INFORMASJON OM ØSTLI BOLIGSAMEIE

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 1 av 28 INFORMASJON OM ØSTLI BOLIGSAMEIE Denne permen skal gi kortfattet informasjon om Østli Boligsameie, og er primært ment som en introduksjon for nye beboere. Likevel oppfordres alle til å ta en rask gjennomgang fra tid til annen for å gjenoppfriske de punktene som angår den daglige drift som f.eks. avfallshåndtering, vedlikehold og ordensregler. Det til enhver tid sittende styre bør sørge for å oppdatere informasjonen ved behov. Østli Boligsameie på internett: www.ostli.net Innhold 1. KART 2 2. OM ØSTLI BOLIGSAMEIE 1 3. FORRETNINGSFØRER 7 4. VEDTEKTER 8 5. ORDENSREGLER 14 6. AVFALLSHÅNDTERING 15 7. VEDLIKEHOLD 16 8. FARGEKART 19 9. BEBOERLISTE 21 10. FORSIKRING / BRANN / VANNSKADE / VILKÅR 23 1

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 2 av 28 1. KART 2

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 1 av 28 REDSKAPS- OG AVFALLSBOD 1 62 Østliveien Østliveien Østliveien Østliveien Østliveien d P 64 61 61 61 61 61 63 63 63 63 63 66 66 66 66 66 51 53 55 57 FELLES- ROM IDRETTS- PLASS 41 43 4547 47 47 49 31 33 35 37 59 a b 1 c 2 I II N e f P 3 : GJESTEPARKERING : AVFALLSCONTAINERE : STRØKASSER : SØPPELKASSE : TØMMING AV HAGEAVFALL : GRESSPLEN MED KLIPPEANSVAR HOS STYRET : PLENKANT / BED / HEKK / GJERDE MED VEDLIKEHOLDSANSVAR HOS TILGRENSENDE BOLIGSEKSJON : BED / HEKK ETC. MED VEDLIKE- HOLDSANSVAR HOS REKKENE 4 P 24 24 24 24 24 7173 73 7577 77 21 21 21 21 21 39 22 19 19 19 19 19 79 23 23 23 23 23 9799 99 95 97 83 85 87 89 91 93 95 Østliveien 101 107 103 1 105 0 5 2 17 17 17 17 17 111113 113 111 97 g S III IV N V Ø S 30 m 11

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 1 av 28 2. OM ØSTLI BOLIGSAMEIE Historikk Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL) startet de første tomtekjøp så tidlig som i 1966 og det siste ble foretatt 6 år senere i 1972. Etter at ABBL sto som eier av området, ble det fremmet forskjellige reguleringsutkast og først i 1976 fikk vi gjennomslag for en plan. Denne ble senere endret og antallet boliger ble øket fra 25 til 33. Planleggingen ble foretatt av arkitektene Hansen og Edland. Kontorstiftelsen av Østli Borettslag A/L var et faktum 24. mars 1980 og byggestyret bestod av medlemmer av ABBL. Senere ble styret supplert med personer som hadde fått tildelt bolig. Den første ordinære generalforsamlingen med tillitsmenn valgt blant beboerne og overtakelse av "Heggedalsprosjektet", fant sted i april 1983. Finansieringen av tomtekjøpet ble dekket av et byggelån som senere ble avløst av prosjektets opprinnelige finansiering. På lik linje med andre byggeprosjekt på denne tiden, bestod finansieringen av innskudd fra beboere og PSV-betaling på det resterende. Prosjektets netto byggekostnad, dvs. etter at arealtilskudd og refusjoner for vei, vann og kloakk fra naboer var trukket fra, beløp seg til i underkant av 16 millioner kroner. Hovedentreprenører for utbyggingen har vært Buer & Buer A/S og grunnentreprenør har vært Kåre M. Haug A/S. Byggefasen for vestre felt, rekke 1, 2 og 3 gikk etter de oppsatte planer. For østre felt, rekkene fra 4 til 7, ble en del forsinket grunnet en høyspentlinje som ikke ble flyttet som planlagt. Innflytting i to av rekkene ble fra 14 til 19 uker forsinket i henhold til oppsatte planer. Innflytting skjedde for vestre felt i perioden juli til oktober 1981 og for østre felt i perioden februar til mai 1982. Interessen for boligene var stor og ca. 100 personer meldte seg da prosjektet ble presentert. 1

