Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

IS-1941 Rapport Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010

Heftets tittel: Bruk av tvang i psykisk helsevern for voksne 2010 Utgitt: November 2011 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS-1941 ISBN-nr. 978-82-8081-238-4 Helsedirektoratet Avdeling økonomi og analyse Pb. 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo Sluppenveien 12 C, Trondheim Tlf.: 810 20 050 Faks: 24 16 30 01 www.helsedirektoratet.no Forfatter: Grafisk design: Ragnild Bremnes Per Bernhard Pedersen Hanne Skoe Cederkvist Kursiv Media AS

Forord I denne rapporten presenteres analyser av omfanget av tvangsbruk innenfor det psykiske helsevernet. I kapittel 1 presenteres resultater basert på de data institusjonene har rapportert til Norsk pasientregister. I kapittel 2 presenteres en gjennomgang av resultater fra kontrollkommisjonenes arbeid og av fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsmedisinering. I kapittel 3 har vi tatt inn en oppsummering av kontrollkommisjonenes merknader vedrørende pasientenes generelle velferd. Det har vært en målsetting å redusere omfanget av tvangsbruk innenfor det psykiske helsevernet. Helse- og omsorgsdepartementet har nå pålagt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet å utarbeide forpliktende handlingsplaner for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene. Skal dette arbeidet lykkes, er man avhengig av gode data, for å kunne kvalitetssikre utviklingen på feltet. Foreliggende rapport er et ledd i dette arbeidet. Rapporten avdekker imidlertid at det fortsatt er store hull i rapporteringen av data, både i helseforetakenes innrapportering til NPR, og for kontrollkommisjonenes behandling av klagesaker. Denne rapporten er en del av SAMDATA, Helsedirektoratets styringsinformasjon for spesialisthelsetjenesten (somatisk sektor, psykisk helsevern for voksne, for barn og unge, og tverrfaglig spesialisert rusbehandling).

Innhold Forord... 1 Innhold... 2 Innledning... 6 Sammendrag... 7 1 Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR... 9 1.1 Innledning... 9 1.2 Lovgrunnlag... 10 1.3 Datagrunnlag... 11 1.4 Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter i 2010... 17 1.4.1 Omfang av tvangsinnleggelser... 17 1.4.2 Variasjon i omfang av tvangsinnleggelser... 22 1.4.3 Henvisningsformalitet... 26 1.4.4 Pasientegenskaper... 27 2 Kontrollkommisjonenes virksomhet i 2010 og fylkesmennenes behandling av klager på tvangsmedisinering... 33 2.1 Innledning... 34 2.2 Datagrunnlag og metode... 34 2.2.1 Geografiske variasjoner... 34 2.3 Kontrollkommisjonenes virksomhet i 2010... 35 2.4 Behandling av saker etter phvl. 2-1, annet ledd... 35 2.5 Etterprøving av begjæring i henhold til phvl. 2-2 fjerde ledd... 35 2.6 Etablering av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern... 36 2.7 Klager på etablering eller opprettholdelse av tvungen observasjon... 40 2.8 Klager på vedtak om etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern... 40 2.9 Utfallet av klagebehandlingen på vedtak om tvungent psykisk helsevern... 43 2.10 Dokumentkontroll etter 3 måneder og etter ett år under tvungent psykisk helsevern... 46 2.11 Klager på vedtak om bruk av skjerming og tvangsmidler... 47 2.12 Fylkesmannens behandling av klager på tvangsmedisinering... 48

3 Kontrollkommisjonenes merknader vedrørende velferdskontroll... 51 3.1 Innledning... 51 3.2 Kommentarer fra kommisjonene... 51 3.2.1 Problemstillinger/merknader... 52 3.2.2 Husordensregler... 52 3.2.3 Saksbehandling... 52 3.2.4 Individuell plan... 53 3.2.5 Bemanning... 53 3.2.6 Språk... 53 3.2.7 Samtykke... 53 3.2.8 Overføring fra frivillig til tvungent psykisk helsevern... 53 3.2.9 Aktivitetstilbud... 53 4 Vedlegg... 55 5 Referanser... 61

Innledning I denne rapporten presenteres analyser av omfanget av tvangsbruk innenfor det psykiske helsevernet. I kapittel 1 presenteres resultater basert på de data institusjonene har rapportert til Norsk pasientregister. I kapittel 2 presenteres en gjennomgang av resultater fra kontrollkommisjonenes arbeid og av fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsmedisinering. I kapittel 3 har vi tatt inn en oppsummering av kontrollkommisjonenes merknader vedrørende pasientenes generelle velferd. Institusjonenes innrapportering av tvangsdata til NPR er fortsatt mangelfull. Strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har i en rapport datert oktober 2010 sterkt understreket behovet for å bedre datakvaliteten på dette området. Det anbefales at det skal iverksettes tiltak for at rapporteringskjeden i forhold til NPR fungerer på alle nivå innen 31.12.2010, og at alle enheter/klinikker har gjennomført opplæring i registreringsveilederen. Videre skal de respektive helseforetak med sine IKT-enheter sikre at all datafangst fungerer innen 01.11.2010. Gjennomgangen av data fra kontrollkommisjonene avdekker også en betydelig underrapportering, særlig av utfallet av kontrollkommisjonenes behandling av klager på skjerming og på bruken av tvangsmidler. Helse- og omsorgsdepartementet har nå pålagt de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet å utarbeide forpliktende handlingsplaner for redusert og riktig bruk av tvang i de psykiske helsetjenestene. Skal dette arbeidet lykkes, er man avhengig av gode data, for å kunne kvalitetssikre utviklingen på feltet.

