JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI

Like dokumenter
Bruk av inngripende teknologi i helse- og omsorgstjenesten

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Rettslige rammer ved bruk av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -

Presentasjon av lovverket for velferdsteknologi

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

SAMTYKKE TIL HELSEHJELP Medbestemmelse med verdighet og respekt? Jur.rådgiver Kjersti Harnes

Velferdsteknologi og jus. Karsten Brynildsrud 2018 Master i rettsvitenskap

Helsepersonells handleplikt

Vurdering av samtykke

Nettverksmøte velferdsteknologi

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Kapittel 9 eller kapittel 4A? Statens park Tønsberg 11. desember 2013 Linda Endrestad

Om pasientrettighetsloven kap. 4A

Kravet til faglig forsvarlighet

Pasient- og brukerombudet i Buskerud

Velferdsteknologi og lovverk tvang Refleksjoner etter tilsyn med pasrl. kap 4A

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Samtykke og tvang Juss og medisin. Jørgen Dahlberg

Behandling av pasienter som ikke samtykker, og bruk av tvang. Jørgen Dahlberg

Kva fell utanfor pasient- og brukarrettslova kapittel 4A

Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp. Internundervisning - geriatri. Tirsdag ***

Tvungen helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Hva må på plass for å ta i bruk lokaliseringsteknologi i kommunal tjeneste?

Velferdsteknologi hva sier loven? Står dagens lovgivning i veien for god og fremtidsrettet samfunnsutvikling på dette området?

Velferdsteknologi- hva sier loven

Velferdsteknologi. Hvorfor en det nødvendig å kjenne til lover og regler når vi skal finne gode velferdsteknologiske løsninger?

Selvbestemmelse, makt og tvang

Samtykkekompetanse Noen hovedpunkter oversikt over regelverket. Rådgiver Agnes Moe 9.april 2014

Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

FYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden

Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg

Fra juridisk synsvinkel v/ Marit Vestad

Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Hva sier lovverket om velferdsteknologi?

Lier kommune Rådgivingsenheten

Velferdsteknologi. muligheter, etikk og jus. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Den kompliserte legemiddelbehandlingen juridisk og etisk perspektiv

Den omnipotente helsetenesta Kor langt strekkjer ansvaret seg for pasientar som tenkte at dei ikkje trengde hjelp?

PASIENTER UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE SOM MOTSETTER SEG HELSEHJELP

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Bjarte Hitland Geriatrisk avdeling Ahus

Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket

Bildebredden må være 23,4cm.

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Persontilpasset medisin med utgangspunkt i genomsekvensering: rettslige perspektiver. Anne Kjersti Befring

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Samtykkevurdering Prosjekt og praksiserfaringer

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Helsepersonelloven lov av nr64

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Når samtykkekompetanse svikter

Rettslige dilemmaer ved persontilpasset medisin. Anne Kjersti Befring

Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. PiO 12.april 2018

FØRINGER OG ENDRINGER I NYTT RUNDSKRIV, HOL KAP. 9 T E R J E G U N D H U S,

Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Anne Mette Haukland, rådgiver/jurist

Klargjøringer, presiseringer, endringer og hovedpunkter i nytt rundskriv

SAKSBEHANDLINGSREGLENE

Lover og regler. Lov om pasient- og brukerrettigheter Særlig om samtykke, informasjon og samtykkekompetanse. 11. mars 2019

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Materielle regler

Kapittel 4A eller kapittel 9?

Velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Juridiske temaer

Makt og tvang de vanskelige vurderingene

Erfaringer fra tilsyn og saksbehandling pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A

Retningslinjer for bruk av velferdsteknologiske løsninger

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Velferdsteknologiens ABC. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

«Kva betyr forsvarleg helsehjelp og vesentlig helseskade hos pasientar med nedsett samtykkekompetanse?» Pasient og brukarrettslova kapittel 4A

Selvbestemmelsesrett og samtykke

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

TVANGSVEDTAK ETTER HELSE- OG

Tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 revisjon av rundskriv IS-10/2004

Samtykke- og beslutningskompetanse

Tvang pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Oddvar Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester. Pårørendesenteret i Oslo, 19.september 2018

Velferdsteknologi og personvern. Camilla Nervik, Datatilsynet

FAGLIG FORSVARLIGHET NØDVENDIG HELSEHJELP xx.xx.20xx

Hva skal til for at lokaliseringsteknologi skal bli en kommunal tjeneste?

