1 INNLEIING... 3 1.1 Bakgrunn for revisjon... 3 1.2 Evaluering av føregåande plan... 3 1.3 Planprosess... 4 1.3.1 Organisering av planarbeidet...

1 INNLEIING... 3 1.1 Bakgrunn for revisjon... 3 1.2 Evaluering av føregåande plan... 3 1.3 Planprosess... 4 1.3.1 Organisering av planarbeidet... 4 1.3.2 Gjennomføring av planprosessen... 5 1.3.3 Samordning av planarbeid... 5 1.3.4 Den vidare planprosessen... 5 1.4 Visjon og mål... 5 1.4.1 Visjon... 5 1.4.2 Mål med planen... 6 1.5 Nasjonale føringar... 6 1.6 Gjennomgåande perspektiv... 7 1.6.1 Folkehelse... 7 1.6.2 Universell utforming... 8 1.6.3 Barn og unge... 8 1.6.4 Miljø, lokalisering og utforming... 9 1.7 Forvaltningsreforma... 10 2 SATSINGSOMRÅDE... 11 2.1 Idrett... 11 2.1.1 Definisjon... 11 2.1.2 Mål... 11 2.1.3 Status og utfordringar... 11 2.1.4 Strategiar i arbeidet med idretten... 12 2.1.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune... 12 2.1.6 Tiltak for idrettsorganisasjonane... 12 2.1.7 Aktuelle kommunale tiltak... 13 2.2 Friluftsliv... 13 2.2.1 Definisjon... 13 2.2.2 Mål... 13 2.2.3 Status og utfordringar... 13 2.2.4 Strategiar i arbeidet med friluftsliv... 14 2.2.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune... 14 2.2.6 Tiltak for frilufts-, natur- og kulturorganisasjonane... 15 2.2.7 Aktuelle kommunale tiltak... 15 2.3 Fysisk aktivitet... 15 2.3.1 Definisjon... 15 2.3.2 Mål... 15 2.3.3 Status og utfordringar... 15 2.3.4 Strategiar i arbeidet med fysisk aktivitet... 16 2.3.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune... 16 2.3.6 Tiltak for lag og organisasjonar... 17 2.3.7 Aktuelle kommunale tiltak... 17 2.4 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet... 17 2.4.1 Status og utfordringar... 17 2.4.2 Strategiar for utvikling av anlegg for fysisk aktivitet... 22 2.4.3 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune... 22 2.4.4 Tiltak for organisasjonane... 22 3 BYGGING OG DRIFT AV ANLEGG... 24 3.1 Økonomiske verkemiddel... 24 3.2 Prinsipp for vurdering av tildeling av spelemidlar... 24 3.3 Førehandsgodkjenning av planar for idretts- og friluftsanlegg... 25 3.4 Spelemidlar til anlegg for friluftsliv i fjellet... 26 3.5 Samarbeid Interkommunale anlegg... 26 3.6 Anlegg med driftstilskot frå fylkeskommunen... 26 3.7 Anlegg med driftstilskot frå fylkeskommunen 2010 2013... 26 3.7.1 Evaluering av ordninga med driftstilskot... 26 3.7.2 Fylkeskommunalt driftstilskot til store anlegg... 26 3.7.3 Kort status om anlegg som er foreslått driftstilskot i planperioden... 27 3.8 Drift av idrettsanlegg... 28

4 ANLEGGSUTVIKLING 2010 2020... 29 4.1 Anleggsutbygging som skal styrast av fylkesdelplanen... 29 4.2 Handlingsprogram for anleggsinvesteringar 2010 2013... 29 4.3 Langtidsprogram for idrettsanlegg 2014 2020... 32 4.4 Fylkeskommunalt investeringstilskot til anlegg... 33 5 INNSPEL TIL KOMMUNEDELPLANARBEIDET... 35 6 VEDLEGG... 37 6.1 Samarbeidspartar... 37 6.2 Klargjering av omgrep... 41 2

1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn for revisjon Sogn og Fjordane sin siste Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse vart vedteken i Fylkestinget 13.12.2005. Planperioden var 2006 2009. Revideringa er ei fornying og vidare utvikling av planen. Verdien av idrett, friluftsliv, og fysisk aktivitet er godt dokumentert, som gode verkemiddel i helsefremjande og førebyggande arbeid. Regelmessig fysisk aktivitet fremjar livskvalitet og helse, gir dokumentert positiv helseeffekt og reduserer risikoen for utvikling av ei rekke helseplager. Arenaer for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet representerer også viktige sosiale møteplassar og stimulerer til ein positiv livsstil. Kultur- og kyrkjedepartementet (KKD) har plankrav for søknadsrett til spelemidlar. Kvar kommune utarbeider eigne kommunedelplanar. Kvar fylkeskommune utarbeider overordna plan for bygging av store idrettsanlegg i fylket. Planen gjeld idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, og prioriterer spelemidlar til utbygging av store anlegg innan desse områda. Med idrett meinast