Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014

Årsrapport for studiekvalitet 2013 2014 Til høgskolestyrets møte 28.10.2014 Versjonsnr. Forfattere Dato Kommentar 0.1 Torun Tøsse Løvseth 22.6.2014 Oppstart 0.2 Torun Tøsse Løvseth 12.07.2014 1. utkast 0.3 Torun Tøsse Løvseth 12.09.2014 2.utkast 0.4 Torun Tøsse Løvseth 23.09.2014 3.utkast 1.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget og Torun Tøsse Løvseth 17.09/ 07.10/26.09.2014 Behandling i SN/LMU 2.0 Iben Kardel, Arve Thorsberg, Kjell Magne Enget og Torun Tøsse Løvseth 28.10.2014 Vedtak i høgskolestyret V. 1.0 Side 1 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Innhold 1 Innledning... 4 1.1 Kildegrunnlag... 4 1.2 Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem... 4 1.3 Sammendrag... 6 2 Nøkkeltallsrapporter... 7 2.1 Nøkkeltall for institusjonsnivå 2007-2013... 8 2.2 Nøkkeltall på studieprogramnivå... 9 3 Evalueringsordninger... 13 3.1 Emneevaluering... 14 3.1.1 Emneevalueringer 2013... 14 3.2 Programsensor... 14 3.2.1 Programsensurering 2013... 15 3.3 Ekstern evaluering... 15 3.3.1 Ekstern evaluering 2013... 15 3.4 Studieprogramundersøkelsen... 16 3.4.1 Resultater studieprogramundersøkelsen 2013... 16 3.5 Læringsmiljøundersøkelsen... 18 3.5.1 Status oppfølging av Læringsmiljøundersøkelsen 2010/11... 18 3.6 Studiebarometeret... 19 3.6.1 Resultater for HiL sine studieprogram 2013... 20 3.7 Rekrutterings og studiestartundersøkelsen... 22 3.7.1 Resultater fra rekrutterings- og studiestartundersøkelsene i 2012 og 2014... 22 3.8 Utdanningsmeldingen 2013... 23 3.9 Kommentarer til studier med rød koding ut fra nøkkeltall sett opp mot evalueringer og andre data... 23 4 Avdelingenes handlingsplaner 2014... 26 4.1 Studienemndas kommentarer til handlingsplanene... 26 4.1.1 Studienemdas kommentar til sentral handlingsplan... 27 4.1.2 Studienemdas kommentarer til avdelingenes handlingsplaner... 27 4.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til handlingsplanene... 29 5 Kvalitetsrapportering 2013... 30 5.1 Avdelingenes og enhetenes årsrapporter og rapporteringsprosessen... 30 5.2 Studienemnda og læringsmiljøutvalgets behandling av rapportene... 30 5.2.1 Studienemndas kommentarer til rapportene... 30 5.2.2 Læringsmiljøutvalgets kommentarer til årsrapportene... 32 5.3 Kvalitetsutviklende tiltak for 2014-2015... 33 V. 1.0 Side 2 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

5.4 Avviksmeldinger og forbedringsforslag... 35 5.5 Saker til styrets klagenemnd... 36 6 Studiedirektørs vurdering... 37 7 Studiekvalitetsdagene... 39 8 Overordnede konklusjoner for kvalitetsarbeid og studiekvalitet... 40 V. 1.0 Side 3 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

1 Innledning Dette er Årsrapport for studiekvalitet 2013-2014 som behandles av høgskolestyret. Rapporten i denne form legges frem for sjette gang. Den omhandler studiekvalitet og læringsmiljø spesielt, og institusjonens kvalitetsarbeid generelt. Høgskolen i Lillehammer (HiL) fikk sitt kvalitetssystem godkjent i NOKUTs styre i juni 2009. NOKUT skal se til at universiteter og høgskoler minst hvert sjette år får evaluert sine system for kvalitetssikring av utdanningene. NOKUT har varslet at HiLs kvalitetsarbeid vil bli vurdert på nytt våren 2015. Foreliggende kvalitetsrapport blir følgelig en sentral del av den dokumentasjonen som legges til grunn for sakkyndig komités vurderinger. De konklusjoner og anbefalinger som fremkommer i denne rapporten, er det viktig å følge opp gjennom gode og målrettede handlingsplaner, og praktisk kvalitetsarbeid i studieåret 2014/2015. 1.1 Kildegrunnlag Rapporten gjør rede for status for studiekvalitet, læringsmiljø og kvalitetsarbeid ved høgskolen og baserer seg på: Kvalitetsrapportene fra fagavdelingene og enhetene per april/juni 2014 Avdelingenes handlingsplaner for 2014 Nøkkeltallsrapporter Studieprogramundersøkelsen 2013 Programsensorrapporter Rapporter fra eksterne evalueringer av studieprogram Studiebarometeret 2013 (NOKUT) Utdanningsmeldingen 2013 Rekrutterings- og studiestartundersøkelsen 2012/14 Læringsmiljøundersøkelsen Støttefunksjonenes årsrapporter og planer 1.2 Sentrale premisser for et velfungerende kvalitetssystem NOKUT har som nevnt varslet ny evaluering av HiLs kvalitetssystem i 2015. Andre runde med evaluering av utdanningsinstitusjonenes kvalitetssikringssystem er i større grad rettet inn mot å vurdere institusjonenes aktive bruk og nytteverdi av kvalitetssystemet. Det er en forutsetning at systemet er godt forankret og i aktiv bruk i hele institusjonen. Systemet skal inneholde alle elementer som kreves for at det skal fungere etter hensikten; herunder målsetninger, prosesser og rutiner samt definerte aktører og fora med roller i kvalitetsarbeidet. V. 1.0 Side 4 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Data, analyserer og aggregert informasjon om kvaliteten i studieprogrammene, skal legge grunnlaget for institusjonens prioriteringer av både faglig og budsjettmessig art. Kvalitetssystem må være en velintegrert del av høgskolens totale ledelses- og informasjonssystem, og slik bidra til en planmessig utvikling av utdanningene med hensyn til studiekvalitet så vel som læringsmiljø. Studentmedvirkning er en helt sentral premiss for at kvalitetssystemet skal fungere etter hensikten. Systemet skal ha klart definerte oppgaver for aktører og fora som har roller i kvalitetsarbeidet, og studentrepresentantene skal være en delaktig og aktiv interessent. Tilbakeføring av informasjon om kvalitetsprosesser og beslutninger av betydning for studiekvalitet og læringsmiljø, skal innfri studentenes behov for informasjon. Studentene skal oppleve at deres syn, og tilbakemeldinger gjennom evalueringer, blir vurdert. Studieutvalgenes rolle er her svært sentral. Drøftinger av evalueringsopplegg, og resultater av evalueringer skal skje i studieutvalgene. Tilbakemeldinger om endringer og utvikling av emner, studieprogram og læringsmiljøfaktorer som er gjennomført, skal også skje i studieutvalgene samt på andre måter gjøres tilgjengelig for alle studenter. Kvalitetsarbeidet skal altså være organisert slik at det legges godt til rette for bred deltakelse fra både fagansatte og studenter. Studentene har plass og er involvert i alle relevante fora på institusjons-, avdelings- og studienivå. Denne formelle posisjonen må imidlertid også føre til reell medvirkning