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 2 av 28 Den første sommeren etter innflytting var aktiviteten stor på Østli. Trær skulle plantes, plener såes til og fellesarealene opparbeides. Et anleggsområde ble i løpet av sommeren forvandlet til et trivelig boligområde. Etterhvert som beboerne ble ferdige med egne plener, arbeidet man seg videre med lekeplasser, fotballøkke og senere eget fellesrom (aktivitetsrom). Opp gjennom tidene har sameiere blitt pålagt opparbeidelse og vedlikeholdsplikt mot eksklusiv disposisjonsrett over arealer tilstøtende den enkeltes seksjon. Intensjonen med dette var å unngå store opparbeidelses- og vedlikeholdskostnader for sameiet på disse områdene. De som har pålegg om å utøve vedlikehold/opparbeiding mot disposisjonsrett er: Østliveien 31, 39, 51, 49, 59, 71, 79, 83, 93, 95, 99, 101, og 107. Størrelsen på arealene varierer og kun et fåtall har skriftlige avtaler om eksklusiv disposisjonsrett. Fra prosjektstart og frem til i dag har mye forandret seg og Østli Borettslag ble besluttet oppløst i generalforsamling i 1986. Pr. 1. januar 1988 ble Østli et boligsameie hvor beboerne var selveiere. ABBL's administrasjon har vært byggestyrets koordinator ved gjennomføringen av "Heggedalsprosjektet". Området som Østli Boligsameie i dag eier har i alle tider hatt tilnavnet "Kanada" blant fastboende heggedøler. Bakgrunnen for dette tilnavnet er ikke kjent. 2

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 3 av 28 Om å bo i et sameie Østli Boligsameie er opprettet etter lov om eierseksjoner av 4.mars 1983. Eiendommen, gnr.78, bnr.177, består av 34 eierseksjoner, herav 33 boligseksjoner og 1 næringsseksjon. I tillegg har sameiet ½ parten av gnr.78, bnr.356. Østli Boligsameie er et sameie, dvs. at når du kjøper en bolig i sameiet, blir du eier av en ideell 1/33-del, fordi det er 33 boliger i sameiet. Til boligen og hagen rundt har du eksklusiv bruksrett. Skulle det være noen tvil om størrelsen på det området du har eksklusiv bruksrett til, så kontakt styret. Alt øvrig areal på Østli er felles og der er du medeier etter samme brøk 1/33. Fellesrommet og garasjeanleggene er en egen seksjon (næringsseksjonen) som alle har del i. Hver bolig har seksjonsnummer, mens g.nr.78 og b.n.177 er felles for hele området. For hver seksjon utstedes det et skjøte som bør oppbevares på sikkert sted. Det er mange fordeler ved å bo i et sameie; som felles friområder, eksempelvis ballplass og lekeplasser, samt fordeling av utgifter på flere. Vi har gjennom ABBL dessuten oppnådd gunstig huseierforsikring. Boligformen innebærer selvfølgelig også forpliktelser. Feltet er for lite til at vi kan ha egen vaktmester og dette medfører et felles ansvar for vedlikehold av utearealer inklusive veier, samt ansvar for andre saker som angår økonomi, fellesarrangementer, informasjon osv. Flere av oppgavene tar sameiets styre seg av, andre passer det å løse ved hjelp av dugnader. Selv om sameiet har en forretningsfører som tar seg av de mer formelle oppgavene, gjenstår altså en rekke oppgaver som beboerne selv må fordele seg imellom. Det er derfor en fordel at det rulleres i styret blant beboerne. Å bo så tett sammen medfører at vi må tilpasse oss og ta hensyn til hverandre. Ikke minst gjelder dette trafikkforholdene; hvordan vi kjører bil på området og hvor vi parkerer. På den annen side gir stedet gode muligheter for sosial kontakt og det å være en del av et fellesskap. 3

