LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune 2017-2019 Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 17/80-6 Arkivkode: K46 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/17 Plan- og næringsutvalget 26.10.2017 Plan for forvaltning av hjortevilt i Leirfjord kommune 2017-2019 Administrasjonssjefens innstilling: I henhold til viltlovens bestemmelser, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3, jf. naturmangfoldloven 1, 5, 15 og 16 legges plan for forvaltning av hjortevilt 2017-2019 i Leirfjord kommune ut til offentlig ettersyn. Planen erstatter «Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019» og tas inn som nytt kapittel 4.2 i «Landbruksplan for Leirfjord kommune 2013-2020». Høringsfristen settes til 19.11.2017 Behandling/vedtak i Plan- og næringsutvalget den 26.10.2017 sak 57/17 Behandling: Enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonssjefens innstilling. Vedtak: I henhold til viltlovens bestemmelser, jf. forskrift om forvaltning av hjortevilt 1 og 3, jf. naturmangfoldloven 1, 5, 15 og 16 legges plan for forvaltning av hjortevilt 2017-2019 i Leirfjord kommune ut til offentlig ettersyn. Planen erstatter «Plan for forvaltning av elg i Leirfjord 2012-2019» og tas inn som nytt kapittel 4.2 i «Landbruksplan for Leirfjord kommune 2013-2020». Høringsfristen settes til 19.11.2017 Saksutredning: I Leirfjord kommune er det åpnet for jakt etter elg og rådyr. Elg har vært jaktet i Leirfjord kommune siden 1960 og rådyr fra tidlig på 1980-tallet. Tetthet av rådyr i kommunen fluktuerer mye, avhengig av forhold om vinteren og tilstedeværelse av rovvilt, og da spesielt gaupe. Jakt antas ikke å være en bestandsregulerende faktor, da jaktrettshavere velger å ikke ta ut dyr i år hvor det er lite dyr. Hjort har vært sporadisk observert i kommunen siden begynnelsen av 2000-tallet. Det er ikke åpnet for jakt på hjort i kommunen.
Side 2 av 12 Alt av utmarksareal i Leirfjord er i privat eie. Småviltjakta administreres dermed av lokale grunneierlag som selger jakt- og fiskekort. Nasjonale føringer - lovgrunnlag Viltloven Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Naturmangfoldloven
Side 3 av 12 Regionale føringer I tillegg til de føringene som kommer direkte fra viltloven og naturmangfoldloven med deres forskrifter skal kommunene forholde seg til fylkeskommunens regionale plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028. Kommunen skal i så måte legge opp sin forvalting av hjorteviltet slik at vi bidrar til at Nordland fylke sett under ett når sine mål, og oppfyller sine strategier. Likeledes skal de valdene som forvalter med bestandsplaner legge kommunens mål og strategier til grunn for sine bestandsplaner. I regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk 2016-2028 er følgende føringer gitt i forhold til hjortevilt, det er til sammen 8 mål, med tilhørende strategier for å nå målene: 1. Forvaltning av viltressursene skal være kunnskapsbasert og sette ressursene inn i en bærekraftig og samfunnsmessig sammenheng. a. Økonomiske midler skal brukes som verktøy for å få økt kunnskap. Hjorteviltregisteret skal være oppdatert og tallene skal være av god kvalitet. Det skal arbeides for at alt jaktutbytte rapporteres. Lokal kunnskap om viltressursene skal legges til grunn for forvaltningen. Kunnskap om viltets leveområder og livsbetingelser skal inngå i kommuneplan og forvaltningsveiledningen. 2. Alle kommuner skal ha produktive og sunne viltbestander. a. Bestandsplaner for hjortevilt skal være basert på kunnskap og bestandsutviklingen skal være i balanse med økologiske, økonomiske og samfunnsmessige interesser. Det skal stimuleres til etablering av bestandsplaner for hjortevilt som dekker hele leveområder. Kommunene skal i sin planlegging av nye tiltak vurdere arealkonflikter med viltressursene og deres interesser. 3. Avskyting i Nordland skal være slik at den enkeltes kommunes elgbestanders kondisjon ikke reduseres.