Sammendrag Beregninger basert på pasientdata fra NPR viser at om lag 5 700 personer ble tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger i 2010. Dette tilsvarer 150 tvangsinnlagte personer og 217 tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere og utgjør 22 prosent av døgnpasientene i det psykiske helsevernet for voksne og 18 prosent av alle innleggelser. Nivået er tilnærmet uendret fra 2009, og det ser ikke ut til at omfanget av tvangsinnleggelser er på vei ned. Halvparten av tvangsinnleggelsene var en innleggelse til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold ble vurdert å være nødvendig for én av fire observasjonsopphold. Analysene viser fortsatt betydelige forskjeller i omfanget av tvangsbruk både mellom og innad i helseregionene og det er de samme forskjeller som fremkommer for både 2009 og 2010. For 39 prosent av de tvangsinnlagte pasientene var schizofreni angitt som hovedtilstand og tvangsbehandling ser i stor grad ut til å kunne knyttes til denne pasientgruppa. For oppunder en av tre tvangsinnlagte ble det i 2010 rapportert om rusrelatert lidelse, og observasjonsopphold ser i noen grad ut til å kunne knyttes til forekomst av rus. Rapportering av tvangsbehandling, vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk antas fortsatt å være ufullstendig og nasjonalt omfang for 2010 kan derfor ikke beregnes basert på rapporterte pasientdata. I følge tall fra kontrollkommisjonene ble det i 2010 fattet 3499 vedtak om tvungen observasjon og 3980 vedtak om tvungent psykisk helsevern (TPH). Sett i forhold til folketallet er det store forskjeller i hyppigheten av slike tvangsvedtak. Av 3499 vedtak om tvungen observasjon ble 247 vedtak påklaget til kontrollkommisjonene. Av disse fikk fem prosent medhold. Av de 3980 vedtakene om TPH ble 1915 vedtak, eller 48 prosent, påklaget til kontrollkommisjonene. Av disse fikk fem prosent medhold. Det er imidlertid store forskjeller mellom kommisjonene. I kapitlet gjennomgås også vedtak om skjerming og bruk av tvangsmidler. Innrapporteringen fra kommisjonene er imidlertid her for mangelfull til å kunne benyttes. I 2009 ble 821 vedtak om tvangsmedisinering påklaget til fylkesmennene. Av disse vedtakene ble to prosent opphevet pga. mangelfull saksbehandling, mens åtte prosent av klagerne fikk helt eller delvis medhold i klagen. Det er store fylkesvise forskjeller i andel klager som gis helt eller delvis medhold. I kapittel 3 oppsummeres kontrollkommisjonenes merknader vedrørende velferdskontroll. I 2010 tok kommisjonene bl.a. opp spørsmål knyttet til husordensregler, saksbehandling (journalføring, brukermedvirning), samtykke samt overføring fra frivillig til tvungent vern. Videre tar enkelte kommisjoner opp spørsmål vedrørende tolketjenester og andre språklige utfordringer. Det er også knyttet merknader til pasienters mulighet for aktivitet ved opphold i psykiatrisk klinikk og overføring til bydel når pasienten er ferdigbehandlet.

1 Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR Beregninger basert på pasientdata fra NPR viser at om lag 5 700 personer ble tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger i 2010. Dette tilsvarer 150 tvangsinnlagte personer og 217 tvangsinnleggelser per 100 000 voksne innbyggere og utgjør 22 prosent av døgnpasientene i det psykiske helsevernet for voksne og 18 prosent av alle innleggelser. Nivået er tilnærmet uendret fra 2009, og det ser ikke ut til at omfanget av tvangsinnleggelser er på vei ned. Halvparten av tvangsinnleggelsene var en innleggelse til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern med døgnopphold ble vurdert å være nødvendig for én av fire observasjonsopphold. Analysene viser fortsatt betydelige forskjeller i omfanget av tvangsbruk både mellom og innad i helseregionene og det er de samme forskjeller som fremkommer for både 2009 og 2010. Slike forskjeller vil sannsynligvis både kunne forklares ved forskjeller i befolkningens sykelighet og ved praksisforskjeller. Helse Nord hadde flest tvangsinnleggelser i forhold til antall innbyggere i opptaksområdet, mens befolkningskorrigert omfang av tvangsinnlagte var høyest i Helse Vest. For 39 prosent av de tvangsinnlagte pasientene var schizofreni angitt som hovedtilstand og tvangsbehandling ser i stor grad ut til å kunne knyttes til denne pasientgruppa. For oppunder en av tre tvangsinnlagte ble det i 2010 rapportert om rusrelatert lidelse, og observasjonsopphold ser i noen grad ut til å kunne knyttes til forekomst av rus. Rapportering av tvangsbehandling, vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk antas fortsatt å være ufullstendig og nasjonalt omfang for 2010 kan derfor ikke beregnes basert på innrapporterte pasientdata. 1.1 Innledning Det enkelte individ har som utgangspunkt full bestemmelsesrett i forhold til egen helse og må gi sitt samtykke til alle typer helsehjelp. Selvbestemmelsesretten kan likevel unntaksvis settes til side ved lov dersom dette er nødvendig for å ivareta andre viktige hensyn som liv og helse. Helsehjelp og omsorg for mennesker med psykiske lidelser innebærer store faglige utfordringer. Spørsmålet om behandling og omsorg også skal kunne gis i situasjoner der pasienten ikke kan eller vil samtykke er sentralt, og bruk av tvang i behandling av personer med alvorlige Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 9

psykiske lidelser har lange rettstradisjoner. For den som arbeider i det psykiske helsevernet vil det kunne oppleves som uholdbart å ikke kunne gripe inn i en situasjon der pasienten motsetter seg den helsehjelp som faglig vurderes å være nødvendig. Samtidig viser pasienterfaringer at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep. Det er derfor både fra faglig og politisk hold ønskelig at psykiske helsetjenester i størst mulig grad skal baseres på frivillighet. Tidligere studier har likevel avdekket store institusjons- og avdelingsvise forskjeller i bruken av tvang, og forskjellene kan ikke utelukkende forklares ved forskjeller i befolkningens sykelighet men må i noen grad skyldes praksisforskjeller. Analysene i dette kapitlet vil belyse bruk av tvang ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne i 2010. Analysene gjelder omfang av tvangsinnleggelser (tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern) og pasientegenskaper ved tvangsinnlagte pasienter. Rapporten omhandler også institusjonenes rapportering av tvangsbehandling, tvangsmiddelbruk og vedtak om skjerming. Rapporteringen av disse tvangsformene er imidlertid foreløpig ikke tilstrekkelig komplett til at data i særlig grad kan utnyttes til analyseformål. 1.2 Lovgrunnlag Psykisk helsevernloven (Lov 2. juli 1999 nr 62) regulerer bruken av tvang i det psykiske helsevernet i Norge. Tvangsbruken kan deles i tre hovedgrupper: Tvungen observasjon/ tvungent psykisk helsevern (kapittel 3), tvangsbehandling ( 4-4) og tvangsmiddelbruk ( 4 8). I tillegg gis det anledning til andre rettighetsinngripende tiltak som urinprøve, kroppsvisitasjon, beslag og flere ( 4-5 til 4-7). En henvisning til tvungent psykisk helsevern skal omfatte en legeerklæring, uavhengig av den institusjonen pasienten henvises til. I løpet av 24 timer etter at innleggelsen har funnet sted, skal en spesialist vurdere om begjæringen om tvang skal opprettholdes gjennom vedtak om tvungen observasjon ( 3-2) eller tvungent psykisk helsevern ( 3-3) eller om oppholdet skal baseres på frivillighet. For vedtak om tvungent psykisk helsevern må pasienten være alvorlig sinnslidende (jf. 3-3 med merknader) og i tillegg må minst ett av to tilleggskriterier være oppfylt: Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at pasienten enten får sin utsikt til bedring vesentlig redusert eller dersom det er stor sannsynlighet for at pasientens tilstand forverres i nær fremtid (behandlingskriteriet). Tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å forhindre at pasienten gjør alvorlig skade på seg selv eller andre (farekriteriet). Tvungen observasjon kan benyttes for å avklare om vilkårene for tvungent psykisk helsevern er til stede og er avgrenset til ti dager 1. Grunnlaget for innleggelsen (spesialistvedtak) kan vanligvis ikke endres fra frivillig til tvang uten at ny henvisning foreligger 2. Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan etableres uten døgnomsorg dersom dette er et bedre alternativ for pasienten og dersom pasientens bo- og familiesituasjon ligger til rette for en slik ordning. Vedtaket kan enten fattes direkte ved henvisning av hjemmeboende pasient eller ved 1 Observasjonsperioden kan utvides med ytterlige ti dager ved samtykke fra kontrollkommisjonens leder. 2 Etter lovendring per 1. januar 2007 kan vedtak unntaksvis omgjøres fra frivillig til tvang dersom en utskrivning innebærer at pasienten vil utgjøre en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse. 10 Tvang i psykisk helsevern for voksne