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 4 av 28 ØstliNytt ØstliNytt er et enkelt informasjonsskriv utgitt av styret som omhandler aktuell informasjon vedrørende feltet. Skrivet kommer ut ved behov. Styret mottar gjerne innspill fra beboere om saker av felles interesse. Fellesutgifter Fellesutgifter betales månedlig av den enkelte husstand til dekning av de utgifter som er felles for sameiet. Disse omfatter bl.a. felles forsikring, renovasjonsavgift, vannog kloakkavgifter, snørydding, forretningsførsel, TV/radio kabelsignaler, fellesstrøm, gressklipping, sosiale tiltak, styrehonorar, kontorrekvisita, vedlikehold av fellesarealer inkl. fellesrom, redskapsbod og alle tak. Feieavgift dekkes av den enkelte sameier. Fellesutgiftene fastsettes av sameiermøtet og justeres i takt med faste utgifter og vedlikeholdskostnader. Det legges opp til å ha et visst beløp udisponert for å kunne møte uforutsette vedlikeholdskostnader. Fellesrommet Fellesrommet ligger i kjelleren i Østlivn. 31 og inneholder et enkelt kjøkken med oppvaskmuligheter, toalett, samt bord og en del stoler. Rommet brukes til styremøter og sameiermøter, men det er ikke minst tiltenkt andre sosiale sammenkomster av sameiets medlemmer, eksempelvis barneselskap. Kontakt styret for reservasjon av fellesrommet samt nøkkelutlevering. Det forutsettes at de som bruker rommet sørger for at det er i ryddig og rengjort stand etter bruk samt at oppvask og avfall ikke gjenstår. Grillfest Det er blitt tradisjon å avholde en grillfest, som regel på forsommeren. I tilknytning til denne arrangeres også fotballkamp mellom østre og vestre felt. Dette er et fint tiltak som bidrar til sosial kontakt mellom både store og små blant feltets beboere. 4

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 5 av 28 Bilhold om vinteren Det er ikke tillatt med løse eller faste elektriske anlegg for motorvarmere til biler utenfor garasjene. Dette har minst to årsaker: Stikkontakter utgjør en sikkerhetsrisiko for barn. Utendørs leker barn ofte uten oppsyn fra foreldre. Vi har allerede i dag et høyt strømforbruk i garasjene om vinteren. Det bør ikke økes ved oppvarming av biler utenfor garasjene. Det skal brukes tidsur ved bruk av motor-/kupevarmer i garasjene, 2-3 timer oppvarming er tilstrekkelig. Husk å slå av lys i garasjene! Kontroller at stikk-kontakten til motorvarmeren er tørr. Fuktighet og salt kan føre til overledning og forårsake brann! Det oppfordres til bruk av ledige garasjeplasser slik at snøbrøyting hindres minst mulig. Brøyting vil normalt foregå etter kl.09.00. Husdyrhold Husdyr er tillatt under forutsetning av at de ikke er til sjenanse for andre beboere. All hunde- og kattelort må plukkes opp. Dette gjelder ikke minst sandkassene på lekeplassene, der kattene erfaringsmessig gjerne gjør sitt fornødne. Tilbygg / antenner Alle utvendige bygningsmessige endringer, inkludert oppsetting av antenner/parabol, må godkjennes av styret før arbeidet påbegynnes. Dette gjelder også tilbygg som tidligere er godkjent for andre boligseksjoner. Pr. mai 2006 er både utbygging av kjøkken og soverom i andre etasje godkjent. 5

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 6 av 28 Radon I løpet av 1998-99 ble det i privat regi utført målinger av radon i inneluft i to boligseksjoner. Målingene ble utført av to forskjellige instanser, Oslo Energi Konsult og Statens strålevern. I stuen i 1.etg. ble det målt årsmiddelverdier på henholdsvis 36 og 53 Bq/m 3 og på soverom i 2.etg. ble det målt 17 Bq/m 3. Statens strålevern har satt 200 Bq/m 3 som nedre tiltaksgrense. Salg og utleie Ved salg og utleie av boligseksjonen skal styret informeres. Noen praktiske råd Postkassene skal være tydelig merket med navn og nummer. Hovedkranen står under kjøkkenbenken til venstre. Se forøvrig seksjon 6 for viktige kontrollpunkter for å unngå vannskade. Boligene har mekanisk ventilasjon med en avtrekksvifte på loftet. Hastigheten på viften reguleres med bryteren på hetten over komfyren. Loftviften bør alltid være i gang for å unngå kondens i systemet. Det er også viktig at det slippes luft inn i boligen via ventilasjonssprekkene over vinduene. Kanalene inn til viften har hatt en tendens til å løsne. Det kan være fornuftig å kontrollere disse fra tid til annen for å få god effekt av viften. Dersom vifteanlegget likevel virker dårlig, kan årsaken være at selve viften er gjengrodd av støv innvendig. Likeledes bør støvfiltrene i utløpsventilene i taket renses for støv minst én gang pr. år. Sikringsboksen er plassert i inneboden i 1.etg. 6