Side 4 av 12 a. Elgbestanden i Nordland skal ha et gjennomsnittlig kjønnsforhold på maksimalt 1,7 kyr per okse. Kommunene skal i sine målsettinger ta bevisst stilling til størrelsen på sine elgbestander. Alle kommuner skal ved utforming og rullering av kommunale målsettinger synliggjøre og vurdere forholdet mellom beitetilgang og størrelse på elgbestanden. Beitetaksering skal inngå som verktøy i dette arbeidet. Sett elg per jegerdag i Nordland skal gjennomsnittlig ligge på maksimalt 0,8. Gjennomsnittlig slaktevekt på kalv skal ikke reduseres over 5- årsperioder i den enkelte kommune, eller i fylket som helhet. Produksjonsraten skal ikke reduseres over 5-årsperioder i den enkelte kommune eller i fylket som helhet. 4. Påkjørsler av hjortevilt på vei skal reduseres. a. Den kommunale arealplanleggingen og bestandsplaner skal brukes som verktøy for å redusere påkjørsler. Hjorteviltregisterets fallviltmodul skal være oppdatert. 5. Det skal utvikles møteplasser og nettverk i alle regioner for samordning av interesser og utveksling av kompetanse. a. Det skal legges til rette for at det kan etableres gode grunneiersammenslutninger. 6. Det skal utvikles og etableres arenaer for samarbeid og kunnskapsutvikling mellom alle ledd i forvaltningen, frivillige organisasjoner og andre aktører. a. Det skal etableres faste møteplasser for nettverksbygging og kunnskapsutvikling med sikt på å oppnå bærekraftig forvaltning og rekruttering til jakt, samt verdiskapning og næringsutvikling basert på viltressursene. 7. Verdiskapings-potensialet i høstbart vilt skal utnyttes i den lokale og regionale utviklingen. a. Videreforedling av kjøtt fra hjortedyr skal utvikles næringsmessig. Jakt skal være en del av reiselivssatsingen i Nordland. Det skal opprettes møteplasser for rettighetshavere, reiselivsnæringen og andre aktører. God kunnskap om verdiskapingspotensialet i jakt skal legges til grunn for det kommunale næringsutviklingsarbeidet. Det skal legges til rette for samarbeid mellom aktører og kommunene. 8. Nordland skal gjøre nytte av jakt som rekrutteringsarena til det helhetlige friluftslivet. a. Rekrutteringstiltak skal vektlegges for å sikre nødvendig antall jegere til å høste av en bærekraftig produksjon. Rekruttering skal fra alle grupper i samfunnet. Økonomiske midler skal benyttes for å stimulere til tiltak som har rekruttering til jakt som mål. Grunnlag og statistikk Hjort: Det er ikke åpnet for jakt på hjort i Leirfjord kommune. Hjort har sporadisk vært observert i kommunen de siste 20 årene. De siste 10 årene er det observert hjort årlig. Det er ikke grunn til å anta at hjorten har et høstingsverdig overskutt slik lovteksten krever, og det kan derfor ikke åpnes for jakt enda. Det antas at det vil bli åpnet for jakt på hjort i Leirfjord kommune i relativ nær fremtiden.