Låsing av dører/tilbakeholdelse i institusjon. Geir-Tore Stensvik Signe Nyrønning

Tvangsbegrepet. Uheldig begrep eller en treffende betegnelse?

Rettslige vilkår for behandling med psykofarmaka til sykehjemspasienter med demens

Ulike nasjonale hjemler for bruk av tvang. Hvorfor?

Formålet er forsvarlig behandling

Samtykkekompetanse og Kap 4 A i pasrl. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital

Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten

Velferdsteknologi samtykke jus/etikk dokumentasjon. Institusjonssjef Morten Hauken

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Pasient- og brukerrettighetsloven lov av nr 63. Kjersti Harnes, jur. rådgiver

«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,

Revidert rundskriv til kapittel 9

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Samtykke og tvang vs velferdsteknologi. Sissel Eriksen, rådgiver/prosjektleder Utviklingsenheten Skap gode dager, Drammen kommune.

Samtykkekompetanse og tvang i somatikken. Overlege Dagfinn Green, St. Olavs Hospital, alderspsykiatrisk GERIT

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven)

Transkript:

JURIDISKE ASPEKTER VED BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI KJERSTI HARNES, JURIST

VELFERDSTEKNOLOGI TODELT FORMÅL: 1) STYRKE PASIENTERS/BRUKERES MESTRING I HVERDAGEN VED ØKT FRIHET OG TRYGGHET 2) BEDRE UTNYTTELSE AV HELSE/OMSORGSRESSURSER VED Å TA I BRUK NYE MÅTER I BEHANDLING/PLEIE/OMSORG 3) SUPPLERING/ERSTATTER HELSEPERSONELL

HVA ER E-HELSE DEFINISJON (WIKIPEDIA): EN SAMLEBETEGNELSE SOM OMFATTER ANVENDT IKT (INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI) I HELSEVESENET. ELEKTRONISK PASIENTJOURNAL, KJERNEJOURNAL, E-RESEPT, DIREKTORATET FOR E-HELSE WWW.HELSENORGE.NO BIG DATA

ETISKE VERDIER/HENSYN FOR EKSEMPEL I PBRL 1, HOL 1-1, FORARBEIDER TIL HPL - SELVBESTEMMELSESRETTEN OG AUTONOMI SOM IDEAL (GRL OG EMK ART 8) - RETTEN TIL PRIVATLIV VS OVERVÅKING - RESPEKT FOR PERSONENS VURDERINGER/AUTONOMI - BESKYTTE MOT SKADE - GJØRE DET GODE (HIPPOKRATES) - RETTSSIKKERHET OG RETTFERDIGHET - EFFEKTIV RESSURSUTNYTTING

RETTSLIG UTGANGSPUNKT UTGANGSPUNKT: INDIVIDETS AUTONOMI (GRL KAP E MENNESKERETTIGHETER OG EMK ART 8) INNGREP I DISSE FRIHETENE KREVER ET GYLDIG RETTSGRUNNLAG OG FORDRER KORREKT MYNDIGHETSUTØVELSE, BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER, SAMTYKKEVURDERING, DOKUMENTASJON GRENSE MOT DET STRAFFERETTSLIGE INFORMERT SAMTYKKE PBRL KAP. 4 INGEN RETTSLIGE HINDRINGER FOR Å TA I BRUK TEKNOLOGI HVIS BRUKER ER SAMTYKKEKOMPETENT

HVA ER JURIDISK INNGRIPENDE OMSORGSTEKNOLOGI TEKNISKE INNRETNINGER FOR VARSLING OG LOKALISERING - TEKNOLOGINØYTRALITET - TEKNOLOGI FOR VARSLING OM RISIKO FOR SKADE/FARE - BEREGNING AV GEOGRAFISK POSISJON, GPS, GEOFENCE MM - BRUK AV LYD OG BILDE, MEN IKKE KONTINUERLIG (RUNDSKRIV I-8/2015 REV.2018 SIDE 90) ARENANØYTRALE REGLER; GJELDER I SP.HELSETJENESTEN OG KOMMUNEN