omgjøring av vedtak om tvungen observasjon/tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Ettersom det i henvisningen ikke skilles mellom tvungent psykisk helsevern med og uten døgn, er det opp til institusjonen å fatte vedtak om endring mellom de to omsorgsnivåene. Tvangsinnleggelser kan bare skje til døgnenheter med formell godkjenning for bruk av tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern kan påklages til kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen skal også alltid orienteres når en pasient blir undergitt tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen skal deretter, så snart som mulig, gjøre en dokumentgjennomgang for å sikre at riktig fremgangsmåte er fulgt og at vedtaket bygger på vurdering av gjeldende vilkår. Når pasienten er under tvungent psykisk helsevern, skal den faglig ansvarlige sørge for at det minst en gang hver tredje måned ved undersøkelse vurderes om vilkårene for vernet fremdeles er til stede. Vedtaket opphører etter ett år dersom kontrollkommisjonen ikke samtykker i at vernet opprettholdes. Tvangsmidler kan brukes overfor pasienten dersom dette er nødvendig for å hindre at pasienten selv eller andre blir skadet, eller for å avverge betydelig skade på bygninger, klær, inventar eller andre ting når andre midler har vist seg å være utilstrekkelige for å hindre slik skade. Psykisk helsevernloven regulerer fra 2007 bruken av fire typer tvangsmidler: Mekaniske tvangsmidler (herunder belter og remmer), kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale til stede (isolering), enkeltstående bruk av korttidsvirkende legemidler i beroligende eller bedøvende hensikt (korttidsvirkende legemidler) og kortvarig holding. Tvangsmidler kan, når vilkårene for slik bruk er oppfylt, benyttes både overfor pasienter som er frivillig innlagt og overfor pasienter som er tvangsinnlagt, men tvangsmidler kan bare anvendes i institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold 3. Skjerming er også regulert i Psykisk helsevernloven ( 4-3), men ikke definert som tvangsmiddel. Skjermingstiltak over 24 timer skal vedtaksfestes 4. Det skal føres protokoll over vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk og begge typer vedtak kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten selv eller av pasientens nærmeste pårørende. Behandling uten eget samtykke (tvangsbehandling) forutsetter at pasienten er underlagt tvungent psykisk helsevern med eller uten døgnopphold. Undersøkelse og behandling uten pasientens samtykke kan bare skje når det er forsøkt å oppnå samtykke eller dersom det er åpenbart at samtykke ikke kan eller vil bli gitt. Behandling uten pasientens samtykke må være klart i overensstemmelse med forsvarlig klinisk praksis. Av konkrete behandlingsformer, utover legemidler og ernæring, nevnes samtaleterapi, arbeidsterapi og miljøterapi. Pasienten har klagerett til fylkesmannen i forhold til vedtak om tvangsbehandling. 1.3 Datagrunnlag Analysene i dette kapitlet gjelder bruk av tvang ved døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne i 2010 og er basert på opplysninger om døgnbehandling slik dette er rapportert til Norsk Pasientregister (NPR). Alle behandlingssteder i det psykiske helsevernet er 3 I akuttsituasjoner kan tvangsmidler også anvendes i andre institusjoner, men det skal da straks vurderes om pasienten bør ha opphold i institusjon godkjent for tvungent psykisk helsevern. 4 Dersom pasienten blir overført til skjermet enhet eller liknende og dette innebærer en betydelig endring av vedkomnes omgivelser eller bevegelsesfrihet, skal det treffes vedtak dersom skjerming opprettholdes utover 12 timer. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 11