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 7 av 28 3. FORRETNINGSFØRER Vår forretningsfører er: Asker og Bærum Boligbyggelag (ABBL) Postboks 385 1301 Sandvika Internett: www.abbl.no I tillegg til vanlig forretningsførsel omfatter avtalen juridisk og teknisk bistand, samt revisjon og inkasso. Kontrakten mellom ABBL og Østli Boligsameie er vedlagt til orientering. 7

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 8 av 28 4. VEDTEKTER Vedtekter for Østli Boligsameie bør gjennomleses til orientering. Vedtektene er i samsvar med Lov om eierseksjoner, og utfyller denne på en del områder. Vedtatt på ordinært sameiermøte 21.4.1999. Korrigert i tråd med vedtak på ordinært sameiermøte 05.04.2005 1 Boligsameiet Østli Boligsameiet Østli er opprettet etter lov om eierseksjoner av 4. mars 1983. Eiendommen, gnr. 77, bnr. 177, består av 34 eierseksjoner, herav 33 boligseksjoner og 1 næringsseksjon. 2 Sameiets formål Sameiets formål er å: 1) ivareta drift og vedlikehold av sameiets bygninger, anlegg, maskiner og utstyr 2) fastsette fellesutgifter 3) ivareta andre saker av felles interesse for sameierne 3 Fysisk råderett - vedlikehold Hver av sameierne har, overensstemmende med fordelingsliste, eksklusiv disposisjonsrett over sin seksjon - inklusive yttervegger, veranda, dører og vinduer - med tilhørende tomteareal, én garasjeplass og én fast, merket uteparkeringsplass. Til seksjon nummer 83 hører det to garasjeplasser jfr. 6. For øvrig er tomten og alle deler av bebyggelsen som ikke omfattes av de enkelte seksjoners enerett til bruk, å betrakte som fellesareal. Bruksenheten må ikke nyttes slik at det er til unødig eller urimelig skade eller ulempe for brukerne av andre seksjoner. Fellesanleggene må ikke nyttes slik at andre brukere unødig eller urimelig hindres i bruk av anleggene som er avtalt eller forutsatt. Vedlikehold av tak på boligseksjon, utebod og garasjeanlegg dekkes av sameiet. Sameiet er også ansvarlig for vedlikehold av fellesarealer, fellesbod og fellesrom. Alt annet ytre og indre vedlikehold av bruksenheten, utebod og garasjeanlegg - inklusive vegger, dører, vinduer, terrasse og garasjedør - påhviler den enkelte sameier. Den enkelte sameier er også selv ansvarlig for alle kostnader, inklusive forsikring, i forbindelse med eventuelle påbygg og nyinstallasjoner. Egenandel i forbindelse med forsikringsoppgjør dekkes av den enkelte sameier. Endringer av utvendige bygningstekniske konstruksjoner og oppsetting av antenner skal godkjennes av sameiets styre. Endring av farge på en rekke kan vedtas med alminnelig flertall av sameierne i den enkelte rekken ut fra et godkjent fargekart. Fargevalget må endelig godkjennes av styret før beising kan finne sted. Sameiermøtet kan med alminnelig flertall fastsette vanlige ordensregler for eiendommen. 8

