1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 Arbeidsprogram for Velferdstinget 2007 Vedtatt på Velferdstingsseminar på Torbjørnrud Hotell den 17.-18. februar 2007. DEL I: Organisasjon 1. Innledning Velferdstinget i Oslo er det overordnede velferdspolitiske organet for studentene ved lærestedene tilsluttet Studentsamskipnaden i Oslo. Dette inkluderer pr 1.1.07 Universitetet i Oslo, Handelshøyskolen BI Oslo, Arkitektur- og designhøyskolen i Oslo, Det teologiske menighetsfakultet, Norges Musikkhøyskole, Norges Idrettshøyskole, Norges Veterinærhøyskole og Kunsthøgskolen i Oslo. Velferdstinget skal øve innflytelse i alle relevante organer, og skal være en drivkraft i arbeidet for et godt velferdstilbud for alle SiO-studenter. 2. Hovedmålsettinger 2.1 Informasjon Velferdstinget har et ansvar for å nå ut med informasjon til studentene tilknyttet SiO om sitt virkeområde og sine tilbud, og samskipnaders funksjon. Velferdstingets arbeidsutvalg skal aktivt arbeide for å få oppmerksomhet rundt de sakene Velferdstinget har vedtatt. 2.2 Oppfølging Velferdstinget skal være en viktig premissleverandør for Studentsamskipnaden i Oslo. Velferdstingets Arbeidsutvalg skal påse at Velferdstingets politikk blir fulgt opp av studentenes representanter i alle styrer og råd i samskipnaden, og skal behandle viktige saker før de avgjøres i Hovedstyret. 2.3 Serviceorgan Velferdstinget skal være åpne for henvendelser fra enkeltstudenter og organisasjoner, og skal søke å bistå disse i konflikter med studentsamskipnaden. Der det ikke finnes andre instanser det er naturlig å sende henvendelser videre til, skal Velferdstinget selv bidra med hjelp. 2.4 Tilsyn og samarbeid Velferdstinget skal sammen med medlemsinstitusjonene til SiO føre tilsyn med Hovedstyrets og delstyrenes aktiviteter. Velferdstinget skal samarbeide med de lokale studentdemokratiene ved alle lærestedene tilknyttet samskipnaden. Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med de store studentmediene tilknyttet SiOs læresteder. Velferdstinget skal bruke Forum for studentsaker, et samarbeidsorgan mellom Oslo kommune, studentorganene ved Høyskolen i Oslo (HiO), BI, og Studentparlamentet, som et forum for å sette velferdspolitiske studentsaker på den politiske dagsorden.
50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 Velferdstinget skal holde kontakt og samarbeide med andre organisasjoner der dette er formålstjenlig. 2.5 Utredninger Velferdstinget skal sette ned et utvalg som skal evaluere Velferdstingets sammensetning og organisering, som skal legges frem for Velferdstinget. Velferdstinget skal i løpet av perioden vedta reglement for valgoppgjør ved preferansevalg. 2.6 Lobbyarbeid Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å utarbeide og gjennomføre politiske lobbystrategier for de saker Velferdstinget har vedtatt. 2.7 Økonomi Velferdstingets Arbeidsutvalg skal ha ansvaret for å følge opp Velferdstingets vedtatte budsjett, og skal sørge for en god forvaltning av Velferdstingets midler og eiendeler. 2.8 Prioriteringer Velferdstinget skal vedta en liste over prioriteringer i forkant av SiOs budsjett og statsbudsjettet. 2.9 Drift Velferdstinget skal til sin egen drift i hovedsak benytte SiOs tilbud der dette er mulig.
81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 DEL II: Politikk 1. Samskipnaden Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) sikrer studentene ved medlemsinstitusjonene tilgang på mange viktige goder. Gjennom tilskudd fra staten, for eksempel ved bygging av nye studentboliger, og fristasjonsprinsippet sikres studentene tilgang på mange rimelige og gratis tilbud. SiO skal synliggjøre alle sine tilbud ved alle lærersteder og avdelinger. Dette er særlig viktig på de lærerstedene hvor tilbudene ikke er lokalisert. Et minimumskrav bør være oppslagstavler eller lignende der studentene kan finne brosjyrer, søknadsskjemaer og annet informasjonsmateriell fra SiO. Det er viktig at budskapet er forenklet i en slik grad at det alltid er tilgjengelig. Velferdstinget mener det er viktig at SiO styres av studenter og at Velferdstinget velger studentrepresentantene til samskipnadens hovedstyre. Studentene tilknyttet SiO har valgt å besitte plassen som hovedstyreleder, og mener dette er essensielt for å sikre studentfokus og styring. Velferdstinget i Oslo mener det er demokratisk og riktig at studentene kan benytte seg av tilbakekallingsretten med 2/3 flertall overfor sine egne valgte representanter. Uten disse forutseningene blir det vanskelig å drive en aktiv og studentdrevet velferdspolitikk. Velferdstinget mener at SIO skal følge offentlighetsloven i så stor grad som mulig. Dette gjelder også elektronisk kommunikasjon. Dette skal ikke belastes studentenes velferdstilbud. Velferdstinget skal i tillegg til dette ha studentrepresentasjon i alle organer som får tilskudd fra semesteravgiften. Velferdstinget skal: Arbeide for at SiO synliggjør alle sine tilbud ved alle lærersteder og avdelinger. Arbeide for at SiO skal styres av og for studenter. Arbeide for at SiO gjennom sine tilbud bidrar til å sikre lik rett til utdanning og legger til rette for frivillig studentengasjement og studentaktiviteter. Arbeide for fortsatt studentflertall og tilbakekallingsrett i Samskipnadens hovedstyrer også i fremtiden. Arbeide for at det skal være studentrepresentasjon i alle organer som får tilskudd fra semesteravgiften. 2. Studentboliger De siste tre årene har bevilgningene til studentboligbygging gått betydelig ned. Samtidig har behovet for nye studentboliger økt, blant annet på grunn av økning i SiOs medlemsmasse. En vellykket satsning på internasjonalisering og utveksling medfører også økt press på boligmassen. Velferdstinget mener fremfor alt at det er behov for flere studentboliger i Oslo. Vi vil arbeide for å sikre en stabil og forutsigbar finansiering av dette. Kostnadsnormen pr. hybelenhet bør revideres med jevne mellomrom eller kunne dispenseres fra etter søknad. Velferdstinget mener at en dekningsgrad på 20 prosent