rapporteringspliktige til NPR, og for avdelinger med godkjenning for bruk av tvang er rapportering av tvangsbruk en del av denne rapporteringsplikten. For alle opphold skal det rapporteres om henvisningsformalitet og spesialistvedtak ved innleggelse, og dette gjelder også når oppholdet er basert på frivillighet. Spesialistvedtak som fattes i løpet av oppholdet, enten dette gjelder forlengelse av vedtak eller endring av vedtak, skal også inngå i rapporteringen og datofestes. Rapporten skal videre omfatte alle vedtak om skjerming, tvangsbehandling og tvangsmiddelbruk. Den informasjonen NPR etterspør er tilstrekkelig for kvantitativt å kunne analysere alle former for tvangsbruk i det psykiske helsevernet på en god måte. Fordi flere institusjoner rapporterer mangelfullt til NPR, kan innsamlet datamateriale likevel bare i begrenset grad utnyttes: Tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern Analyser som gjelder bruk av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern utnytter informasjon om henvisningsformalitet og spesialistvedtak. Analysegrunnlaget avgrenses til å gjelde pasienter med minst én ny innleggelse i 2010 og utgjør totalt 45 908 innleggelser (ekskl. overføringer) fordelt på 25 534 pasienter. Tabell 1.1 gir en oversikt over hvordan innleggelser i 2010 fordelte seg mellom ulike institusjonstyper. 78 prosent av innleggelsene i 2010 var innleggelser til døgninstitusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. Tabell 1.1 Antall innleggelser (ekskl. overføringer) og pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Innleggelser 1 til sykehus Innleggelser 1 til DPS oa Godkjent for TPH 26 781 9 251 36 032 Ikke godkjent for TPH 2 104 7 772 9 876 Innleggelser 1 totalt Antall pasienter 2 Alle døgninstitusjoner 28 885 17 023 45 908 25 534 1 Antall innleggelser omfatter ikke overføringer mellom poster, avdelinger eller intitusjoner. 2 Antall pasienter er pasienter med minst én ny innleggelse i 2010. Noen pasienter hadde flere opphold ved ulike institusjonstyper i løpet av året. Antall pasienter er derfor ikke fordelt mellom de to institusjonsgruppene. Data er systematisk gjennomgått og vurdert med hensyn til kompletthet. Som et ledd i denne gjennomgangen er vedtaksdatoer i hvert opphold kontrollert mot perioden for oppholdet 5. Gjennomgangen viser at informasjon om henvisningsformalitet manglet for 22 prosent av innleggelsene (ekskl. overføringer), mens 17 prosent manglet informasjon om spesialistvedtak ved innleggelse. Tabell 1.2 gir en oversikt over kompletthet i rapportering av henvisningsformalitet og spesialistvedtak ved innleggelse for hvert av helseforetakene. 5 For å sikre at første registrerte vedtak kan knyttes til innleggelsen håndteres første registrerte vedtak som ukjent dersom dato for første vedtak er før eller mer enn tre dager etter innleggelsen eller etter utskrivning. For opphold uten informasjon om spesialistvedtak ved innleggelse antas pasienten likevel å være tvangsinnlagt dersom institusjonen er godkjent for tvungent psykisk helsevern og det observeres ett eller flere vedtak om tvang i løpet av oppholdet. 12 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Tabell 1.2 Andel døgnopphold i det psykiske helsevernet for voksne i 2010 uten registrering av henholdsvis henvisningsformalitet og spesialistvedtak ved innleggelse. Fordelt etter helseforetak. Helseforetak Opphold ekskl. overføringer (N) Henvisningsformalitet mangler Andel Spesialistvedtak ved innleggelse mangler 1 Sykehuset Østfold HF 2 640 8 1 Akershus universitetssykehus HF 2 028 68 20 Oslo universitetssykehus HF 2 712 32 45 Sykehuset Innlandet HF 3 026 28 2 Vestre Viken HF 2 860 30 3 Psykiatrien i Vestfold HF 1 738 0 3 Sykehuset i Telemark HF 1 863 4 7 Sørlandet sykehus HF 3 390 38 2 Direkte under Helse Sør-Øst RHF 3 837 12 4 Helse Stavanger HF 2 614 0 1 Helse Fonna HF 1 548 23 5 Helse Bergen HF 2 895 36 24 Helse Førde HF 722 10 4 Direkte under Helse Vest RHF 1 363 5 26 Helse Sunnmøre HF 1 357 40 32 Helse Nordmøre og Romsdal HF 974 19 86 St Olavs Hospital HF 3 022 29 61 Helse Nord-Trøndelag HF 1 203 35 81 Helgelandssykehuset HF 197 5 1 Nordlandssykehuset HF 1 666 20 1 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 2 801 9 1 Helse Finnmark HF 986 12 1 Direkte under Helse Nord RHF 466 10 90 Totalt 45 908 22 17 1 Missingandelen inkluderer innleggelser med ugyldig kodeverdi og innleggelser hvor vedtaksdato ikke kan knyttes til innleggelsestidspunktet For enkeltinstitusjoner var rapporteringen for 2010 såpass mangelfull at rapporterte data ikke kan utnyttes i analyser av tvangsbruk. Analyser av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i denne rapporten vil derfor være basert på data fra et utvalg av institusjoner med antatt god datakvalitet, heretter omtalt som analyseutvalget. Siden tvangsinnleggelser bare kan skje til institusjoner med godkjenning for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold, avgrenses analysegrunnlaget til å gjelde innleggelser til disse institusjonene, totalt 36 032 innleggelser 6. Døgninstitusjoner som mangler informasjon om spesialistvedtak ved innleggelse for mer enn 20 prosent av innleggelsene (ekskl. overføringer) i 2010 ekskluderes fra utvalget. Vedlegg 1 gir en oversikt over hvilke institusjoner dette gjelder. Dette er gjort for at datamaterialet som ligger til grunn for analysene i størst mulig grad skal kunne generere 6 Hvilke institusjoner som er godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold er definert i henhold til Helsedirektoratets oversikt per 2010 og gjengitt i vedlegg 1. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 13

