Tverrsektorielle IKT- systemer og interorganisatoriske samarbeid Temaer: Hva er utfordringene Elektronisk samhandling hva betyr det i praksis Felles grunndata som informasjonsinfrastruktur» Tekniske, juridiske og organisatoriske utfordringer» Datakvalitet: Hva og hvordan Pensum stoff mm Hanseth, Ole: Infrastructures. In Braa et al: Planet Internet, kap. 9 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/afin- Horingsuttalelse%20til%20Aad%20vedr%20samordning%20av%20grunndata.pdf Om grunndata» http://odin.dep.no/filarkiv/216451/arkitektur.pdf» https://www.altinn.no/cms/1044/altinn/» http://www.brreg.no/samordning/ IKT-baserte offentlige tjenester Hvor står vi i dag og hva skal Fad 27.10.06 Underveis mot enorge 2009 http://odin.dep.no/fad/norsk/aktuelt/nyheter/071001-210033/dok-bn.html http://odin.dep.no/fad/norsk/dok/andre_dok/rapporter/07 1021-220002/dok-bn.html 1 2 Hvorfor trenger vi felles grunndata? Det er et generelt ønske om å forenkle, samhandling mellom myndigheter og borgere, og med næringslivet» Svak utnyttelse av felles grunndata (f. eks.) at samme data må innhentes/innrapporteres flere ganger (spesielt fra næringslivet)» Det er ønskelig å unngå at samme data lagres mange steder Det er ønskelig å effektivisere og forbedre samhandlingen mellom offentlige etater» I dag fragmenterte tjenester Mål Nye tjenester på tvers av forvaltningen Nye tjenester basert på integrert saksbehandling Behov tverrsektoriell løsninger og interorganisatoriske løsninger» Dette krever standardisering og økt tilgjengelighet av grunndata og andre felles data Interoperabilitet Organisatorisk interoperabilitet» Samordning av arbeidsprosesser og endringer i organisatoriske forhold for å understøtte elektronisk samhandling (ansvar, regler og prosedyrer,..) Semantisk interoperabilitet» Definisjon og felles forståelse av begreper og data, etablering av metadatamodeller Teknisk interoperabilitet» Samspill mellom ulike tekniske løsninger Men forutsetter også» Avklaring av rettslige forhold» Legaldefinisjoner» Krav vedr. sikkerhet og personvern 3 4 1
Interoperabilitet i praksis Samordnet opptak» Utveksling av data mellom videregående skoler, SO, øyere læresteder, Lånekassa med mer Studentweb og Lånekassa» Omfattende datautveksling AltInn:: https://www.altinn.no/cms/1044/altinn/» I dag 17 etater samarbeider onnen rammen av AltInn Semantikkregisteret for elektronisk samhandling (SERES) http://www.brreg.no/samordning/» Tilrettelegging for samordning og datautveksling 5 Fra Løvdal: Samordnet opptak : Skrittvis utvikling av et nasjonalt samordnet opptak En samordnet opptaksmodell det mest krevende valget» Krever en gjennomgripende harmonisering av opptaksregelverk for alle utdanninger Er forutsetning for saksbehandling for hverandre» Krever sterk sentral koordinering og organisering Gode sentrale tjenester for søkerinformasjon, søknadsregistrering og opptak som støtter desentral saksbehandling og veiledning» Krever omfattende opptaksfaglig samarbeid mellom institusjonene innen høyere utdanning Konsistent tolkning og felles forståelse av regelverk på tvers av alle lærestedene» Store krav til en distribuert teknisk infrastruktur Kompliserte saksbehandlersystemer basert på felles datamodell og kravspesifikasjon Effektivt samspill over datanett som ivaretar konsistens av opptaksdata på tvers av lokale og sentrale systemer Første distribuerte, nasjonale forvaltningstjeneste i Norge basert på Internet! 