Side 5 av 12 Rådyr: Det ble åpnet for jakt på rådyr i Leirfjord kommune på 1980-tallet. Utover 1990-tallet ble det gjennomført et prosjekt som har medført at det er veldig mange rådyrvald i kommunen. Mange av disse er ikke i bruk i dag. Tettheten av rådyr fluktuerer mye, og utviklingen styres i stor grad av snøforhold om vinteren og predasjon fra rev og gaupe. Jakt er ikke er bestandsdrivende faktor på rådyr i Leirfjord kommune per dags dato. Det tildeles årlig ca. 140 dyr, og det skytes mellom 5 og 20 (se figur under). Observasjoner og samtaler med jegere og andre tyder på at det de siste to årene har blitt vesentlig mer rådyr. Trolig er dette et resultat av at de to siste vintrene har vært svært gode med tanke på rådyrenes overlevelse. Dyrene som felles virker å være i godt hold og det er ikke indikasjoner på at dyrene ikke har gode nok beiter. Det ser ut til at det er vesentlig mer rådyr vestover i kommunen og på Sundøy enn i de indre delene. Forvaltningen av rådyr i Leirfjord kommune synes å fungere meget bra til tross for alt for høy tildeling i forhold til avskyting. Jegerne og rettighetshaverne avstår fra å skyte rådyr når de mener det er lite dyr i terrengene. Det er heller ikke mange av valdene hvor det jaktes aktivt. Rådyr er en art som har et enormt reproduktivt potensiale. Det er ønskelig at minstearealet på 1000 daa/dyr ikke endres for å sikre at man unngår å komme i en situasjon hvor det blir for høy tetthet i deler av kommunen. Det er ikke ønskelig å differensiere minstearealet alt med at man ikke har en god nok statistisk oversikt over tettheten. For å forenkle forvaltningen bør Leirfjord kommune jobbe for at så mange av valdene som mulig slår seg sammen og blir større enheter som kan gis fri tildeling av dyr. Det bør i mye større grad legges til rette for jaktkortsalg for å få utnyttet potensialet i ressursen. Dette vil også være et utmerket tiltak med tanke på rekruttering og adgang til jakt. Elg: Stammen av elg i Leirfjord tok seg sakte opp i løpet av 1970-1990-tallet, og det ble tildelt 20 dyr i 1990. Fra år 2000 har stammen vokst voldsomt og man nådde toppen i 2010 hvor det ble tildelt 141 dyr. Siden da har man begynt prosessen med å redusere stammen til et nivå hvor konflikter mellom elg og andre samfunnsinteresser blir akseptable. Fra 2010 har stammen flatet ut og i all hovedsak vært stabil. Elgen forvaltes i dag av tre store vald med bestandsplaner. I tillegg til disse har vi tre mindre vald som tildeles dyr fra kommunen årlig. Figuren under viser tildelte og felte dyr i perioden 1960 til 2016.
Side 6 av 12 Bestandsplanene som er vedtatt siden 2012 er vedtatt i tråd med og henhold til Leirfjord kommunes «Plan for forvaltning av elg 2012-2019». Denne skulle revideres i 2015. Dette arbeidet ble ikke gjennomført. Planen satte som mål at tetthet av elg skulle reduseres slik at man kunne ha en tildeling på 100 dyr og en avskyting på 80 dyr årlig. Det ble også satt som mål at man skulle med å redusere tetthet av elg komme til en tilstand hvor vi ikke hadde noen henvendelser angående nærgående elg i boligområder, samt at det ble satt en 0-visjon for påkjørsler av elg. Målene i planen er i stor grad oppfylt, til tross for at tetthet, tildeling og avskyting ikke er redusert så mye som planen la opp til. De siste fire årene har det vært svært få henvendelser angående nærgående elg i boligfelt. Antall påkjørsler har vært lavere enn tidligere år (se figurer under). Dette gjelder både for elg, men også totalt antall viltpåkjørsler. 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Påkjørsler elg 2013 2014 2015 2016 2017 Figuren viser antall påkjørsler av elg. 2017 er foreløpige tall per 12/10. Antall