129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 er et minimum, og at det må bygges minst 1000 boliger i året til dette er oppnådd. Internasjonale studenter må sikres full boligdekning. Dette skal ikke regnes med i dekningsgraden. Velferdstinget ønsker i tillegg at det skal satses på oppgradering og vedlikehold av boligmassen, slik at boligene er i tråd med dagens studenters behov og ønsker. Alle boliger bør blant annet ha internettilgang. Velferdstinget mener det offentlige gjennom tilskudd skal være med å sikre at oppussing og vedlikehold av den eksisterende boligmassen ikke resulterer i økte leieutgifter. Velferdstinget mener det er grunnleggende viktig å ha et langsiktig perspektiv på studentboligpolitikken. Nye boligprosjekter skal tiltrekke studenter i mange år fremover, og planløsning og innredning bør tilpasses deretter. Velferdstinget skal prioritere å arbeide for at departementet gir byggetilskudd til Vestgrensa II og Pilestredet Park, i denne rekkefølgen. Velferdstinget ønsker løpende dialog med interesseorganisasjoner for funksjonshemmede med tanke på utvikling av en standard for universell utforming. Boligene skal etter behov legges til rette for studenter med fysiske, psykiske eller sosiale funksjonsbegrensninger. Dette skal imidlertid ikke medføre vesentlige ekstrakostnader eller andre ulemper for øvrige beboere. Det er en selvfølge at det skal være mulig å velge en røykfri bolig. Velferdstinget ønsker å jobbe for en mer profesjonalisert husvertordning. Vi mener at en velfungerende husvertordning vil øke trivselen til beboerne ved SiOs studentboliger, samt føre til en bedret integrering av internasjonale studenter. Velferdstinget mener at en funksjonell husvertordning bør finnes i nær tilknytning til enhver studentbolig fra SiO. Det skal legges til rette for studentsosiale aktiviteter i tilknytning til studentboligene, gjerne i egne lokaler. Dette vil øke trivselen blant beboerne som igjen gir økt motivasjon og læring. Det er imidlertid viktig at slike tiltak ikke rammer beboere som bor i studentboligene, f.eks. ved støy og lignende. 3. Spisesteder og kafeer Velferdstinget ønsker at SiO skal bidra til at alle SiO-studenter har tilgang på et rimelig og variert kantinetilbud i nærheten av studiestedet. Velferdstinget ønsker derfor at SiO fortsatt skal jobbe for å etablere kantine på BI i Nydalen. Studentkafeene skal tilby studentene sunn, næringsriktig og velsmakende mat gjennom hele dagen, inkludert frokost og middag. Det skal også tilbys alternativer eller lettilpassede varianter i form av eksempelvis fullverdig vegetar- og halalmat. I tillegg bør grovt brød og bakevarer finnes i alle utsalgssteder. Maten bør bli mer variert og av høyere kvalitet, og prisen på frukt og dagens middag bør senkes. I dag selger studentkafeene rettferdig kaffe kun i kantinene og ikke i kaffebarene, til tross for at det finnes Fair Trade-ekvivalente kaffeprodukter av tilstrekkelig kvalitet på markedet. Velferdstinget mener derfor at studentkafeene skal benytte seg av rettferdige kaffeprodukter også i kaffebarene fra og med 2007.
180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 Studentkafeene bør tilby rettferdige, økologiske og andre alternative varer, uten at det øvrige tilbudet belastes av dette. Studentkafeene skal opplyse skriftlig om hvilke matvarer som er sikre å spise for allergikere og andre med spesielle kostbehov. Dette må gjøres gjennom lett tilgjengelig oppslag ved alle utsalgssteder. Disse opplysningene skal også være tilgjengelige på engelsk. Studentkafeene bør videreutvikle muligheten for utvidede åpningstider i eksamensperiodene, bl.a. ved søndagsåpne kantiner. Det er viktig at Studentkafeene møter studentenes behov i ulike perioder. Velferdstinget ønsker at SiO skal se på muligheten til å rasjonalisere Studentkafeene. Pr. i dag er det svært mange spisesteder i kort gåavstand fra hverandre, og det bør derfor utredes hvorvidt dette er lønnsom og ønskelig praksis. I det tilfelle man velger å legge ned noen av kantinene, er det likevel viktig at det opprettholdes et sosialt samlingssted med sofagrupper, kaffemaskiner og lignende. På andre spisesteder er kapasiteten imidlertid ofte sprengt til tider, og Studentkafeene bør her vurdere tiltak for å imøtegå etterspørselen bl.a. ved mobile matposter. SiO oppfordres til ikke å drive reklame for usunne produkter. 4. Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen SiO skal tilby et helhetlig og tilgjengelig helsetilbud som dekker behovene til studentmassen, på en slik måte at enhver student har reell mulighet til å delta i høyere utdanning. Studenthelsetjenesten bør jevnlig gjennomføre brukerundersøkelser for å sikre at studentene i størst mulig grad er fornøyd med tilbudet og servicen fra Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen. SiO oppfordres til å utrede mulighetene for og kostnadene ved et minimumstilbud på eller i nærheten av alle studiesteder tilknyttet samskipnaden. Studenthelsetjenesten drives i dag av SiO med tilskudd fra Helse Øst og midler fra semesteravgiften. Velferdstinget i Oslo mener ordningen er mangelfull i det Helse Øst ikke støtter psykiatrisk/psykologisk seksjon på lik linje med andre markedsaktører med samme tilbud. Dette er ikke i samsvar med vedtak fra Stortinget. Velferdstinget i Oslo ønsker å sikre at Studenthelsetjenesten er en helhetlig og studentspesifikk helsetjeneste, og den beste fastlegeordningen for studenter tilknyttet SiO. Da må Helse Øst gi støtte til psykriatisk/psykologisk seksjon slik at den samsvarer med støtten andre aktører får. Helsetjenesten skiller i dag ikke mellom pasienter som har fastlege hos Helsetjenesten, og de som ikke har det. Velferdstinget mener dette er i strid med forskrift om fastlegeordning i kommunen (F14.04.2000 nr. 328). Helsetjenesten er etter denne pliktig til å prioritere pasienter som har valgt Helsetjenesten som fastlege, samt å gi disse pasientene legetime innen rimelig tid. Velferdstinget mener derfor at Helsetjenesten bør følge opp intensjonene bak fastlegeordningen snarest mulig, slik at disse pasientene sikres den behandlingen de har krav på. Dette skal imidlertid ikke gå på bekostning av dagens akutt-tilbud.