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 9 av 28 4 Rettslig råderett Den enkelte sameier har full rettslig råderett over sin seksjon, herunder rett til salg og pantsettelse. Bruksrettighetene til uteområder, garasjeplass og parkeringsplass som den enkelte sameier har i forbindelse med sin seksjon, er bindende for alle nåværende og framtidige sameiere, og kan ikke endres uten at sameiere som berøres av endringene, samtykker i det. Rettighetene kan kun overdras sammen med seksjonen. Salg og framleie av seksjonen skal meldes til styret ved inngåelse av kontrakt. Eier plikter å opplyse styret og forretningsfører om lengden på utleieperioden, navn på leietakeren samt egen adresse i utleieperioden. 5 Pantesikkerhet Sameiet forbeholdes panterett i hver seksjon med kr 30 000 til dekning av sameiets fellesutgifter med prioritet etter 80 % av lånetakst avholdt etter Forsikringsrådets regler. Panteretten er tinglyst som heftelse på seksjonen. 6 Fellesutgifter/-inntekter Sameiets styre har plikt til å påse at alle fellesutgifter blir dekket av sameiet, slik at man unngår at kreditorer gjør krav gjeldende mot enkelte seksjonseiere for sameiets forpliktelser. Styret skal i samarbeid med forretningsfører sørge for innkreving av fellesutgifter hos seksjonseierne. Sameiets utgifter skal fastsettes etter nærmere spesifikasjon utarbeidet av styret i samarbeid med forretningsfører. Fellesutgiftene fordeles mellom sameierne i forhold til sameierbrøken. Hvis en sameier driver virksomhet eller iverksetter tiltak som medfører særlig høye fellesutgifter, kan sameiermøtet vedta at vedkommende skal bære en større del av utgiftene enn det sameierbrøken tilsier. Den enkelte sameier skal betale et à kontobeløp fastsatt av sameiermøtet til dekning av sin andel av fellesutgiftene. Sameierne innbetaler forskuddsvis den 1. i hver måned de fellesutgiftene som er fastsatt. Boligsameiet kan belaste sameiere for morarente etter gjeldende lovbestemmelser ved for sen betaling av fellesutgiftene. Eier av seksjon nummer 83 betaler et forholdsmessig bidrag fastsatt i avtale av 15.02.2005 for dekning av kostnadene knyttet til seksjonens ekstra garasjeplass. Sameiet skal ha et vedlikeholdsfond. Eventuelle avsetninger til vedlikeholdsfondet bestemmes på sameiermøtet. For mye innbetalte fellesutgifter overføres til disposisjons- eller vedlikeholdsfond. Inntekter av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet, skal fordeles mellom sameierne etter samme nøkkel som brukes ved fordeling av fellesutgiftene. Et eventuelt årsoverskudd overføres disposisjons- eller vedlikeholdsfond. 7 Ansvar for sameiets forpliktelser For sameiets felles forpliktelser er den enkelte sameier ansvarlig i forhold til sin sameierbrøk. 8 Mislighold Hvis en sameier vesentlig misligholder sine forpliktelser overfor de øvrige sameierne, kan vedkommende, med minst seks - 6 - måneders skriftlig varsel, pålegges å selge seksjonen. Er ikke pålegget etterkommet innen fristens utløp, kan seksjonen kreves tvangssolgt (jfr. eierseksjonslovens 26). 9

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 10 av 28 Det er å anse som vesentlig mislighold hvis seksjonseieren eller personer han er ansvarlig for, etter gjentatte skriftlige oppfordringer, ikke retter seg etter vedtekter, husordensregler, styrevedtak og vedtak fattet av sameiermøtet. Seksjonseieren er ansvarlig for sine husstandsmedlemmer, leietakere eller andre personer han har gitt adgang til leiligheten eller til eiendommen for øvrig. Det er også å betrakte som vesentlig mislighold når en seksjonseier etter skriftlige påkrav ikke betaler sin andel av de fellesutgiftene som er vedtatt av sameiet. Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for eiendommens øvrige brukere, kan sameiets styre kreve fravikelse av seksjonen før seksjonen er solgt etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Denne bestemmelsen gjelder også for brukere av seksjonen som ikke er sameiere når den sameieren brukeren utleder sin bruksrett fra, samtidig gis pålegg om salg i henhold til eierseksjonslovens 26. 9 Sameiermøtet Den øverste myndighet i sameiet utøves av sameiermøtet. Medlemmer av sameiermøtet er samtlige sameiere. 10 Innkalling til ordinært sameiermøte Ordinært sameiermøte (årsmøte) holdes hvert år innen utgangen av april måned. Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med et varsel på minst åtte - 8 - og høyst tjue - 20 - dager. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder forslag som skal behandles på møtet. Årsberetning, regnskap, revisjonsberetning og forslag til driftsbudsjett skal sendes ut til alle sameiere med kjent adresse senest én uke før ordinært sameiermøte. Saker som sameier ønsker behandlet på årsmøtet, skal sendes inn til styret minst tjueen - 21 - dager før møtet. For at saker som krever to tredels flertall skal kunne behandles på sameiermøtet, må hovedinnholdet i forslaget være beskrevet i møteinnkallingen. 11 Innkalling til ekstraordinært sameiermøte Ekstraordinært sameiermøte holdes når styret finner det nødvendig, eller når minst fire - 4 - sameiere skriftlig krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet. Styret innkaller skriftlig til ekstraordinære sameiermøte med minst tre - 3 - og høyst tjue - 20 - dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de sakene som vil bli behandlet, jfr. også 10. 12 Om sameiermøtet På sameiermøtet har sameierne stemmerett med én stemme for hver seksjon de eier. Alle sameiere har rett til å delta på sameiermøtet med forslags-, tale- og stemmerett. Også sameierens ektefelle, samboer eller et annet medlem av sameierens husstand har rett til å være til stede og uttale seg. Det er anledning til å møte ved fullmektig. Fullmektigen skal legge fram skriftlig og datert fullmakt. Fullmakten anses å gjelde førstkommende sameiermøte, med mindre det framgår at annet er ment. Fullmakten kan når som helst kalles tilbake. Sameieren har rett til å ta med seg en rådgiver til sameiermøtet. Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse mer enn halvparten av de avgitte stemmene. Styremedlemmer, forretningsfører og leier av boligseksjon har rett til å være til stede på sameiermøtet og til å uttale seg. Styret og forretningsfører har plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig, eller de har gyldig forfall. 10