JUSSENS FORHOLDSMESSIGHETS-PRINSIPP BRUK AV VELDFERDSTEKNOLOGI SKAL STÅ I FORHOLD TIL DET MAN ØNSKER Å OPPNÅ DERFOR ER DET VIKTIG Å DOKUMENTERE NYTTE-EFFEKTEN VED BRUK AV SLIK TEKNOLOGI YTTERGRENSE MOT DET STRAFFERETTSLIGE OVERVÅKING STRL 266 PERSONOPPLYSNINGSLOVEN SIKRE KORREKT BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER OG HELSEREGISTERLOVEN HVEM SKAL VITE, HVEM SKAL GJØRE, HVORDAN LAGRE DATA, GDPR TREDJEMANNSAKTØRER: TAUSHETSPLIKT, KONFIDENSIALITET FRA UTSTYRSLEVERANDØRER, SELGERE, SERVICE

FORSVARLIGHETSKRITERIER FAGLIG FORSVARLIGHET JF HPL 4, HOL 4-1, SPHL 2-2 SOM PÅHVILER BÅDE DET ENKELTE PERSONELL OG VIRKSOMHETEN EN RETTSLIG STANDARD SOM FØLGER EN DYNAMISK SAMFUNNSUTVIKLING FORUTSETTER KONKRETE VURDERINGER AV - ANVENDELIGHET, RESSURSER, - BEHOVET - DET INDIVIDUELLE RISIKOBILDET - OPPLÆRING OG OPPFØLGING AV PERSONELL -Kjersti SIKRING Harnes, jur.rådgiver AV TILSTREKKELIG RESPONSTID

FORSVARLIGHETSKRITERIET HELSEPERSONELL SKAL UTFØRE SITT ARBEID I SAMSVAR MED DE KRAV TIL FORSVARLIGHET OG OMSORGSFULL HJELP SOM KAN FORVENTES UT FRA HELSEPERSONELLETS KVALIFIKASJONER, ARBEIDETS KARAKTER OG SITUASJONEN FOR ØVRIG. (HPL 4) HELSE- OG OMSORGSTJENESTER SOM TILBYS ELLER YTES ETTER LOVEN HER (HOL), SKAL VÆRE FORSVARLIGE; KOMMUNEN MÅ DERFOR TILRETTELEGGE FOR ET HELHETLIG OG KOORDINERT TILBUD, VERDIG TJENESTETILBUD, AT HELSEPERSONELL KAN OVERHOLDE SINE LOVPÅLAGTE PLIKTER SAMT SIKRE TILSTREKKELIG FAGKOMPETANSE (HOL 4-1) SPESIALISTHELSETJENESTELOVEN 2-2

OVERVÅKINGSTEKNOLOGI FOR IKKE- SAMTYKKEKOMPETENTE PERSONER DETTE ER JUSSENS PROBLEMOMRÅDE, OG SAMTYKKEREGLENE MÅ DERFOR VÆRE GODT KJENT OG DOKUMENTERT GJELDER IKKE VED MEDISINSK OVERVÅKING UTEN SAMTYKKE (DA BRUKES PBRL 4-6), OVERVÅKING AV HJERTERYTME, EPILEPSI, TEMPERATURENDRINGER MM TIL DISKUSJON: HVA MED EPILEPSIALARM MED GPS?

HELSE-OG OMSORGSTJENESTER BASERT PÅ SAMTYKKE PBRL 4-1: HELSEHJELP KAN BARE GIS MED PASIENTENS SAMTYKKE MED MINDRE DET FORELIGGER LOVHJEMMEL ELLER ANNET GYLDIG RETTSGRUNNLAG INFORMERT SAMTYKKE BETYR AT PASIENT/BRUKER HAR FÅTT NØDVENDIG INFORMASJON OM SIN HELSETILSTAND OG INNHOLDET I HELSEHJELPEN KRAVENE TIL GYLDIG SAMTYKKE: PERSONELL, MATERIELL OG PROSESSUELL KOMPETANSE PBRL 4-2: KRAV TIL SAMTYKKETS FORM; UTTRYKKELIG ELLER STILLTIENDE, HELSEFAGLIG VURDERING, KRAV OM SKRIFTLIG OG BEGRUNNET AVGJØRELSE, FORSVARLIG VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSEN

VANSKELIGE VURDERINGSTEMAER NÅR ER VELFERDSTEKNOLOGI HELSEHJELP OG NÅR ER DET PRAKTISK BISTAND ELLER KUN FOREBYGGENDE TILTAK? HVIS HELSEHJELP: VEDERLAGSFRITT (GPS ISTEDET FOR TILSYN AV HJEMMETJENESTEN) GPS SOM PRAKTISK BISTAND - VEDERLAG GPS SOM OPPLÆRING, VEILEDNING - VEDERLAGSFRI GPS SOM FOREBYGGENDE TILTAK - VEDERLAG

