BRUKET 23 OG 29 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE FASE 1

Oppdragsgiver WSP Norge AS Rapporttype Miljøteknisk grunnundersøkelse fase 1 Revisjon 00 Dato 2018-03-09 BRUKET 23 OG 29 MILJØTEKNISK GRUNNUNDERSØKELSE FASE 1

FASE 1 BRUKET 23 OG 29 FASE 1 Oppdragsnummer: 1350027413 Oppdragsnavn: Planforslag Bruket 23 og 29 Dokumentnummer: 001 Filnavn: M-rapp-001-1350027413-Miljøteknisk grunnundersøkelse - Fase 1-2018.docx Revisjon 00 Dato 2018-02-01 Utarbeidet av Eirill Søiland (EISO) Kontrollert av Jenny Skeide Skårn Godkjent av Jan Rukke Beskrivelse Rambøll har fått i oppdrag av WSP Norge AS å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1, ved Bruket 23 og 29 i Gressvik i Fredrikstad kommune i forbindelse med utbygging av tomten. Undersøkelsene skal avklare om det er mistanke om forurensning på området. Sammendrag I forbindelse med utbygging av tomten ved Bruket 23 og 29 i Fredrikstad kommune har Rambøll fått i oppdrag av WSP Norge AS å kartlegge områdets forurensningshistorikk (miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1) til en konsekvensutredning for området. Kartlegging av områdets historikk viser at området har blitt brukt til industri siden 1800-tallet, hvor sagbruket Gressvik Bruk var ett av de største i området. Området er registrert i Miljødirektoratet sin database for forurenset grunn for mistanke om forurensing. Fra databasen er det oppført mistanke om forurensing fra metaller (kobber, bly og sink), PAH, TBT og THC. Eiendommen har blitt brukt til transittlager til biler og nå til båter, samt det har vært diverse branner på området. Alt dette tyder på at det er forurensning på området. Eiendommen ligger rett ved elven på bart fjell og fyllmasser, og potensiell forurensning kan bli ført til elven ved nedbørs- eller flomperioder. Fase 1-undersøkelsen tilsier at det er sannsynlig med grunnforurensning i området. Det er mistanke om forurensning fra tiden da området ble brukt til sagbruk, samt potensielt olje fra biler og båter da Bruket 29 er brukt til parkeringsplass/lagerområde for båter og det går en vei vest for området. Skal området videreutvikles anbefales det derfor å gjennomføre en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) for å få en tilfredsstillende oversikt over forurensningen på området. For et område regulert til industri og trafikkareal på denne størrelsen med antatt diffus eller homogen forurensning er det anbefalt 27 prøvepunkt. Vår leveranse Fase 1

FASE 1 FORORD Rambøll har fått i oppdrag av WSP Norge AS å utføre en innledende miljøundersøkelse fase 1 for Sleipner Motor sin eiendom i Gressvik, Bruket 23 og 29 i Fredrikstad kommune. Undersøkelsen utføres i forbindelse med oppkjøp av eiendommen for utvidelse av produksjonslokaler. Representant for oppdragsgiver er Hege Rydland. Oppdragsleder i Rambøll er Ingvild Fladvad Størdal. Denne rapporten er utarbeidet av Eirill Søiland, Rambøll. BEGRENSNINGER Denne rapporten tar kun for seg undersøkelser av grunnen med hensyn på forurensning. Undersøkelsen er utført på bakgrunn av informasjon gitt av oppdragsgiver eller representanter for oppdragsgiver. ANSVAR Rambøll har utført en miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 1) i henhold til gjeldende regelverk, veiledere og standarder. Denne rapporten gir ingen garanti for at all potensiell forurensning på tiltaksområdet er avdekket og dokumentert. Rapporten gir en oversikt over mulige forurensningskilder for området. Rambøll påtar seg ikke ansvar dersom det ved gravearbeider eller i ettertid avdekkes ytterligere eller annen forurensning enn det som er beskrevet i denne rapporten. Rapporten må ikke gjengis i utdrag uten skriftlig godkjenning fra Rambøll. Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80 01 www.ramboll.no

FASE 1 Innhold 1. INNLEDNING... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Målsetning... 6 2. METODE... 6 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk... 6 3. RESULTATER OG DISKUSJON... 7 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området... 7 4. REFERANSER... 13 Vedlegg Vedlegg 1 Vedtak i klagesak... I