aktivitet i form av konkurranse eller trening i den organiserte idretten. Friluftsliv er opphald og fysisk aktivitet i friluft, i fritida, med sikte på miljøforandring og naturopplevingar. Kulturdepartementet har valt å la friluftsliv inngå i omgrepet fysisk aktivitet. I fysisk aktivitet legg vi eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert friluftsliv og leikprega aktivitetar. Folkehelse er ikkje omtala i planen med spesifikke handlingar eller strategiar, men som viktige perspektiv og grunngjevingar for dei prioriteringar som skal skje i høve dei andre områda. Fylkesdelplanen skal legge til rette for at innbyggjarane i fylket kan drive idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet ut frå eigne ønskje, behov og føresetnader. Den skal bidra til utforming av gode og allsidige tilbod om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i fylket, basert på ein heilskapleg politikk og eit breitt folkehelseperspektiv som inkluderer dei ulike aktørane på regionalt og lokalt nivå. Det offentlege har eit særskilt ansvar for å utvikle tilbod til grupper som av ulike årsaker fell utanfor etablerte ordningar, eller som treng spesiell tilrettelegging. Dette inneber eit breitt samarbeid, og omfattar både motivering til aktivitet, organisering, og tilrettelegging for eit mangfald av aktivitetstilbod. 1.2 Evaluering av føregåande plan Som ein del av den løpande fylkesplanlegginga på området, er det gjennomført ei evaluering av fylkesdelplan 2006-2009: Har planen fungert etter føremålet? Kva har ikkje fungert tilfredsstillande? Tema i gjeldande plan som bør drøftast og avklarast for å gje føringar i ny plan Evalueringa er gjennomført ved at dei ulike aktørane har gitt sine innspel på vurdering av desse tema, både kvar for seg i skriftlege tilbakemeldingar og gjennom felles diskusjonar i dialogmøte. Har planen fungert etter føremålet? Oppsummering av evalueringsprosessen tilseier at fylkesdelplan 2006-2009 har vore tydleg og konkret og har hatt fokus på viktige tema, utfordringar og tiltak. Oppfølginga av planen har vore god. Fylkesdelplanen for 2006 2009 har vore eit godt styringsreiskap for utbygging av dei store anlegga i fylket. Fordelinga av spelemidlar mellom anlegg styrt av fylkesdelplanen og kommunedelplanane ligg kring 75/25, mot eit utgangspunkt på 70/30. Prioritert handlingsprogram for planperioden er følgt opp og innfridd. Langtidsprogrammet i planen inneheld fleire anlegg som er realiserte og nokre som er klare for utbygging. Fleire av prosjekta i langtidsprogrammet er tekne inn i det nye handlingsprogrammet for 3

2010-2013. Prosjekt som er sett opp med første løyving i 2009, og som skal ha ytterlegare løyvingar, er tekne med i den nye planen. Kva har ikkje fungert tilfredsstillande Eitt av måla i den førre planen var å Arbeide for at born og ungdom under 19 år får gratis tilgjenge til anlegg som er bygd med tilskot frå spelemidlane. Målet er ikkje nådd, og arbeidet på området må intensiverast. Gratis anlegg for born og ungdom er eit sentralt og viktig tema, spesielt fordi dette er eit viktig verkemiddel for å utjamne sosiale skilnader i helse, men også for å stimulere frivillig arbeid som kan halde oppe aktiviteten. Det har lenge vore fokus på universell utforming ved nybygging og rehabilitering av anlegg for idrett og friluftsliv. Enno er ikkje universell utforming eit sjølvsagt og naturleg element i planlegging og prosjektering. Dette går både på haldningar og kunnskap. Det må og fokuserast meir på at universell utforming ikkje berre handlar om å ta seg fram i anlegg, men og om rett tilgjengeleg utstyr og tilgang på personell med kunnskap og kompetanse til å assistera og driva instruksjon. Tema i førre plan som må følgjast vidare opp i ny plan Folkehelse kom inn som nytt tema i fylkesdelplanen 2006-2009. I denne planen er ikkje folkehelse omtala som eit eige tema eller satsingsområde, men skildra som eit gjennomgåande perspektiv som vedkjem alle hovudtema i planen. I fylkesdelplan 2006 2009 er det nemnt problemstillingar knytt til sosiale skilnader