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 11 av 28 På det ordinære sameiermøtet skal disse sakene behandles: 1 Konstituering 2 Årsberetningen fra styret 3 Godkjennelse av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av overskudd eller dekning av tap 4 Driftsbudsjett med eventuell godtgjørelse til styret 5 Valg av revisor 6 Valg av styremedlemmer og varamedlemmer 7 Valg av valgkomité 8 Eventuelle andre saker som er nevnt i innkallingen Saker som en sameier ønsker behandlet på det ordinære sameiermøtet, skal nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om dette før fristen. Det ekstraordinære sameiermøtet skal behandle saker som er nevnt i innkallingen til møtet. Sameiermøtet ledes av styrets leder med mindre sameiermøtet velger en annen møteleder, som ikke behøver være sameier. Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som treffes på sameiermøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og minst én sameier som utpekes av sameiermøtet blant de som er tilstede. Protokollen skal gjøres tilgjengelig for sameierne senest én - 1 - måned etter møtet. 13 Sameiermøtets myndighet Med de unntakene som er nevnt senere i denne paragrafen, og ellers i vedtektene og lov om eierseksjoner for øvrig, treffes alle beslutninger med alminnelig flertall i forhold til de avgitte stemmene. Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Ved stemmelikhet avgjøres sakene ved loddtrekning. Det kreves to tredels flertall av de avgitte stemmene i sameiermøtet for vedtak om: a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller tomten som etter forholdene i sameiet går utover vanlig forvaltning og vedlikehold b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av eksisterende bruksenheter c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går utover vanlig forvaltning e) samtykke til endring av formål for en eller flere av bruksenhetene fra boligformål til annet formål eller omvendt f) samtykke til reseksjonering som nevnt i eierseksjonslovens 12 annet ledd annet punktum g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller bruksinteresesser og som går ut over vanlig vedlikehold, når tiltaket fører med seg ansvar eller utlegg for sameierne på mer enn 5 % av de årlige fellesutgiftene h) endring av vedtektene, om ikke lov om eierseksjoner stiller strengere krav Det kreves tilslutning fra de sameierne det gjelder til vedtak om: 11