FASE 1 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Sleipner Motor AS har behov for større og bedre egnede produksjonslokaler, testanlegg, lager og kontorer i Fredrikstad. Bedriftens hovedprodukt, thrustere, må testes i vann, og stadig økende dimensjoner på produktene gjør at en tomt nær elven er nødvendig for et nytt produksjonsbygg. Bruket 23 og 29 ved Gressvik har en beliggenhet og størrelse som gir mulighet for å bygge et egnet produksjonslokale. Etablering av denne virksomheten innebærer at eksisterende bebyggelse må rives, deriblant trelastlager fra Gressvik Bruk. Det ble søkt om dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan og kommunedelplan for riving av eksisterende trelastlager og oppføring av ny produksjonsfabrikk. Fredrikstad kommune ga 6. april 2017 tillatelse til etablering av slik næringsvirksomhet med dispensasjon fra kommunedelplan og reguleringsplan, men dispensasjonstillatelsen ble påklaget til Fylkesmannen. I sitt vedtak 30. mai 2017 gjorde Fylkesmannen dispensasjonstillatelsen om til et avslag, da Fylkesmannen mente søknaden innebar avvik fra gjeldende reguleringsplan og kommunedelplan som gikk ut over grensene for hva som kunne innvilges gjennom dispensasjoner. I henhold til vedtak til klagesak gitt av Fylkesmannen i Østfold 30. mai 2017, se vedlegg 1, ble det poengtert at tillatelse til tiltaket forutsetter at det først gjennomføres en planprosess som også inkluderer en undersøkelse for forurenset grunn. Rambøll har derfor fått i oppdrag av Sleipner Motor AS/WSP Norge AS å utføre en miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1, for eiendommen med adresse Bruket 23 og 29 (gnr./bnr. 48/261) som er sett i Figur 1. Eiendommen har et areal på 14 831 m 2. Figur 1: Oversiktskart over eiendommen (gnr./bnr. 48/261) med total størrelse på 14 831 m 2 og arealet som skal bli brukt til utbygging er markert i gult. [1] I henhold til kapittel 2 i forurensningsforskriften, med ikrafttreden 1. juli 2004 [2], skal det ved terrenginngrep der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, gjøres nødvendige undersøkelser for å kartlegge omfanget og betydningen av den eventuelle forurensningen. Rambøll Side 5

FASE 1 1.2 Målsetning Målet med den miljøtekniske grunnundersøkelsen, fase 1, er å kartlegge eventuell mistanke om forurensning ved eiendommen. Undersøkelsen omfatter blant annet kartlegging av mulige kilder og mulig spredning av forurensning. Undersøkelsen vil også kunne si noe om behov for videre undersøkelser med antatt forurensningsmønster og prøvetetthet. 2. METODE Rambøll har valgt å dele den miljøtekniske grunnundersøkelsen inn i seks faser. Faseinndelingen er basert på krav og beskrivelser gitt i forurensningsloven, forurensningsforskriften med tilhørende veiledere og standarder. For grunnundersøkelser er det Miljødirektoratets veileder TA- 2553/2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn [3] og standard NS-ISO 10381-5:2005 Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter [4] som er benyttet. Fasene er som følger: Fase 1: Kartlegging av historikk for eiendommen Fase 2: Innledende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 3: Avgrensende miljøteknisk grunnundersøkelse Fase 4: Helse- og spredningsrisikovurdering Fase 5: Tiltaksplan Fase 6: Oppfølging og sluttrapportering I dette oppdraget er fase 1 gjennomført etter avtale med oppdragsgiver. Det anbefales at miljørådgiver følger opp og dokumenterer gjennomføringen av tiltaket frem mot en sluttrapportering. 2.1 Fase 1 - Kartlegging av historikk Det er gjennomført en historisk kartlegging (fase 1) av området. Resultatene fra undersøkelsen vil kunne si hvilket forurensningsmønster som er antatt og behov for prøvetetthet ved en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse. Kartleggingen i fase 1 er gjennomført som en skrivebordsstudie. Offentlig tilgjengelig informasjon i Miljødirektoratet sin grunnforurensningsdatabase, NGU sine databaser om grunnforhold [5] [6] og grunnbrønner [7] og informasjon i kommunens arkiver er benyttet. I tillegg er informasjon fra vedtak til klagesak angående dispensasjon fra plan fra fylkesmannen i Østfold gjennomgått, se vedlegg 1, og informasjon gitt av Hege Rydland, prosjektleder i WSP Norge. Informasjonen som har fremkommet under kartleggingen har gitt grunnlag for å identifisere mulige forurensningskilder på eller ved eiendommen, og informasjon om opphav til og mulig utbredelse av forurensningen. Rambøll Side 6

