Oppdragsgiver Hindhamar AS 2012-04-03 SPIKKESTAD NORD DELOMRÅDE B4 OG B6 STØYVURDERING
STØYVURDERING 2 (11) SPIKKESTAD NORD DELOMRÅDE B4 OG B6 STØYVURDERING Oppdragsnr.: 2120324 Oppdragsnavn: Støyvurdering ifm. reguleringsplan for Spikkestad nord delområde B4 og B6 Dokument nr.: 0 Filnavn: 2120324.docx Revisjon 0 Dato 2012-04-03 Utarbeidet av Øivind Nilsen Kontrollert av Bjørn Marthinsen Godkjent av Øivind Nilsen Beskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes NO-3001 DRAMMEN T +47 32 25 45 00 F www.ramboll.no
STØYVURDERING 3 (11) INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. DEFINISJONER... 5 3. STØY EN KORT INNFØRING... 5 4. LYDKRAV... 6 5. SITUASJON... 7 6. TRAFIKKDATA... 8 7. BEREGNING... 9 8. STØYKOTEKART... 10 9. OPPSUMMERING... 11 Ramboll
4 (11) STØYVURDERING 1. INNLEDNING Rambøll Norge AS har på vegne av Hindhamar AS utført en støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Spikkestad nord delområdet B4 og B6. Støyberegninger med resultater presenteres som støysonekart med grenseverdier i henhold til gjeldende forskrifter. Rapporten er utarbeidet etter målsetningen om å tydeliggjøre hva området påføres av støy. Støy i anleggsperioden omfattes ikke av denne vurderingen. Rambøll
STØYVURDERING 5 (11) 2. DEFINISJONER L den A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db tillegg på kveld/natt. Tidspunktene for de ulike periodene er dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L AeqT Et mål på det gjennomsnittlige nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 0,5 time, 8 timer, 24 timer. Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT ÅDT-T Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn områder hvor hørselen er lav. Årsdøgntrafikk. Gjennomsnittelig antall kjøretøyer som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. Andel tungtrafikk (>3,5 tonn) av ÅDT. Oppgitt i prosent. 3. STØY EN KORT INNFØRING Lyd er en bølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydnivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et menneske kan høre og 120 db markerer smertegrensen. Et menneskeøret kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn 3 db. Dette tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil kun gi en økning i lydnivået på 3 db. For at endringen i støy skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med 8-10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan hver enkelt oppfatter lyd. Retningslinjene har lagt opp til at det også utenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Ramboll
6 (11) STØYVURDERING 4. LYDKRAV Gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er Miljøverndepartementets T- 1442. Retningslinjen er utarbeidet i tråd med EU-regelverkets metoder og målestørrelser og er koordinert med støyregler som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan og bygningsloven. T-1442 skal legges til grunn ved arealplanlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Den gjelder både ved planlegging av ny støyende virksomhet og for arealbruk i støysoner rundt eksisterende virksomhet. Retningslinjen er veiledende og er ikke rettslig bindende før den inngår i bestemmelser i en plan for et område eller som vilkår i en byggesak. Vesentlig avvik kan imidlertid gi grunnlag for innsigelse til planen fra statlige myndigheter. I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2007) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. I veiledningen til forskriften er det angitt at klasse C i norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" anses tilstrekkelig for å tilfredsstille forskriften. Tabell 1 og 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs og utendørs lydnivå i boliger. Tabell 1: NS 8175, Lydklasser for boliger, utendørs lydkilder. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L pa,eq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs lydkilder L pa,max (db) natt, kl. 23-07 45 Tabell 2: NS 8175, Lydklasser for boliger, uteareal. Høyeste grenseverdier for lydtrykknivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone I forbindelse med oppføring av ny bebyggelse nær vesentlige støykilder, som for eksempel trafikkerte veger, benyttes T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Boliger regnes som støyfølsom bebyggelse. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Tabell 3: Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltverdier. Støykilde Utendørs støynivå Gul sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Støysone Utendørs støynivå Rød sone Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rambøll