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 12 av 28 a) begrensninger i bruken av næringsseksjonen b) begrensninger i den rettslige råderetten over seksjonen c) endring i fordelingen av felleskostnadene d) endring i fordelingen av inntekter fra fellesarealer e) beregning av flertall i sameiet Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen, samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter eller oppløsning av sameiet, krever enstemmighet blant alle sameierne. Flertallet i sameiermøtet kan ikke gjøre vedtak som er egnet til å gi noen sameier en urimelig fordel på andres bekostning. 14 Styret Til å forestå driften av eiendommens fellesanliggender velger seksjonseierne på sameiermøtet et styre bestående av tre - 3 - medlemmer med to - 2 - varamedlemmer, som innkalles til alle styremøter. Styrets leder velges ved særskilt valg. Styremedlem tjenestegjør i ett år. Tjenestetiden opphører ved avslutningen av det ordinære sameiermøtet i det året tjenestetiden utløper. Styremedlemmer og varamedlemmer kan gjenvelges. 15 Styremøter Det innkalles til styremøter av styrelederen etter behov eller når minst ett styremedlem eller forretningsfører forlanger det. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de sakene som vil bli behandlet. Styremøtet ledes av styrelederen. Dersom vedkommende har forfall og det ikke er valgt noen nestleder, velger styret en møteleder. Styremøtet skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal underskrives av de fremmøtte styremedlemmene. 16 Styrets kompetanse m.v. Styret står for forvaltning av sameiernes felles anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i sameiermøtet. Styret er beslutningsdyktig når mer enn halvparten av styrets medlemmer er til stede. Vedtak treffes med alminnelig flertall. Avgjørelser som kan tas med vanlig flertall i sameiermøtet, kan også tas av styret. Ved vedlikeholdsarbeider som medfører budsjettoverskridelser som samlet utgjør mer enn kr 25 000, skal imidlertid styret legge fram revidert driftsbudsjett for godkjenning på sameiermøtet før vedlikeholdstiltakene som forårsaker budsjettoverskridelsen(e), iverksettes. Denne bestemmelsen avskjærer likevel ikke styrets vedlikeholdsplikt og forvaltningsansvar etter lov om eierseksjoner. Styret ansetter, sier opp og avskjediger forretningsfører og andre funksjonærer, gir instruks for dem, fastsetter lønn og fører tilsyn med at de oppfyller sine forpliktelser. Styret skal sørge for ordentlig regnskapsførsel. Regnskapet skal revideres av registrert eller statsautorisert revisor, valgt av sameiermøtet. I felles anliggender og ved salg eller bortfeste etter lov om eierseksjoner 30 tredje ledd og/eller vedtektenes 13 fjerde avsnitt, representerer styret sameierne og forplikter dem ved underskrift av styrets leder og minst ett styremedlem i fellesskap, eventuelt to styremedlemmer i leders fravær. Styret kan gi prokura. Styrets leder kan saksøke og saksøkes med bindende virkning for alle sameierne i saker som er nevnt i foregående avsnitt. 12

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 13 av 28 17 Inhabilitet Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes ansvar. Det samme gjelder for avstemning om pålegg om salg eller fravikelse etter 26 og 27 i eierseksjonsloven. Sameier, styre eller forretningsfører må ikke delta i behandling eller avgjørelse av noe spørsmål som vedkommende har en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i. 18 Tvist Oppstår det tvil om en sak av felles interesse, avgjøres spørsmålet ved alminnelig flertall i sameiermøtet. Eventuelle tvister mellom sameiet og en eller flere seksjonseiere blir å avgjøre ved de alminnelige domstolene. Sameierne vedtar eiendommens verneting som rette verneting. 19 Andre forhold For forhold som ikke er dekket i 1-18 i disse vedtektene, gjelder bestemmelsene i lov om eierseksjoner av 23. mai 1997 nr 31. 13

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 14 av 28 5. ORDENSREGLER Vedtatt på ordinært sameiermøte 21.4.1999. Revidert på ordinært sameiermøte 5.3.2005 Sist endret på ordnært sameier møte 11.4.2007 1. Maksimal tillatt hastighet på Østlifeltet er 30 km/t. 2. All kjøring og parkering av biler i stikkveier er forbudt med unntak av kortvarige nødvendige ærender. Parkering skal kun foregå på anviste parkeringsplasser. 3. All kjøring med motorkjøretøyer på gangveier er forbudt. 4. Ved hensetting av uregistrerte kjøretøy, campingvogner eller båter på sameiets fellesareal, skal det søkes styret om tillatelse. 5. Arbeid i betong bør ikke foregå etter kl. 20.00. 6. Tilbygg/påbygg skal meldes inn som tilleggsforsikring til sameiets polise. 7. Ved oppføring av trampoline på fellesarealene er det krav om at det er montert sikkerhetsnett. Kun en (1) person skal være i trampolinen om gangen og eier av trampolinen er ansvarlig for at reglene følges. Vis også hensyn til naboen. Før bruk skal skriftlig godkjenning være innhentet fra styret. Søknad kan lastes ned fra www.ostli.net under div. info. 8. Alle utvendige bygningsmessige endringer, inkludert oppsetting av antenner/parabol, må godkjennes av styret før arbeidet påbegynnes. Dette gjelder også tilbygg som tidligere er godkjent for andre boligseksjoner. 14