og innflytelse. Dette betinger at studentene skjøtter sine roller og status på en god måte og at høgskolen tar studentenes tilbakemeldinger og synspunkter på alvor. Høgskolen gjennomfører, sammen med Lillehammer Studentorganisasjon (LiSt), en systematisert opplæring av studentrepresentanter til ulike råd og fora, spesielt med henblikk på deres aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet. Studentorganisasjonen (LiST) har lagt vekt på å besette vervene med motiverte og engasjerte studenter. Evalueringer, analyser og rapportert skal aggregeres oppover i organisasjonen. Avdelingsrapportene skal inneholde forslag til tiltak og prioriteringer (jf. avdelingenes og enhetens handlingsplaner), og resultater av tiltak skal redegjøres for i påfølgende kvalitetsrapporter. Informasjon om evalueringsresultater og iverksatte tiltak skal være lett tilgjengelig for studentene. Følgende faktorer ligger til grunn for vurderingen av kvalitetsarbeidet: Kvalitetssystemet skal fungere som stimulans for kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. Kriterium: Kvalitetsprosessene går av seg selv og avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner dokumenterer analyser, vurderinger, sammenhenger og kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Kvalitetssystemet skal være forankret i ledelsesstrukturene Kriterium: Lederne bidrar til kvalitetskultur ved å sette fokus på de viktigste forholdene og ved egen atferd vise hva som skal prioriteres i kvalitetsarbeidet. Lederne etterspør kvalitetsprosesser og engasjerer seg i praktisk kvalitetsarbeid. V. 1.0 Side 5 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Adekvat empiri/dokumentasjon for å vurdere kvalitet i studieprogrammene Kriterium: Evalueringsprogram og studielederrapporter gir relevant empiri og et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer. Aggregeringen av informasjon og tilbakeføring av informasjon fungerer slik at kvalitetssirkelen er godt synlig og dokumentert. Gode analyser, vurderinger og rapporter. Kriterium: Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner tar opp sentrale problemområder og viser slik at det er kontinuitet i kvalitetsarbeidet. Dokumentere at vi bruker kunnskap om kvalitet til kvalitetsutvikling og kvalitetsforbedring. Kriterium: Studentene oppfatter at deres tilbakemeldinger blir brukt og legges til grunn for de utviklingsprosesser de respektive studieprogram gjennomgår. 1.3 Sammendrag Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at kvalitetssystemet i store trekk fungerer som en integrert del av høgskolens ledelsessystem. Avdelingenes rapporter tar for seg sentrale forhold av betydning for studiekvalitet og i noen grad læringsmiljø, slik det er fremkommet i evalueringer og tilbakemeldinger fra studentene. Dekanene er i store trekk fornøyd med hvordan evalueringene er planlagt og gjennomført, hvordan vurderinger av resultatene skjer i studieutvalgene, hvordan tiltak settes i verk og hvordan tilbakemeldinger gis til studentene. Dialogen med studentene ser ut til å fungere godt og dekanene mener at studieutvalgene (SU) fyller sin rolle. Enkelte studier påpeker imidlertid at det fortsatt kan være noen utfordringer med å få tilbakeført informasjon til alle studentene, selv om flere avdelinger har satt inn tiltak for å forbedre dette. Resultater fra studieprogramundersøkelsen 2013 og Studiebarometeret 2013 1 gir også et inntrykk av at enkelte studier fremdeles har noen utfordringer knyttet til studentenes medvirkning og innflytelse. Det er derfor viktig at høgskolen fortsatt holder ekstra fokus på studentmedvirkning i kvalitetsarbeidet. Som påpekt i tidligere kvalitetsrapporter, er det viktig at det ovenfor nye studenter og nye kull, redegjøres for hvilke tiltak og forbedringer som er foretatt innenfor studieprogrammet tidligere og hvorfor. Gode rutiner for å dokumentere og informere om vurderinger og tiltak er en forutsetning for at både fagmiljøene og studentene skal ha en omforent oppfatning av hva god kvalitet er, hvilke tiltak det er behov for og hvordan kontinuerlig kvalitetsutvikling skjer. 1 Studiebarometeret.no er en nettportal som viser studentenes oppfatninger om studiekvalitet i studieprogrammer ved norske høyskoler og universiteter. Data i studiebarometeret.no bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, Studiebarometeret, og sammenstilles med andre data fra DBH og andre relevante kilder. V. 1.0 Side 6 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Enkelte studier har utfordringer knyttet til nøkkeltall. En kombinasjon av negative nøkkeltall, særlig med sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning over tid, gir grunnlag for å vie disse studiene ekstra oppmerksomhet i kvalitetsarbeidet. Flere av høgskolens masterstudier og noen av bachelorstudiene 2 har hatt utfordringer over flere år, til tross for nye planer og iverksatte tiltak. Avdelingenes kvalitetsrapporter og handlingsplaner viser at fagmiljøene jobber målbevisst med planer og tiltak for å forbedre nøkkeltallene. Utdanningsmeldingen 2013 har vært sentral i høgskolens arbeid med studiekvalitet. I meldingen blir alle studieprogrammene ved høgskolen gjennomgått, med særlig fokus på samfunnsrelevans, gjennomføring, robusthet, faglig kvalitet og internasjonalisering. I meldingen vurderes utfordringer ved de ulike studiene og forslag til tiltak for å forbedre studiekvaliteten blir skissert. Fagmiljøene viser i sine kvalitetsrapporter at de har brukt og bruker utdanningsmeldingen aktivt i sitt arbeid med å utvikle studiekvaliteten. Studienes relevans for samfunnet og arbeidslivet er et viktig fokusområde for høgskolen, og et sentralt virksomhetsmål i høgskolens strategiske plan. Høgskolen har, bl.a. gjennom ekstern evaluering av studier og rekrutterings- og studiestartundersøkelsene, et system for å sikre og dokumentere at utviklingen av studieporteføljen er i tråd med samfunnets behov. I tillegg har høgskolen fokus på at beskrivelser av studieplaner reflekterer samfunnets behov og utviklingstrender, og at studienes innhold er relevant. Det forventes at studiemiljøet kjenner godt til arbeids- og næringslivet studiet utdanner til. Høgskolen har også fokus på å tilrettelegge for fleksible studier, og utvikling av EVU-studier. 