representative resultater. Utvalget utgjør da 28 074 innleggelser, som er 78 prosent av alle innleggelser til institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold. 19 prosent av pasientene med minst én ny innleggelse til psykisk helsevern for voksne i 2010 hadde vært behandlet ved institusjon ekskludert fra analysegrunnlaget eller hadde innleggelse uten kjent vedtak ved innleggelse. For denne gruppen vil antall tvangsinnleggelser være ukjent. Tabell 1.3 gir en oppsummering av analyseutvalgets størrelse og representativitet, målt ved andel innleggelser. Dersom praksis for tvangsbruk ved institusjonene som ekskluderes fra analyseutvalget avviker vesentlig fra praksis i institusjonene som inngår i utvalget vil ikke analyseresultater basert på rapportering fra institusjonene som inngår i utvalget gi en god beskrivelse av tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter i det psykiske helsevernet. Tabell 1.3 Analyseutvalget. Antall innleggelser og representativitet. Innleggelser til sykehus Innleggelser til DPS oa. Innleggelser totalt Alle institusjoner godkjent for TPH 26 781 9 251 36 032 I utvalget (N) 21 348 6 726 28 074 Representativitet (Andel) 80 73 78 Det stilles ingen krav til kompletthet i rapportering av henvisningsformalitet og endringsvedtak for utvalget. Analyseutvalget vil derfor i hovedsak være egnet til analyser knyttet til spesialistvedtak ved innleggelse. Henvisningsformalitet manglet for 23 prosent av innleggelsene. Kompletthet i rapportering av endringsvedtak lar seg ikke kontrollere på en god måte uten at det foretas en journalgjennomgang. Vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk i 2010 Tidligere gjennomgang av data fra NPR har vist at rapportering av tvangsmiddelbruk, og vedtak om skjerming har vært svært mangelfull, se bl.a. Bremnes og Jensberg, 2009. Det har derfor ikke vært publisert pasientdatatall for disse formene for tvang. Tabell 1.4 gir en oversikt over antall innrapporterte vedtak om skjerming og hver av tvangsmidlene i 2010. Oversikten gjelder alle vedtak fattet i 2010. I Bjørkly m.fl., 2011 presenteres manuelt innsamlede tall for vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk i 2009. Innsamlingen er basert på anonymiserte kopier av skjermings- og tvangsmiddelprotokollene. Tabell 1.4 gir også en oversikt per helseforetak over avvik mot de manuelt innhentede dataene 7. 7 Rapportering til NPR gjelder driftsåret 2010, mens innsamling gjort av Bjørkly m. fl. gjelder 2009. Noe avvik må derfor forventes. 14 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Tabell 1.4 Antall innrapporterte vedtak om skjerming og tvangsmiddelbruk i psykisk helsevern for voksne i 2010. Sammenholdt med egen registrering for 2009. Helseforetak Innrapportert til NPR Skjerming Mekaniske tv.midler Isolering Legemidler Holding Sum vedtak 2010 Avvik mot protokoller 2009 (prosent) Sykehuset Østfold HF 121 262 0 55 11 449 15 Akershus universitetssykehus HF 109 184 1 79 46 419-51 Oslo universitetssykehus HF 434 419 0 52 45 950-50 Sykehuset Innlandet HF 225 193 35 88 143 684-13 Vestre Viken HF 199 195 2 61 71 528-45 Psykiatrien i Vestfold HF 172 136 5 36 0 349-32 Sykehuset i Telemark HF 0 5 0 11 5 21-93 Sørlandet sykehus HF 69 114 0 84 42 309-7 Direkte under Helse Sør Øst RHF 306 117 31 91 57 602-11 Helse Stavanger HF 513 5 4 4 2 528-54 Helse Fonna HF 144 96 3 37 14 294-2 Helse Bergen HF 466 88 6 64 23 647-2 Helse Førde HF 57 26 0 27 13 123-54 Direkte under Helse Vest RHF 59 5 0 8 1 73 - Helse Sunnmøre HF 2 1 0 1 0 4-98 Helse Nordmøre og Romsdal HF 0 0 0 0 0 0-100 St Olavs Hospital HF 0 0 0 0 0 0-100 Helse Nord-Trøndelag HF 0 0 0 0 0 0-100 Nordlandssykehuset HF 40 11 0 3 5 59-77 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 146 133 0 32 26 337-8 Totalt 3 062 1 990 87 733 504 6 376-42 Rapportert nivå til NPR i 2010 utgjør om lag 60 prosent av nedtegnet nivå for 2009. Med unntak for sykehuset Østfold HF og private institusjoner med avtale med Helse Vest RHF, er rapportert nivå for 2010 lavere enn det nivå som fremkommer av protokollgjennomgangene for 2009. Avviket er betydelig for de fleste helseforetakene. Dette gir grunn til å anta at rapportering av skjermingsvedtak og tvangsmiddelbruk fortsatt er mangelfull og begrenser muligheten til å utnytte rapporterte data til analyseformål. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 15

Vedtak om tvangsbehandling i døgnbehandling i 2010 For vedtak om tvangsbehandling finnes det per i dag ingen sikker kilde for nasjonalt nivå. Siste systematiske gjennomgang av pasientdata viste at det i 2007 ble rapportert tvangsbehandlingsvedtak for om lag 1 200 døgnopphold 8. I følge data fra SSB ble det i 2007 rapportert om lag 2 000 tvangsbehandlingsvedtak, men dette omfatter vedtak både med og uten døgnopphold. Det var ikke de samme institusjonene som rapporterte om tvangsbehandlingsvedtak i de to datakildene, og det ble derfor konkludert med at rapporteringen var mangelfull (Bremnes og Jensberg, 2009). Tabell 1.5 gir en oversikt over antall registrerte vedtak om tvangsbehandling i døgnbehandling i 2010. Tabell 1.5 Antall innrapporterte vedtak om tvangsbehandling i døgnbehandling i 2010. Helseforetak Rapporterte vedtak om tvangsbehandling Sykehuset Østfold HF 67 Akershus universitetssykehus HF 56 Oslo universitetssykehus HF 99 Sykehuset Innlandet HF 68 Vestre Viken HF 93 Psykiatrien i Vestfold HF 57 Sykehuset i Telemark HF 0 Sørlandet sykehus HF 144 Direkte under Helse Sør Øst RHF 127 Helse Stavanger HF 116 Helse Fonna HF 23 Helse Bergen HF 246 Helse Førde HF 52 Direkte under Helse Vest RHF 24 Helse Sunnmøre HF 7 Helse Nordmøre og Romsdal HF 0 St Olavs Hospital HF 0 Helse Nord-Trøndelag HF 0 Nordlandssykehuset HF 11 Universitetssykehuset i Nord-Norge HF 109 Totalt 1 299 Registreringen fra 2007 gjelder opphold med vedtak om tvangsbehandling, mens registreringen fra 2010 gjelder antall vedtak, og data er dermed ikke direkte sammenlignbare mellom de to årene. Det er likevel grunn til å anta at rapportert nivå er omtrent uendret, og det vurderes derfor å være sannsynlig at vedtak om tvangsbehandling fortsatt er underrapportert. Det er likevel ikke mulig å vurdere om rapportert nivå er reelt uten å gjennomføre en journalgjennomgang, eller i det minste å kunne sammenholde rapporteringen mot andre datakilder. 8 Antall vedtak ble først rapportert fra 2008 16 Tvang i psykisk helsevern for voksne

