Tiltak i Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi LVO, utredninger, planer og prosjekter 06/03/2018 Rapport
Rapport 06/03/2018 2 Kolofon Utførende institusjon Nasjonalparkstyret for Reisa nasjonalpark og Ráisduttarháldi landskapsvernområde Kontaktperson Magnus Barmoen Publikasjonsnummer År Sidetall Opplag - 2018 13 - Utgiver - Forfatter(e) Magnus Barmoen og Rune Benonisen Tittel norsk og engelsk Sammendrag summary Denne planen oppsummerer tiltak, kartleggings- og skjøtselprosjekter forvaltningsmyndigheten har vedtatt å gjennomføre i 2018. Planen ble vedtatt i styremøte 4. april 2018. Forsidefoto Tilrettelegging av sti ved Avvejohka, Foto: Ann-Heidi Johansen
Rapport 06/03/2018 3 Innhold 1 Rammer og føringer for 2018... 4 1.1 Om tiltaksplanen... 4 1.2 Prosess... 4 2 Tiltak i verneområder... 5 2.1 Drift og tilsyn i nasjonalparken... 5 2.2 Oppdatert infomateriell infoplakater... 6 2.3 Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute.. 6 2.4 Utbedring av innfallsport Kåfjord/Guolasjávri... 7 2.5 Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss... 7 2.6 Restaurering og utbedring av forebygging og elvekant ved Sieimma øst.... 8 2.7 Restaurering av klopper ved Rautusuanto... 8 2.8 Restaurering av kjørespor nord for Reisavannet... 8 3 Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid... 10 3.1 Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg... 10 3.2 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi... 11 3.3 Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen... 12 3.4 Kartlegging av rovfugl i Reisadalen... 13 3.5 Språkvask og design forvaltningsplan... 13 4 Driftsutgifter... 14 4.1 Drift av styre... 14 4.2 Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet... 14 5 Bevilgning drift- og forvaltningsplanmidler... 15 Vedlegg: [1. vedlegg 1]
Rapport 06/03/2018 4 1 Rammer og føringer for 2018 1.1 Om tiltaksplanen Nasjonalparkstyret kan hvert år be om midler til finansiering av tiltak i verneområdene. Midlene bevilges da over statsbudsjettet og fordeles av Miljødirektoratet. I Statsbudsjettet 2018 er det vedtatt en ramme på om lag 74 000 000,- til tiltak i verneområder. Reisa nasjonalparkstyret ble bevilget 443 000,- kroner over tiltaksposten og 150 000 til drift og 200 000,- til arbeid med forvaltningsplan/besøksstrategi. Gjennomføring av konkrete, praktiske tiltak i verneområdene er en del av forvaltningen av verneområdene og skal sammen med praktisering av verneforskriften og annet arbeid bidra til å oppnå målsettingene med vernet. Denne planen inneholder en oversikt over prosessen med selve tiltaksplanen. Deretter kommer et kapittel med tiltak som vil gjennomføres, fulgt av et kapittel med prosjekter knyttet til arbeidet med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. For 2018 ble Reisa nasjonalparkstyre tildelt 443 000,- gjennom posten for tiltaksmidler, 150 000,- til drift av styret og 200 000,- til arbeid med forvaltningsplan og kartleggingsarbeid. Denne planen viser styrets prioritering av tiltak og arbeid med forvaltningsplan, samt planlagt drift av styret. Planen ble vedtatt i styremøte 4. april 2018. 1.2 Prosess Tidspunkt Hendelse 11. november 2017 Varsel om oppstart av planarbeid i Faglig Rådgivende Utvalg 30. november 2017 Utkast til tiltaksplan presentert 15. Desember 2017 Frist for innspill til tiltak Desember og januar Behandling av innspill 8. januar 2018 Foreløpige prioriteringer ble gjort 10. januar 2018 Frist for å søke om midler 15. februar 2018 Bevilgning fra Miljødirektoratet er klart 4. april 2018 Endelig tiltaksplan ble vedtatt i nasjonalparkstyret