231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 Helsetjenesten skal samtidig arbeide for en utvidelse av rammen for antall fastlegepasienter utover dagens ramme på 20.000 pasienter. Psykiatritjenesten skal skjermes, slik at den opparbeidede kompetansen på studierelaterte problemer ivaretas og videreutvikles. Videre skal Studentrådgivningen opprettholde og videreutvikle sine tilbud. Psykiatrisk/psykologisk seksjon og studentrådgivningen bør også ha kompetanse på problematikk tilknyttet minoritetsspørsmål, herunder etniske og seksuelle minoriteter. Velferdstinget mener det er viktig at studenthelsetjenesten har god tilgjengelighet på telefon og i resepsjonen, og får tilstrekkelige ressurser til å holde ventetiden lav for pasientene. Velferdstinget ønsker også at Studenthelsetjenesten skal jobbe for å få til timebestilling via internett. Dette vil redusere kostnader, samt det gjør det enklere for studentene å ta i bruk helsetilbudet. Velferdstinget ønsker at SiO videreutvikler tannhelsetjenesten. Tilbudet skal tilpasses studentenes behov, men likevel kun være reservert for studenter under 40 år, inntil kapasiteten er god nok til å betjene alle studenter. Velferdstinget skal forbedre og samordne en felles rådgivnings- og opplysningstjeneste for studenter som blir gravide. Informasjon om Studenthelsetjenestens og Studentrådgivningens kurs og tilbud skal være tilgjengelig på engelsk. Tilbudene bør kunne avholdes på engelsk dersom det er behov for det. Velferdstinget skal jobbe for at det innføres gratis kondomer på alle puber tilknyttet lærestedene. Velferdstinget ønsker at SiO viderefører arbeidet med å få flere fysioterapeuter tilknyttet Helsetjenesten. 5. Studentkultur Velferdstinget mener at studentsosiale og kulturelle aktiviteter er viktig, og vil jobbe for at både SiO og lærestedene legger til rette for dette ved å stille lokaler og utstyr til rådighet. SiO og lærestedene bør også legge til rette for at slike aktiviteter også kan foregå på tvers av studieretninger og studiesteder, for å på den måten skape et mer allsidig og inkluderende studiemiljø. Velferdstinget ønsker at SiO skal legge til rette for studentkulturelle og -sosiale tiltak, blant annet gjennom bevilgninger til kursing og til Kulturstyret. Velferdstinget mener at alle studentforeninger som mottar støtte fra semesteravgiften, skal være drevet av og for reelle studenter tilknyttet SiO. Velferdstinget vil jobbe for at studentforeninger skal ha gode driftsvilkår, og at driften er innenfor gjeldende lover og regler. Velferdstinget skal høre studentforeningene i saker som angår dem Velferdstinget bør ha god kjennskap til studentmedienes drift.
282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 6. Barnehager Barnehageplass for studenter med barn er en viktig del av studentenes velferdstilbud og er et utdanningspolitisk virkemiddel. Tilbudet gjør det mulig for studenter med barn å ta en utdannelse, og styrker således prinsippet om lik rett til utdanning. SiOs barnehager mottar i dag vanlig støtte til barnehager, samtidig som de får tilskudd fra Kunnskapsdepartementet. Velferdstinget i Oslo mener at dette må gis som øremerket tilskudd fra en egen post i statsbudsjettet. SiOs barnehagetilbud skal være studentrettet, og det foretrukne valget på grunn av både pris og pedagogisk innhold. Ressursene må utnyttes slik at individuelle forutsetninger og forskjeller hos barn blir ivaretatt. På den måten kan de utnytte allerede eksisterende evner og interesser, samt nye. SiO bør kontinuerlig vurdere skreddersydde løsninger for studenter med barn, eksempelvis kveldsåpent i eksamensperioder. Arbeidet med sommeråpne barnehager må også videreføres, da en barnehageplass i sommerferien er avgjørende for muligheten til å skaffe seg inntektsgivende arbeid i sommermånedene. Velferdstinget skal jobbe for at alle SiOs barnehageplasser gir full uttelling for Kunnskapsdepartementets tilskudd til studentbarnehager, og at særtilskuddet til studentbarnehager gjeninnføres. SiO bør kontinuerlig vurdere behovet for barnehageplasser, og utvide dersom det er nødvendig. Det bør tilstrebes å legge barnehageplasser der hvor studentene har sin studiehverdag. Studenter som må vente for å fullføre utdanningsforløpet til fullprodukt (EØS-definisjonen) får beholde barnehageplass i ventetiden. VT skal arbeide for at enslige fulltidsstudenter med barn, eller par der begge er fulltidsstudenter, og som ikke har fått plass i studentbarnehagene, skal prioriteres i de kommunale barnehagekøene. 7. Miljøvern i SiO Miljøtiltak er ofte på kortere eller lengre sikt både samfunnsmessig og økonomisk lønnsomt. Derfor skal SiO ligge i forkant på miljøvennlige løsninger i alle sine virksomheter. Velferdstinget vil at SiO holder en klar, helhetlig miljøprofil. Ved all omfattende rehabilitering eller ombygging av eksisterende bygninger, eller ved nye boligprosjekter er det ønskelig med vannbåren oppvarming og bruk av fornybare energikilder. Alle avdelinger innenfor SiO må ta hensyn til og gjennomføre ENØK-tiltak så langt det lar seg gjøre. Søppelstasjonene i studentboliger og Studentkafeenes lokaler skal være tilrettelagt for kildesortering av materialer og produkter som lar seg resirkulere. Velferdstinget ønsker at de ordinære renovasjonstilbud kan håndtere kildesortering på en god måte. Det må benyttes oppvaskbare kopper, bestikk og tallerkener i alle studentkafeenes lokaler.