2 Nøkkeltallsrapporter Nedenfor følger en oversikt over institusjonens nøkkeltall i perioden 2007-2013, hentet fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH). Høgskolen er opptatt av å ikke trekke slutninger om god eller dårlig kvalitet på bakgrunn av nøkkeltall alene. Det er først når nøkkeltallene er sammenstilt med data om høgskolens ressursmessige og økonomiske situasjon, resultater fra høgskolens evalueringsordninger og avdelingens rapporter og handlingsplaner, at man får et helhetlig bilde av situasjonen. Nøkkeltall alene kan allikevel si noe om tendenser og avvik, og om noe bør vies ekstra oppmerksomhet. 2 Det gjelder master i innovasjon og næringsutvikling, master i moderne forvaltning (bredde og dybde), master i velferdsforvaltning, master i sosialfaglig arbeid med barn og unge, master i pedagogikk, master i film- og fjernsynsvitenskap, samt bachelorstudiene i internasjonale studier med historie, kulturprosjektledelse, film- og fjernsynsvitenskap og reiselivsstudiene. V. 1.0 Side 7 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

2.1 Nøkkeltall for institusjonsnivå 2007-2013 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Søkertall 14020/ 14773/ 17153/ 17980/ 18169/ 18342/ 17718/ totalt/søkertall SO 11248 11952 13581 15210 14669 15403 14509 Søkertall førsteprioritetssøkere 4011*/ 1783 4103/ 1840 4869*/ 2016 4437/ 2218 4951*/ 2257 4646/ 2407 4874*/ 2353 (totalt alle studier både LO og SO) /Søkertall førsteprioritetssøkere SO Registrerte studenter 3553 3807 4124 4530 4799 4766 4795 (møtt-tall høst totalt både egen- og eksternfinansierte) Gjennomføring i 84,2/84,3 84,6/85,4 87,5/86,3 86,8/86,5 88,1/86,9 87,8/88,2 88,1/90,1 henhold til avtalt utdanningsplan (i %, egenfinansierte studier)/alle statlige høgskoler/hil Fullførte 1135/518 1177/528** 1174/543 1338/690** 1348/679 1389/813** 1443/846 studieprogram (totaltall)/ba- og masterkandidater Strykprosent (i 8,7/8,2 8,5/7,8 8,1/6,9 8,1/7,1 8,4/8,2 8,7/7,8 8,9/6,7 prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil Karakterfordeling (i prosent for egenfinansierte studier) Alle statlige høgskoler/hil*** A 6,0 7,8 7,5 8,2/6,9 8,2/6,7 8,2/6,9 8,3/6,8 B 18,4 18,7 20,6 20,3/20,0 20,1/20,6 20,1/20,4 20,0/21,1 C 26,3 24,4 26,3 24,6/27,1 24,3/27,6 24,7/27,8 24,9/28,3 D 16,5 17,2 16,7 13,2/16,5 13,2/16,9 13,5/16,5 13,5/17,1 E 6,9 7,8 7,5 6,3/8,1 6,3/7,2 6,5/7,0 6,5/6,6 F 7,1 6,8 5,9 6,7/6,6 7,0/7,3 7,3/6,9 7,7/6,3 Bestått 17,8 17,7 14,4 19,4/14,3 19,5/12,9 18,4/13,5 17,8/13,5 Ikke bestått 1,2 1,0 1,1 1,4/0,6 1,4/0,8 1,4/0,9 1,2/0,4 *Herav inkludert filmskolenssøkertall: 468 i 2007, 368 i 2009, 369 i 2011, 368 i 2013 **Filmskolens kandidater kommer annethvert år- 42 ble telt inn for 2012. Neste gang blir for 2014 *** Registrert f.o.m 2010/2011 De overordnede nøkkeltallene for institusjonen gir et bilde av en attraktiv høgskole med positiv søkertalls- og kandidatproduksjonsutvikling. De totale søkertallene var noe lavere i 2013 enn de tre foregående årene, men det totale antallet førsteprioritetssøkere var høyere i 2013 enn i 2012. Antall registrerte studenter er relativt stabilt fra år til år. Gjennomføring i henhold til avtalt utdanningsplan er, som i fjor, litt over gjennomsnittet for de statlige høgskolene, som igjen ligger en del høyere enn universitetene. Strykprosenten ved HiL holder seg under snittet for de statlige høgskolene sett under ett, og var i 2013 lavere enn noen gang tidligere. Høgskolen holder dette under oppsikt, da det kan være uheldig dersom strykprosenten blir for lav. Tallmaterialet viser at HiL, som i de foregående årene, bruker karakteren A noe mindre enn snittet for de statlige høgskolene. Noe av forklaringen kan ligge i høgskolens vekt på samfunnsvitenskapelige fag, der det tradisjonelt er mindre bruk av karakteren A. Karakteren B, C og D brukes mer enn snittet for de statlige V. 1.0 Side 8 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

høgskolene, slik det har vært de siste årene. Karakteren E er brukt omtrent i like stor grad som de andre statlige høgskolene, og karakter F noe mindre. HiL har videre noe mindre bruk av karakteren bestått/ikke bestått enn sektoren ellers. Valg av karakterregel kan til en viss grad påvirke ressursbruken på studiene, men det er ingen indikasjoner på at fagmiljøene ikke har stor grad av bevissthet rundt karakterregelbruken, og at dette først og fremst er tilpasset studienes egenart. HiL har som veiledning forskriftsfestet at karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått ikke bør brukes i et omfang som samlet overstiger halvparten av studiepoengene i en fag-/studieplan. Unntaket er de praktiske fjernsynsfagene ved TVF og den kunstfaglige utdanningen ved Den norske filmskolen, der hovedregelen er bruk av bestått/ikke bestått. Høgskolen har gode systemer for å sikre «riktig» karakterbruk, med blant annet systematisk bruk av eksterne sensorer. 2.2 Nøkkeltall på studieprogramnivå I forbindelse med den årlige kvalitetsrapporteringen er avdelingene forelagt følgende nøkkeltall for sine års-, bachelor og masterstudier (se vedlegg for avdelings- og studievise oversikter): - Søkertall totalt - Søkertall førsteprioritetssøkere - Poenggrenser ved opptak for års- og bachelorstudiene (primær- og sekundærkvote) - Studiepoengproduksjon - Fullførte studieprogram (faktiske tall) - Strykprosent (og ikke øvrig karakterfordeling) - Opptatte studenter - Registrerte studenter Tallmaterialet er hentet fra database for statistikk om høyere utdanning (DBH) og er offentlig tilgjengelig. Dekanene har i sin kvalitetsrapportering kommentert i forhold til disse nøkkeltallene og inntrykket er at avdelingene følger med på utviklingen og iverksetter nødvendige tiltak. En forventer også at dekanene tar med seg dette inn i arbeidet med handlingsplanene. Vi har på samme måte som tidligere kvalitetsrapportering valgt å sette sammen en matrise som gir et nøkkeltallsbilde av situasjonen på det enkelte studium. For å illustrere dette har vi også valgt å videreføre den fargekodingen som har vært brukt i de siste rapporteringene. Grønt betyr at studiet for tiden ikke behøver særskilt oppfølging, Gult indikerer at det er forhold ved studiet som krever oppmerksomhet og Rødt betyr at en del av nøkkeltallene avslører betydelige problemer ved studiet. V. 1.0 Side 9 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Det vil til en viss grad være subjektive vurderinger knyttet til hva som kvalifiserer til de ulike kodene. Men noen