i helse. Det er trong for ei enno sterkare satsing på tiltak og tilrettelegging for inaktive personar og utsette grupper i denne planperioden. Det har lenge vore peika på behovet for interkommunalt samarbeid, om utvikling av anleggstypar som ikkje har driftsgrunnlag og befolkningsgrunnlag i ein kommune åleine. Det er viktig at dette arbeidet held fram og får auka fokus. Vedlikehald og rehabilitering av anlegg er kostnadskrevjande. Med stadig nye anlegg i kommunane er dette eit aukande problem. Difor aktualiserer diskusjonen kring nybygging kontra vedlikehald og rehabilitering seg, også i høve bruk av spelemidlar. Kostnader til drift og vedlikehald, og forventa inndekning av desse, bør i større grad vere med i vurderingane av kva for anlegg som skal prioriterast. Mange viktige tiltak innan temaområda i planen, fell utanfor ordninga med spelemidlar. Dette aktualiserer behovet for andre typar tilskotsmidlar, slik at desse tiltaka kan realiserast. Eit døme kan vere parkeringsplassar knytt til viktige tur- og friluftsområde. Det er og ei utfordring med midlar til utvikling av dei anlegg i fylket som arrangerer nasjonale meisterskap og internasjonale konkurransar. Desse anlegga må stadig tilfredsstille nye krav, noko som medfører behov for jamlege oppgarderingar. Dei føringar, prinsipp og prioriteringar som vert lagde i fylkesdelplanen må i større grad følgjast opp av kommunane i deira arbeid med kommunedelplanane. Det må vere ei klar målsetjing å få til eit godt samsvar mellom innhaldet i fylkesdelplanen og dei prioriteringane som vert gjort i kommunane og av andre aktørar. 1.3 Planprosess 1.3.1 Organisering av planarbeidet Fylkesutvalet vedtok oppstart av planarbeidet i møte 26.11.08, sak 131/08, etter tilråding frå hovudutval for plan og næring og hovudutval for kultur. Planarbeidet har vore organisert som eit prosjektarbeid med deltaking frå: Sogn og Fjordane fylkeskommune - Kulturavdelinga og Regionalavdelinga Fylkesmannen i Sogn og Fjordane - Miljøvernavdelinga Sogn og Fjordane Idrettskrins Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) Sogn og Fjordane Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Pensjonistlag 4

Hovudutval for Kultur har vore politisk styringsgruppe for planarbeidet. Planarbeidet og planprosessen er handsama og forankra i hovudutval for plan og næring. Kulturavdelinga har hatt prosjektansvar for planarbeidet. 1.3.2 Gjennomføring av planprosessen Brev med varsel om oppstart av planarbeidet, datert 14.05.2008, vart sendt til kommunane, fylkesmannen, lag og organisasjonar. I brevet vart det bedt om skriftlege innspel til planarbeidet på følgjande tema: Evaluering av gjeldande plan Anleggsutbygging som skal styrast i fylkesdelplanen Innspel til kommunedelplanane Andre tema i planarbeidet Det vart gjennomført drøftingsmøte med kommunane 27.11.2008 og med lag og organisasjonar 09.12.2008. Formålet var å presentere innkomne innspel, få fram nye innspel og drøfte det vidare arbeidet med fylkesdelplanen. Skriftlege innspel frå dei ulike aktørane og diskusjonar av tema i drøftingsmøta, har danna eit viktig grunnlag for innhald og fokus i ny fylkesdelplan. 1.3.3 Samordning av planarbeid Det overordna styringsdokumentet i fylket er Fylkesplanen for Sogn og Fjordane 2005-2008. Planen er forlenga til å gjelde ut 2010 pga arbeidet med ny organisering og oppgåvefordeling - forvaltningsreforma. Fylkesplanen har bu og leve som eitt av to satsingsområde: Å skape seg eit rikt og meiningsfylt liv der god helse, kultur og tilgjenge for alle i trygge og opne miljø er avgjerande verdiar. Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse er eit viktig styringsverkty for gjennomføringa av fylkesplanen. I tillegg er regionale og nasjonale friluftsområde lagt inn i Fylkesdelplan for arealbruk. Også på kommunalt nivå er det behov for samordning av planverket. Kommunale planar for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse, bør vere forankra i kommuneplanen sin strategiske del og i arealdelen. Arealdelen bør vise areal som skal takast i bruk til ulike former for fysisk aktivitet/friluftsliv, med retningslinjer om grad av fysisk tilrettelegging. Det er og særs viktig at anlegg som kryssar kommunegrensene blir vist og samordna på tvers av kommunane. For å sikre friluftsliv og ivaretaking av allemannsretten, må arealplanlegginga legge føringar for samanhengande område, og hindre einskildtiltak som stenger for slik bruk. 1.3.4 Den vidare planprosessen Etter at planen er sendt på høyring vil det bli gjennomført dialogmøte med kommunar, lag og organisasjonar. Høyringsfrist er sett til 01.07.09. Endeleg planvedtak vil skje Fylkestinget i oktober 09 (jfr. fylkesutvalet sitt vedtak om oppstart). 1.4 Visjon og mål 1.4.1 Visjon Alle innbyggjarar skal kunne drive fysisk aktivitet etter eigne ønskje og føresetnader, på allment tilgjengelege område, i naturen og elles i anlegg som er lagt til rette i rimeleg geografisk nærleik til der dei bur. 5

1.4.2 Mål med planen Trekke opp mål for idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse Trekke opp retningsliner for dei store anlegga som skal byggjast med tilskot frå spelemidlane, utarbeide handlingsprogram for 2010 2013 og langtidsprogram for 2014 2020. Gje føringar og kome med innspel til aktørane (fylkeskommunen, Fylkesmannen, kommunane og organisasjonane) sitt arbeid på planområda. 1.5 Nasjonale føringar Utforming av staten sin politikk på området idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet og folkehelse er fordelt på tre departement: Kultur- og kyrkjedepartementet har ansvar for utforming av politikk på idrettsområdet Miljøverndepartementet har ansvar for utforming av staten sin friluftslivspolitikk Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for etableringa av ein nasjonal infrastruktur for folkehelse gjennom partnarskap med fylkeskommunane, og for utforminga av ein bærekraftig og heilskapleg politikk for folkehelsearbeidet. Nasjonale mål og rammer vert formidla gjennom stortingsmeldingar, retningsliner, handlingsplanar og føresegner for tilskotsordningar m.m. Staten sine publikasjonar er tilgjengeleg på departementa sine nettsider, www.dep.no eller www.regjeringen.no Statleg idrettspolitikk Staten har som mål å leggje til rette for at flest mogleg skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. I St. meld. nr. 14 (1999 2000) Idrettslivet i endring, vert det framheva at staten bør ha eit særskilt ansvar for gruppene barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år), og at dette er dei viktigaste målgruppene. Samstundes er det eit generelt mål å leggje til rette for at alle målgrupper kan delta i regelmessig fysisk aktivitet, tilpassa deira nivå og føresetnader. I grunngjevinga for statleg medverknad og støtte til idrettsformål, vert det framheva at idrett og fysisk aktivitet både har ein eigenverdi og ein nytteverdi. Eit anna hovudargument er at idrett og fysisk aktivitet fører til deltaking i eit fellesskap. Etablering av og deltaking i sosiale nettverk og frivillige organisasjonar, er av stor verdi for den einskilde og for samfunnet. Gjennom rammefordelinga av spelemidlar til fylkeskommunane, søkjer departementet å leggje til rette for at det skal vere tilnærma lik tilgang på anlegg for befolkninga, uavhengig av bustad. Målet med anleggsutbygginga er å gje flest mogleg høve til å drive idrett og fysisk aktivitet i nærleikne av der dei bur. Det vert satsa særskilt på anlegg som kan nyttast av mange og som gjev høve til eigenorganisert fysisk aktivitet. Statleg politikk for friluftsliv I St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet, vert det understreka at det er eit nasjonalt politisk mål at alle skal ha høve til å drive friluftsliv som helsefremjande, trivselsskapande og miljøvenleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Allemannsretten, retten til fri ferdsel, opphald og aktivitet i utmark, er fundamentet i friluftstradisjonane våre. Det er viktig å verne om allemannsretten, og elles bidra til at folk har høve til å ta del i ulike former for friluftsliv. Naturopplevingar er det som særskilt skil friluftsliv