KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON STØYUTREDNING

Transkript

1 Oppdragsgiver Statens Vegvesen, Region nord Rapporttype Støyutredning Dato KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON STØYUTREDNING

2 KONTROLLSTASJON STØYUTREDNING Revisjon 00 Dato Utført av Beate Myrstad Kontrollert av Mari Alvik Hagen Godkjent av Beate Myrstad Første utgave Beskrivelse Ref

3 STØYUTREDNING INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 4 2. Definisjoner 4 3. Krav og retningslinjer 5 4. Beregningsmetode og grunnlag Trafikkdata Kvenvikmoen kontrollstasjon Kartgrunnlag og terrengmodell 8 5. Resultater Støysonekart og punktberegninger for Kvenvikmoen Kontrollstasjon Veitrafikkstøy støysone og punktberegninger Sumstøy vei og kontrollstasjon 9 6. Oppsummering 9 7. Appendiks Miljø Støy en kort innføring 10 FIGUROVERSIKT Figur 1 Blått rektangel viser plassering av Kvenvikmoen kontrollstasjon... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 VEDLEGG Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon L den Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon - L max Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon L night Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon veitrafikk Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon veitrafikk og kontrollstasjon

4 STØYUTREDNING 4 (11) 1. INNLEDNING I forbindelse med utbyggingen av E6 i Alta vest skal det etableres en kontrollstasjon ved Kvenvikmoen (se figur 1). Rambøll har tidligere utført støyberegninger her i forbindelse med bygging av ny E6. Det er nå besluttet at det skal etableres en kontrollstasjon og denne er da tatt med i det tidligere beregningene. Det vil også bli sett på sum-støy for både kontrollstasjonen og vei. Figur 1 Blått rektangel viser plassering av Kvenvikmoen kontrollstasjon 2. DEFINISJONER Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Rambøll

5 STØYUTREDNING 5 (11) A-veid ÅDT Døgnhvileplass Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. En døgnhvileplass er et område som er tilrettelagt for hensetting av vogntog i langtransport slik at sjåførene kan innta normal døgnhvil. 3. KRAV OG RETNINGSLINJER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2012 "Lydforhold i bygninger - Lydklassifisering av ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Eksterne støyforhold er regulert av Miljøverndepartementets Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Retningslinjen har sin veileder Veileder til støyretningslinjen (TA- 2115) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS LOVVERK FORSKRIF- VEILEDERE STANDARDER TER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] RETNINGSLINJE Veiledning til teknisk forskrift Kap 13 Miljø og helse NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rambøll

6 STØYUTREDNING 6 (11) I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Uten impulslyd Uten impulslyd 55 L night Havner og termina- 55 L den 45 L night 65 L den 80 L AFmax ler Med impulslyd 60 L AFmax Med impulslyd 50 L den 60 L den L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon. Dvs. balkong, hage (hele, eller deler av) eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger. Rambøll

7 STØYUTREDNING 7 (11) Tabell 4 Lydklasser for boliger. Høyeste grenseverdier for innendørs A-veid ekvivalent og maksimalt lydtrykksnivå L p,aeqt og L p,afmax Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder L p,afmax (db) natt, kl L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. En biloppstillingsplass kan enten regnes som en vei eller som en terminal. I TA 2115 gis det anbefaling om at man burde vurdere aktivitetens art i forhold til om kontrollstasjonen er en terminal eller om den havner under veitrafikk. Ved oppstillingsplasser hvor det er mest tomgangskjøring, kjøleaggregat og trykkluftutslipp bør man benytte de anbefalte grensene for terminal. Det er denne type aktivitet som vil dominere støybildet for Kvernmoen kontrollstasjon og derfor vil vi definere Kvernmoen som en terminal. 4. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 4.1 Trafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veier, disse er ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av veitrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på veistrekningene. Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 5 og trafikktall er gitt fra oppdragsgiver. Tabell 5 Trafikkdata benyttet i beregningsgrunnlaget Veilinje E6 Øst for kryss fra FV E6 Vest for kryss fra FV Fylkesveg (gammel E6 til Kåfjord) ÅDT (2030) Andel tunge Skiltet fartsgrense % 80 km/t % 80 km/t % 60 km/t Gammel E % 60 km/t Rambøll