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 15 av 28 6. AVFALLSHÅNDTERING Husholdningsavfall Tømming av avfallscontainere skjer tirsdag morgen. Avfallscontainerne er kun for husholdningsavfall! Større gjenstander/emballasje og spesialavfall som f.eks. møbler, elektriske apparater, bygningsavfall, spillolje, maling, etc. skal ikke kastes i containerne. På Yggeset, 5 min. kjøring fra Østlifeltet i retning Vollen, kan man for kr. 20,- kvitte seg med alt avfall som ikke er tillatt i containerne. Papir Papiravfall kastes i egne containere. Her skal det kun kastes papir, papp og drikkekartong, ikke plastposer. Papircontainerne tømmes ca. 18 ganger pr. år. Datoer er tilgjengelige på Asker kommunes hjemmeside www.asker.kommune.no eller ved henvendelse Teknisk avdeling tlf. 66 90 90 90. Spesialavfall Alle husstander i Asker skal ha fått utlevert en rød boks for innsamling av spesialavfall (spillolje, maling, etc.). På én bestemt av tømmedagene for papir (ca. mai/juni), kan denne settes ut ved siden av papircontainerne, og den vil bli tømt. Dato kan finnes som angitt for papir. Hageavfall Hageavfall skal kun tømmes på de to stedene som er angitt på kartet. I forbindelse med vårdugnaden hender det dessuten at det bestilles en container for innsamling av hageavfall. 15

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 16 av 28 7. VEDLIKEHOLD Vedlikehold av fellesområder Det er sameiet v/styret som har ansvar for vedlikehold av fellesområdene. Dette utføres enten ved kjøp av tjenester eller som dugnadsarbeid. For enkle, sporadiske oppgaver som det ikke er praktisk mulig å sette ut som betalt arbeid, er hver rekke tildelt ansvar for løpende vedlikehold av fellesområder i henhold til tabellen nedenfor. For at dette skal fungere er det en forutsetning at alle føler ansvar for å holde det ordentlig, og at den enkelte ikke er redd for å gjøre mer enn andre. Det er selvfølgelig tillatt å gjøre en innsats utover de ansvarsområder som er tildelt her! Velholdte fellesområder bidrar til å øke trivselen og opprettholde verdien på boligene våre! Rekke nr. 31-39 41-49 51-59 71-79 83-93 95-99 101-107 Strø fellesarealer ved behov: stikkveier, X X X X X X X trapper, etc. 1) Fjerne snø Trapp ned mot garasjer Adkomst til fellesrom Adkomst til avfallscontainere 2) Vedlikeholde bed / hekk, etc. (se kartet) a + b c + d e f g Adkomst til avfallscontainere 2) Gressplener: rydde søppel, trimme kanter rundt lekeapparater, etc. (se kartet) I II III III IV Tømme søppelkasse nr. (se kartet) N S 1) Styret skal varsles når strøkassen er tom. Det er kun styrets medlemmer som kan bestille fylling. 2) Det er viktig at det er mulig å trille containerne ut for tømming tirsdag morgen. 16

Informasjonsperm 07.02.2009 Side 17 av 28 Sameiet har fast avtale om snørydding på fellesområdene. Denne omfatter ikke strøing, da dette ville bli svært kostbart. Det forventes at alle beboere gjør en innsats for å strø stikkveier og trapper ved behov. Det er satt ut 4 strøkasser på feltet, se kartet. Meld fra til styret når strøkassen du bruker er tom! Det er kun styrets medlemmer som kan bestille påfyll av strøkassene hos kommunen. Foran hver sesong forsøkes det å få til avtale med ungdom eller andre på feltet om gressklipping, noe som lykkes i varierende grad. Meld fra til styret om du er interessert eller vet om noen som er det! Sameiet har ingen avtale om rydding av søppel på fellesområdene. Beboerne oppfordres til enhver tid å bidra til ryddige fellesområder. Styret arrangerer årlig en vårdugnad i begynnelsen av mai for at det skal se trivelig ut etter vinteren. Vanligvis tar den 2-3 timer dersom alle møter. Vårdugnaden omfatter generelt feiing av veier og rydding av søppel i skråninger og på lekeplasser. Dessuten er det som regel en del annet forefallende arbeid som skal utføres, som f.eks.oljing av benker og lekeapparater, påføring av ny subbus på gangstier, samt forskjellige reparasjoner. Styret tar gjerne imot tips fra beboerne om arbeid som kan være aktuelt å utføre ved vårdugnaden. Samtlige beboere skal yte en innsats på fellesområdene, enten på selve dugnadsdagen eller en annen dag dersom man er forhindret denne dagen. Godt fremmøte og god innsats på dugnader vil bidra til å holde fellesutgiftene nede. I tillegg til vårdugnaden blir det som regel utført en del annet dugnadsarbeid i løpet av sommerhalvåret. 17