NORDBY GÅRD STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Øya Golfpark v/-øivind Erichsen Rapporttype Støyutredning NORDBY GÅRD STØYUTREDNING

2 2-(22) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Nordby gård Dokument nr.: c-rap-01 Filnavn: C-rap-001 Støyutredning Nordby gård Hafslundsøy Revisjon [Tekst] Dato Utarbeidet av Vegard Wøllo Kontrollert av Beate Myrstad Godkjent av Vegard Wøllo Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T F

3 STØYUTREDNING 3 (22) INNHOLD 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DEFINISJONER KRAV OG RETNINGSLINJER BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG Trafikkdata Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmetode og inngangsparametere RESULTATER Støysonekart med 4 m beregningshøyde Støyforhold på uteområder Punktberegninger på fasader VURDERING Lydforhold for utearealer Lydforhold på bygningsfasader Innendørs lydforhold APPENDIKS A Miljø Støy en kort innføring Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet FIGUROVERSIKT Figur 1 Situasjonskart... 5 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 7 Figur 3 Oversiktskart over Nordby gård... 9 Figur 4 Støysonekart for 2013 før utbygging, beregningshøyde 4 m Figur 5 Støysonekart for 2033 etter utbygging, beregningshøyde 4 m Figur 6 Støysonekart for 2033 etter utbygging, beregningshøyde 2 m Figur 7 Støysonekart for 2033 med støyskjerm, beregningshøyde 2 m Figur 8 Fasadenivåer for 2033, med maksimalverdier av L den for de tre etasjene16 Figur 9 Fasadenivåer for Tabellene viser L den, L eq, L max for tre etasjer Figur 10 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter Figur 11 Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 7 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax... 8

4 4-(22) STØYUTREDNING Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Tabell 6 Endring i lydnivå og opplevd effekt VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart L den -nivå for 2013, beregningshøyde 4 m Vedlegg 2: Støysonekart L den -nivå for progonsesituasjon 2033, beregningshøyde 2 m Vedlegg 3: Støysonekart L den -nivå for progonsesituasjon 2033, beregningshøyde 4 m Vedlegg 4: Støysonekart L den -nivå for progonsesituasjon 2033 med avbøtende tiltak (støykjerm), beregningshøyde 2 m Vedlegg 5: Støysonekart for 2033 med beregningshøyde 4 m og Fasadenivåer L den -nivå (maksimalt nivå for alle etasjer) Vedlegg 6: Støysonekart for 2033 med beregningshøyde 4 m og Fasadenivåer L den, L eq, L max for alle etasjer

5 STØYUTREDNING 5 (22) 1. SAMMENDRAG Beregningene som ble utført viser at nesten hele uteområdet nord for de planlagte boligene på Nordby gård ligger innenfor gul sone, der en mindre del av dette området også ligger i rød sone. Dette er dermed en avvikssituasjon og det vil være behov for støytiltak. Et mulig avbøtende tiltak kan bestå av en lokal støyskjerm mellom dette uteområdet og Nordbyveien. Uteområdet mellom de tre planlagte boligene er utenfor både rød og gul sone, og det vil dermed ikke kreves tiltak for å tilfredsstille lydkrav i T Beregninger av støynivåer langs de mest utsatte fasadene til bygningene viser at nivåene overskrider grenseverdier for balkonger. For å møte de anbefalte grenseverdiene er dempningsbehovet mellom 5-11 db, som kan oppnås ved ulike tiltak. Det må gjøres en detaljert vurdering med beregning av innendørs lydnivåer, og dimensjonering av fasadetiltak når endelige plantegninger foreligger. 2. INNLEDNING har på oppdrag fra Øivind Erichsen gjort en støyutredning for Nordbytunet på Hafslundsøy i Sarpsborg kommune. Dette er utført i forbindelse med en plan om å tilrettelegge for ca. 40 moderne, universelt utformede, miljøriktige og arealeffektive leiligheter. En støyutredning er gjennomført etter forskrifter og tar utgangspunkt i T-1442, «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Figur 1 Situasjonskart

6 6-(22) STØYUTREDNING 3. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ÅDT A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. 4. KRAV OG RETNINGSLINJER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175.