Side 7 av 12 25 Påkjørsler 20 15 10 antall påkjørt 5 0 2013 2014 2015 2016 2017 Figuren viser alle viltpåkjørsler uavhengig av art. 2017 er foreløpige tall per 12/10. At antall påkjørsler er blitt redusert har er trolig en kombinasjon mellom flere forhold. At man ser samme utvikling i antall påkjørsler av elg og antall påkjørsler totalt tyder på at det ikke er en tetthetsavhengig årsak til reduksjonen. Her har nok vinterforhold, og da spesielt mangel på snø de siste to vintrene medført at både elg og annet vilt ikke har trukket ned til vei i like stor grad som tidligere i perioden. Mye snø i perioden november-februar, medfører mange påkjørsler. Dette fordi viltet da benytter brøytet vei til å bevege seg rundt om i terrenget samtidig som at det fortsatt er mørkt når folk kjører på jobb. Dette medfører mye vilt i veibanen samtidig med at det er stor trafikk. For elgens del er det forholdsvis mye mat å finne i tilknytning til vei når det er mye snø. Ryddetiltak er gjennomført langs fylkesveiene de siste to årene, dette har trolig bidratt til reduksjon i påkjørsler. Tiltak for å redusere antall påkjørsler vil være et viktig fokus også i denne planen for forvaltning av hjortevilt. I motsetning til rådyr er det for elg gode verktøy for å vurdere utviklingen av en elgstamme. Alle som jakter elg må fylle ut sett elg skjema, som viser hva som er observert per tidsenhet for alle jaktdager. Dette blir årlig rapportert i forbindelse med jakta og gir meget gode indekser på hvordan det står til med utviklingen innenfor et gitt område. I tillegg til sett elg skal alle felte elg registreres med kjønn, alder og fortrinnsvis slaktevekt. Dette gir gode data på utvikling i kondisjon. Indeksene sier ingen ting om den absolutte tettheten av elg i et område, men gir utviklingen over tid. Bestandsutvikling elg Sett elg per jegerdag viser antall observerte elg per jeger per jegerdag for Leirfjord kommune samlet i perioden 2010 til 2016. Denne forteller oss at det observeres mindre dyr per tidsenhet utover i perioden, og vi kan konkludere med at tettheten av elg er blitt lavere. Tettheten ligger over fylkeskommunens mål om 0,8 elg per jeger per jegerdag.
Side 8 av 12 Sett ku per okse viser antall kyr sett per okse for dyr som er eldre enn ett år i perioden 2010-2016. Grafen viser oss at kjønnsforholdet har vært stabilt de siste årene med en liten oppsving siste år. Andel kyr per okse ligger over fylkeskommunens mål om 1,7 ku per okse i indeksen. Indeksen kan avvike noe fra den reelle kjønnssammensetningen i bestanden fordi sannsynligheten for å oppdage ku og okse kan være ulik. Sett kalv per ku viser utviklingen i rekrutteringen av kalv i bestanden. Rekruttering av kalv kan påvirkes av mange faktorer, som alder på kyrne og andel ku versus okse. Også klimastiske
Side 9 av 12 faktorer kan påvirke rekruttering av kalv. Grafen antyder en svak nedgang siste fire år. Antall sett kalv per ku i Leirfjord ligger høyere enn Nordland (0,7) samlet. Sett kalv per kalvku viser hyppigheten av tvillinger i bestanden. Tvillingraten påvikes i stor grad av kyrnes alderssammensetning fordi sannsynligheten for å få tvillinger er størst for kyr over 4-5 år. Indeksen kan variere mellom 1 og 2, hvor 1 betyr at ingen kyr har blitt observert med tvillinger, mens 2 betyr at alle kalveførende kyr har blitt observert med tvillinger. Leirfjord kommune ligger på denne indeksen likt med gjennomsnittet for Nordland fylke samlet.
Side 10 av 12 Vektutvikling elg Figuren viser vektutvikling på kalv, fordelt på kjønn for perioden 2010-2016. Utvikling i gjennomsnittlige slaktevekter hos kalver kan gi et godt bilde på endringer i bestandskondisjonen. Som grafen viser har det vært en økning i kalvevektene i perioden, dette til tross for at vi hadde tunge kalver i utgangspunktet. Dette betyr at vi har en elgstamme med meget god kondisjon, som trolig etter hvert begynner å få en fin kjønns- og aldersstruktur. Gjennomsnittskalven i Nordland fylke i 2016 var 66,9m kg for hannkalv og 63,3 kg for hunnkalv. Leirfjord kalven er altså ca 5 kg tyngre enn gjennomsnittet.