333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 All informasjon, kataloger, brosjyrer og veiledninger må foreligge i elektronisk versjon. På sikt bør dette være den primære informasjonskanalen. SiO bør sammen med utdanningsinstitusjonene opprette samarbeidsordninger med uavhengige organisasjoner som kan veilede, gi råd og kvalitetssikre bedriftens miljøtiltak. 8. Studentidretten Studentidretten skal være et godt og konkurransedyktig lavterskeltilbud for alle SiOs studenter. Fokus skal ligge på bredde- og mosjonsidrett, samt friskvern. Samtidig skal behovet til de som vil trene mer aktivt ivaretas. SiO skal vurdere ulike virkemidler for å sikre optimal utnyttelse av kapasiteten. På de mest overbelastede tilbudene bør kapasiteten utvides, for å møte studentenes behov. Det bør blant annet vurderes å utvide åpningstidene i helgene på de største treningssentrene. Velferdstinget ønsker at treningsanlegg og garderober rustes opp ved behov. 9. Karrieresenterne Karrieresenteret ved UIO og Karriereservice ved BI skal bidra til at overgangen fra studier til arbeidsliv blir best mulig, og gjøre studentene bevisste på sin kompetanse og tydeliggjøre studienes arbeidslivsrelevans. Velferdstinget mener at Karrieresenteret ved UIO må utvide sitt tilbud og gjøres mer tilgjengelig og synlig ved alle fakulteter og lærersteder tilknyttet SiO, slik at det blir mer naturlig for flere studenter å bruke Karrieresenteret i overgangen fra utdannelse til arbeidsliv. Det må opprettes en egen avdeling av Karrieresenteret i sentrum. Tilrettelegging må skje i samarbeid med det lokale studentdemokratiet. Alle SiOs medlemsinstitusjoner må i større grad bidra til finansieringen av karriereog yrkesveiledning for sine studenter. SiO bør undersøke mulighetene for statlig støtte til Karrieresenteret. Karrieresenternes tilbud skal ikke kun være forbeholdt studenter på høyere grad, men også inkludere laveregradsstudenter. Studenter med minoritetsbakgrunn har ofte vanskeligheter med å få arbeid etter endte studier. Velferdstinget mener Karrieresenterne skal inneha kompetanse på dette området og arbeide for å bedre mulighetene for at studenter med minoritetsbakgrunn får relevant arbeid etter endte studier. Velferdstinget mener at Arbeidslivsdagene ved UIO bør styrkes, både i form av sentrale tiltak og tiltak på de enkelte fakulteter og lærersteder. Pr. i dag er det kun èn Arbeidslivsdag, men på sikt bør dette utvides til en uke. Arbeidslivsdagen(e) bør i tillegg til standaktiviteter utvides med jobbsøkerkurs, cv-kurs, intervjukurs og lignende slik at man får et mer helhetlig konsept.