Rapport 06/03/2018 5 2 Tiltak i verneområder Oversikt over tiltakene som ble vurdert som mulige å gjennomføre i 2018, rangert etter prioritering gjort i grunnlaget for søknaden om tiltaksmidler som ble sendt inn til Miljødirektoratet. I 2.11 gis oversikt over tiltakene, bevilgningene og forslag til prioritering av tiltak. Styret mottok brev om brev om bevilgning fra Miljødirektoratet den 15. februar. Tiltaksplanen med disponeringer ble vedtatt i S 5/18 i styremøte den 4. april 2018. 2.1 Drift og tilsyn i nasjonalparken Nasjonalparkstyret har brukt om lag kr 150 000,- årlig til driftstiltak i. Dette dekker hogst, transport og lagring av ved, renovasjon, tilsyn med rasteplasser og stier, samt øvrig vedlikehold i verneområdene. For 2017 ble det disponert 170 000,- til dette formålet. Arbeidet utføres av Fjelltjenesten/Statens naturoppsyn (SNO) i kombinasjon med andre oppdrag, og bidraget til nasjonalparkstyret inngår i betalingen av deres tjenester. Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (NP styret, SNO og Statskog) utgjør om lag 460 timer, dvs. 12 ukesverk/3 md. verk (tabell 1). Vi har lite oversikt over hva andre partene, f. eks. Reisa Elvelag, Troms Turlag og Nordreisa scooter og båtforening, har av driftsutgifter. Tabell 1. Oversikt over finansierte arbeidstimer fra hvv. Reisa nasjonalparkstyre, Statens naturoppsyn (SNO) og Statskog. Timer - fordeling Tot. arbeidsbehov Reisa NP-styre SNO Statskog Tot. timer finansiert 461 216 145 100 Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret tatt ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift i verneområdene, mens SNO tar 30% som del av og i kombinasjon med oppdraget og Statskog 20%. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr 15 000 pr år. Etter gjeldende timespriser vil driftsutgifter og tabellen over vil styrets driftsutgifter være på cirka kr. 200 000,-. Dette er en stor andel av bevilgningene som gis årlig, så det er nødvendig enten å redusere driftsomfanget eller få andre parter med på finansiering til senere år. Styret vil vurdere eventuelle alternativer til løsning av vedlikehold.
Rapport 06/03/2018 6 Tiltaket gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten/SNO. Det må i framtiden utredes muligheter for annen finansiering. Styret bevilger følgende midler til tiltaket: Post 2018 Ved, renovasjon, tilsyn mm kr 125 000 SUM kr 125 000 Merknad Drift og tilsyn 2.2 Oppdatert infomateriell infoplakater Det er behov for å oppdatere informasjonsmateriell for og om nasjonalparken. Tema er nasjonalparken, friluftsliv, hensyn til reindrift, verneverdier mv. Det skal utarbeides både plakater og brosjyrer. Det er stort behov for informasjon om verneområdene, og ny informasjon skal følge den nye merkevarestrategien. Av forvaltningsplanen for Reisa nasjonalpark går det frem at tilretteleggingstiltak vil hovedsakelig skje i området Sieimma-Imo, ved Ráisjávri og i området Guolasjávri-Somajávri. Det vil være behov for å skilte både ved Raisjavri og Guolasjávri. Det må også vurderes om ytterligere skilting er nødvendig ved Veienden ved Saraelv. Skilting/øvrig infomateriell gjennomføres iht. forvaltnings- og informasjonsplan. Styret bevilger følgende midler til tiltaket: Post 2018 Infoplakater kr 24 000 Bilder og annet materiell kr 30 000 Ombygging Sieimmahytta kr 70 000 Lydinnstallasjon kr 35 000 SUM kr 159 000 Merknad 4 infoplakater SNO/Fjelltjenesten 2.3 Formidling av kultur og natur i sammenheng med prosjekt historisk vandrerute Formidling av kultur og natur i nasjonalparken er viktig for å gjøre besøkende oppmerksomme på verneverdiene i områdene, og dermed muligens øke aksept for vernet og sikre fornuftig og hensiktsfull bruk. I 2017/2018 bidrar Forvaltningsmyndigheten i prosjektet med å gjøre Øvre Reisadalen til en del av Historiske vandreruter. Prosjektet med å gjøre en del av Nordkalottruta som går gjennom nasjonalparken til en Historisk Vandrerute vil man arbeide med å finne måter å formidle informasjon om naturen tidligere