kriterier er benyttet: - Søkertall: Nedgang over tid i søkertall gir gul koding, Antall førsteprioritetssøkere under dimensjonering (for års- og ba studiene) på studiet gir gul koding. - Poenggrenser: Studier uten poenggrense gir grunnlag for gul koding totalt. - Fullførte studieprogram: Stor nedgang i eller forholdsmessig få fullførte studieprogram gir gul koding. - Strykprosent: Store svingninger i strykprosenten over tid, mer enn 10 prosent eller mindre enn 4 prosent gir grunnlag for gul koding totalt. - Kombinasjon av flere negative nøkkeltall og da særlig ved sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning gir grunnlag for rød koding Klassifisering av studier på bakgrunn av nøkkeltall Studium Grønn Gul Rød Studieadministrasjonens kommentar*** ØKORG Ba markedsføring og ledelse av turismeopplevelser X Stadig nedgang i søkertall, totalt sett ingen høy søkning, ingen poenggrense, noe lav kandidatproduksjon, men høyere i 2013 enn foregående år, høy strykprosent, men nedgang i forhold til fjoråret. Ba reiselivsledelse X Negativ søkertallsutvikling både på totale søkertall og 1.prisøkere, stor nedgang i 2013. Ingen poenggrense, lav kandidatproduksjon, høy strykprosent År reiseliv og turisme X Nedgang i søkertall særlig på 1. pri søkere, ingen poenggrense, få med fullførte studieprogram, høy strykprosent over tid, men noe lavere i 2013 enn foregående år. Ba økonomi og administrasjon** Års økonomi og administrasjon Ba organisasjon og ledelse* Ma innovasjon og næringsutvikling Ma moderne forvaltning (bredde, 90 sp) Ma moderne forvaltning (dybde, 120 sp) TVF Ba dokumentarfilmproduksjon X (X) Positiv søkertallsutvikling, tross noe nedgang i 2013 og 2014, gode poenggrenser, noe høy strykprosent, men lavere enn de tre foregående årene, nedgang i antall med fullførte studieprogram X (X) Gode søkertall, men relativt stor nedgang i 1.prisøkere i 2014, gode poenggrenser, noe lav kandidatproduksjon foregående år, men en økning i 2013, svingninger i strykprosent over tid (lav i 2013) X (X) Nedgang i søkertall siste år *, med relativt stor nedgang i 2014, har poenggrenser, bra antall med fullførte studieprogram, grei strykprosent X Positiv søkertallsutvikling, men fremdeles for lav totalt sett. For få ferdige kandidater og noe lav strykprosent. X Totalt sett lav 1. pri søkning over tid, men økning i 2013 og 2014. For få med fullførte studieprogram, (for) lav strykprosent X Totalt sett lav 1. pri søkning over tid, men økning i søkertall i 2013. For få med fullførte studieprogram, (for) lav strykprosent. X Gode totale søkertall, men nedadgående søkertrend på 1.prisøkere. Bør være større søkning til kategori A studier, god gjennomføringsgrad og lav strykprosent V. 1.0 Side 10 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Ba flerkameraproduksjon X God søkning, men nedadgående søkertrend, med relativ stor nedgang i 1.prisøkere i 2014, mange fullførte studieprogram Ba prosjektledelse for fjernsyn (X) X Stabil og relativt god søkning til få studieplasser, men burde være høyere til kategori A studier, god gjennomføring Ma fjernsynssproduksjon X Ikke opptak hvert år. Opptak i 2010, 2012. Siste to år kun til dokumentar fordypning. Relativt gode søkertall tidligere, men få siste år. God gjennomføringsgrad APS Ba barnevern X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad. Ba sosialt arbeid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad. Ba vernepleie X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, gode poenggrenser, god gjennomføringsgrad, noe høy strykprosent i 2011, men lavere i 2012 og 2013. (Henger i stor grad sammen med medikamentprøven). Ba vernepleie, deltid X Normalt sett opptak hvert 3. år. Opptak i 2009 og 2012. Relativt gode søkertall, poenggrense på ordinær kvote, bra kandidatproduksjon. Noe høy strykprosent i 2011, men lavere i 2012 og 2013 (Henger sammen med medikamentprøven) Ma sosialfaglig arbeid med barn og unge (X) X Relativt gode søkertall, relativt få med fullførte studieprogram, lav, men ok strykprosent Ma sosial og velferdsfag X Stabilt lave søkertall. Dårlig gjennomstrømning, noe høy strykprosent. Ba pedagogikk X Relativt gode søkertall, Ingen poenggrenser, økende, men relativt få studenter med fullførte studieprogram. År pedagogikk, heltid X God søkning og totalt sett positiv søkerutvikling, grei kandidatproduksjon, bra antall ferdige studenter, noe lav strykprosent. År pedagogikk, deltid X Relativt god søkning, ingen poenggrenser. For få med fullførte studieprogram, noe lav strykprosent Ma pedagogikk X Noe lave søkertall, men økning i 2012 og 2013, lav gjennomføring, få fullførte studieprogram, Ma spesialpedagogikk X Gode søkertall, god gjennomføring, for få (men økende) antall fullførte studieprogram, noe lav strykprosent. Veldig gode søkertall for 2014. ASV Ba juss X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, noe få fullførte studieprogram, noe høy strykprosent, men stabilt de to siste årene. År psykologi X Veldig god søkning, gode poenggrenser, god gjennomstrømning. Ba film og fjernsynsvitenskap X Nedgang i søkertallene i perioden, ingen poenggrenser, for få fullførte studieprogram. År film og fjernsynsvitenskap Ma film og fjernsynsvitenskap X X Stor nedgang i søkertall siste år, ingen poenggrense, lave opptakstall, for få med fullført studieprogram, litt varierende strykprosent. Lave søkertall over tid, for få opptatte studenter, for få fullførte studieprogram til å være heltidsstudium, noe lav strykprosent. Ba kulturprosjektledelse X Nedadgående søkertallsutvikling, for få med fullførte studieprogram År kulturprosjektledelse X Lave søkertall siste år, litt for få med fullført studieprogram, noe høy strykprosent Ba idrett X Gode søkertall, gode poenggrenser, noe lav kandidatproduksjon. V. 1.0 Side 11 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