STØYVURDERING 7 (11) 5. SITUASJON Figur 1: Planområdet Ramboll
8 (11) STØYVURDERING 6. TRAFIKKDATA Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger og jernbane. Disse er ÅDT (årsdøgntrafikk), andel tungtrafikk og skiltet hastighet på vegene. En oversikt over støykilder er gitt i tabellen nedenfor. Trafikktall er hentet fra trafikkanalyse utført av Rambøll i 2011 ifm. områdeplan for Spikkestad Sentrum (middels utbygging av sentrum). Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort etter i henhold til nordisk beregningsmetode for støy. Tabell 4: Dagens og framtidig trafikk i veinettet i Spikkestad, ÅDT (kjt/døgn). Vei Dagens trafikk ÅDT 2010 Trafikk ÅDT 2030 Hastighet Km/t Tungtrafikk % Industriveien sør for jernbanetrase 2000 4300 60 5 Industriveien nord for jernbanetrase 2000 4300 40 5 Ny vei fra Industriveien til Gamle Drammensvei 0 600 40 5 Gamle Drammensvei vest for Tegleverksveien 200 600 40 5 Gamle Drammensvei øst for Industriveien 300 3000 40 5 Kunnskapsveien 700 1000 40 5 Teglverksveien 400 3100 40 5 Spikkestadveien vest for Teglverksveien 3600 6900 50 5 Spikkestadveien øst for Teglverksveien 3000 4000 40 5 Figur 2: Prinsippskisse for nytt veinett i Spikkestad sentrum Ny vei Torg Kjøpesenter Bussstopp Vei for bussen Ny Ringvei øst som møter Spikkestadveien. Det er usikkert om/når denne blir bygget. Rambøll
STØYVURDERING 9 (11) 7. BEREGNING Beregningene av samferdselsstøy er gjort ved hjelp av programmet NovaPoint Støy og er utformet i samsvar med gjeldene fellesnordiske beregningsmetode. Programmet samsvarer med metodikken beskrevet i Miljøverndepartementets T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Det er beregnet utendørs støynivå Lden: A-veiet ekvivalent støynivå for dagkveld-natt (day-evening-night) med 5 db/10 db ekstra tillegg på kveld/natt. Den nordiske beregningsmetoden tar hensyn til meteorologiske forhold på den måten at det i beregningene forutsettes 3 m/s medvind fra kilde til mottaker (dvs. medvind i alle retninger) og at det er positiv temperaturgradient (dvs. varmere oppe i lufta enn ved bakken), et forhold som bl.a. er gjeldende på fine sommerkvelder, eller ved tåke. Begge disse meteorologiske forholdene medvirker til høyere støynivå hos mottakeren enn når de motsatte forholdene er gjeldende. Beregningsmetoden tar videre hensyn til marktype (dvs. hardheten i bakken) med tanke på absorpsjon og refleksjon i bakken samt refleksjoner fra bygninger. Terrengdata og bygningsomriss er hentet fra digitalt kart. For beregning av utendørs støynivå Lden, er beregningspunktene frittfelt. Retningslinjene setter støygrenser som såkalt frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag er tatt med i beregningene. Det er knyttet noe usikkerhet til beregningsprogrammet NovaPoint Støy. Normalt ligger usikkerheten i størrelsesorden +1/ 3 db. Sannsynligheten for at det beregnede nivå er for høyt, er derfor større enn at det er for lavt. Beregningsmodellen er altså noe konservativ og beregner på den sikre side. Ramboll
10 (11) STØYVURDERING 8. STØYKOTEKART For støysonekartet er beregningshøyden satt til 2 meter. Det er benyttet 1 refleksjon i støysoneberegningene og lydnivåene er gitt i enheten L den (day-evening-night). Nivåene er sammenlignbare med grenseverdienei T-1442, se Tabell 3. Figur 3: Støykotekart Rambøll
STØYVURDERING 11 (11) 9. OPPSUMMERING Det er Gml. Drammensvei som gir det vesentlige støybidrag for området. Som støykotekotekartet viser vil en liten del av planområdet mot Gml. Drammensvei ligge i gul sone. Vi finner dette så ubetydelig at støyproblemet for dette prosjektet ikke er til stede og at det er ikke nødvendig med spesielle tiltak mot støy. Ramboll