Rapport 06/03/2018 7 bruk av området. Som en del av implementeringen av den nye merkevaren ser forvaltningsmyndigheten behovet for å gjøre informasjonstiltak med sikte på å formidle de samme temaene. Derfor vil det være hensiktsmessig å gjøre tiltak i sammenheng med Historiske Vandrerute-prosjektet. Det har tidligere vært fremmet forslag om å innrede den nordre delen av Sieimmahytta til et «mini-museum» hvor man formidler den lokale historien om naturbrukstradisjoner. Det vil være naturlig å fokusere på skogbruk generelt, tjæreproduksjon, jakt og fiske og bergmaleriene. Mulig formidlingsmetoder som er foreslått er bruk av bilder fra området, replika-verktøy og bruk av lyd-enheter hvor en kan spille av autentiske lydopptak/intervjuer. Styret bevilger følgende midler til tiltaket: Post 2018 Infoplakater kr 24 000 Tekst, bilder, annet kr 14 000 Skiltplater i tre kr 62 000 SUM kr 100 000 Merknad Trykk og design Materiell og montering 2.4 Utbedring av innfallsport Kåfjord/Guolasjávri I interregprosjektet skal det lages en felles besøksforvaltningsstrategi for området som er sentralt for besøk fra både Norge og Finland. Midlene til dette prosjektet vil bli brukt til å planlegge det viktigste startstedet for veien til Halti. Ble vurdert som utenfor postformålet. 2.5 Restaurering av rasteplassen nedenfor Dronningbadstua, Nedrefoss Rasteplassen ved nedenfor Dronningbadstua ved Nedrefoss er ligger tilgjengelig for mange brukere og er mye brukt. Den begynner for øvrig å bli i dårlig stand, med slitasje på underlaget og gamle benker som har begynt å forfalle. Det kan med fordel gjennomføres et vedlikeholdsarbeid av plassen som omfatter grusing/steinsetting rundt bålplassen og utskifting av benker og bord. Forvaltningsmyndigheten ser for seg at dette gjennomføres i samme utføring som er gjort på rasteplassen på stisiden ved Sieimma. Styret bevilger følgende midler til tiltaket: Post 2018 Grusing/steinsetting kr 30 000 Bålplass, bord/benker kr 10 000 SUM kr 40 000 Merknad Materiell og gjennomføring Øvrig materiell
Rapport 06/03/2018 8 2.6 Restaurering og utbedring av forebygging og elvekant ved Sieimma øst. Sieimma øst har fått langt flere besøk enn tidligere, mye grunnet oppmerksomheten bergmaleriene har fått. Dette har medført økt slitasje på forebygging og elvekanten der båtene legger til. Statskog Fjelltjenesten gjennomførte noe vedlikehold i 2017, men de ser behovet for ytterligere arbeid for å hindre erosjon. Det er lite sannsynlig at besøkstallet vil avta i kommende sesonger, så det vil være fornuftig å igangsette utbedring og forebygging så raskt som mulig. Ble ikke bevilget midler for 2018. 2.7 Restaurering av klopper ved Rautusuanto Kloppene ved Rautusuanto begynner å bli i svært dårlig stand, og minimum en av de bør erstattes med en lengre kloppe. På sikt bør alle kloppene i området få samme stand som kloppene ved Holgajohka. Ble ikke bevilget midler for 2018. 2.8 Restaurering av kjørespor vest for Reisavannet Nordkalottleden følger kjørespor som går fra kraftlagshytta nord for Reisavann og vestover. Dette sporet går over våte myrområder, og har blitt så nedkjørt at det er vanskelig å ta seg fram på strekningen. For å utbedre stistrekningen må det legges klopper, kanskje i kombinasjon med genoett slik at fotvandrere kommer seg lettere fram. Ble ikke bevilget midler for 2018. 2.9 Vedlikehold av besøkstellere Hvert år utarbeider forvaltningsmyndigheten en besøksrapport, med tall fra årets besøk i verneområdene, sett mot tidligere år. En viktig kilde til datane som brukes i disse rapportene er besøkstellerne som benyttes til å telle forbipasserende. Det er flere år siden de sist ble vedlikeholdt, og det er nå behov for å blant annet bytte batteri på alle seks enhetene.