År idrett X Gode søkertall til tross for nedgang i 2014, relativt god gjennomstrømning. Ba internasjonale studier med historie X Lave søkertall over tid og stor nedgang i søkertall totalt i 2014, noe nedgang i 1. pri-søkere, ingen poenggrenser, for få med fullførte studieprogram (men ikke helt enkelt å sammenligne år for år pga endring av studium siste år). År internasjonale studier (X) X Relativt lavt antall 1.prisøkere, nedadgående søkertallsutvikling på totalt antall søkere, ingen poenggrenser, relativt god gjennomstrømning, lav strykprosent * Nedgangen i søkertall til bachelorstudiet i organisasjon og ledelse i 2014 skyldes antakeligvis opprettelsen av bachelorstudiet i Sports management. De to studiene inneholder mange av de samme emnene, og tiltrekker samme søkergruppe. Det er færre plasser på bachelorstudiet i organisasjon og ledelse i 2014 enn tidligere, da plasser er overført til Sports management. ** (X) = gir indikasjon på at studiet er i gråsonen mellom kategoriene. *** Kommentarene har også tatt høyde for søkertallene i Samordna opptak per 15. april 2014. Enkelte studier har en kombinasjon av flere negative nøkkeltall. Sammenfall av dårlig søkning og dårlig gjennomstrømning gir grunnlag for rød koding totalt. Rød koding er et uttrykk for hvilke studier som krever ekstra oppmerksomhet. Nedenfor er en oversikt over studier med rød koding i perioden fra 2010 til 2013. Rød koding 2010-2013 Studier 2010 2011 2012 2013 Master Master i innovasjon og X næringsutvikling X X Master i moderne X X X X forvaltning/mpa (både bredde og dybde) Master i X X X X velferdsforvaltning/master i sosial og velferdsfag Master i sosialfaglig arbeid X X med barn og unge Master i pedagogikk X X X X Master i film- og X X X fjernsynsvitenskap Bachelor Bachelor i internasjonale X X X X studier med historie Bachelor i film- og X X X X fjernsynsvitenskap Bachelor i reiselivsledelse X X X Bachelor i markedsføring og X X ledelse av turismeopplevelser Bachelor i X X kulturprosjektledelse Årsstudium Årsstudium i reiseliv og X X turisme Årsstudium i film- og X X X fjernsynsvitenskap Årsstudium i kulturprosjektledelse X X V. 1.0 Side 12 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Årsstudium i internasjonale studier med historie X X Tabellen ovenfor viser at 15 av høgskolens studier i år får rød koding, det er de samme studiene som fikk rød koding ved fjorårets rapportering. Vi ser en økning i antall studier med rød koding fra 6 studier i 2010 til 15 i 2012 og 2013. For en stor del skyldes rød koding lave søkertall over tid og lav kandidatproduksjon. Matrisen viser videre at det fremdeles er viktig med fokus på mastertilbudene ved HiL. Nær halvparten av høgskolens masterstudier har hatt rød koding over flere år, tross nye planer og iverksatte tiltak. Det er først og fremst for lave søkertall og lav kandidatproduksjon som er utfordringen. Det er verdt å bemerke at selv om gjennomføringsgraden er lav på enkelte av høgskolens studier, er likevel gjennomføringsgraden på institusjonsnivå ved høgskolen god sammenlignet med andre statlige høgskoler. Det er også viktig å understreke at rød koding og utfordringer knyttet til nøkkeltall ikke nødvendigvis handler om innholdsmessig kvalitet, og en skal være forsiktig med å trekke konklusjoner om studiekvalitet på bakgrunn av nøkkeltall alene. Når en sammenstiller nøkkeltall med resultater fra andre undersøkelser og evalueringer, blir bildet mer nyansert. Se kapittel 3.9 for ytterligere kommentarer til studiene med rød koding. Alle nøkkeltall ligger som vedlegg til rapporten. 3 Evalueringsordninger HiL har flere evalueringsordninger som skal bidra til kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av emner, studieprogram og læringsmiljøet. Høgskolen gjennomfører studentevalueringer på emne- og studieprogramnivå, og har i tillegg programsensorordning og eksterne evalueringer av studieprogram. Høgskolen utarbeidet i 2013 den første utdanningsmeldingen, som er sentral i kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Resultatene fra evalueringene blir fulgt opp i etterkant, og vurderinger og forslag til endringer i studier baserer seg på resultater fra de ulike evalueringsordningene, samt relevante nøkkeltall. Høgskolen har følgende evalueringsordninger: Emneevaluering Programsensor Ekstern evaluering Studieprogramundersøkelse Læringsmiljøundersøkelse Studiebarometer Rekrutterings- og studiestartundersøkelse I tillegg nevnes Utdanningsmeldingen der alle høgskolens års-, bachelor og masterstudier har blitt gjennomgått. V. 1.0 Side 13 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

3.1 Emneevaluering Dekan beslutter fra studieår til studieår rutiner for evaluering av emner etter råd fra studieledere og studieutvalg. Emneansvarlig har ansvar for å gjennomføre evaluering i tråd med dekans beslutning, og å rapportere skriftlig til studieleder om resultatene av både egen og studentenes evaluering. Emneansvarlig skal vurdere resultatene og formidle disse til studentene. Dette kan gjøres muntlig, men skal uansett synliggjøres i studiets eller emnets elektroniske klasserom. Resultatene skal også følges opp gjennom diskusjon i studieutvalgene for eventuelt å identifisere relevante og hensiktsmessige forbedringstiltak. Dette skal formidles til dekan for vedtak om tiltak for å forbedre studiekvaliteten. 3.1.1 Emneevalueringer 2013 Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at alle avdelinger har gjennomført emneevalueringer i rapporteringsperioden, og at evalueringene brukes aktivt i avdelingenes arbeid med å videreutvikle studiene. Emneevalueringene og det systemet som er i dag vurderes som rimelig bra. Alle avdelinger rapporterer at studentene er deltakende i evalueringene. Enkelte avdelinger kommenterer imidlertid at det er noe lav deltakelse fra studentene på de standardiserte nettbaserte evalueringene, og at evalueringen kommer litt tidlig slik at ikke sluttevalueringene fanges opp. Enkelte avdelinger kommenterer også at det kan være noen utfordringer knyttet til tilbakeføring av resultater fra evalueringene til studentene. 3.2 Programsensor Programsensorordningen skal: Sikre at grader oppnådd ved HiL holder god standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre institusjoner. Sikre at de vurderingsformene som brukes er tilstrekkelige i forhold til intensjonen for studiene og at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvd og vurdert på en upartisk og betryggende måte. Gjennom ordningen ønsker en å se nærmere på vurderingsformene på et studieprogram, gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser og standarden på resultatene. Programsensor rapporterer og gir råd om videre utvikling av vurderingsopplegg basert på erfaringer med gjennomførte vurderinger. Programsensor skal ikke medvirke i vurdering av enkeltprestasjoner, til forskjell fra ekstern sensor som nettopp har dette som hovedoppgave. V. 1.0 Side 14 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