1.4 Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter i 2010 Dette avsnittet vil belyse omfang av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern, nasjonalt og for ulike geografiske områder i 2010. Avsnittet vil også se på kjønns-, alders- og diagnosefordeling for tvangsinnlagte pasienter og for ulike grupper av tvangsinnlagte pasienter. Dette vil være (1) tvangsinnlagte som bare er innlagt for tvungen observasjon, (2) tvangsinnlagte hvor det er fattet vedtak om skjerming eller bruk av tvangsmidler og (3) tvangsinnlagte hvor det er fattet vedtak om tvangsbehandling. Alle analysene vil være basert på data fra institusjoner som inngår i analyseutvalget jf. beskrivelse over. Overføringer mellom poster, avdelinger eller institusjoner inngår ikke i grunnlaget for beregning av innleggelser og defineres følgelig ikke som nye tvangsinnleggelser selv om vedtaket om tvang opprettholdes ved overføring. For i underkant av to prosent av de frivillige innleggelsene i 2010 var det imidlertid registrert ett eller flere vedtak om tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern i løpet av oppholdet. Det antas at dette dreier seg om opphold hvor tvang var vurdert som nødvendig ramme for behandling i løpet av oppholdet og at pasienten derfor ble overført fra frivillig til tvungen behandling. I analyser for 2010 vil disse oppholdene være definert som tvangsinnleggelser. 1.4.1 Omfang av tvangsinnleggelser Det er flere innfallsvinkler for å måle omfanget av bruken av tvang. Hva som er et godt mål vil avhenge både av egenskaper ved data og av hva man ønsker å belyse, men for et robust bilde vil det være nødvendig å se flere mål i sammenheng. Det hadde vært ønskelig å måle omfanget av tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern ved å se både på antall innleggelser til tvang, antall tvangsinnlagte pasienter og på varigheten av tvangsvedtakene. Tilgjengelige data vurderes fortsatt å være uegnet for analyser av varighet av tvangsvedtakene, og 22 prosent av innleggelsene til institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern er knyttet til institusjoner med svært dårlig rapportering av spesialistvedtak ved innleggelse. For disse institusjonene vil antall tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte pasienter være ukjente størrelser, og nivå må derfor estimeres for at nasjonalt omfang av tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte skal kunne anslås. Sintef Helse har fulgt utviklingen i omfanget av tvangsinnleggelser for perioden 2001 2007 og har også utviklet en metode for å estimere nasjonale tall basert på analyseutvalget av institusjoner med god datakvalitet. Denne metodikken videreføres her. Estimeringen skjer ved at det for institusjoner med underkjent datakvalitet beregnes et høyt, middels og lavt estimat for antall innleggelser til henholdsvis tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Høyt estimat beregnes ved antagelse av gjennomsnittlig marginalfordeling lik de fem institusjonene i analyseutvalget med laveste andel frivillige innleggelser. Lavt estimat beregnes ved antagelse av gjennomsnittlig marginalfordeling lik de fem institusjonene i analyseutvalget med høyeste andel frivillig innleggelser. Middels estimat beregnes ved antagelse av gjennomsnittlig marginalfordeling lik alle institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern i utvalget. Estimatene beregnes separat for henholdsvis sykehus og DPS og andre døgninstitusjoner. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 17

Metoden gir et trepunkts estimat for totalt omfang av vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. Dersom institusjoner som ikke leverer data av godkjent kvalitet i gjennomsnitt ikke har høyere eller lavere andel tvangsinnleggelser enn de fem observerte institusjonene med henholdsvis laveste og høyeste andel frivillige innleggelser, vil det faktiske omfanget av tvangsinnleggelser ligge innenfor det estimerte intervallet. Intervallet blir smalere og mer presist når datakomplettheten øker. Fra 2008 er pasientdata fra NPR personentydige, og det er dermed også mulig å si noe om antall tvangsinnlagte pasienter. For pasienter behandlet ved institusjoner ekskludert fra analyseutvalget og for pasienter med én eller flere innleggelser med ukjent spesialistvedtak ved innleggelse er forekomsten av tvangsinnleggelser ukjent. For nasjonalt anslag må derfor antall tvangsinnlagte blant disse pasientene estimeres. I analyser som presenteres er dette ivaretatt ved å anta sannsynlighet for tvangsinnleggelse i denne pasientgruppen lik andel tvangsinnlagte blant øvrige pasienter med minst én innleggelse til institusjon godkjent for tvungent psykisk helsevern med døgnopphold i 2010. Det vil være knyttet usikkerhet til dette estimatet. Figur 1.1 viser utvikling i estimert antall tvangsinnleggelser for perioden 2001 2010, mens figur 1.2 viser hvordan utviklingen har vært når tallene justeres for befolkningsvekst i samme periode. Figur 1.3 viser hvordan innleggelsene fordelte seg mellom innleggelser til tvungen observasjon og innleggelser til tvungent psykisk helsevern. Tall for perioden fra 2001 2007 er hentet fra Sintefs beregninger (se kapittel 6 i Bjørngaard (red), 2008). Tall for 2008 og 2009 er tidligere publisert av Helsedirektoratet (2010). Overføringer fra frivillig til tvungen behandling (som beskrevet over) inngår ikke i nasjonale estimater for omfang av tvangsinnleggelser for perioden 2001-2009. For å kunne følge utviklingen er derfor tall for 2010 estimert både med og uten disse overføringene. Definisjonsendringen gir isolert en økning på om lag 700 tvangsinnleggelser og 500 tvangsinnlagte pasienter fra 2009 til 2010. Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte i perioden 2001-2010 Tvangsinnleggelser Tvangsinnlagte pasienter Tvangsinnleggelser inkl overført fra frivillig opphold Tvangsinnlagte pasienter inkl overført fra frivillig opphold Figur 1.1 Estimert antall tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i perioden 2001 2010. 18 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte per 100 000 voksne i perioden 2001-2010 Tvangsinnleggelser Tvangsinnlagte pasienter Tvangsinnlagte pasienter inkl overført fra frivillig opphold Tvangsinnleggelser inkl overført fra frivillig opphold Figur 1.2 Estimert antall tvangsinnleggelser i perioden 2001 2010 i psykisk helsevern for voksne, per 100 000 innbyggere 18 år og eldre. Spesialvedtak ved innleggelse Fordeling mellom observasjon og tvungent psykisk helsevern i perioden 2001-2010 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Tvungent psykisk helsevern. Tvungen observasjon, overført til TPH Tvungen observasjon Figur 1.3 Innleggelser til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i psykisk helsevern for voksne i perioden 2001 2010. Prosentvis fordeling. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 19