Rapport 06/03/2018 9 Styret bevilger følgende midler til tiltaket: Post 2018 Vedlikehold besøkstellere kr 15 000 SUM kr 15 000 Merknad Nye batterier 2.10 Øvrige prosjekter Det foreligger det tidligere forslag til tiltak som ikke er blitt utredet videre, da de ikke har blitt prioritert i tidligere års disponeringer av tildelte midler. De er aktuelle å vurdere på nytt dersom det er interesse for dette. Dette gjelder: - Opprustning av nedfalls-gamme ved Jiertáfossen. - Universell utforming av elvebåt-adkomsten ved Mollisfossen. - Rasteplass/gapahuk på østsiden av Nedrefoss. - Planlegging av innfallsport Kautokeino - Restaurering av kjørespor jf. kartlegging av terrengslitasje
Rapport 06/03/2018 10 2.11 Oppsummering av tiltak i verneområder med forslag til prioritering Tabell 2: Oversikt over vedtatt disponering av tiltak 2018. Prioritering Tiltakskategori Kort beskrivelse av tiltaket 1 Annet Drift og tilsyn i NP Samarbeid Fjelltjenest en/sno Hvem gjennomfør er tiltaket Gjennomføring år Andel % NPstyre Omsøkt Vedtatt disponering Fjelltjenest en/sno 2018 50 kr 150 000 kr 125 000 2 Tilrettelegging og informasjon Oppdatert infomateriell - infoplakater Reindriften, NP-familie Eksterne 2018 100 kr 164 000 kr 159 000 3 Tilrettelegging og informasjon Tilrettelegging og informasjon 4 Annet Annet Annet Formidling av kultur og Historiske Historiske natur vandreruter vandreruter 2018 50 kr 144 000 kr 100 000 Planlegging besøksanlegg ved innfallsport Kåfjord/Guolas NP Ekstern 2018 100 kr 80 000 kr - Restaurering av NTT, rastaplassen ved Fjelltjenest Fjelltjenest Nedrefoss en/sno en/ SNO 2018 100 kr 45 000 kr 44 000 Restaurering og utbedring av forebygging ved Sieimma øst Ekstern Ekstern 2018 100 kr 50 000 kr - Restaurering ved Rautusuanto Ekstern Ekstern 2018 100 kr 40 000 kr - Annet Restaurering av kjørespor nord for Reisavannet Ekstern Ekstern 2018 100 kr 300 000 kr - Vedlikehold av 5 Annet besøkstellere 2018 100 kr 15 000 SUM (eks mva) kr 973 000 kr 443 000 3 Forvaltningsplan og kartleggingsarbeid 3.1 Regional besøksforvaltningsstrategi Interreg Det har i mange år vært jobbet med et tettere samarbeid med forvaltningsmyndigheten for verneområder og annen statlig grunn i Finland. Det gjøres nå et nytt forsøk på etablering av en fast struktur på dette samarbeidet med arbeidstittel «Halti transboundrary landscape area». Prosessmålet er å etablere et
Rapport 06/03/2018 11 samarbeidsråd bestående av interessenter fra Norge og Finland. I dette rådet skal det tas sikte på å utarbeide felles besøksforvaltningsstrategi for området. Hovedhensikten er å sikre at en forventet økning i turisme og rekreasjonsbruk ikke gir negative effekter for hverken naturgrunnlaget eller for annen bruke, f. eks. reindrift. Dette krever god samordning mellom de mange aktørene som har å gjøre med naturforvaltning og planlegging i dette området. Søknad om finansiering er for øyeblikket inne til vurdering. Det anslås at NP styrets andel i prosjektet i 2018 (i tillegg til egeninnsats) vil ligge på om lag Kr 150 000,-. Det tilsvarer to månedsverk arbeid og reisekostnader. Styret bevilger kr. 46 500,- (inkl. 7 % overhead). 3.2 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi Alle nasjonalparker og store landskapsvernområder skal ha laget en besøksstrategi innen 2020. Denne skal inneholde en sårbarhetsvurdering av verneområdene, som skal sikre kunnskapsbasert forvaltning. NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en veileder for hvordan dette skal arbeidet skal utføres. Veilederen er foreløpig bare et teoretisk forslag og er kun tilpasset fjellområder. Metodikken er under utvikling, og på sikt vil det utvikles en håndbok som forvaltningsmyndighetene kan bruke slik at de kan utføre arbeidet selv. Det legges opp til at dette skal være på plass til å få utført