3.2.1 Programsensurering 2013 Bachelorprogrammet i film- og fjernsynsvitenskap har hatt programsensorordning i perioden 2010-2013. Dette har vært et godt bidrag til kvalitetsarbeidet på studiet. Studienemda har ønsket å prøve ut ordningen på noen av fagmiljøene innenfor juss, psykologi, pedagogikk og økonomi og administrasjon. Det har foreløpig ikke blitt igangsatt på grunn av kapasitetsproblemer med å følge opp dette administrativt. En slik ordning er også kostnadskrevende. Høgskolen vurderer å integrere ordningen som del av den eksterne evalueringen. Eventuelt at ordningen blir gjennomført på minst ett studiemiljø til, før det konkluderes på ordningens rolle i HiLs fremtidige kvalitetssystem. 3.3 Ekstern evaluering Eksterne evalueringer er en metode for å bidra til kvalitetsutvikling av studier: der dekans kvalitetsrapport eller årsrapport for kvalitetsarbeid avdekker et behov for kvalitetsforbedring på et bestemt studium, eller ved at avdelingsstyret eller høgskolestyret vurderer det som et hensiktsmessig kvalitetsutviklende tiltak, for eksempel når det gjelder å styrke studieplanens bransje- eller yrkesmessige relevans. Dekanene skal i sine årlige kvalitetsrapporter vurdere om noen av studiene skal gjøres til gjenstand for ekstern evaluering. Studienemnda kan også etter egen vurdering, uavhengig av vurderingene i dekans kvalitetsrapport, vedta ekstern evaluering av studieprogrammer. 3.3.1 Ekstern evaluering 2013 Bachelorstudiet i internasjonale studier med historie og bachelorstudiene i reiseliv var gjenstand for en ny type ekstern evaluering høsten 2013. Opplegget var noe enklere i formen enn tidligere eksterne evalueringer og fulgte i stor grad NOKUTs metode for akkreditering av studier. Hovedfokus var på arbeidslivsrelevans og læringsutbytte. Det er skrevet rapporter fra begge evalueringene. Begge berørte avdelinger har i sine kvalitetsrapporter beskrevet at de bruker resultatene fra den eksterne evalueringen i sitt arbeid med å videreutvikle studiekvaliteten. Rapporten fra den eksterne evalueringen av bachelorstudiet i internasjonale studier med historie viser at kvaliteten på studiet vurderes som bra, samtidig foreslås det tiltak for ytterligere å forbedre studiet. Tiltakene gjelder: a) ekstern kommunikasjon b) studiets navn c) konkretisering av veien videre for studentene og d) substansiell kritikk. Det fremgår av kvalitetsrapporten til ASV at seksjon for internasjonale studier med historie startet arbeidet med å følge opp forslagene høsten 2013. Dette innebærer blant annet reviderte emneplaner og studieplanbeskrivelser. Karrieredag ble gjennomført våren 2013 og det forberedes karrieredag for 2014. Det blir ingen endringer i studiets navn. Avdelingen skriver at V. 1.0 Side 15 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

den eksterne evalueringen har vært et viktig verktøy for å utvikle kvaliteten på studiet. Den eksterne evalueringen av bachelorstudiene i reiseliv foreslår tiltak på følgende områder: a) navneendring og synliggjøring av de to bachelorstudienes unikhet (bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser og bachelor i reiselivsledelse), b) revidere læringsutbyttebeskrivelser, c) økt praksistilnærming og bransjenærhet, d) tydeliggjøre internasjonaliseringsmuligheter, e) redusere antall studenter for å tilpasse seg bransjens behov og f) tydeliggjøre forventet arbeidsomfang i emnebeskrivelsene. Kvalitetsrapporten fra ØKORG viser at seksjonen har tatt tak i de foreslåtte tiltakene. Etter oppfordring fra Studienemda er det nedsatt en arbeidsgruppe ved avdelingen som skal foreta en grundigere vurdering av tiltak knyttet til den eksterne evalueringen. Rapportene fra de to evalueringene finnes i vedlegg. Høgskolen har gode erfaringer fra de to eksterne evalueringene, og vil tilstrebe at denne evalueringsformen videreutvikles og gjøres til en form for syklisk evaluering der alle studieprogram evalueres på samme måte hvert 5. eller 6. år. 3.4 Studieprogramundersøkelsen Studieprogramundersøkelsen ved HiL undersøker studentenes oppfatninger av studiekvalitet, gjennom tema som forventinger til studiet, lærings,- undervisningsog vurderingsformer, ambisjoner, medvirkning, motivasjon og læringsmiljø. Studieprogramundersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert år, der en tredjedel av studieprogrammene evalueres hver gang. Høgskolen vil foreløpig ikke endre på rammer og frekvens for undersøkelsene. Det er imidlertid viktig å se undersøkelsen i sammenheng med NOKUTs studiebarometerundersøkelse, som ble gjennomført første gang i 2013. Studiebarometeret undersøker flere av de samme områdene som HiL sin studieprogramundersøkelse. Begge undersøkelsene vil bli sentrale i det videre studiekvalitetsarbeidet ved høgskolen. Mer om Studiebarometeret 2013 og resultater fra den i kapittel 3.6. Det er forventet at resultatene fra studieprogramundersøkelsen følges opp i studiemiljø, studieutvalg og avdelingsstyre, og at resultatene inngår som bakgrunn for studienes kvalitetsrapportering. Avdelingenes kvalitetsrapporter viser at alle studier som var med i undersøkelsen i 2013 bruker resultatene i sitt kvalitetsarbeid og som bakgrunn for å sette inn eventuelle tiltak. Alle aktuelle studieledere har rapportert om at resultatene (også de studievise) fra undersøkelsene er eller vil bli forelagt studentene/studieutvalgene. 