Beregninger for 2010 viser at om lag 5 700 personer ble tvangsinnlagt til sammen 8 300 ganger dersom analyseutvalget har en representativ fordeling av spesialistvedtak ved innleggelse og andel tvangsinnlagte pasienter. Dette tilsvarer 217 tvangsinnleggelser og 150 tvangsinnlagte pasienter per 100 000 voksne innbyggere i 2010. Estimert antall er litt høyere enn i 2009, mens den befolkningskorrigerte raten er omtrent uendret. Andel innleggelser til tvungen observasjon ser ut til fortsatt å reduseres. I 2010 var halvparten av tvangsinnleggelsene en innleggelse til tvungent psykisk helsevern uten foregående observasjonsopphold. Om lag hver fjerde innleggelse til tvungen observasjon ble overført til tvungent psykisk helsevern. 80 prosent av de tvangsinnlagte pasientene i analyseutvalget ble tvangsinnlagt én gang i 2010 mens sju prosent ble tvangsinnlagt tre eller flere ganger. 25 prosent av alle tvangsinnleggelser gjaldt pasienter med minst tre tvangsinnleggelser dette året. Forholdet mellom tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter er illustrert ved figur 1.4. Andel tvangsinnlagte Andel tvangsinnleggelser Figur 1.4 Antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne i 2010, per tvangsinnlagte pasient. 20 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Figur 1.5 viser estimert andel tvangsinnleggelser til døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet i 2010. Beregningen antar middels estimat for antall tvangsinnleggelser. Innleggelser til døgninstitusjoner som ikke tar tvangsinnleggelser inkluderes i grunnlaget for beregningen. Andelen er beregnet per region og etter institusjonstype. Helse Midt-Norge er representert med en så liten andel i analyseutvalget at det ikke er grunnlag for å gjøre egne beregninger for regionen. 8 TPH Obs Frivillig oa Figur 1.5 Estimert andel tvangsinnleggelser til døgninstitusjoner i det psykiske helsevernet for voksne i 2010, fordelt etter region og institusjonstype. Med utgangspunkt i middels estimat for antall tvangsinnlagte pasienter i 2010, anslås 22 prosent av døgnpasientene i psykisk helsevern for voksne å være tvangsinnlagt minst én gang dette året. 18 prosent av innleggelsene var basert på tvang, og dette gjelder 25 prosent av sykehusinnleggelse og fem prosent av DPS-innleggelsene. For tvangsinnleggelser til sykehus var det en liten overvekt av tvungen observasjon, mens tvangsinnleggelser til DPS-ene nesten utelukkende dreide seg om innleggelser til tvungent psykisk helsevern. Det er først og fremst andel observasjonsinnleggelser som varierer mellom regionene. Andel tvangsinnleggelser totalt var høyest i institusjoner tilknyttet Helse Vest RHF. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 21

1.4.2 Variasjon i omfang av tvangsinnleggelser Variasjon i omfanget av tvang kan gjelde Variasjon mellom bostedsområder Variasjon mellom behandlingsinstitusjoner Med den første innfallsvinkelen tar man utgangspunkt i befolkningens faktiske bruk av helsetjenester, uavhengig av behandlende institusjon, mens den andre innfallsvinkelen har som mål å sammenligne institusjoner for å avdekke eventuelle praksisforskjeller. Tilgjengelighet i og utforming av behandlingstilbudet kan imidlertid påvirke bruken av helsetjenestene og vice versa, og sist men ikke minst har ulike behov i befolkningen betydning for begge innfallsvinklene. Gjennomgangen som følger vil se på variasjon mellom bostedsområder i 2010 og tar utgangspunkt i hvilken kommune pasienten bor i, ikke ved hvilken institusjon vedkomne er behandlet. Funksjonsfordeling mellom helseforetakene vil derfor ikke påvirke resultatene. Analysene korrigerer for manglende kompletthet i datamaterialet. Innleggelser til og pasienter behandlet ved institusjoner godkjent for tvungent psykisk helsevern men med underkjent datakvalitet er, som beskrevet over, gitt sannsynlighet for tvang lik andel tvangsinnleggelser og andel tvangsinnlagte i analyseutvalget. Helse Midt-Norge RHF er bare representert i analyseutvalget ved to mindre døgnenheter. Det er derfor ikke grunnlag for å beregne omfang av tvang for bostedsområder tilknyttet dette regionale helseforetaket. Tabell 1.6 gir en oversikt over antall tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte per 100 000 voksne innbyggere i bostedsregionene i 2010. Den viser at det var flest tvangsinnleggelser i forhold til antall innbyggere i helseregion Nord, mens det i helseregion Vest var flest tvangsinnlagte i forhold til innbyggertallet. Tabell 1.6 Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte i det psykiske helsevernet for voksne i 2010, per 100 000 innbyggere 18 år og eldre. Fordelt etter bostedsregion. Bostedsregion Tvangsinnleggelser per 100 000 innbyggere 18 år+. Tvangsinnlagte per 100 000 innbyggere 18 år+ Sør-Øst 196 141 Vest 240 169 Midt-Norge Ikke grunnlag for beregning Nord 252 144 Landet 217 150 Figur 1.6 og 1.7 presenterer befolkningskorrigerte rater for tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter for foretaksområdene. 22 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Bosted Antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre Figur 1.6 Tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre, fordelt etter bostedsområde. Bosted Tvangsinnleggelser per 100 000 innbyggere 18 år og eldre Figur 1.7 Innleggelser til tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern i psykisk helsevern for voksne i 2010. Antall per 100 000 innbyggere 18 år og eldre, fordelt etter bostedsområde. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 23

Ratene for bostedsområdene viser at det er betydelige forskjeller både innad i og på tvers av helseregionene. Ratene for 2010 varierer fra 113 tvangsinnleggelser og 92 tvangsinnlagte pasienter per 100 000 voksne innbyggere i Sogn og Fjordane til 382 tvangsinnleggelser og 204 tvangsinnlagte per 100 000 voksne innbyggere i opptaksområdene til henholdsvis Universitetssykehuset i Nord-Norge og sykehuset Telemark HF. Den relative fordelingen mellom innleggelser til henholdsvis tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern varierte også mellom foretaksområdene. Pasienter med gjentatte tvangsinnleggelser forklarer noe av variasjonen i rate for tvangsinnleggelser, men i hovedsak hadde foretaksområdene med de høyeste og laveste ratene for tvangsinnleggelser også de høyeste og laveste ratene for antall tvangsinnlagte pasienter. Dette er illustrert ved figur 1.8. Tvangsinnlagte (Pearsons r = 0,87) Tvangsinnleggelser Figur 1.8 Antall tvangsinnleggelser og antall tvangsinnlagte pasienter per 100 000 innbyggere 18 år og eldre, fordelt etter bostedsområde. Rater beregnet for 2009 (Helsedirektoratet, 2010) inkluderer ikke tvangsinnleggelser der pasienten er overført fra frivillig opphold (jf beskrivelse over). Ratetall for 2010 vil derfor gjennomgående være høyere og dermed ikke direkte sammenlignbare med tall for 2009. For likevel å kunne si noe om utvikling fra 2009 til 2010 er rater for både 2009 og 2010 derfor også beregnet som en andel av gjennomsnittlig rate for landet. Figurene 1.9 og 1.10 viser hvordan bostedsområdenes rater for tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte plasserte seg i forhold til den nasjonale raten i 2009 og 2010. 24 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Avvik fra landsgj.snittet Figur 1.9 Tvangsinnleggelser per 100 000 innbyggere 18 år og eldre i psykisk helsevern for voksne i 2009 og 2010. Fordelt etter bostedsområde og beregnet som avvik i prosent fra gjennomsnittsrate for landet. Avvik fra landsgj.snittet Figur 1.10 Tvangsinnlagte per 100 000 innbyggere 18 år og eldre i psykisk helsevern for voksne i 2009 og 2010. Fordelt etter bostedsområde og beregnet som avvik i prosent fra gjennomsnittsrate for landet. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 25