FASE 1 3. RESULTATER OG DISKUSJON 3.1 Fase 1 - Historisk kartlegging av området Generell eiendomsinformasjon framkommet under den historiske kartlegging av området vurdert for denne rapporten er gitt i Tabell 1. Tabell 1: Eiendomsinformasjon for Bruket 23 og 29 i Fredrikstad kommune undersøkt av Rambøll. Eiendomsinformasjon Adresse Bruket 23 og Bruket 29, 1621 Gressvik Gnr./Bnr. 48/261 Hjemmelshaver Sleipner Motor Eiendom AS Gjeldende regulering Industri/forretning/kontor Dekke på overflaten Eiendommen har en asfaltert vei, grusvei og parkeringsplass av grus samt et grøntareal. Langs eiendommens sørøstlige grense ligger en elv og mot nordvest går hovedveien, Bruket. Bygninger på eiendommen Det er fire bygninger på tiltaksområdet. Det største trelastlageret er brukt til lagring av båter. Omkringliggende område og arealbruk på naboeiendommer Områdene mot nord er brukt til forretning av Gressvik Marina. Tilgrensende område mot øst er Vesterelva. Områdene mot sør er kontor og administrative bygninger. Områdene mot nordvest er veien «Bruket» og boligområder. Sleipner Motor kjøpte nylig eiendommen 48/261 og deler av 48/3, sett i Figur 2. Kartforretningen er utført og den nye eiendommen til Sleipner Motor er det som nå er eiendom med gnr/bnr 48/261, sett i Figur 1 på side 5. Ettersom dette er et relativt nytt oppkjøp, er ikke all tilgjengelig informasjon for Bruket 29 registrert på den nye eiendommen. Figur 2. Oversiktskart over den tidligere eiendomsfordelingen av eiendom 48/261 og 48/3 som nå er kjøpt opp av Sleipner Motor. Kart fra Hege Rydland, WSP Norge AS. Tiltaksområdet har vært brukt til industri siden Gressvik Bruk, et sagbruk, ble etablert på 1860- tallet. Gressvik Bruk var et av de største sagbrukene i distriktet på den tiden. I gjeldende Rambøll Side 7

FASE 1 kommunedelplan er lagerbygningen, markert som kulturmiljø Hensynsone «H570_56 bevaring av bygningsmiljø og tillates ikke revet». 3.1.1 Eiendomshistorikk med mulige kilder til forurensning Den historiske utbyggingen av tiltaksområdet kan bli sett i Figur 3. Figur 3: Oversiktskart over utviklingen ved Bruket 23 og 29, Gressvik. Bildet til venstre er fra 1947 og bilde til høyre er fra 2017. Bygget i vannkanten ble brukt til tørkehus [8] Da området har vært brukt til sagbruk i lengre tid er det mistanke om forurensning fra denne perioden. Fra Miljødirektoratet sitt Faktaark M-813 [9] viser det til at treforedlingsbransjen generelt kan være kilde til forurensning av sulfater, fenoler, aromater, olje, klorerte hydrokarboner, kvikksølv, og PCB. En rapport fra NGU som kartlegger forurensende virksomheter før 1948 i Oslo [10] viser til at saging, høvling og impregnering av tre er kilde til forurensning av metaller, PCB, og pesticider. Produksjon av varer av tre kan gi forurensning av klorerte benzener. Gressvik Bruk ble i tillegg herjet av større branner ved flere anledninger, som i 1891, 1909 og 1914 [11], noe som kan medføre forurensning av PAH-forbindelser. En avisartikkel fra Fredrikstad Blad forteller at eiendommen i 1957 ble kjøpt av Arne Klemsdal og brukt til transittlager av biler [11]. I byarkivet i Fredrikstad ble det funnet at Klemsdal solgte deler av eiendommen 48/3 til Seiersten Mekaniske Verksted, som på den tiden også eide eiendom 48/264 nord for tiltaksområdet som i dag er brukt av Gressvik marina. Dette tyder på at hele området rundt tiltaksområdet har blitt brukt til industri i lengre tid. I nyere tid har tiltaksområdet blitt brukt til lagring av båter. Det er derfor også mistanke om forurensning av olje og TBT fra disse. Fra Figur 3 i bildet fra 2016 kan man se oppstillingen av båter på parkeringsplassen som utgjør Bruket 29. Nordvest langs området går veien «Bruket» og forurensning fra biler og trafikk kan også ha blitt ført til tiltaksområdet med nedbør da tiltaksområdet ligger nedstrøms for veien. Det er ikke kjent om det er noen oljetanker på området, og det er forbehold om at ikke all informasjon om tiltaksområdet med mulige kilder til forurensning er avdekket i denne undersøkelsen. 3.1.2 Registrert forurensning Eiendommen er registrert i Miljødirektoratet sin database for forurenset grunn [12] med mistanke om forurensning, sett i Figur 4. Rambøll Side 8