frå andre fritidsaktivitetar. Alle, og særskilt barn og unge, skal gjevast høve til å utvikle ferdigheiter og oppleve meistring gjennom friluftsliv. Fysisk aktivitet og folkehelse Handlingsplan for fysisk aktivitet 2005 2009 - Saman for fysisk aktivitet, er ei nasjonal mobilisering for betre folkehelse gjennom auka fysisk aktivitet. Den er utforma gjennom eit samarbeid mellom 8 departement. Fysisk aktivitet verkar førebyggjande på ulike sjukdomar og er ei kjelde til glede, livsutfolding og positive meistringsopplevingar, St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for eit sunnare Noreg (Folkehelsemeldinga). 6

Den frivillige innsatsen er ein svært viktig del av det norske samfunnet. Frivillige organisasjonar gjev folk høve til å delta i meiningsfylt arbeid og engasjere seg i det dei brenn for. Samstundes veit vi at den frivillige innsatsen betyr mykje for viktige samfunnsmål. St.meld. nr. 39 (2006 2007) Frivillighet for alle (Frivillighetsmeldingen). 1.6 Gjennomgåande perspektiv Som berande plattform for planen sitt innhald ligg omsynet til innbyggjarane si helse, og aktiv deltaking gjennom gode og tilrettelagde tilbod som er tilpassa den einskilde sitt utgangspunkt, behov og føresetnader. Planen har soleis fokus på ulike former for fysisk aktivitet, både på dei som driv idrett, på mosjonistar, t.d. dei som likar å ferdast i naturen, og på personar som krev særskilt tilrettelegging for å kunne utøve fysisk aktivitet. Planen omtalar nokre felles gjennomgåande tema som skal ligge som eit bakteppe og viktige kriterium ved politikkutforminga, prioritering av konkrete anlegg og tilrettelegging av dei einskilde bygg/anlegg og verksemda i dei. 1.6.1 Folkehelse Folkehelse var nytt tema i planen som vart vedteken i Fylkestinget 13.12.2005. St.meld. nr. 16 (2002 2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldinga), framhevar verdien av fysisk aktivitet for folk si helse og trivsel. Folkehelsemeldinga seier m.a. at folkehelsearbeid er samfunnet sin samla innsats for å svekke det som medfører helserisiko og styrke det som bidreg til betre folkehelse. I handlingsplanen, Sammen for fysisk aktivitet (2005 2009), vert føringane i St.meld. nr. 16 følgt opp på innsatsområdet fysisk aktivitet. Planen er utarbeidd i eit samarbeid mellom 8 departement, og femnar såleis breitt. Skal ein lukkast i målsettinga om auka fysisk aktivitet for alle, trengs det samarbeid, innsats og medverknad frå alle hald. For å oppnå god folkehelse, er det viktig at arbeidet med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet legg spesielt vekt på å nå nye og inaktive grupper i befolkninga med på tilpassa tilbod, samt legge til rette for sosialt samvær, deltaking og meistring. Dei ulike aktørane og sektorar som helse, sosial, teknisk, skule og kultur, har eit ansvar for å legge til rette for miljø og tiltak som stimulerer barn, unge, eldre og sjukdomsgrupper til fysisk aktivitet. Barn og unge brukar mykje tid i institusjonar. Det er viktig at dei er fysisk aktive i løpet av tida dei er der, også for å tileigne seg gode vanar. Det er ein føresetnad for god helse at ein klarar å utvikle anlegg som aktive møtestader for alle i lokalmiljøet, og stimulere til ei samfunnstilpassa anleggsutbygging lokalt. Vidare er det viktig å stimulere og motivere til eit aktivt friluftsliv i kvardag og fritid, samt spreie gode modellar og tiltak for lågterskelaktivitet. Inaktivitet aukar i alle aldersgrupper, og med dei store helsemessige utfordringane det medfører for samfunnet og den enkelte, er det heilt nødvendig å satse meir på fysisk aktivitet. I desse aktivitetane er det viktig å integrere personar i alle aldersgrupper og enkelte innvandrargrupper. Forsking viser at fysisk aktivitet har ein svært viktig førebyggjande effekt på ei rekke lidingar, som mellom anna diabetes, hjarte-kar sjukdomar, kreft og psykiske lidingar. Når det gjeld å førebyggje kreft, fins det svært få andre verkemiddel å ta i bruk. Fysisk aktivitet har ingen biverknader, låge kostnader og kvar einskild kan gjere noko på eigenhand. Fysisk aktivitet har også positiv effekt på skader og ulykker, rusproblem, angst og depresjon. Helse omfattar meir enn kropp. Den omhandlar også sinn og sosialt liv, og det må vere harmoni og likevekt mellom desse for å oppnå god helse. Helse er overskot til å takle dei krav kvardagen byr på. (Prof.dr. med. Peter Hjort.) Klarer vi å auke det fysiske aktivitetsnivået frå lågt til moderat ved 60 min. kvar dag for barn og Sjukdomsgrupper 30 min. for vaksne, vil helsegevinsten vere betydeleg. Vi får ein ytterlegare helsegevinst ved å auke aktivitet. 7