383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 10. Studiefinansiering Hensikten med studiefinansieringen er å fremme lik rett til utdanning uavhengig av kjønn, geografi, økonomi, alder, sosial bakgrunn, familieforpliktelser, graviditet, sykdom eller handicap. Det er i så måte essensielt at studiefiansieringen reflekterer den reelle kostnaden ved studier, uavhengig hvor i landet man velger å studere. En god studiefinansiering skal sikre at det er mulig å være heltidsstudent og at den økonomiske risikoen ved å studere er minimal, også for de som av ulike årsaker trenger spesiell tilrettelegging av studiene. Hovedprioriteringer for Velferdstinget i Oslo Kostnadsnormen må på sikt økes til 2G Studiefinansieringen må gjelde for 11 av årets 12 måneder Stipendandelen må økes til 60 % Kostnadsnorm Kostnadsnormen er støttebeløpet en student kan motta, uten spesielle tillegg eller fratrekk. For studieåret 2006-2007 er dette kr. 8.140,- pr måned i 10 måneder. Dette skal i utgangspunktet dekke studentenes behov, slik at man ikke behøver å arbeide ved siden av studiene. Etter Velferdstinget i Oslo sitt syn er det åpenbart at dagens kostnadsnorm ikke tilfredsstiller denne forutsetningen. Velferdstinget i Oslo mener studenter har rett til utbetaling som alene er stor nok til å dekke utgifter tilsvarer en rimelig god levestandard. 11 måneder med studiefinanisering Dagens studiefinansiering dekker 10 av årets 12 måneder, f.o.m. august tom mai. På de fleste fakulteter ved UiO og øvrige læresteder tilknyttet SiO avlegges siste eksamen mellom 20. og 30. juni. 1 Dette betyr at svært mange studenter kan stå helt uten inntekt i juni. Velferdstinget i Oslo ønsker at det i tillegg til dagens lån og stipendbeløp utbetales et beløp tilsvarende en måneds studiesstøtte i juni. Stipendandel Velferdstinget i Oslo mener at gjeldsbyrden etter endt utdanning er for tung, og derfor at stipendandelen skal økes fra 40 % til 60 %. I tillegg ønskes det å sikre at grupper og enkeltstudenter som av spesielle årsaker ikke kan følge normert studieprogresjon får fritak fra konverteringsordningen. Fødsels- og forsørgerstipend Forsørgerstipendet skal gi studenter med barn og studenter som venter barn samme mulighet til å studere som andre. Derfor må forsørgerstipendet og barnebidraget gjenspeile de faktiske kostnadene ved å ha barn. Behovsprøvning av stipend Stipend fra Lånekassen blir behovsprøvd opp mot trygd (kr. 53.500,-), inntekt (kr. 113.027,-) og formue (kr. 215 000,- for enslige og kr. 400 000,- for søkere med felles formue med ektefelle). Velferdstinget i Oslo mener dette i særlig grad går utover eneforsørgere, studenter i områder med høyere levekostnader, samt studenter som har kapasitet til og ønske om mer inntektsgivende arbeid. 1 På forespørsel fra VPK 2006, Studiefinansieringpolitisk dokument s. 2
432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 Derfor mener Velferdstinget i Oslo at grensen for mottak av trygd må opp på samme nivå som for inntekt, og at grensen for inntekt bør heves til 2G. Behovsprøving mot høy inntekt og formue er et viktig verktøy for å hindre misbruk av Lånekassens støtteordninger. Behovsprøving mot formue kan imidlertid slå svært uheldig ut for studenter som eksempelvis har arvet eiendom. Dette er derimot ingen stor gruppe i studentmassen. Ordningen med behovsprøving bør gjøres så fleksibel at disse ikke blir rammet, samtidig som ordningen opprettholdes slik at den som verktøy mot misbruk fremdeles er reell. Avskrivninger av lån etter fullført utdanning Velferdstinget i Oslo mener at det bør gjeninnføres en avskrivingsordning av lån etter fullført grad, og at studenter på gammel ordning får omgjort lån til stipend ved levering. En slik ordning vil gi incentiver til å fullføre et studium. Tilbakebetaling Velferdstinget i Oslo mener at tilbakebetalingsfasen ved mottagelse av studielån er avgjørende for den enkeltes valg mellom å ta høyere utdanning eller ikke. Derfor er det viktig at studielånsrenten ikke begynner å løpe før etter endt utdanning, ikke et år etter at siste studielånsutbetaling er mottatt. Renten skal være lav, stabil og politisk styrt for å sikre prinsippet om lik rett til utdanning. Særordninger og ettergivingsordninger må beholdes for å sikre samme prinsipp. Rentepåslaget på 1 prosentpoeng, en kombinasjon av et administrasjonsgebyr og gjeldsforsikringsgebyr må fjernes. Studieprogresjon I dag kan studenter motta støtte fra Lånekassen i opptil ett år utover normert studieprogresjon, på både høyere og lavere grad. Velferdstinget i Oslo mener studietiden optimalt skal sees under ett, med muligheten for å motta støtte i to år utover normert studieprogresjon. Velferdstinget i Oslo mener at alle studenter skal ha mulighet til å fullføre utdannelsen sin, og at den inneværende ordningen i de fleste tilfeller gir tilstrekkelig rom for dette. Dagens ordning er allikevel ikke fleksibel nok. Kravet om studieprogresjon bør ikke gjelde i situasjoner hvor studenten har permisjon eller sykemelding. Sykdom under utdanning Lånekassen gjør om maksimalt fire måneder og to uker av studielånet til sykestipend ved sykdom per undervisningsår. Studenter som blir syke er i en særlig sårbar økonomisk situasjon, ettersom de ikke har anledning til å arbeide for å spe på den utilstrekkelige studiefinansieringen. Det bør derfor utbetales sykestipend for hele sykdomsperioden, også dersom denne faller i juni og juli. Syke studenter bør oppfordres til å sykemelde seg, slik at de kan få sykepenger for deltidsjobben sin. Helsetjenesten bør ha informasjonsbrosjyrer om dette til sine brukere. I tillegg bør mottagere av sykestipend ha muligheten til et tilleggsstipend som har den intensjon å dekke tapt inntekt fra deltidsjobben, dersom de ikke blir ivaretatt av sykelønnsordningen. For å minske presset på Lånekassen bør samlet støtte ikke overskride 2G i året, regnet som et månedlig gjennomsnitt.