RETTSGRUNNLAG FOR BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGI A) VED SAMTYKKE DVS SAMTYKKE MÅ VURDERES, JF PBRL KAP. 4 B) SÆRSKILT LOVHJEMMEL DER BRUKER/PASIENT IKKE HAR SAMTYKKEKOMPETANSE (HELT ELLER DELVIS) PÅ DETTE OMRÅDET: 1) INNGRIPENDE TEKNOLOGI «ALVORLIG INNGREP» SOM LEDD I HELSEHJELP HVIS PASIENTEN IKKE YTER MOTSTAND PBRL 4-6, 2 LEDD (OVERVÅKING HJERTERYTME, EPILEPSI, MM) 2) INNGRIPENDE TEKNOLOGI SOM LEDD I HELSEHJELP HVIS PASIENTEN YTER MOTSTAND PBRL 4A-4, 3 LEDD - VEDTAK Kjersti Harnes, jur.rådgiv

FORTS RETTSGRUNNLAG 3) INNGRIPENDE TEKNOLOGI SOM LEDD I TJENESTER ETTER HOL 3-2, 1 LEDD NR 6 BOKSTAV A) TIL C). MEST PRAKTISKE HJEMMEL VEDTAK, MEN IKKE TIL FM EKS: GPS, BEVEGELSESALARMER, ELEKTRONISKE ARMBÅND, FALLDEKTORER 4) VED MOTSTAND, KAP 4A SOM LEDD I HELSEHJELP STRENGE VILKÅR ALLTID UTGANGSPUNKT I PASIENTENS BEHOV IKKE PÅRØRENDE, MEDPASIENTER ELLER PERSONALE MED VEDTAK TIL FM 5) HVIS BRUKER HAR UTV.HEMMING, REGNES DETTE ALLTID SOM TVANG OG MAKT, UAVHENGIG AV SAMTYKKE HOL KAP. 9, 9-2, 2 LEDD VEDTAK

PBRL 4-6, 2 LEDD - HELSEHJELP IKKE SAMTYKKEKOMPETENT MEDISINSK OVERVÅKING PASIENT OVER 18 ÅR UTEN SAMTYKKEKOMPETANSE, INNGRIPENDE HELSEHJELP KAN GIS NÅR DISSE VILKÅR ER INNFRIDD: - DET ANSES Å VÆRE I PASIENTENS INTERESSE - DET ER SANNSYNLIG AT PASIENTEN VILLE GITT TILLATELSE - HVIS MULIG INNHENTE INFO FRA PASIENTENS NÆRMESTE PÅRØRENDE HVA PAS VILLE HA ØNSKET - BESLUTNING (IKKE VEDTAK) TAS AV DEN SOM ER ANSVARLIG FOR HELSEHJELPEN ETTER SAMRÅD MED ANNET KVALIFISERT HELSEPERSONELL - SE IS-8/2015 SIDE 87/88

PBRL 4-6 A BRUK AV VARSLINGS- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI SOM HELSE/OMSORGSTJENESTE IKKE SAMTYKKEKOMPETENT HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN KAN TREFFE VEDTAK OM BRUK AV TEKNISKE INNRETNINGER FOR VARSLING OG LOKALISERING SOM LEDD I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL PASIENT ELLER BRUKER OVER 18 ÅR SOM IKKE HAR SAMTYKKEKOMPETANSE. BRUK AV MEDISINSK UTSTYR FOR VARSLING REGULERES AV PBRL 4-6. REGLENE I 4-1 TIL 4-3 GJELDER TILSVARENDE FOR VURDERING AV SAMTYKKEKOMPETANSE TIL BRUKER. TILTAKET MÅ VÆRE NØDVENDIG FOR Å HINDRE ELLER BEGRENSE RISIKO FOR SKADE PÅ PASIENTEN ELLER BRUKEREN OG SKAL VÆRE I PASIENTENS ELLER BRUKERENS INTERESSE. DET SKAL BLANT ANNET LEGGES VEKT PÅ OM TILTAKET STÅR I RIMELIG FORHOLD TIL DEN AKTUELLE RISIKOEN, OM TILTAKET FREMSTÅR SOM DET MINST INNGRIPENDE ALTERNATIVET, OG OM DET ER SANNSYNLIG AT PASIENTEN ELLER BRUKEREN VILLE HA GITT TILLATELSE TIL TILTAKET. DER DET ER MULIG, SKAL DET INNHENTES INFORMASJON FRA PASIENTENS ELLER BRUKERENS NÆRMEST PÅRØRENDE OM HVA PASIENTEN ELLER BRUKEREN VILLE HA ØNSKET. Kjersti DENNE Harnes, jur.rådgiver BESTEMMELSEN KOMMER IKKE TIL ANVENDELSE DERSOM PASIENTEN ELLER BRUKEREN MOTSETTER SEG TILTAKET.