Figurene viser at det gjennomgående var de samme områdene som lå henholdsvis over og under den nasjonale raten i 2009 som i 2010. Dette gjelder både for tvangsinnleggelser og tvangsinnlagte per 100 000 voksne innbygger. 1.4.3 Henvisningsformalitet Tidligere gjennomgang av pasientdata for 2010 viser at en henvisning til tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern ligger til grunn for om lag hver femte nyhenvisning i psykisk helsevern for voksne (Norsk Pasientregister, 2011). For tvangshenvisninger som inngår i analyseutvalget (N=5 869 innleggelser med registrert henvisning til tvang) ble tvangshenvisningen avvist for 31 prosent av tilfellene. Figur 1.8 illustrerer dette og hvordan det varierte mellom ulike områder. Det gjøres oppmerksom på at tallgrunnlaget er lite for en del områder, og at det derfor vil være knyttet betydelig usikkerhet til resultatene. En henvisning til tvang vil avvises dersom det formelle grunnlaget for tvang ikke er tilstede. Dette kan skyldes endring i pasientens tilstand, men vil også kunne avhenge av kompetanse og rutiner hos henvisende instans, ofte legevakt eller fastlege. Bosted Spesialistvedtak Figur 1.11 Spesialistvedtak ved innleggelse for pasienter henvist til tvungent vern. Psykisk helsevern for voksne 2010, fordelt etter pasientens bosted. 26 Tvang i psykisk helsevern for voksne

1.4.4 Pasientegenskaper Tabellene 1.7 1.9 og figurene 1.11 1.14 viser kjønns-, alders- og diagnosefordeling (ICD 10) for pasienter behandlet ved døgninstitusjonene i det psykiske helsevernet for voksne i 2010. Med hensyn til diagnose presenteres fordeling for siste rapporterte hovedtilstand og andel pasienter med forekomst av rusrelatert lidelse som hoved- eller bidiagnose. Det skilles mellom (1) fordeling for alle døgnpasienter (2) pasienter som bare har vært i frivillig behandling, (3) pasienter med minst ett tvungent opphold i løpet av året, (4) tvangsinnlagte som bare har vært til tvungen observasjon, (5) tvangsbehandlede tvangsinnlagte og (6) tvangsinnlagte med minst ett vedtak om skjerming eller tvangsmiddelbruk. Fordeling som gjelder alle pasienter er basert på fordeling for alle behandlede pasienter, mens fordeling som gjelder pasientgrupper gjelder pasienter som inngår i analyseutvalget og hvor spesialistvedtak ved innleggelse er kjent for alle innleggelser i 2010. Disse utgjør en ukjent andel av det totale antallet pasienter i hver av disse gruppene. Kjønn Tabell 1.7 Kjønnsfordeling for alle døgnpasienter, for frivillig innlagte og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Kjønn Alle døgnpasienter Bare frivillig innlagt Alle Bare tvungen obs Tvangsinnlagte Tvangsbehandlet Vedtak om tvangsmiddelbruk og/ eller skjerming Menn 47 45 53 55 44 52 Kvinner 53 55 47 45 56 48 Totalt 100 100 100 100 100 100 N 25 534 16 303 4 366 1 718 637 1 247 Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 27

Alle døgnpasienter 47 53 Alle tvangsinnlagte 53 47 Bare tvungen observasjon 55 45 Vedtak om tvangsbehandling 44 56 Vedtak om tvangsmidler/ skjerming 52 48 20 40 60 80 100 Prosent Menn Kvinner Figur 1.12 Kjønnsfordeling for alle døgnpasienter og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. 28 Tvang i psykisk helsevern for voksne

Alder Tabell 1.8 Aldersfordeling for alle døgnpasienter, for frivillig innlagte og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Aldersgruppe Alle Bare frivillig døgnpasienter innlagt Alle Bare tvungen obs Tvangsinnlagte Tvangsbehandlet Vedtak om tvangsmiddelbruk og/ eller skjerming 0-19 år 4 5 3 5 1 2 20-29 år 20 19 22 27 16 23 30-39 år 20 20 22 22 20 23 40-49 år 21 22 20 18 25 22 50-59 år 16 17 14 11 16 15 60-69 år 9 9 9 7 14 8 70-79 år 5 5 5 4 4 4 80 år eller eldre 4 4 5 5 4 2 Totalt 100 100 100 100 100 100 N 25 534 16 303 4 366 1 718 637 1 247 20 40 60 80 100 Prosent Figur 1.13 Aldersfordeling for alle døgnpasienter og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 29

Diagnose Hovedtilstand og forekomst av rusdiagnose Tabell 1.9 Diagnosefordeling (hovedtilstand) og forekost av rusrelatert for alle døgnpasienter, for frivillig innlagte og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Hovedtilstand (ICD 10) Bare frivillig innlagt Alle Bare tvungen obs Tvangsinnlagte Alle døgnpasienter Tvangsbehandlet og/ eller Vedtak om tvangsmiddelbruk skjerming Organiske lidelser (F0) 3 3 6 7 3 5 Stoffrelaterte lidelser (F1) 13 14 15 26 4 13 Schizofrenier (F2) 18 11 39 16 63 42 Affektive lidelser (F3) 29 32 21 19 23 28 Nevrotiske lidelser (F4) 16 19 6 10 2 3 Atferdssyndromer (F5) 2 2 0 0 0 0 Personlighetsforstyrrelser (F6) 5 5 4 8 1 4 Utviklingsforstyrrelser (F8) 1 1 1 1 0 1 Annet 12 13 9 12 3 5 Totalt 100 100 100 100 100 100 Rus som hoved- eller bidiagnose 24 23 29 38 19 29 N (utvalg) 25 534 16 303 4 366 1 718 637 1 247 Diagnose ikke angitt (n) 2 140 1 566 385 87 75 139 30 Tvang i psykisk helsevern for voksne

20 40 60 80 100 Prosent Figur 1.14 Andel pasienter med schizofrenier (F2) som hovedtilstand. For alle døgnpasienter og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. 20 40 60 80 100 Figur 1.15 Andel pasienter med rusrelatert lidelse (F1) som hoved- eller bidiagnose. For alle døgnpasienter og for grupper av tvangsinnlagte pasienter i psykisk helsevern for voksne i 2010. Bruk av tvang i døgnbehandling i psykisk helsevern for voksne i 2010, basert på data fra NPR 31