7 STØYUTREDNING 7 (22) LOVVERK Plan- og bygningsloven FORSKRIFT ER TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] VEILEDERE STANDARDER RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå

8 8-(22) STØYUTREDNING Type brukerområde Målestørrelse Klasse C L den, L p,afmax,95, Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. I sentrumsområder i byer og tettsteder, spesielt rundt kollektivknutepunkter, er det i tillegg aktuelt med høy arealutnyttelse av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksforemål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax (db) natt, kl L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. 5. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 5.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk)

9 STØYUTREDNING 9 (22) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for prognosesituasjon år frem i tid. Nasjonal transportplan (NTP) angir forventet trafikkvekst i ulike perioder fram til Data for trafikkvekst er angitt for hvert fylke og det skilles på lette kjøretøy (personbiler o.l.) og tunge kjøretøy (lastebiler, vogntog, busser o.l. over 3500 kg). Avhengig av tidsperiode og type kjøretøy varierer årlig trafikkvekst fra om lag 0,7 til 2,0 %. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Veilinje ÅDT 2013 ÅDT 2032 Andel Tunge kjøretøy Skiltet fartsgrense Nordbyveien % 50 km/h Trafikkfordelingen som er benyttet på veier i prosjektet samsvarer med norsk byvei. I dette tilfellet foregår 84 % av trafikken på dagtid mellom kl , 10 % av trafikken foregår på kveldstid mellom kl , og 6 % av trafikken foregår på nattetid mellom kl Kartgrunnlag og terrengmodell Beregningsmodellen er basert på mottatt 3D kartgrunnlag over området. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse representert ved Nordby gård samt annen bebyggelse. Den planlagte bebyggelsen på Nordby gård er i beregningsmodellen konstruert fra figur 3, som er et oversiktskart over området mottatt fra arbeidsgiver. Figur 3 Oversiktskart over Nordby gård

10 10-(22) STØYUTREDNING 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Veibanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med, mens lydnivå på bygningsfasader er såkalt frittfelt. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i Tabell 6. Tabell 6 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart Beregningshøyder, bygninger 1 db 1000 m 2 m og 4 m 5 x 5 m 2,4 m, 6,0 m og 9,6 m De beregnede verdiene er gitt som L den, som vil se det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Beregningshøydene er satt til å være både 2 m og 4 m over terrenget. For å vurdere uteområdene er beregningshøyden satt til 2 m over terrenget, og det er disse resultatene som er grunnlaget for støytiltakene. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000.

11 STØYUTREDNING 11 (22) Det er kun benyttet Nordbyveien som en støykilde i beregningene. Trafikk knyttet til småveier er ikke tatt med i beregningene da støyen disse genererer antas å ikke overstige noen grenseverdier, og inneholder mest lokal trafikk. Støysonekart og fasadeverdier er gitt som vedlegg.

12 12-(22) STØYUTREDNING 6. RESULTATER Alle figurene i dette kapittelet finnes også i vedleggene, der også flere detaljer er inkludert. 6.1 Støysonekart med 4 m beregningshøyde Figur 4 Støysonekart for 2013 før utbygging, beregningshøyde 4 m Figur 4 viser støysonekart over planområdet for Nordby gård slik situasjonen var i 2013 før området utbygges. Beregningene viser at hele området både ligger innenfor gul og rød sone, der majoriteten av arealet er i gul sone.

13 STØYUTREDNING 13 (22) Figur 5 Støysonekart for 2033 etter utbygging, beregningshøyde 4 m Figur 5 viser støysonekart over Nordby gård i 2033 etter utbygging, der det er medregnet en predikert økning i trafikken fra Beregningene viser at de tre bygningene har en skjermende effekt på støyen, og at dette fører til en reduksjon av gul sone i nærheten av disse bygningene. Den røde sonen er noe utvidet sammenlignet med 2013, som er en konsekvens av trafikkøkningen.