arbeidet allerede i 2018. Sårbarhetsvurderingen består av flere faser: Planleggingsfase hvor man definerer ferdselslokaliteter i prioriterte områder, innhentingsfase hvor man samler eksisterende kunnskap og eventuelt utfører supplerende kartlegginger, og en sammenstillingsfase hvor forekomstene vektes og rapporten skrives. Sårbarhetsvurderingen innebærer følgende arbeidsoppgaver: - Planlegging: Velge ut prioriterte områder og ferdselslokaliteter innenfor disse - Kartlegging: Innhent data, både eksisterende og eventuelt gjennomfør supplerende kartlegging - Sammenstill dataene: Vekt sårbarheten til forekomster og sårbare enheter - Utarbeide en rapport Prosjektet vil ta utgangspunkt i kartlegging gjort i 2017. Det må vurderes om det trengs ytterligere kartlegging av rødlistearter i enkelte områder for å kunne gjøre sårbarhetsvurderingen. Fokus vil være ferdselslokaliteter med mest besøk, f.eks. strekningen Sieimma-Imo. Arbeidet med kartleggingen av sårbare enheter, vurderingen og sammenstillingen kjøpes. Ikke bevilget midler for 2018.
Rapport 06/03/2018 12 3.3 Prøveprosjekt reindriftens distriktsplan som verktøy for verneområdeforvaltningen I nyere verneforskrifter har det blitt tatt inn en standardformulering gjeldene dispensasjoner fra verneforskriftene i verneområder angående motorferdsel. Av denne fremgår det at dispensasjon til barmarkskjøring og bruk av luftfartøy kan gis ut fra reinbeitedistriktene sine godkjente distriktsplaner. En slik formulering er ikke angitt i verneforskriftene for hverken Reisa NP eller Ráisdottarháldi LVO som er av eldre dato. Det er imidlertid ytret, både gjennom utkastet i forvaltningsplanen og fra reindriften, et ønske om å følge benytte distriktsplanene ved behandling av dispensasjonssøknader på nevnte måte også her. Det vil medføre at den motorferdselen som distriktet beskriver at det har behov for å gjennomføre vil utgjøre søknaden om dispensasjon som NP-styret skal behandle. Distriktsplanene er et verktøy for god kommunikasjon mellom reinbeitedistriktene, myndigheter og andre brukere av områdene. For eksempel når kommunene utarbeider arealplaner. Distriktsplanene er utarbeidet etter bestemmelsene i reindriftslovens 62. I den bestemmelsen pkt. 3 står det angitt det som gjelder motorferdsel: «(at planen skal inneholde) oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes i distriktet, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også gå fram av planen.» Det holder altså ikke at det finnes en distriktsplan og at distriktsstyret har godkjent den. Det er slik at distriktsplanene må ha et inneholde tilfredsstillende type informasjon til at det er mulig å gjøre en forsvarlig saksbehandling ut fra dem. Akkurat hvilken informasjon det er snakk om er derimot ikke nøye spesifisert, selv om reindriftsloven 62 pkt.3 gir en overordnet beskrivelse av hva som må med. Fra vernemyndighetene sin side er det heller ikke gjort konkretisering av hvilken informasjon vi må ha for å kunne behandle sakene på en god måte. Det ligger til arbeidet med forvaltningsplanen å presisere hva som må med i en distriktsplan for at det skal kunne være grunnlag for å gi en dispensasjon etter bestemmelsene i verneforskriftene. Vi ønsker i den sammenhengen å sette i gang et del-prosjekt som har til formål å utarbeide detaljert beskrivelse av hvilket innhold som bør være med i en distriktsplan, og at det som del av prosjektet faktisk utarbeides konkrete beskrivelser som oppfyller både 62 i reindriftsloven og også vernemyndighetenes krav til innhold. Vi vil at dette arbeidet skal gjøres i tett samarbeid med de berørte reinbeitedistriktene, og at de får dekket sine kostnader med å være med i prosjektet. Vi anslår arbeidsomfang ca. to ukesverk pr distrikt. I alt fire ukesverk. Styret bevilger kr. 65 100,- (inkl. 7 % overhead).