FASE 1 Figur 4: Oversiktskart over forurensing ved Sleipner Motor AS på Bruket 23 og 29, Gressvik. Tiltaksområdet er markert med en rød sirkel og ligger i et område med mistanke om forurensning. [12] Fra databasen er det oppført mistanke om forurensing fra metaller (kobber, bly og sink), PAH, TBT og THC [12] på tiltaksområdet, samt at store deler av tilgrensende eiendommer også er registrert som områder med mistanke om forurensning. Vannområdene rundt er også registrert i databasen og viser påvirkningsgrad 2 (akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk). 3.1.3 Geologi, brønner og grunnvann Det aktuelle området er relativt flatt, men skråner litt ned mot vannet i øst. Vestover hever terrenget seg og det skråner oppover med boligområder. Løsmassene på tiltaksområdet kan bli sett i Figur 5, og området består av bart fjell med stedvis tynt dekke og fyllmasse. Tiltaksområdet ligger på granitt [7]. Rambøll Side 9

FASE 1 Figur 5: Oversiktskart over løsmassene ved Bruket 23 og 29, Gressvik. Tiltaksområdet ligger i et område med bart fjell/tynt dekke, samt noe fyllmasse. [7] Fra Figur 6 kan det bli sett at det er tre fjellbrønner som ligger ca. 150-200 meter vest for tiltaksområdet. I følge NGU sin nasjonale grunnvannsdatabase (GRANADA) [7] er det ikke grunnvannspotensiale i løsmassene i noe av området. Figur 6: Oversiktskart over grunnvannspotensialet ved Bruket 23 og 29, Gressvik. Tiltaksområdet ligger i et område der det ikke er grunnvannspotensiale. [7] Da fjellbrønnene ligger oppstrøms fra tiltaksområdet vil ikke disse bli påvirket av forurensning derifra. 3.1.4 Spredningsveier Da tiltaksområdet for det meste ligger på bart fjell er det antatt at det ikke er noe infiltrasjon på området. Dette kan og bli sett i Figur 7 der området er kategorisert som uegnet for infiltrasjon. Rambøll Side 10

FASE 1 Figur 7. Infiltrasjonsevnen på tiltaksområdet er kategorisert som uegnet. [5] Løsmassedekket er relativt tynt, slik at dyp ned til fjellgrunnen er svært begrenset. Vann som infiltreres ned i grunnen vil derfor spres videre mot lavereliggende områder langs fjellet. Da tiltaksområdet skråner ned mot elven er det mest sannsynlig at spredningsveien for forurensning er ut i elven. Eventuell forurensning kan stamme både fra tiltaksområdet, men også fra skråning vest for området og vil kunne spres med nedbør mot elven. Det vil også være mulighet for at grunnen mettes med vann slik at vann samles over bakkenivå og danner dammer på overflaten. Tiltaksområdet ligger i et området som er kategorisert som et aktsomhetsområde for flom. Figur 8 viser hvordan hele området langs Vesterelva ligger i et slikt område. Figur 8. Aktsomhetskart for flom ved tiltaksområdet, markert i rødt. Da hele eiendommen grenser til elv er det fare for flom på området. [13] Hvis det er forurensning på området og det blir flom i Vesterelva, kan forurensningen bli tatt med vannet og fraktet til elven, samt forurensning fra omkringliggende områder som er blitt fraktet med overflatevann kan ha blitt ført til tiltaksområdet. Ettersom tiltaksområdet ligger i nærheten av utløpet av elven til sjøen, kan den også bli tidevannspåvirket. Rambøll Side 11