3.4.1 Resultater studieprogramundersøkelsen 2013 12 studieprogram var gjenstand for studieprogramundersøkelser studieåret 2013/14. Alle studenter på studiene ble oppfordret til å delta i undersøkelsen. Spørreskjemaet som benyttes er i stor grad fast fra år til år, i tillegg har studiemiljøene fått mulighet til å legge til spørsmål ved behov. V. 1.0 Side 16 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Studieadministrasjonen har stått for den praktiske gjennomføringen av evalueringen. Undersøkelsen ble gjennomført fra 20. januar til 18. februar 2014. Følgende studier var med i studieprogramundersøkelsen 2013: Årsstudium i økonomi og administrasjon Årsstudium i kulturprosjektledelse Bachelor i økonomi og administrasjon Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor i dokumentarfilm Bachelor i flerkameraproduksjon Bachelor i produksjon og produksjonsledelse Master i innovasjon og næringsutvikling Master i film og fjernsynsvitenskap Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge Master i sosial- og velferdsfag 354 studenter fra disse studiene svarte på undersøkelsen. Det utgjør en svarprosent på 49 %, noe som anses å være bra for denne typen evalueringer. Alle studier har en svarprosent som gjør at en kan bruke dataene som grunnlag for videre arbeid og vurderinger. Hovedtrekkene fra undersøkelsen viser at de aller fleste studentene mener at studiet har innfridd i forhold til de forventingene de hadde. De fleste studentene er fornøyd med det faglige miljøet og innholdet på studiet, og mener at både gjestelærerne og de faste lærere virker engasjerte og godt forberedte til undervisningen. Studentene er i stor grad ambisiøse på egne vegne. De fleste mener egen faglig innsats har vært god eller meget god, og at de i stor grad har blitt fortrolig med faglige begreper og teorier i løpet av studieåret. Studentene er relativt godt fornøyd med eget læringsutbytte og av studiets yrkesrelevans så langt. Studentene er i stor grad fornøyd med læringsmiljøet ved HiL, og de aller fleste studentene vil anbefale studiet og HiL til andre. Studentene er i mindre grad fornøyd med kvaliteten på organisert gruppearbeid og seminarer. Mange synes det er for mye arbeidskrav og gruppearbeid, og for lite forelesninger og veiledning. Masterstudentene synes i større grad de får tilstrekkelig veiledning enn studentene på års- og bachelorstudiene. Majoriteten av studentene mener at eksamensformene som brukes på studiet er greie, og at emnene bygger logisk på hverandre. Resultater fra undersøkelsen viser videre at studentene på enkelte studier ikke er helt fornøyd med hvordan fagmiljøet lytter til studentenes synspunkter, og er usikre på den reelle innflytelsen studentene har på utviklingen av studiet. Tidligere studieprogramundersøkelser har vist samme tendens, det kan derfor virke som flere studier har utfordring knyttet til dette. Involvering, medvirkning og innflytelse fra studentene bør derfor være et fokusområde for høgskolen hva gjelder studiekvalitet det neste studieåret. Undersøkelsen viser også at ikke alle studenter er fortrolig med begrepet akademisk skriving og mange vet ikke hva som forventes for å skrive oppgaver. V. 1.0 Side 17 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Ikke alle studenter mener høgskolen har gitt god informasjon og veiledning om kildehenvisninger og referanseteknikk. Studentenes svargivning på dette i undersøkelsen for 2013 er relativt sett mye dårligere sammenliknet med undersøkelsen for 2012 (annen studentgruppe kan forklare noe av det). Svarene synliggjør behov for fortsatt aktivt arbeid med opplæring i kildebruk, akademisk skriving og referanseteknikk. Det vises til vedlegg for mer detaljert beskrivelse av undersøkelsens resultater. 3.5 Læringsmiljøundersøkelsen Læringsmiljøundersøkelsen har som formål å kartlegge studentenes syn på forhold som berører studiesituasjonen generelt og læringsmiljøet spesielt. Undersøkelsen skal i henhold til kvalitetssystemet gjennomføres hvert annet år, men LMU har besluttet at det er mer hensiktsmessig å gjennomføre den hvert tredje år. Den siste læringsmiljøundersøkelsen ved HiL ble gjennomført i studieåret 2010/11. Årsaken til at undersøkelsen ikke er blitt gjennomført senere, er at NOKUT i 2013 gjennomførte den første studiebarometerundersøkelsen som også inkluderer læringsmiljø 3. Studiebarometeret vil gi HiL en årlig tilbakemelding på aktuelle læringsmiljøområder, og det er derfor sannsynlig at høgskolen vil erstatte egen læringsmiljøundersøkelse med studiebarometeret. Dersom studiebarometeret skulle vise seg å ha mangler som gjør at HiL mister viktig informasjon om studentenes syn, er det mulig å legge inn noen tilleggsspørsmål om læringsmiljø i andre evalueringsordninger. 3.5.1 Status oppfølging av Læringsmiljøundersøkelsen 2010/11 Resultatene fra læringsmiljøundersøkelsen 2010/11 vil ikke bli gjengitt i sin helhet her. Hovedtrekk fra undersøkelsen var at studentenes arbeidsforhold var under press. Mange studenter opplevde stor trengsel på campus, og at det til tider var vanskelig å finne grupperom og lesesalsplasser. Flere av respondentene var lite fornøyd med arbeidskapasitet og hastighet i høgskolens trådløse nettverk. Mange studenter pekte også på manglende og ikke oppdatert informasjon i Fronter som et problem. Et annet hovedtrekk fra undersøkelsen var at studentene i varierende grad opplevde at studentevalueringer ble brukt til å utvikle studiene. Noen studenter var usikre på hvordan evalueringene ble brukt fordi det ikke ble gitt tydelige tilbakemeldinger til studentene. 3 Les med om Studiebarometeret i kapittel 3.6 V. 1.0 Side 18 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Status 2014 Flere tiltak er satt i gang for å øke tilgangen på arbeids- og lesesalsplasser. I tilknytning til biblioteket er det etablert 40 nye lesesalsplasser, og lesesalen er nå åpen også i helgene. Montenegro er gjort om til midlertidig datasal, lesesal, seminarrom og grupperom. Store deler av eksamensgjennomføringen foregår utenfor høgskolens ordinære lokaler på leiekontrakt hos privat aktør i byen. Dette avhjelper situasjonen betraktelig. Det er satt inn flere ressurser for å løse utfordringene på IKT-området og det trådløse nettet har fått en betydelig oppgradering. Det er satt i gang et arbeid for å oppgradere det tekniske utstyret i auditorier og undervisningsrom. Det er spesielt fokus på mikrofoner i auditorier, samt muligheter for og tilbud om opptak av forelesninger (lyd). Det er tilfredsstillende at fellesadministrasjonens handlingsplaner på IKT og driftsområdet som scoret dårligst i undersøkelsen fra 2010/11 er spesielt tydelige på tiltak som følges opp i 2014. Når det gjelder studentmedvirkning og tilbakeføring av informasjon fra evalueringer til studenter viser avdelingenes kvalitetsrapporter for 2013 at studentutvalgene fungerer tilfredsstillende, og at innspill fra og dialog med studentene har betydning for endringer i studieplaner og emner. Studiemiljøene har regelmessige møter med studentene, flere miljø har skjerpet kravene til referat fra studieutvalgsmøter og publisering av disse. For å møte utfordringen med tilbakeføring av informasjon er det også foreslått fra Fronteransvarlig at alle studieprogram skal ha et fellesrom i Fronter hvor referater fra studieutvalg o.l. ligger tilgjengelig. Disse rommene skal bestå over flere år og organiseres tydelig slik at ressursene tilhørende hvert studieår blir både lett synlig og lett tilgjengelig. Dermed vil også tilbakeføring av informasjon fungere bedre, som forutsatt i kvalitetssystemet. Når det gjelder Fronter viser resultatene fra studieprogramundersøkelsen 2013 at det har skjedd noen forbedringer på området. Studentene synes det er enkelt å levere arbeidskrav, og at det er enkelt å finne frem til ulike typer informasjon. Fortsatt er det varierende hvor mye faglærere bruker Fronter som diskusjonsforum og hvordan tilbakemeldinger på arbeidskrav blir gitt. 3.6 Studiebarometeret Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse som spør studentene om hvor fornøyde de er med kvaliteten i eget studieprogram. Undersøkelsen omfatter blant annet følgende områder: Bakgrunn for valg av studieprogram Studie- og læringsmiljø Gjennomføring av studieprogrammet Arbeidslivsrelevans Undervisning og veiledning V. 1.0 Side 19 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Vurderingsformer (eksamens- og innleveringsoppgaver) Eget utbytte (læringsutbytte) Studieinnsats Forventninger, tilfredshet, motivasjon Medvirkning Undersøkelsen går årlig ut til 2. års bachelorstudenter, 2. års masterstudenter og til 5. års studenter på mastergradsutdanninger som er 5 år eller lengre. Også studenter på 4-årige lærerutdanninger omfattes av undersøkelsen. Unntakene er innreisende utvekslingsstudenter og de som er i permisjon. Resultatene fra undersøkelsen publiseres på nettsiden studiebarometeret.no, og sammenstilles med data fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning) og andre relevante kilder. Det er enkelt å sammenligne resultater for ulike studieprogrammer og mellom ulike institusjoner. Studiebarometeret er initiert av Kunnskapsdepartementet og utføres av NOKUT Studiebarometeret.no skal være et naturlig sted å søke informasjon om studiekvalitet i Norge. Det forventes derfor at høgskolens fagmiljø følger opp resultater fra Studiebarometeret, og bruker dette i sitt kvalitetsarbeid. Det vil også være naturlig at Studiebarometeret fremover går inn som en del av HiL sitt kvalitetssystem. Over tid vil høgskolen få mye informasjon om studieprogrammene som vil være vesentlig i det videre kvalitetsarbeidet. Institusjonene vil etter hvert også få mulighet til å stille noen institusjonsegne spørsmål fra en fast spørsmålsbank. Ny undersøkelse gjennomføres høsten 2014. Studiebarometeret gir gode tilbakemeldinger til høgskolen og en bør derfor tilstrebe å få så høy svarprosent som mulig. 3.6.1 Resultater for HiL sine studieprogram 2013 19 bachelorstudier og 9 masterstudier ved HiL var invitert til studiebarometerundersøkelsen i 2013. Følgende studieprogram ved HiL hadde tellende resultat fra undersøkelsen 4 : Bachelor i barnevern Bachelor i idrett Bachelor i internasjonale studier med historie Bachelor i juss Bachelor i kulturprosjektledelse Bachelor i markedsføring og ledelse av turismeopplevelser 4 Resultatene for et studieprogram vises dersom antall svarende er 6-9 og andel svarende er 50 % eller mer, eller dersom antall svarende er over 9 og andelen svarende er10 % eller mer. Studieprogrammer med lavere svarinngang er fortsatt synlige og søkbare i Studiebarometeret. For disse vises bare faktaopplysninger om studieprogrammene og ikke resultater fra undersøkelsen. På resultatsiden i Studiebarometeret vises antall og andel svarende for hvert studieprogram. Jo høyere andel svarende, jo mer representative er svarene for studenter på det aktuelle studieprogrammet. V. 1.0 Side 20 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport

Bachelor i organisasjon og ledelse Bachelor i psykologi Bachelor i reiselivsledelse Bachelor i sosialt arbeid Bachelor i vernepleie, heltid og deltid Bachelor i økonomi og administrasjon Master i public administration, dybde Master i sosialfaglig arbeid med barn og unge Master i spesialpedagogikk Nedenfor følger en kort oppsummering av hovedtrekkene i undersøkelsen for høgskolens studier. En utfyllende beskrivelse av resultater og tabeller med score for alle studieprogram finnes i vedlegg. Det fremkommer tydelig i undersøkelsen at bachelorstudentene i internasjonale studier med historie generelt sett er de mest fornøyde studentene ved HiL. Studiet oppnår best score i hele undersøkelsen når det gjelder å anbefale studieprogrammet videre til andre. Studiet skiller seg mest ut i forhold til de andre studiene ved HiL når det kommer til faglærerne sin evne til å gjøre undervisningen engasjerende, og den individuelle oppfølginga av studenter. Studentene er også tilfreds med det faglige miljøet på studiet og hvordan kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Undersøkelsen viser videre at de fleste studentene ved høgskolen generelt sett er fornøyde. De aller fleste studentene bekrefter at de vil anbefale studiet til andre. Flere av høgskolens studieprogram får høy score på at studieprogrammet er faglig utfordrende. Det er bachelorstudiet i juss som oppnår best score av alle studieprogram ved HiL på dette området. De fleste studentene er relativt tilfreds med det faglige miljøet blant studentene, mens det er noe mer variasjon når det gjelder hvorvidt studentene mener at faglæreren gjør undervisningen engasjerende. Når det gjelder studentenes vurdering av studienes relevans for aktuelle yrkesområder scorer de aller fleste studiene ved HiL høyt, men helse- og sosialfagutdanningene og jusstudiet skårer aller høyest. Det området der høgskolens studier jevnt over skårer lavest, det vil si det studentene er minst fornøyd med, er den individuelle oppfølginga av studentene. Her kan det synes som høgskolen har noen utfordringer. Det er mange av de samme studiene som scorer lavt på individuell oppfølging, som skårer lavt på medvirkning. Når det gjelder medvirkning på studiet er det noe varierende hvordan studentene opplever at kritikk og synspunkter fra studentene blir fulgt opp. Bachelorstudiet i internasjonale studier med historie er meget godt fornøyd med dette området, mens masterstudiet i sosialfaglig arbeid med barn og unge i mindre grad er fornøyd. Et gjennomgående trekk fra både studiebarometeret, læringsmiljøundersøkelsen og studieprogramundersøkelsen er at studentene er minst tilfreds med individuell V. 1.0 Side 21 av 41 HiLs kvalitetssystem Styrets årsrapport