Rapport 06/03/2018 13 3.4 Kartlegging av rovfugl i Reisadalen Det er blitt utarbeidet flere rapporter gjennom årene som har dokumentert dette (for eksempel. Løvenskiold & Valeur 1960, Fremming 1973, Hindrum 1982; Tømmerås 1994), men alle disse er nå temmelig gamle. Det drives nok noen årlig registreringer av Fjelltjenesten nå, og helst på vårvinteren med snøscooter. Dette er nok ikke en fullstendig overvåking i hele nasjonalparken, og det er dessuten bare jaktfalk og kongeørn som har begynt hekkingen da. I forbindelse med at det skal gjøres sårbarhetsanalyser av dyrelivet, vil det være nyttig å få kartlagt både funksjonsområder og artsregistreringer av rovfugl i nasjonalparken. Det vil utgjøre et viktig kunnskapsgrunnlag i den praktiske forvaltningen. Kartleggingen vil fokusere på området fra Sieimma og til og med Njállaávži, hvor det er gjort eldre registreringer av hekkelokaliteter fra flere arter rovfugl, og hvor det største omfanget av bruken i nasjonalparken foregår. Siden 2013 har det blitt gjennomført kartlegging av kongeørn i tolv utvalgte og representative intensivområder. I denne gjennomføringen har man tatt i bruk helikopter. Dette er en effektiv måte å kartlegge områder som ellers ikke er så farbare, samtidig som man får nøyaktige GPS-posisjoner på alt man registrerer. Vi ønsker å få kartlagt funksjonsområder og registrert individer av rovfugl på den nevnte strekningen innenfor nasjonalparken. Det vil danne et viktig kunnskapsgrunnlag i den videre forvaltningen av verneområde, blant annet gjennom å bli benyttet i sårbarhetsvurderingen som vil utgjøre en viktig del av besøksstrategien i nasjonalparken. Styret bevilger kr. 46 500,- (inkl. overhead). 3.5 Språkvask og design forvaltningsplan I forbindelse med avslutningen av arbeidet med å lage en forvaltningsplan må det gjøres arbeid angående språk og design. Styret bevilger kr. 37 900,- (inkl. 7 % overhead).
Rapport 06/03/2018 14 4 Driftsutgifter 4.1 Drift av styre Drift av nasjonalparkstyret Erfaringstall viser at drift av styre har en ramme på om lag 30 000,- pr møte. Kostanden varierer med antall fremmøtte, reisevei, om medlemmene er selvstendig næringsdrivende eller ansatt og om det da fremmes krav om tapt arbeidsfortjeneste. Med fire ordinære møter a 6 timer, med 2 timer forberedelse får en estimert kostnad på kr. 150 000,-. Styret bevilger kr. 130 200,- (inkl. 7 % overhead). Faglig Rådgivende Utvalg Driftsutgifter for Faglig Rådgivende Utvalg er relativt la. Det er to møter i året, og først og fremst lokale fremmøtte med følgelig lave reisekostnader. Estimert kostnad for to møter er kr. 10 000,-. Styret bevilger kr. 9 300,- (inkl. 7 % overhead). 4.2 Driftsutgifter ved avslutning av forvaltningsplanarbeidet Det legges opp til litt møtevirksomhet i sammenheng med avslutning av arbeidet med forvaltningsplanen. Styret har ett møte/befaringer i sammenheng med arbeidet. Andre aktører får dekket reisekostnader ved behov- anslagsvis Kr 10 000,- Språkvask av forvaltningsplanen er nødvending (33 timer à 745,-). Det er videre behov for oversettelse (ca. 625 kr/side). Forvaltningsplanen må også trykkes opp (ca. 100 per stk.). Ikke bevilget midler for 2018.