483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 Det opereres med en grense på 8 år med normert studieløp hvor man kan oppnå støtte fra Lånekassen. Ved bytte av studieløp er denne grensen lett å overskride. Velferdstinget i Oslo mener åtte års-blokken bør bli mer fleksibel, og utvides fra 8 til 10 år Velferdstinget i Oslo mener sykdom ikke skal gjøre det vanskeligere å fullføre studiene utover selve sykdommen. Finansiering av studier i utlandet Velferdstinget i Oslo mener det ikke eksisterer en tilfredsstillende finansiering for å sikre at studenter kan studere ved verdens fremste institusjoner. Alle studenter bør ha rett til å studere i utlandet, uavhengig av økonomisk situasjon. Imidlertid legger de økende utbetalingene til dekning av skolepenger ved utenlandske institusjoner press på Lånekassens øvrige tilbud. Om studiet på lavere grad ikke har tilfredsstillende tilbud i Norge, skal stipend utbetales utover dette året. På høyere grad skal skolepengene dekkes med stipend. Etter- og videreutdanning Velferdstinget i Oslo mener studenter i etter- og videreutdanning har mulighet til støtte fra Lånekassen på lik linje med andre, basert på forskriftene. Det bør heller ikke være aldersbegrensninger på å motta støtte fra Lånekassen. 11. Pensjonspoeng Forslaget til den nye pensjonsreformen kan gjøre det økonomisk ugunstig å ta høyere utdanning ved at man ikke får pensjonspoeng under studiene. Den nye pensjonsreformen går over fra besteårsregelen til alleårsregelen, der alle inntektsgivende år skal danne grunnlag for pensjonen. For å ikke tape pensjon i forhold til dagens system bør en arbeidstaker ha 43 inntektsgivende år, i motsetning til dagens opptjeningstid på 40 år. De som velger å ta høyere utdanning kommer senere ut i arbeidslivet, og må derfor jobbe lengre enn folk uten høyere utdanning. Dette er et større problem her enn i mange andre land, siden Norge har små lønnsforskjeller mellom folk med og uten høyere utdanning. Velferdstinget støtter opp om en pensjonspoengsordning som vil gi kompensasjon for tapt arbeidstid ved at det gis pensjonsopptjening tilsvarende 2,5G pr. år for fullført bachelor og mastergrad. Dette tilsvarer kompensasjonen vernepliktige vil få. I tillegg må også studenter på embetsstudier få pensjonspoeng tilsvarende 2,5G pr. år. Den foreslåtte modellen vil være med å kompensere for færre år til opptjening av pensjon når alleårsregelen innføres. Velferdstinget mener at en satsning på høyere utdanning er avgjørende betydning for verdiskapning og velferd. Dersom man taper økonomisk på å ta høyere utdanning kan det på sikt føre til at færre ønsker å ta lengre utdanning, spesielt innenfor yrkesgrupper med lav lønn i forhold til utdanningen. For mange tunge omsorgsyrker vil 43 yrkesaktive år etter endt utdanning heller ikke være realistisk. En kan ikke forvente at alle yrkesgrupper med høyere utdanning skal måtte jobbe til de er over 70 år for å få en god pensjonsordning.
533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 12. Lærestedenes ansvar Gratisprinsippet Prinsippet om lik rett til utdanning er det overordnede og styrende mål for Velferdstingets politikk. En forutsetning for dette prinsippet er at all offentlig utdanning skal være gratis, uten noen form for skolepenger. Velferdstinget i Oslo mener at alle merkostnader som går utover dekking av reelle utgifter tilknyttet produksjon av undervisningsmateriell, bruk av utstyr i undervisningsøyemed eller lignende bryter mot dette prinsippet. Slike kostnader skal også skilles ut fra semesteravgiften. Egenbetaling på obligatoriske studieturer er også ett brudd på gratisprinsippet. Dersom det arrangeres slike turer er det en forutsetning at de skal være kostnadsfrie for studenten. Offentlige utdanningsinstitusjoner skal ikke på noen annen måte drive forretningsvirksomhet rettet mot studenter. Fristasjon Studentvelferden er det offentliges ansvar. Velferdstinget anser studentkulturelle aktiviteter som en viktig del av studietiden. Det er derfor nødvendig at lærestedene legger til rette for dette med gratis lokaler til studentforeninger, studentpuber, studentmedier og andre velferdsgoder for studentene. Studentvelferden er det offentliges ansvar. Lærestedene må også stille med lokaler til samskipnadens og studentforeningers virksomhet. Fristasjonsordningen fra lærestedene må videreføres. Velferdstinget i Oslo er i mot enhver omgåelse av fristasjonsavtalen. Ethvert pålegg eller utgift som har virkning som leie eller lignende, må motarbeides og eventuelt fjernes. Lærestedenes læringsmiljø- og informasjonsansvar Velferdstinget mener at de ulike lærestedene tilknyttet SiO har et ansvar for å legge til rette for et godt læringsmiljø og å informere og synliggjøre overfor studentene hvilke velferdstilbud som er tilgjengelige. Det er blant annet viktig at det opplyses klart om SiO sine tilbud på alle lærerstedenes nettsider. 13. Kollektivtrafikk Studenter er avhengig av kollektivtransport. Derfor mener Velferdstinget i Oslo at det må gis studentrabatt på all kollektivtransport for alle studenter uavhengig av alder. Det bør innføres 50% studentrabatt og denne bør være lik over hele landet. Særlig er det viktig at det jobbes mot 50% studentrabatt hos NSB og Sporveiene. 14. Internasjonalisering Velferdstinget i Oslo ser positivt og på at utdanningsinstitusjonene arbeider for økt satsning på internasjonalisering av Oslo som studieby. Velferdstinget i Oslo er derfor opptatt av at SiO tilrettelegger for økt internasjonalisering ved SiOs
583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 608 609 610 611 612 613 614 medlemsinstitusjoner, slik at internasjonale studenter kan ta del i studentvelferden på lik linje med norske studenter. 15. Studentsolidaritet Studenter i Norge har gode velferdsordninger sammenlignet med resten av verden. De rettigheter norske studenter arbeider for å opprettholde og forbedre vil for mange studenter i resten av verden virke helt uoppnåelige. Derfor er det viktig at vi viser solidaritet og støtter arbeidet for å forbedre studentvelferden og de generelle studentvilkårene for studenter på globalt nivå. Støtteerklæringer og samarbeidsprosjekter vil være naturlige måter å gjøre dette på. Velferdstinget i Oslo mener prinsippet om lik rett til utdanning er et universalt prinsipp. Velferdstinget i Oslo ønsker at alle i fremtiden, uavhengig av økonomisk situasjon, skal ha rett og mulighet til å ta en utdannelse. SAIH Studentsolidaritet ivaretas i dag hovedsaklig gjennom et samarbeid med SAIH. Studentene tilknyttet SiO betaler 30 kroner til SAIH som en del av semesteravgiften. Disse 30 kronere kan refunderes om ønskelig. Velferdstinget i Oslo ønsker at denne ordningen skal bevares slik den er idag. Studentenes fredspris Studentenes fredsarbeid er i mange land en helt nødvendig del i kampen for retten til utdanning. Studentenes fredspris er en god måte å støtte og fremheve dette arbeidet på. Velferdstinget i Oslo skal ved hver prosjektperiode vurdere å støtte Studentenes fredspris for å sette fokus på studentenes rettigheter også utenfor Norges grenser. Velferdstinget i Oslo skal delta på Kaffeaksjonen 2007. I tillegg ønsker Velferdstinget å utrede mulighetene for å gå inn i samarbeid med Studentenes fredspris om den framtidige utviklingen av prisen. Velferdstinget ønsker at denne skal utvikles ytterligere til en uavhengig og nasjonal fredspris, der alle studenter i Norge er involvert i styringen av prisen og nominasjons- og utvelgelsesprosessen.