8 STØYUTREDNING 8 (11) 4.2 Kvenvikmoen kontrollstasjon Tabell 6 Støykilder knyttet til kontrollplassen Støykilde Tungtrafikk Tomgangskjøring Driftstid/Antall plasseringer 13 t på dagtid og 10 min/h resten av døgnet/2 Beregnet lydeffektnivå L WA Kommentarer/Kilde 94 dba Nivå for lastebil/soundplan Library Kjøleaggregat kjøretøy 24 t/2 92 dba Elektrisk drift ved kjøleaggregat / TA På kontrollstasjonen er det anslått at det skal være ca kontroller per døgn i året. Det vil mest sannsynlig være stille perioder store deler av tiden og kun være støy når lastebilene kontrolleres, men for at støybildet ikke skal undervurderes for beboerne er det valgt støysituasjoner med langvarige perioder. I tabell 6 er det støykilder som er forventet å være for Kvenvikmoen kontrollstasjon. Det er for beregningene valgt to lastebiler kontinuerlig på tomgang mellom klokken Resten av døgnet er det valgt tomgang på 10 minutter/per time. Andre støykilder knyttet til kjøretøyene som kan påvirke det totale støybildet er kjøleaggregat som noen av kjøretøyene har. Derfor er det valgt kjøleaggregat på begge kjøretøyene. Ved kontrollstasjonen er det tenkt å være hvileplass på nattestid for tungtrafikk. Her forventer man at kjøretøy ikke vil kjøre på tomgang hele natten, men det er beregnet med 2 kjøretøy med aggregat (elektrisk tilkoblet) som står parkert på hvileplassen om natten. L wmax er satt til å være 10 db over beregnet lydeffektnivå vist i tabell 6. Kjøring internt på kontrollstasjonen er ikke med i beregningene, det er trafikk som uansett ville kjørt på veinettet. Beregningene av kontrollstasjonen er utført ved ISO i Soundplan Kartgrunnlag og terrengmodell Vår terrengmodell er basert på mottatt 3D kartgrunnlag i forbindelse med et tidligere prosjekt. For bebyggelse er det skilt mellom støyfølsom bebyggelse og andre bygninger. Rambøll

9 STØYUTREDNING 9 (11) 5. RESULTATER 5.1 Støysonekart og punktberegninger for Kvenvikmoen Kontrollstasjon Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon er vist i vedlegg 1. Den gule og røde støysonen begrenser seg til kontrollstasjonen og de nærmeste boligene er utenfor både rød og gul sone. De strengeste grenseverdiene for terminaler i forhold til veitrafikk er støy på nattestid. Vedlegg 2 og 3 viser beregninger utført med L AFmax og L night. Beregningene viser at fasadenivå på de nærmeste boligene er lavere enn grenseverdiene gitt i tabell 2 for kontrollstasjonen. 5.2 Veitrafikkstøy støysone og punktberegninger Mye av støyen ved boliger i nærheten av kontrollstasjonen vil være den generelle veitrafikken. Støyberegninger for veier er vist i vedlegg 4. Denne viser også punktberegninger L den for veitrafikk for de nærmeste boligene. Her ser man at to fasader får verdi høyere enn grenseverdien gitt i tabell 3. I 2011 ble det utført støyberegninger av Rambøll i forbindelse med utbygging av E6 Alta Vest, da ble det gitt betingelse på L eq > 55 db(a) på fasade før man gjennomførte befaringer, disse er ikke enda oppfylt. Erfaringsvis er L den 3 db høyere enn L eq. Grunnen til at L den har høyere verdi, er på grunn av straffetillegg på 5 db på kvelden og 10 db på natt som ikke er med i L eq24h. 5.3 Sumstøy vei og kontrollstasjon Det er i vedlegg 5 utført støysonekart for både vei og Kvenvikmoen kontrollstasjon hvor man kan se hvor mye kontrollstasjonen påvirker det totale støybildet i nærheten. Helt i nærheten av kontrollstasjonen til Kvenvikmoen utvides den røde sonen, og mot eksisterende støyfølsom bebyggelse utvides den gule støysonen mot eksisterende bebyggelse. Det er i vedlegg 5 inkludert 3 tabeller. Hver av tabellene viser fasadenivå for kontrollstasjonen og veiene, kun kontrollstasjonen, kun vei og hvor mye fasadenivå øker for de nærmeste boligene ved etablering av kontrollstasjonen. De høyeste endringene er på 3-6 db, og er de fasadene som vender bort fra E6, men er vendt mot kontrollstasjonen ved Kvenvikmoen. Samtlige av disse er under grenseverdiene for både vei og kontrollstasjonen og samlet. De fasadepunktene som var er mest støyutsatt fra støykildene vei blir ikke endret med mer enn 0-1 db, og betingelsene om L eq24h > 55 db er ikke oppfylt. 6. OPPSUMMERING Det er utført støyberegninger for Kvenvikmoen kontrollstasjon. Støyberegningene viser at kontrollstasjonen vil påvirke den totale støysituasjonen ved Kvenvikmoen i mindre grad, og alle grenseverdier oppfylles for terminalen alene. Veitrafikk som er knyttet til hallen er allerede med i veitraseene og er derfor også beregnet. Vedlegg 5 viser at grenseverdiene oppfylles for de fleste boligene, men to boliger får 3 og 1 db over grenseverdien. Dette skyldes ikke kontrollstasjonen, men den nye E6. Tidligere betingelser satt i prosjekt før man gjennomførte befaringer av Rambøll er fremdeles ikke oppfylt for de nærmeste boligene til kontrollstasjonen. Det vil ikke være nødvendig å utføre tiltak som følge av støy for kontrollstasjonen. Rambøll