14 14-(22) STØYUTREDNING 6.2 Støyforhold på uteområder Figur 6 Støysonekart for 2033 etter utbygging, beregningshøyde 2 m Figur 6 viser støysonekart over Nordby gård i 2033 etter utbygging, der uteområdet nord for bygningene ligger innenfor gul sone. Dette vil si at støynivået i dette området ligger over grenseverdien T-1442 (L den 55 db). En mindre del av dette uteområdet ligger også innenfor rød sone (L den 65 db). Uteområdet mellom bygningene ligger utenfor begge sonene på grunn av bygningenes skjerming av støyen.

15 STØYUTREDNING 15 (22) Figur 7 Støysonekart for 2033 med støyskjerm, beregningshøyde 2 m Figur 7 viser støysonekart over Nordby gård i år 2033 etter utbygging, der en støyskjerm har blitt plassert langs den siden av uteområdet som er nærmest Nordbyveien. Etter dette tiltaket er kun en liten del av det nordlige uteområdet innenfor gul sone. Uteområdet mellom bygningene ligger også her utenfor begge sonene. Detaljer avbøtende tiltak: Lokalskjerm langs utkanten av det nordlige uteområdet som ligger mot Nordbyveien. Lengde 84 m. Høyde 2,5 m.

16 16-(22) STØYUTREDNING 6.3 Punktberegninger på fasader Figur 8 Fasadenivåer for 2033, med maksimalverdier av L den for de tre etasjene Figur 8 viser fasadenivåer fra støyen den fremtidige trafikksituasjonen 2033 genererer. Her vises maksimal verdi av L den for de tre etasjene i bygningene i de ulike punktene. For de mest utsatte fasadene nærmest Nordbyveien vil støynivåene ligge mellom L den 60 db og L den 66 db.

17 STØYUTREDNING 17 (22) Figur 9 Fasadenivåer for Tabellene viser L den, L eq, L max for tre etasjer Figur 9 viser fasadenivåer i 2033 for de tre etasjene i bygningene. Tabellene i figuren viser de ulike parameterne i rekkefølgen L den, L eq, L max for etasje 1, 2 og 3.

18 18-(22) STØYUTREDNING 7. VURDERING Når det skal etableres ny støyfølsom bebyggelse i gul sone bør følgende forhold bør innfris i henhold til T-1442: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. Støyutredningen viser at det er avvik fra retningslinjene: Uteområdet nord for planlagt bebyggelse vil i hovedsak være innenfor gul sone, men noe av området også vil ligge innenfor rød sone Støyfølsom bebyggelse har fasader i gul eller rød sone 7.1 Lydforhold for utearealer Hele utearealet på nordsiden av de planlagte bygningene vil ligge innenfor gul og rød sone, som medfører at støynivået i dette området ikke tilfredsstiller de anbefalte grenseverdiene i T Det vil derfor være behov for avbøtende tiltak, der en mulig løsning vil være å sette opp en støyskjerm rundt dette området som vist i figur 7. Denne figuren viser at en støyskjerm med en høyde på 2,5 m vil gjøre at kun en liten del av utearealet vil være innenfor gul sone. For at uteområdet skal være helt utenfor gul sone kan en løsning være å flytte/redusere dette området slik at det ikke ligger helt inntil støyskjermen. Det andre utearealet som ligger mellom bygningene ligger utenfor både rød og gul sone og tilfredsstiller dermed de anbefalte grenseverdiene. Det vil for dette området ikke være behov for noen tiltak. Etter utbyggingen vil støyen på østsiden av Nordbytunet bli redusert som følge av bygningenes støyskjerming. Dette medfører at gul sone ikke lenger når inn til nabotomtene, slik den gjorde før utbyggingen. Se figurer i kapittel Lydforhold på bygningsfasader For de to bygningene som ligger nærmest Nordbyveien vil støynivået på evt. balkonger overskride grenseverdiene. Beregnet nivå på de meste utsatte fasadene er Lden db (figur 8 og 9). Det vil si at dempningsbehovet er 5-11 db for at anbefalte grenseverdier skal møtes. For å oppnå en slik dempingseffekt må balkongene glasses inn. På evt. takterrasser og på balkonger hvor støynivået er lavere enn Lden db vil en høy, tett skjerm (balkongrekkverk) være tilstrekkelig tiltak for å tilfredsstille anbefalt grenseverdi. 7.3 Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS8175:2012 som setter krav til samlet døgnekvivalent lydnivå innendørs. For klasse C er kravet L A,eq,24t < 30 db (boliger). NS 8175 stiller også krav til maksimalt støynivå i soverom L p,amax = 45 db, og gjelder for ti eller flere hendelser i løpet kl Dette nivået vil normalt være styrt av tunge kjøretøyer. I dette tilfellet vil det i prognosesituasjonen i 2033 passere ca. 28 tunge kjøretøyer om natten.