615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 655 656 657 658 659 660 661 662 663 DEL III: Årsprogram Organisasjon: Velferdstinget skal sette ned et utvalg som skal evaluere Velferdstingets sammensetning og organisering, som skal legges frem for Velferdstinget. Velferdstinget skal i løpet av perioden vedta reglement for valgoppgjør ved preferansevalg. Velferdstinget skal i forbindelse med kommunevalget høsten 2007 gjennomføre en lokalvalgskampanje, med målsetning om å få flere studenter til å bruke stemmeretten sin, og til å få Oslo kommune til å ta et større ansvar for velferdssituasjonen til SiO-studentene. Velferdstinget skal jobbe med å bedre den interne informasjonsflyten, særlig for nye representanter og for representanter fra fraksjoner som ikke er representert i Arbeidsutvalget. Informasjonen må særlig forbedres i forbindelse med Velferdstingsvalget og Velferdstingsseminaret. Det skal utvikles et informasjonshefte til bruk for nye Velferdstingsrepresentanter uten spesielle forhåndskunnskaper. Arbeidsutvalget skal utvikle et instruksjonshefte for fremtidige arbeidsutvalg, til rådgivende bruk fra og med 2008. Velferdstinget skal jobbe systematisk for at flere studenter vet at studentvelferd har vært et tapsområde på de siste statsbudsjettene. Samskipnaden: Velferdstinget skal arbeide for at SiO etablerer oppslagstavler e.l. på alle lærersteder og avdelinger der studentene kan finne brosjyrer, søknadsskjemaer og annet informasjonsmateriell fra SiO. Velferdstinget skal jobbe for at SiO styres av og for studenter. Velferdstinget skal jobbe for at SiO gjennom sine tilbud bidrar til å sikre lik rett til utdanning og legger til rette for frivillig studentengasjement og studentaktiviteter. Velferdstinget skal arbeide for studentrepresentasjon i alle organer som mottar tilskudd fra semesteravgiften. Velferdstinget skal delta i den pågående høringsrunden i Nærings og Handelsdepartementet om EUs tjenestedirektiv (høringsfrist den 22. februar), med en kort uttalelse, med etterspørsel om nærmere utredning om mulige implikasjoner for studentsamskipnadene, særlig mht fristasjonsprinsippet. Velferdstinget skal jobbe for a SIO følger opp offentlighetsloven. Studentboliger: Velferdstinget skal arbeide for statlige bevilgninger til Vestgrensa II og Pilestredet Park. Velferdstinget skal arbeide for kontinuerlig oppgradering og vedlikehold av SiOs boligmasse, og for at det blir lagt til rette for nettilgang i alle boliger. Velferdstinget skal arbeide for at SiO har et tilstrekkelig antall boliger som er tilrettelagt for funksjonsbegrensede studenter, og at informasjon om dette må foreligge. Velferdstinget skal arbeide for en bedret integrering av internasjonale studenter tilknyttet SiOs studentboliger. Velferdstinget skal arbeide for at det utredes hvilke felleskostnader ved SiOs
664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 700 701 702 703 704 705 706 707 708 709 710 711 712 studentboliger som kan gjøres individuelle. Velferdstinget skal arbeide for at husvertordningen blir profesjonalisert. Velferdstinget vil arbeide for at det legges bedre til rette for sosiale aktiviteter ved studentboligene. Kafeer og spisesteder: Velferdstinget skal påse at SiO holder prisene i Studentkafeene så lave som mulig. Velferdstinget skal arbeide for at det finnes et varmmat tilbud i alle større spisesteder. Velferdstinget skal arbeide for at det blir et godt frokosttilbud ved alle spisesteder. Velferdstinget skal arbeide for at Studentkafeene tar inn økologiske, rettferdige og alternative produkter. Velferdstinget skal arbeide for at det blir gjennomført en årlig evaluering av næringsinnholdet i kantinematen. Velferdstinget skal arbeide for at alle SiOs spisesteder skal ha utfyllende innholdsdeklarasjon. Denne informasjonen må være lett tilgjengelig for studentene, gjennom oppslag og lignende. Velferdstinget skal arbeide for at en skal ha utvidede åpningstider, og et utvidet middagstilbud i eksamensperiodene. Velferdstinget skal arbeide med å kartlegge muligheten for effektivisering ved sammenslåing av kantiner på Blindern. Velferdstinget skal i løpet av 2007 vedta utfyllende politikk vedrørende Studentkafeene. Velferdstinget skal arbeide for at Studentkafeene benytter seg av rettferdig kaffe i kaffebarene innen utgangen av 2007. Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen: Velferdstinget skal arbeide for at tannhelsetjenesten videreutvikles. Velferdstinget skal arbeide for at alt infomateriell som tilbys av Studenthelsetjenesten og Studentrådgivningen er tilgjengelig på engelsk, og at kurs avholdes på engelsk der det er nødvendig. Velferdstinget skal arbeide for at spesialisthelsetjenesten får offentlige tilskudd. Velferdstinget skal i løpet av 2007 vedta utfyllende politikk om studenthelsetjenesten, herunder internasjonale studenters bruk. Velferdstinget skal arbeide for at fastlegepasienter ved studenthelsetjenesten skal bli prioritert i køen. Dette skal ikke gå på bekostning av akuttpasienter. Velferdstinget skal arbeide for en utvidelse av rammen for antall fastlegepasienter utover dagens ramme på 20.000 pasienter. Velferdstinget skal arbeide for at Studenthelsetjenesten får kompetanse på minoritetsspørsmål. Velferdstinget skal jobbe for at det innføres gratis kondomer på alle puber tilknyttet lærestedene. Studentkultur: Velferdstinget vil arbeide for at lærestedene legger studieforhold til rette slik at frivillig studentorganisatorisk arbeid kan gjennomføres.