FASE 1 3.1.5 Resipienter Hovedresipienten for forurensing ved tiltaksområdet er Vesterelva. Det er ikke noe grunnvannspotensiale på området. 3.1.6 Oppsummering Fase 1-undersøkelsen har avdekket at det på tiltaksområdet, Bruket 23 og 29, har eksistert industri i lengre perioder som fører til mistanke om forurensning her. Denne mistanken er også bekreftet ved at eiendommen og naboeiendommer er registrert i Miljødirektoratet sin database for forurenset grunn med mistanke om forurensning fra metaller (kobber, bly og sink), PAH, TBT og THC [12]. Store deler av elveområdet i Fredrikstad er registrert i databasen for forurenset grunn, så Vesterelva er ikke bare resipient for potensiell forurensning fra tiltaksområdet, den kan også være en kilde til forurensning da tiltaksområdet ligger i en flomsone. Annen forurensning kan komme fra lagring av båter og biler på parkeringsplassen ved Bruket 29, samt fra veitrafikk langs Bruket vest for tiltaksområdet. Det er derfor behov for en innledende miljøteknisk grunnundersøkelse (fase 2) for å få en tilfredsstillende oversikt over forurensningen på området. Miljøtekniske grunnundersøkelser er også nødvendig under bygg hvis disse skal rives. På bakgrunn av at området er definert under kategorien industri- og trafikkarealer, og er 14 831 m 2 er det i henhold til Miljødirektoratets veileder for helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, TA2553/2009 [3], behov for 27 overflateprøver med antatt diffus eller homogen forurensning. Det kan bli behov for prøver dypere enn 1 meter, og avgrensende prøvepunkter. Dette avgjøres i felt eller i etterkant av den innledende miljøtekniske grunnundersøkelsen basert på funnene. Det anbefales at prøvene tas nærmere oppstart av arbeidene, og at undersøkelsen ferdigstilles senest i forbindelse med innsending av søknad om igangsettingstillatelse. Hvis det skal gjøres noe utbygging ute i elven må det tas prøver av sedimentet og søke fylkesmannen om dette. Ved påvist forurensning av grunnen er det behov for en tiltaksplan før igangsettelse av grave- og rivearbeid som må godkjennes av kommunen. Tiltaksplanen er gyldig i 3 år. Rambøll Side 12

FASE 1 4. REFERANSER 1. Kartverket. seeiendom. 2013; Available from: http://www.seeiendom.no/. 2. Klima- og miljødepartementet, Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), in FOR-2004-06-01-931. 2004. 3. Miljødirektoratet, Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, in TA-2553/2009. 2009. p. 27. 4. Standard Norge, Jordkvalitet - Prøvetaking - Del 5: Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse av grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter, in NS-ISO 10381-5:2005 2006, Norsk standard: Standard.no. p. 36. 5. NGU. Nasjonal løsmassedatabase: Løsmasser. 2008; Available from: http://www.ngu.no/kart/losmasse/. 6. NGU, Berggrunnskart over Norge. 1984, NGU: Trondheim. 7. NGU and NVE, Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA). NGU. 8. Statens kartverk, Norge i bilder. 9. Miljødirektoratet, Grunnforurensning - bransjer og stoffer. 2017(Faktaark M-813). 10. NGU, Om kartlegging av forurensende virksomheter i Oslo kommune før 1948 - metode og hovedfunn. 2008(Rapport 2008.037). 11. Hanisch, M.K., L.O., Tørka må bevares, den er et viktig symbol for Plankebyen, in Fredrikstad Blad. 2016. 12. Miljødirektoratet, Grunnforurensningsdatabasen. 13. Norgeskart, GeoNorge: Aktsomhetskart for flom. 2018. Rambøll Side 13

FASE 1 VEDLEGG Vedlegg 1 Vedtak i klagesak Vedlegg 1 Vedtak i klagesak Rambøll Side I