Rapport 06/03/2018 15 5 Bevilgning drift- og forvaltningsplanmidler Forslag budsjett lokal forvaltning Reisa np - Raisduottarhaldi lvo - 2018 Søkt beløp inkl. 7 % overhead Merknad - Begrunnelse Bevilgning Overhead (7 %) Driftsutgifter styre 4 ordinære møter, lokal befaring, studietur, konferanse/regionalt møte. Basert på kr 150 000 erfaringstall 2017 kr 140 000 9 800 Driftsutgifter Faglig Rådgivende Utvalg kr To ordinære møter. Reisekostnader og andre 20 000 møtekostnader. kr 10 000 700 Driftsutgifter arbeidsgrupper kr - Styret er arbeidsgruppe selv - Driftsutgifter forvaltningsplanarbeid kr 120 000 Prosesskostnader, trykking - Totalt kr 290 000 kr 150 000 10 500 Regional besøksforvaltningsstrategi - Interreg kr 160 500 Regional besøksforvaltningsstrategi inkl Finland. Interreg prosjekt søknad kr 50 000 3 500 Sårbarhetsanalyse tilknyttet besøksstrategi kr 214 000 Planlegge, kartlegge og sammenstille data på sårbarheten til utvalgte ferdselsslokaliter - Prøveprosjekt - reindriftens distriktplan som verktøy for verneområdeforvaltningen kr 109 000 Disponering (fratrekt overhead) kr kr 130 200 kr kr 9 300 kr kr - kr kr - kr kr 139 500 kr kr 46 500 kr kr - Utarbeide en detaljert beskrivelse av hva en distriktsplan bør inneholde for å være tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurderes som en dispensasjonssøknad fra verneforskriften kr 70 000 kr 4 900 kr 65 100 Utføre kartlegging av funksjonsområder og Kartlegging av rovfugl i Reisadalen artsregistreringer av rovfugl i klippeveggene kr 79 000 langs Reisaelva fra Sieimma opp til Njállaávži kr 50 000 kr 3 500 kr 46 500 Språkvask og design av forvaltningsplan kr 30 000 kr 2 100 kr 27 900 Totalt kr 562 500 kr 200 000 kr 14 000 kr 186 000 kr - kr - Total SUM kr 852 500 kr 350 000 kr 24 500 kr 325 500
Rapport 06/03/2018 16 Reisa nasjonalpark og Ráisduottarháldi landskapsvernområde Reisa nasjonalpark er 803 km² stor og består av canyon, lakseelv, bekkedaler, våtmarker og fjellplatå. Reisadalen strekker seg i nordvestlig retning fra et viddelandskap i sørøst gjennom et mer alpint landskap nærmere kysten i nordvest. Naturen er spesiell, med trange daler og kløfter som skjærer seg ned som en stor canyon i fjellvidda omkring. Verneformålet i Reisa nasjonalpark omfatter å bevare et vakkert og tilnærmet urørt fjell- og dalområde. Landformene i nasjonalparken er særpregede, og langs dalføret finnes en rekke fosser, med Mollisfossen og Imofossen som de mest kjente. Videre innehar området et rikt planteog dyreliv, som også skal bevares i henhold til verneforskriftens formål. En viktig del av verneformålet er også at allmennheten skal ha adgang til friluftsliv i verneområde. Ráisduoattarháldi landskapsvernområde omfatter høyfjellsområde vest for Reisa nasjonalpark, og inkluderer Ráisduottarháldi-toppen samt Finlands høyeste fjell. Verneformålet med landskapsvernområde er «å bevare et særpreget høgfjellsområde med løsavsetninger av stor naturhistorisk verdi, og å gi allmenheten adgang til friluftsliv» her. Kontaktinformasjon Reisa nasjonalparkstyre Telefon: E-post: Nett: Post: Besøksadresse: 77642222/77642221 fmtrmba@fylkesmannen.no / fmtrrub@fylkesmannen.no nasjonalparkstyret.no/reisa-nasjonalpark adr. Fylkesmannen i Troms, Pb. 6105, 9291 Tromsø Hovedveien 2, 9151 Storslett