713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 743 744 745 746 747 748 749 750 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 Studentbarnehagene: Velferdstinget skal arbeide for en avklaring rundt studentbarnehagenes situasjon i forbindelse med den nasjonale barnehagereformen, både når det gjelder finansiering og religiøst/kulturelt innhold. Velferdstinget skal arbeide for at særtilskuddet til studentbarnehager via Kommunaldepartementet gjeninnføres som egen post på Statsbudsjettet. Velferdstinget skal arbeide for en videreutvikling av studentspesifikke tilbud, som for eksempel kveldsåpent i eksamensperioder. Velferdstinget skal jobbe for flere barnehageplasser der forholdene ligger til rette for dette. Miljøvern: Velferdstinget skal følge opp SiOs arbeid med miljøplaner for de enkelte virksomhetene. Studentkafeene er i dag Miljøfyrtårn, dette ønsker vi skal bli gjeldene for alle SiOs avdelinger. Velferdstinget vil arbeide for at det utplasseres kildesorterings- og resirkuleringsstasjoner for ulike materialer og produkter på alle studentboligområder, og i alle spisesteder og kafeer. Disse skal være merket med lettfattelige forklaringer, slik at det er enkelt å bruke dem riktig. Studentidretten: Velferdstinget skal arbeide for en oppgradering av garderober og treningsanlegg etter behov Velferdstinget skal arbeide for optimal kapasitetsutnyttelse ved treningsanleggene. Karrieresenteret: Velferdstinget skal arbeide for at det opprettes en egen avdeling av Karrieresenteret i sentrum, samtidig som synligheten må bedres ved alle fakulteter og lærersteder tilknyttet SiO. Velferdstinget skal arbeide for at Karrieresenterets tilbud skal utvides til å inkludere laveregradsstudenter. Velferdstinget skal arbeide for at karrieresenterne ved UiO og BI i økt grad finansieres av SiOs medlemsinstitusjoner framfor gjennom midler fra semesteravgiften. Velferdstinget skal arbeide for en utvidelse av Arbeidslivsdagene. Pensjonspoeng: Velferdstinget skal arbeide for at det gis pensjonspoeng tilsvarende 2,5G pr. år for fullført bachelor- og mastergrad. Studiefinansiering: Velferdstinget skal arbeide for at studiefinansieringen må gjelde for 11 av årets 12 måneder. Velferdstinget skal arbeide for omskrivingsstipend ved fullført høyere grad, gebyrstipend og konverteringsstipend, samt fortsatt indeksregulering av stipendene. Velferdstinget mener at studiefinansieringsordningen først og fremst skal fremme lik rett til utdanning, og vil arbeide for at dette blir ivaretatt. Velferdstinget skal arbeide for at visjonen om heltidsstudenten kan realiseres.
763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 784 785 786 787 788 789 790 791 792 Velferdstinget skal arbeide for at studiefinansieringen knyttes opp mot Folketrygden Grunnbeløp, og at kostnadsnormen økes til 2G. Velferdstinget mener at forsørgerstipendet må økes, og vil arbeide for dette. Lærestedenes ansvar: Velferdstinget skal arbeide for at ordningen med fristasjon for studentforeninger og demokratier skal videreføres, og skal arbeide for at omgåelser av fristasjonsordningen skal unngås. Velferdstinget skal arbeide for at lærestedet skal ha et godt læringsmiljø slik at studenters fysiske og psykiske helse sikres. Kollektivtrafikk: Velferdstinget skal arbeide for at studentrabatten økes til 50 prosent, og at studentrabatter gjelder over hele landet. Studentrabatter skal også gjelde for alle aldersgrupper. Det skal særlig arbeides opp mot NSB og Sporveiene. Internasjonalisering: Velferdstinget skal arbeide for at SiO legger til rette for internasjonale studenters behov, slik at internasjonale studenter får tilgang til velferdstilbud for studenter. Velferdstinget skal i løpet av 2007 vedta utfyllende politikk om internasjonale studenter. Her skal man kartlegge de ulike studentgruppenes behov. Studentsolidaritet: Velferdstinget stiller seg solidariske med studenter i andre land, og mener at prinsippet om lik rett til utdanning er et universelt prinsipp. Velferdstinget skal videreføre ordningen med SAIH-tierne. Velferdstinget skal i løpet av 2007 delta på Kaffeaksjonen.