6 Arkitektur for elektronisk samhandling Forslagene i en rapport 24.6.2004 Gjennomgå grunndataregistre med sikte på gjenbruk og lettere tilgjengelighet Viktige begreper i elektronisk samhandling må samordnes Utarbeide felles prinsipper, metode rog og krav til samhandlingsmønstre IT må anvendes for å bedre organisering [og samhandling i offentlig sektor] Det er behov for en tydelig koordineringsfunksjon sentralt Økt konkurranse om leveranser av utstyr og programvarer Bruk av felles standarder på ulike områder 7 IT-arkitektur Det grunnleggende organisering av et system, konkretisert ved de ulike komponenter, deres relasjoner til hverandre og til omgivelsene, samt de prinsipper som styrer utforming og realiseringen av det. Dette skal også muliggjøre kommunikasjon og felles forståelse mellom nøkkelaktører (interessenter), dokumentere overordnede (prinsippelle) beslutninger og tillater gjenbruk av komponenter og mønstre i utviklingsarbeidet [The software architecture of a system comprises its software components, their external properties, and their relationships with one another. The term also refers to documentation of a system's software architecture. Documenting software architecture facilitates communication between stakeholders, documents early decisions about high-level design, and allows reuse of design components and patterns between projects.[1] ] 8 2
Noen definisjoner Hva er sammenhengen mellom IT-arkitektur og [informasjonsinfrastruktur]? Data : [Her forstått som] formalisert representasjon av informasjon i en eller annen form (tekst, lyd, bilde) Dataelement: Enhet av data som er udelelig, f eks. f. navn, e.navn. p.nr, telefonnr.,.. Datadefinisjon: Type og formatbeskrivelse av et dataelement Metadata : Data om dataelementer, inkl. databeskrivelser, dataeierskap, tilgangsrettigheter,» Metadata brukes både i tradisjonelle (relasjons) databaser og andre typer databaser, f eks. XML-baserte databaser. Grunndata :» Det er nøkkelinformasjon som benyttes av flere virksomheter/ sektorer for identifikasjon av personer, virksomheter, eiendommer Infrastrukturer Generelt, bredt formål Ingen start- eller dødsdag Alltid en forhistorie Åpen, deles av alle og tilretteleggende Standardiserte grensesnitt og standard protokoller Delvis utviklet fra bunnen Må utvikles skrittvis (evolusjonært) Ingen har full kontroll» Ofte uventede sideeffekter IT-Arkitektur kan til en hvis grad. Men det er mulig å endre en arkitektur Både ja og Nei (?) Delvis, men prinsippene må ligge fast 9 Mens en IT-arkitektur primært dreier seg om prinsipper, strukturer og relasjoner på et overordnet nivå, vil en infrastruktur også bestå av konkrete komponenter på ulike nivåer, et komplekst samspill mellom heterogene tekniske og organisatoriske løsninger 10 Hva er god datakvalitet? Tekniske kvalitet :» Eks : Nøyaktig,, ajourhold, tilgjengelighet, konvertibilitet,.. Semantisk (innholdsmessig) kvalitet» At dataene virkelig kan knyttes til det fenomen eller objekt som beskrives: Korrekthet, relevans, fullstendighet Organisatorisk kvalitet» At dataene blitt forstått og brukt korrekt i henhold til formål eller kontekst for bruk: overensstemmelse mellom data og metadata, f eks. inntekt, formue, Symbolsk og politisk kvalitet» At data understøtter de politiske og kulturelle sider ved en organisasjon :, f eks. frambringe statistikker som er positive for en virksomhet (tall om helsekøer, behandlingskapasitet, skolekarakterer ) Kan felles grunndata betraktes som en informasjonsinfrastruktur? Åpent - ikke lukket : JA- det er et mål Felles for alle : Ja til en viss grad? Muliggjørende - fleksibel: TJA: Standardisert : JA, men hvilke standarder Hele tiden under utvikling : JA Integrert del av praksis/daglige rutiner JA, og dette er noe av problemet Bygger på en installert base : Ja til de grader Kvalitetssikring av data kan bare skje gjennom bruk. Men datakvalitet er samtidig ingen objektiv størrelse 11 12 3