10 STØYUTREDNING 10 (11) 7. APPENDIKS Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 1. I Norge er veitrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra veitrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca Hz). Ved ca 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 1 Rambøll

11 0-1 VEDLEGG STØYSONEKART FOR KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON L DEN STØYSONEKART FOR KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON - L MAX STØYSONEKART FOR KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON L NIGHT STØYSONEKART FOR KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON VEITRAFIKK STØYSONEKART FOR KVENVIKMOEN KONTROLLSTASJON VEITRAFIKK OG KONTROLLSTASJON

12 Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon Oppdragsnummer: Støysonekart kun av kontrollstasjon Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Kvenvikmoen kontrollstasjon Punktberegninger: Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 5 meter Støynivå fremtidig L den db(a) 55 <= < <= / / /66 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Fasadenivå Punktkilde Målestokk 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

13 Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon Oppdragsnummer: Lmax Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Kvenvikmoen kontrollstasjon / / /66 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Lengdeskala Målestokk 1: m m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

14 Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon Oppdragsnummer: Lnight Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Kvenvikmoen Kontrollstasjon L night db(a) /67 < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= < <= / /66 Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Lengdeskala Målestokk 1: m m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

15 Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon Oppdragsnummer: Støysonekart for veier Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: Kvenvikmoen veier kontrolstasjon Punktberegninger: Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 3 Beregningshøyde: 2 og 5 meter Støynivå fremtidig L den db(a) 25/ / / <= < <= Fasadenivå L den db(a) < <= < <= Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Målestokk 1: m Dato: Hoffsveien 4, 0213 Oslo Tlf.: , fax:

16 Støysonekart for Kvenvikmoen kontrollstasjon Oppdragsnummer: Endring av støysituasjon ved kontrollstasjon Målestokk 1: m Lden Lden Lden Bidrag Object number GNR/BNR Direction Etasje Kontrollstasjon og vei Kontrollstasjon Veier kontrollstasjon [db(a)] [db(a)] [db(a)] [db(a)] 14;B 25/67 SW ;C 25/67 NW ;C 25/67 NW ;A 25/67 SE ;A 25/67 SE ;B 25/67 SW ;E 25/67 NW ;F 25/67 NE ;F 25/67 NE ;D 25/67 SW ;D 25/67 SW ;E 25/67 NW Viktige beregningsparametre Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode Enhet: L den (ihht T-1442) Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde: 4 meter Støykilder: E6 og Kvenvikmoen Kontrollstasjon Bidrag kontrollstasjon L den db(a) 55 <= < <= Støynivå vei L den db(a) 14;E 14;F 14;D 14;C 14;A25/67 14;B 55 <= < <= 25/70 13;B13;C 13;A13;D 25/66 15;E 15;F 15;D 15;C 15;A 15;B Tegn og symboler Vegakse Bebyggelse Støyfølsom bebyggelse Lden Lden Lden Bidrag 25/1/6 Object number GNR/BNR Direction Etasje Kontrollstasjon og vei Kontrollstasjon Veier kontrollstasjon 16;A 16;B 16;L 16;C [db(a)] 16;D [db(a)] [db(a)] [db(a)] 16;K 16;E 15;B 25/66 SW 2 16;J 16;I 16;H 16;G 16;F ;C 25/66 NW ;C 25/66 NW ;A 25/66 SE ;A 25/66 SE ;B 25/66 SW ;E 25/66 NW ;F 25/66 NE ;F 25/66 NE ;D 25/66 SW ;D 25/66 SW ;E 25/66 NW Lden Lden Lden Bidrag Object number GNR/BNR Direction Etasje Kontrollstasjon og vei Kontrollstasjon Veier kontrollstasjon [db(a)] [db(a)] [db(a)] [db(a)] 13;C 25/70 NE ;C 25/70 NE ;D 25/70 SE ;D 25/70 SE ;A 25/70 SW ;A 25/70 SW ;B 25/70 NW ;B 25/70 NW Dato: