Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A



Like dokumenter
Utviklet siden 70-tallet

Johan Torper. Nye familier Sundvolden seminaret

Nye retningslinjer for helsestasjonen

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Høring NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Tidlig læring: Rettferdig og lønnsomt

Forebygging - med et spesielt fokus rettet mot barn og unge

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

Voldsforebyggende arbeid prinsipper, kriterier og kunnskap

Last ned Gravid. En utfyllingsbok om de ni magiske månedene. Last ned

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark,

«SIKRING AV GOD TVERRFAGLIG OPPFØLGING FRA GRAVIDITET OPPDAGES, OG I SPED- OG SMÅBARNSALDER»

VELKOMMEN TIL KONFERANSE OM VOLD OG TRUSLER I NÆRE RELASJONER

Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.

Personale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.

Forebygging. Utvikling, gjennomføring og evaluering av primærforebyggende tiltak. Hva gjør forebyggende tiltak virksomme?

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Postboks 8036 Dep Oslo. Horingssvar NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

HELSESTASJONER I BERGEN

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

OPPFØLGNING AV GRAVIDE I KOMMUNEN. Fagteam Rus, Mestringsenheten, Sandnes kommune Lise Vold

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Sped- og småbarnsnettverket i Norge Et kunnskapsbasert grunnlag for tilbudet til de minstes psykisk helse og utvikling

Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?

AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted

Kommunens ordinære forebyggende tjenester hva virker?

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Mobbeombudet i Trøndelag

Et NAV-blikk på folkehelsesatsingen Forholdet mellom arbeid og helse. Ungdom, passivitet psykiske plager og utenforskap

Helsestasjon for barn og unge. for barn fra 0 til 5 år

Fosterhjemstilbudet. Slik arbeider vi. Solstrand Barnevernsenter

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Foreldreveiledning. -for foreldre til barn/ungdom med ASD. Vegard Henriksen

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland.

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Nurse-Family Partnership i Norge

Metodebok: Helsestasjonen. Kapittel: Svangerskapsomsorga og barselomsorga. Dato: 2015 Iverksatt:

Zippys. venner Partnership for Children. All rights reserved.

Oppfordring til handling

Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN FOREBYGGENDE HELSEARBEID BLANT BARN OG UNGE SPØRSMÅL FRA ASTRID WAHL

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Vi ser ikke kra takene

Når bør fastleger snakke med sine pasienter om alkohol? Torgeir Gilje Lid. Spes. allmennmedisin, phd

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Trygg Start - Ulstein For familier med psykiatri/rus /vold med barn 0-2 år. Prosjektgruppe: Jorunn (leiar ), Ellen Grete, Elin og Gry

Formidling av resultater fra Ungdata

Bufdir sitt strategiske program for forskning om fosterhjem NOVA Bus-V Fafo

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Fransiskushjelpen. «Hjelpe, lindre og være tilstede» Grunnlagt i 1956 Alle tjenester i Fransiskushjelpen er gratis og åpne for alle

Lærende ledelse. Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Status Handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Evalueringsrapport - DUÅ Verdal kommune

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Last ned Grunnleggende sykepleie 1. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Grunnleggende sykepleie 1 Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Hvordan bidrar satsningen med psykologer i kommunen til bedre psykisk helsearbeid i Vågan kommune? NAPHA

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Følgeevaluering av «FAMILIE FOR FØRSTE GANG»

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Bedre tverrfaglig innsatset samarbeid for god oppvekst

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Hvordan oppnå resultater med rusforebyggende arbeid i skolen?

Prosjektplan. Mellom linjene. Et samhandlingsprosjekt om barn, familie og oppvekst i Flesberg kommune

Psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid til mor, far og spedbarn. Erfaringer med bruk av Edingburghmetoden

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Keepmoving! -Hvorfor trene i 5 GODE GRUNNER. svangerskapet? HVA ER FYSISK AKTIVITET OG TRENING?

Telefonveiledning for gruppeledere innen De Utrolige Årenes foreldreprogrammer (fra godkjente DUÅ-mentorer eller -trainere)

Virksomhetsplan Familiens Hus Helse og omsorg

Lars Einar Karlsen - Ressurssenter Oppvekst 1

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

LEAN for økt lønnsomhet hvordan LEAN gir din bedrift økt verdiskapning

inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller inkludering, medvirkning og utjevne sosiale helseforskjeller

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Bolig for velferd Felles ansvar felles mål. Programkommunesamling, Værnes Inger Lise Skog Hansen, Husbanken

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Bolig for velferd. Boligsosial fagdag Union scene, Drammen Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

MELD.ST FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening

Tiltakskatalog helsestasjon

Retningslinje for barselomsorgen

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Transkript:

Nurse Family Partnership K A R I G L A V I N H Ø Y S K O L E N D I A K O N O V A

Hva er Nurse Family Partnership? Rettet mot risikoutsatte førstegangsfødende Helsesøstre besøker familien fra tidlig graviditet til barnet fyller 2 år Oppfølgingen gir mening for foreldre Solid empirisk og teoretisk fundament Fokuserer på foreldres atferd og på kontekst

NFP NFP programmet er utviklet av professor David Olds, Universitetet i Colorado, som ønsket «å forebygge omsorgssvikt og forbedre barns oppvekst- og utviklingsvilkår gjennom tidlig innsats» Modellen har eksistert siden David Olds startet samarbeidet med helsesøstre på 1970 tallet for å utvikle NFP programmet Helsesøstre er ryggraden i NFP sin suksess NFP er et lisensiert program og for å forvente resultater kreves det at de som starter med programmet forholder seg til programmets kjerneelementer

NFP NFP er en modell for oppfølging av familier i risiko Målgruppen er sårbare mødre som er gravide med sitt første barn Det er et gratis, frivillig program, med hjemmebesøk fra helsesøster hvor målet er å bidra til å forbedre situasjonen for familier og barn Målsettingen er å forebygge omsorgssvikt og forbedre barns oppvekst- og utviklingsvilkår gjennom tidlig innsats

NFP NFP har tre fokusområder; 1) Forbedre mor og barns helse under svangerskapet, 2) Fremme barnets utvikling, 3) Framtidsplanlegging Spesialopplærte helsesøstre går på hjemmebesøk til de unge mødrene under graviditeten og frem til barnet er to år gammelt Gjennom disse hjemmebesøkene tilbyr helsesøster informasjon og støtte til familien

Programmål Programmålene er 1) å forhindre negative utfall i svangerskapet, 2) styrke barnas helse og utvikling, og 3) forbedre familienes evne til å mestre egen økonomi.

NFP s kjerneelementer Programmets opplæringsdel Utvalgt målgruppe Retningslinjer for hjemmebesøk Bruk av teorier som mestringsteori (self-efficasy), humanøkologi og tilknytningsteori Administrative rammeverk Innsamling, analyse og rapportering av data

EFFEKTIVE PROGRAMMER En rapport fra Washington State Institute for Public Policy har identifisert fem karakteristika som er fells for effektive og forskningsbaserte programmer som lykkes i å forbedre barns velferd. Disse karakteristika er: 1) fokusert målgruppe 2) intensiv tilnærming, 3) fokus på adferd 4) inkludering av både barn og foreldre og 5) at programmet blir fulgt etter planene (Lee, Aos & Miller 2008).

RESULTATER AV NFP færre uønskede graviditeter blant de unge mødrene, lenger tid mellom første og andre barn, færre måneder hvor de var avhengig av sosial støtte og velferdsprogrammer, lenger partnerforhold, bedre resultater på skolen for barna, lavere dødelighet blant barna på grunn av forebygging, nedsatt medisinbruk og psykiske helseproblemer hos barna, og lavere andel av jenter som kommer inn i kriminell løpebane (Kitzman et al. 2000, Olds et al. 2007, Kitzman et al. 2010; Eckenrod et al. 2010, Olds et al. 2010)

NFP PROGRAM Hjemmebesøkene starter så tidlig som mulig i svangerskapet, senest uke 28 i graviditeten Hjemmebesøkene blir regelmessig gjennomført til barnet fyller 2 år Det er til sammen 64 planlagte hjemmebesøk (oftere ved behov) à 60 til 90 minutter Alle hjemmebesøkene gjennomføres av den samme helsesøsteren med spesialopplæring I svangerskapet kommer helsesøster på hjemmebesk ukentlig den første måneden av oppfølgingsprogrammet og så annenhver uke frem til fødselen Etter fødselen kommer helsesøster på hjemmebesøk hver annen uke til barnet er 21 måneder og senere månedlig til barnet er to år

Krav til en NFP helsesøster Grunnutdanning som sykepleier/helsesøster 30 dager opplæring delt opp i work-shops som følger fasene til de første familiene sykepleierne jobber med Ukentlig veiledning med NFP veileder Månedlig gruppeveiledning med psykolog Følger opp maksimalt 25 familier i 100% stilling

Krav til en NFP veileder Utdannet sykepleier/helsesøster gjerne med mastergrad eller tilsvarende 30 dager grunnopplæring som NFP helsesøster 8 dager ekstra opplæring som veileder Ansvar for maksimum 8 NFP helsesøstre Klinisk ansvar for 2-3 familier i programmet Arbeide minst 3 dager i uken i programmet

NFP OG HELSESTASJONSPROGRAMMET Likhetene mellom mål og innhold i NFP programmet i USA og helsestasjonstjenesten i Norge er vektlegging på: 1) intensive tjenester, 2) fokus på atferd, 3) inkludering av både foreldre og barn, og 4) programoppfølging.

NFP OG HELSESTASJONSPROGRAMMET Den største forskjellen i programmene er fokus på en målrettet del av befolkningen for NFP programmet versus det universelle tilbudet om helsestasjonstjeneste i Norge. En annen forskjell er også tettheten i oppfølgingen i NFP programmet, det er mye hyppigere kontakt med familien enn helsestasjonstjenesten i Norge har. At programmet blir fulgt med mye større nøyaktighet enn veiledningen og retningslinjene for helsestasjonstjenesten blir fulgt i Norge er også en forskjell som er verd å merke seg.