VILKÅR FORTS NØDVENDIG FOR Å HINDRE ELLER BEGRENSE SKADE/RISKIKO; BETYR AT DET IKKE ER NOE KRAV OM AT SKADE HAR SKJEDD KUN FOR Å VARSLE HELSE/OMSORGSPERSONELL SKAL VÆRE I PASIENT/BRUKERS INTERESSER; OG DET SKAL LEGGES VEKT PÅ: - TILTAKET STÅR I RIMELIG FORHOLD TIL AKTUELLE RISIKO (TRAFIKK, VEI, SJØ, SNØ, MM) - OM TILTAKET ER DET MINST INNGRIPENDE - OM DET ER SANNSYNLIG AT PASIENT/BRUKER VILLE GITT TILLATELSE - OG OM MULIG INNHENTE INFO FRA NÆRMESTE PÅRØRENDE

VED MOTSTAND IKKE SAMTYKKEKOMPETENT, SOMATIKK PBRL 4A-4, 3 LEDD «DERSOM LOVENS VILKÅR ER OPFYLT, KAN VIDERE VARSLINGS- OG LOKALISERINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER OG BEVEGELSESHINDRENDE TILTAK SOM BELTER OG LIGNENDE ANVENDES». VIKTIG BEGRENSNING I 4 LEDD: «HELSEHJELPEN SKAL VURDERES FORTLØPENDE OG AVBRYTES STRAKS LOVENS VILKÅR IKKE LENGER ER TIL STEDE. DET SKAL SÆRLIG LEGGES VEKT PÅ OM HELSEHJELPEN VISER SEG Å IKKE HA ØNSKET VIRKNING, ELLER HAR UFORUTSETTE NEGATIVE VIRKNINGER.» VED TVIL/FORVENTET MOTSTAND: DA SKAL DET LEGGES TIL GRUNN AV PASIENT MOTSETTER SEG TILTAKET.

HOL KAP. 9 TVANG/MAKT OVERFOR PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING ETTER HOL 9-2, 2 LEDD ER BRUK AV INNGRIPENDE VARSLINGSSYSTEMER MED TEKNISKE INNRETNINGER (OGSÅ LOKALISERING) ALLTID Å BETRAKTE SOM TVANG OG MAKT UANSETT MOTSTAND TILTAKET MÅ VÆRE NØDVENDIG FOR Å HINDRE/BEGRENSE VESENTLIG SKADE DET MINST INNGRIPENDE ALTERNATIVET, OG VÆRE FAGLIG OG ETISK FORSVARLIG MULIGE MINDRE INNGRIPENDE TILTAK MÅ VÆRE FORSØKT SPES.HELSETJENESTEN SKAL BISTÅ VED UTFORMINGEN AV TILTAK OG VED GJENNOMFØRING IS-10/2015 SIDE 45

SAKSBEHANDLINGSREGLER DER PASIENT/BRUKER MANGLER SAMTYKKE OG TEKNOLOGI BENYTTES BESLUTNING OM SAMTYKKE(DIAGNOSTISK AVGJØRELSE) SOM FATTES AV HELSE/OMSORGSTJENESTEN HELSE/OMSORGSPERSONELL FATTER VEDTAK ETTER FVL, DVS ENKELTVEDTAK OM TEKNOLOGI DELEGASJONSREGLENE GJELDER KLAGERETT ETTER PBRL KAP 7

PROSJEKTER, FORSKNING, MM UTALLIGE PROSJEKTER LANDET RUNDT, IFLG DIREKTORATET FOR E-HELSE SÅ ER NESTEN 300 KOMMUNER MED I ET ELLER ANNET PROSJEKT NASJONAL OPPLÆRINGSPLAN FOR E-HELSE 2017-2022 OPPLÆRING FOR EKSEMPEL VELFERDSTEKNOLOGIENS ABC LINKER: HELSEDIREKTORATETS HJEMMESIDER, VELFERDSTEKNOLOGI USN: «DIGITALT TILSYN» OG «COMHOME-PROSJEKTET»