Side 11 av 12 Figuren viser vektutviklingen hos 1 ½ åringen i Leirfjord for perioden 2010-2016. I likhet med kalvevektene er det også positiv utvikling i perioden for 1 ½ åringene. Gjennomsnittet for Nordland samlet var i 2016 137 for hannene og 130 for hunndyra. Som man ser fra grafen ligger Leirfjord kommunes dyr 10-12 kg høyere. Dette betyr at vi har elg med god kondisjon, og at beitene våre trolig er gode nok. Konklusjon Hjort: Leirfjord kommune har foreløpig ikke anledning til å åpne for jakt på hjort da vi ikke kan dokumentere et høstingsverdig overskudd. Rådyr: I forhold til rådyr bør minstearealet holdes på dagen nivå, til tross for at det tildeles mye flere dyr enn det felles. Dette for å unngå at man får for tette bestander av rådyr i de delene av kommunen som har mye rådyr. Leirfjord kommune bør legge til rette for at mange av rådyrvaldene slår seg sammen slik at de blir store nok til å få fri tildeling. Dette for å forenkle administrasjonen av rådyrjakta. Elg: Reduksjon i sett elg per jegerdag de siste årene viser at vi når målene som ble satt i forrige plan. Tettheten er på tur ned, og vi har mindre konflikter mellom elg, bebyggelse og trafikk. Trolig må vi endre avskytingsprofilen til å skyte mer kalv for ikke å få lavere tetthet enn vi ønsker. Økt andel kalv i avskytingen sikrer også kjønnsfordelingen i voksenstammen, da det over tid skytes ca. 50/50 hann og hunn dyr ved kalvefelling. Leirfjord kommune bør sette seg som mål å ligge mellom 0,9 og 1,0 sett elg per jegerdag. Sett ku per okse ligger noe høyere enn vi ønsker, og det som er satt som mål i regional plan, samt anbefalinger fra forvaltningen. Leirfjord kommen bør sette som mål at sett ku per okse skal ligge nærmest mulig, men ikke under 1,8. Dette kan vi oppnå med å spare voksne okser
Side 12 av 12 og ha forholdsvis høyere uttak av kalv og gamle og unge kyr. Kyr i mellomsjiktet 4-8 år bør i størst mulig grad spares for å opprettholde produksjonen. Sett kalv per ku bør ikke reduseres ytterligere, og ligger i sjiktet 0,75-0,85. Indeksen vil øke med større andel av voksne okser og kyr i mellomsjiktet 4-8 år. Sett kalv per kalvku bør økes. Leirfjord kommune bør ha som mål at denne indeksen skal ligge over 1,4. dette oppnår vi med høyere andel kyr i mellomsjiktet 4-8 år og større andel voksne okser. Det er også viktig at de eldste kyrne blir tatt ut til fordel for kyr i mellomsjiktet 4-8 år. Vektutviklingen på elg i Leirfjord kommune er bra. Målene bør her vært at vi skal minimum ligge på dagens nivå, med gjennomsnittsvekter på kalv over 72 kg og for 1 ½ åringene over 145 kg. Dette oppnår vi trolig med å holde tettheten av elg i intervallet 0,9-1,0 sett elg per jegerdagsverk og ku/okse forholdet lik eller under 1,8. Aktivt skogbruk og foryngelse av skog er med på å skape gode beiter for elgen. Viltpåkjørsler og konflikter mellom elg og bebyggelse: Leirfjord kommune skal sikre at det ikke blir mer elg i kommunen enn det er i dag. Det skal være høyt fokus på rydding langs vei og uttak av elg i tilknytning til bebyggelse. Elg som i forkant av jakta oppholder seg i umiddelbar nærhet av bebyggelse skal fortrinnsvis prioriteres tatt ut tidlig i jakta. Leirfjord kommune skal i samarbeid med valdene være imøtekommende til ekstraordinært uttak av elg i tilknytning til bebyggelse også før jaktstart. Generelt: Det bør i mye større grad enn i dag legges til rette for jaktkortsalg på felling av rådyr. Dette for å gi flere muligheter til å delta i jakta, samt at det er et godt virkemiddel for å rekruttere unge jegere. For å få en mer helhetlig forvaltning av elg i Leirfjord er det ønskelig at alle valdene slås sammen til ett bestandsplan område slik at man har likelydende forvaltning gjennom hele bestanden av elg i kommunen. Dette må komme som et initiativ fra rettighetshaverne selv. Leirfjord kommunes rolle blir å legge til rette for dette og bidra med faglig støtte og støtte fra kommunens viltfond. Det samme gjelder støtte til de som jobber med rekruttering av unge/nye jegere og tilrettelegging for hospitering og opplæring. Vedlegg: Kapittel 4.2 i Landbruksplan 2013-2020 - Hjortevilt