Hva slag standarder har vi bruk for Noen eksempler Brukergrensesnittet:» HTML, XHTML, JPEG,..MP3,.. Dokument- og datautveksling» HTML, XHTML, PDF, RTF, [doc], MIME, SQL, Nettbaserte tjenester» SOAP, WSDL,.. Innholdsdefinisjon, Metadata» DTD, RFD, Topic Maps, Dublin Core,. Dataintegrasjon» XML Schema, RDF, ebxml, RDF Identitetskontroll (autentisering og autorisasjon)» SAML, exmlsig,.. Basistjenester for kommunikasjon (interkonnektivitet)» HTTP, SMTP/MIME, POP, IMAP, FTP, J2EE,. Hvordan virker nettverkseffekter på standardiseringsarbeidet Gode standarder og løsninger som tas i bruk vil kunne ha selvforsterkende effekt» Miljøene opplever stor nytte av å bruke dette Dårlige løsninger som presses på vil kunne skape eller forsterke eksisterende svakheter» Negative ringvirkninger av uegnede standarder» Uklarheter i en definisjon kan forsterkes gjennom økt bruk For tidlig /for omfattende standard kan låse utviklingen i uønsket retning 13 14 Hva kan vi lære av Internett modellen? TCP/IP - tilnærmingen Utgangspunkt i behovet for å knytte sammen ulike nett Basert på lagdeling og horisontal integrasjon Balansere standardisering og fleksibilitet Åpenhet Minimale standarder Foreløpige, gradvis forbedringer Vekt på en iterativ og delvis eksperimentell utviklingsstrategi, med stor grad av grasrot-inspirert (bottom-up) filosofi Både tekniske og menneskelige aspekter er relevante Internet har gradvis fått gjennomslag og vokst gjennom sjølforsterkende effekter (bygget på installert base og positive eksternaliteter Hvordan bygge en infrastruktur av felles grunndata som også styrker etatene Noen erfaringer fra tidligere infrastruktur-bygging Klarlegge hva som er installert base, men samtidig ikke la historia bli et klamp om foten» Lage konverterings (Gateway)-løsninger mellom gamle og nye standarder på noen områder Kombinere topp-styrt med bottom-up tilnærming Balansere standardisering med åpenhet og fleksibilitet» Tro ikke at universelle løsninger kan designes Tillatt litt eksperimentering innenfor gitte rammer» Vi kan bare lære av (egne) feil! God datakvalitet er ikke en objektiv størrelse, men er nært knyttet til organisasjonspraksis, kultur og politikk» La bruk bestemme hva som er god og dårlig datakvalitet 15 16 4
Den installerte basen for dagens praksis Eksisterende systemer: Håndterbart Leverandører, vedlikehold- og driftspersonell Håndterbart Protokoller, standarder,» Dataformater og databeskrivelser (metadata), dokumentasjon Store utfordringer Prosedyrer og rutiner, arbeidspraksis: Betydelige utfordringer Kunnskap, kompetanse og erfaringer : Håndterbart, men krevende Organisatoriske forhold, makt Kan ikke undervurderes Kort om XML Extensible Markup Language (XML) er enkelt språk for å beskrive dataformater (struktur og innhold, og ikke layoutuseende ). XML kan brukes til å utveksle data mellom systemer XLM kan brukes til å lagring av semistrukturerte data, f eks. boktekster, web-sider, XML har en strengere syntaks (grammatikk) enn HTML Se mer: http://www.w3.org/xml/ Se eksempler på http://www.uio.no/studier/emner/jus/afin/dri2001/h05/ 17 18 Noen forskjeller mellom HTML og XML HTML beskriver bare utseende ikke hva dataene betyr HTML har en løs syntaks HTML har fast definerte markeringer og attributter XML kan beskrive både struktur og utseende XML har en strengere syntaks XML tillater egendefinerte markeringer og attributt-navn XML Metaspråk Metaspråk er språk (basert på XML) for å angi nærmere regler for hvorledes et dokument kan og må struktureres, hva tagger kan inneholde et.c.» DTD (Document Type Definition) stammer fra 1999. Ikke helt vellykket. For liten kontroll over forekomster av elementer, dårlig håndtering av namespaces et.c.» XML Schema introdusert i 2001 for å rette opp svakhetene. Gir meget god kontroll, men er hemmet av at det er svært infløkt.» Relax NG relativt nylig tatt inn i W3C-varmen som konkurrerende standard til XML Schema. 19 20 5