19 STØYUTREDNING 19 (22) Beregningene viser at det vil forekomme høye nivåer på fasader, som medfører at det må gjøres vurderinger av tiltak for å tilfredsstille kravene. Det må gjøres en detaljert vurdering med beregning av innendørs lydnivåer, og dimensjonering av fasadetiltak når endelige plantegninger foreligger.

20 20-(22) STØYUTREDNING 8. APPENDIKS A 8.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 8.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2

21 db db STØYUTREDNING 21 (22) 8.3 Økning i støynivå ved økt trafikkmengde eller kjørehastighet En økning i kjørehastigheten med samme trafikkmengde på samme veistrekning vil gi utslag i støynivået som vist i figur 10. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkhastigheter ,5 6 4,5 2, km/t Figur 10 Relativ forskjell i lydnivå ved ulike hastigheter For en økning i trafikkmengde ved en gitt vei gjelder logaritmisk addisjon som vist i figur 11. Et eksempel på dette vil være at en dobling i trafikkmengde (en økning på 100 %) vil føre til en relativ økning i støynivået på 3 db. Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder ,0 4,8 4,0 3,5 3,0 2,4 1,8 1, % økning i trafikk Figur 11 Relativ forskjell i støynivå for ulike trafikkmengder

22 22 (22) STØYUTREDNING VEDLEGG VEDLEGG 1: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR 2013, BEREGNINGSHØYDE 4 M VEDLEGG 2: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGONSESITUASJON 2033, BEREGNINGSHØYDE 2 M VEDLEGG 3: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGONSESITUASJON 2033, BEREGNINGSHØYDE 4 M VEDLEGG 4: STØYSONEKART L DEN -NIVÅ FOR PROGONSESITUASJON 2033 MED AVBØTENDE TILTAK (STØYKJERM), BEREGNINGSHØYDE 2 M VEDLEGG 5: STØYSONEKART FOR 2033 MED BEREGNINGSHØYDE 4 M OG FASADENIVÅER L DEN -NIVÅ (MAKSIMALT NIVÅ FOR ALLE ETASJER) VEDLEGG 6: STØYSONEKART FOR 2033 MED BEREGNINGSHØYDE 4 M OG FASADENIVÅER L DEN, L EQ, L MAX FOR ALLE ETASJER

23 Støysonekart Nordby gård Oppdragsnummer: Vedlegg 1 Dato: Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Støykilde: vegtrafikk Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Uteareal Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

24 Støysonekart Nordby gård - fremtidig situasjon år 2033 Oppdragsnummer: Vedlegg 2 Dato: Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 m Støykilde: vegtrafikk Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Uteareal Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

25 Støysonekart Nordby gård - fremtidig situasjon år 2033 Oppdragsnummer: Vedlegg 3 Dato: Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Støykilde: vegtrafikk Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Uteareal Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

26 Støysonekart Nordby gård - fremtidig situasjon år 2033 Oppdragsnummer: Vedlegg 4 Dato: Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 2 m Støykilde: vegtrafikk Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Støyskjerm Uteareal Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

27 Støysonekart Nordby gård - fremtidig situasjon år 2033 Oppdragsnummer: Vedlegg 5 Dato: Beregningsparametre: 59 Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet støysonekart: L den Enhet fasadenivå: Maksimal verdi av L den langs fasade Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Støykilde: vegtrafikk Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Uteareal 61 Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf:

28 Støysonekart Nordby gård - fremtidig situasjon år 2033 Oppdragsnummer: Vedlegg 6 Dato: Beregningsparametre: Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet for støysonekart: L den Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 m Støykilde: vegtrafikk Tabellformat: Etasjenr. L den L eq L max Støynivå L den db(a): 55 <= < <= Tegn og symboler Høydelinje Annen bebyggelse Nordby gård Vei Uteareal Skala 1: m Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf: