner skal utformes. Kystbefolkningen må leve og manøvrere i spenningsfeltet mellom lokal, regional, nasjonal og internasjonal forvaltning. Økosystembasert forvaltning Grunnlaget for forvaltning og bruk av arealene må legges lokalt og arbeidet må derfor starte på lokalplanet. Kystallmenningen vår skal forvaltes i samhandling lokalt/regionalt. Naturvernforbundet i Nordland forlanger en økosystembasert bærekraftig forvaltning med grunnlag i Malawi-prinsippene. Lover og regler. Naturmangfoldlov, Akvakulturlov, Vannrammedirektivet og Plan- og bygningsloven skal praktiseres på en streng og konsekvent måte. Kunnskapsgrunnlaget, føre var prinsippet og vurdering av samla belastning. Nødvendig kunnskapsgrunnlag må være på plass i arbeidet med arealplan/kystsoneplan, og føre var prinsippet må følges. En kunnskapsbasert plan vil være et avklarende arbeidsredskap for forvaltning og bruk av kystområdene. Sambruk er ofte konfliktskapende og samla belastning må vurderes. I dag utarbeides mange kystsoneplaner basert på svært manglende kunnskap om økosystemet. Hvem eier kystalmenningen? Hver dag taper kystbefolkningen større del av fiskaralmenningen. Kystsoneplanlegginga må styres av kystbefolkningen for å gi kommunene større sjølråderett over egen kystsone. I dag overstyres dette av Statlige overordnede mål. Det finnes mange eksempler på at dette fører til tap av et naturmangfold som er livsgrunnlaget for laksen, kystfisken og fugl. Solvang Leder NNV Nordland Enstemmig vedtatt. 18

Organisasjonsseminar lørdag 26. februar 1300 2130 og søndag 27. februar kl 0900 1400 Målgruppe: Fylkesstyret m/ vara + 2 deltakere fra hvert lokallag + landsstyremedlem Søndag 0730 Frokost 0900-1000 Hvilke saker arbeider vi med og hvordan framstår vi? Solvang 1000-1100 Medlemsverving og rekruttering til arbeid i organisasjon og Solvang med saker 1100 Kaffe og frukt, rydde rom 12.00 Oppsummering Solvang 12.30 Lunsj og avreise Naturvernforbundet oversikt over lag i Nordland Lag Leder Omfatter medlemmer i følgende Naturvernforbundet i Nordland Naturvernforbundet i Salten Solvang 95254075 erlsolv@online.no Dag Neiden, Bodø dneiden@online.no kommuner Alle Bodø, Fauske, Steigen, Hamarøy, Gildeskål, Beiarn, Meløy, Saltdal, Sørfold Naturvernforbundet i Vefsn Naturvernforbundet i Lofoten Naturvernforbundet i Vesterålen Naturvernforbundet i Narvik Naturvernforbundet i Sør-Helgeland Naturvernforbundet i Rana Mangler lag i Ytre Helgeland Anne-Elise Remmen (kontakt) 90608250 annerem@online.no Bjørn Kjensli 76081515 b-kjens@online.no Bjarne Hals 95803425 bjarne.hals@trollfjord.no Baard Mikalsen p: m: baard24@online.no Brita Grøneng 941 80 779 brigro01@online.no Solvang 95254075 erlsolv@online.no Vefsn, Hattfjelldal, Grane Vågan, Vestvågøy, Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst Hadesl, Sortland, Bø, Øksnes Andøy, Lødingen Narvik, Ballangen, Tysfjord, Evenes, Tjeldsund Brønnøy, Vega, Vevelstad, Sømna, Bindal Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna, Rødøy Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Dønna 19

Naturvernforbundet oversikt over funksjoner i Nordland Funksjon Navn Valgt På valg Tlf Leder Solvang, Rana 2011 2012 95254075 erlsolv@online.no Nestleder, AU Brita Grøneng, Brønnøy 2010 2012 94180779 brigro01@online.no Styremedlem Espen Dahl, Rana 2010 2012 41101324 espeda2@online.no Styremedlem AU Terje Cruickshank 2011 2013 91391570 cruickshank@me.com Styremedlem Ellen Solmo 2011 2013 95013060 esolmo@c2i.net 1 Varamedlem Bård Olsen, Steigen 48000707 Baardo@combitel.no 2 Varamedlem Finn-Erik Sommerseth, Narvik fi-ersom@online.no 2011 2012 76946152/ 90720701 3 Varamedlem Kim-Remi Sandvær, Bodø 2011 2012 97544117 kimremi.sandvaer@gmail.com 4 Varamedlem Dag Neiden, Bodø dneiden@online.no 2010 2012 75583198/ 48115900 Revisor Eirik Vevelstad, Bodø 2011 2012 99150628 eirik.vevelstad@nordlandsbanken.no Landsstyret Solvang, Rana 2009 2011 95254075 erlsolv@online.no Vara landsstyret Ellen Solmo esolmo@c2i.net 2009 2011 95013060 Valgkomite, leder Kjell Iver Johansen, Brønnøy, 2011 2012 91850333 kjiver@broadpark.no Valgkomite Finn-Erik Sommerseth, Narvik fi-ersom@online.no 2011 2012 76946152/ 90720701 Valgkomite Gunnar Rasmussen, 8200 Fauske 2011 2012 75643995/ 95934900 20