Sosiale skilnader i helse siktar til at helsetilstanden i befolkninga føl sosiale og økonomiske kategoriar særleg yrke, utdanning og inntekt. Dess høgare status, utdanning og løn desse betre helse. Sjølv om levealder og helsestatus er vorte betre i befolkninga som heile, har dei sosioøkonomiske skilnadane knytt til død og sjukdom auka. Det er viktig å arbeide for at alle sosiale lag skal kunne oppnå same levealder og ha god helse. Dette må vere ein grunnleggjande verdi for arbeidet, ved å legge opp til strategiar på arenaer der vi når alle, eks innanfor skule, barnehage og i arbeidslivet, samtidig som vi målrettar tiltak til grupper som har trong for tilrettelagde ordningar. Helse og førebyggande arbeid heng direkte saman med meistring og trivsel. Å auke folk si evne til å få kontroll over eigne liv, er eit middel for å oppnå eit sosialt, økonomisk produktivt og meiningsfullt liv gjennom innsikt, handlingskompetanse og makt til å gjere eigne val. Målet er trivsel og helse for individ, grupper og lokalsamfunn gjennom mobilisering, som tek utgangspunkt i aktiv deltaking og sjølvhjelp der individet sjølv må vere ein aktiv aktør i livet sitt. I eit folkehelseperspektiv er dette eit av fleire føresetnader for å oppnå god helse. Strategien er høg grad av lokalsamfunnsdeltaking og kontroll frå innbyggarane i likeverdige partnarskap med profesjonelle og offentlege aktørar. I folkehelsearbeidet legg ein vekt på at helse er noko som blir til og vert utvikla etter kvart som individa utviklar meistringsstrategiar. Ein legg vekt på ressursane dei einskilde har, det som gjer oss friske, framfor å fokusere på problema, det som gjer oss sjuke. For å lukkast, må ein satse på strukturelle og samfunnsmessige tiltak som vil legge til rette for auka aktivitet. 1.6.2 Universell utforming Det er ein grunnleggande demokratisk rett at alle skal kunne delta på lik linje i samfunnet, både i fritida, i skule og i arbeidsliv. Ein sentral måte å hindre diskriminering av personar med nedsett funksjonsevne på, er å syte for at omgjevnadene, produkt, informasjon, nettsider og tenester er utforma slik at dei kan brukast av alle. Hovudmålet er å oppnå likestilling og deltaking av personar med nedsett funksjonsevne, ved å fjerne hindringane og syte for at nye ikkje oppstår. Universell utforming tek utgangspunkt i mangfaldet i befolkninga, for å skape eit inkluderande samfunn med like muligheiter for alle. Idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, turvegar og stiar må såleis utformast slik at alle kan delta på lik linje, og at opplysnings- og informasjonsmateriell skal kunne oppfattast av alle uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming går ikkje berre på fysisk tilgjenge i anlegg, men og på tilgjengeleg utstyr og at det er tilgang på personell med kunnskap og kompetanse til å assistera og driva instruksjon. Diskriminerings- og tilgjengelova tredde i kraft 1. januar 2009. Etter denne lova har offentleg verksemd plikt til å sikre generell tilrettelegging gjennom universell utforming av verksemda si. På www.regjeringen.no, Kultur- og kyrkjedepartementet sine sider, finn ein følgjande publikasjon som omhandlar temaet: Universell utforming av idretts- og nærmiljøanlegg publikasjon V-0511 1.6.3 Barn og unge Barn og unge er hovudmålgruppa for alt arbeid innanfor fysisk aktivitet, anten det skjer i regi av idrettslaget, andre organisasjonar eller det offentlege. Mykje av idrettslaga sin aktivitet er retta mot barn og unge, og veldig mange deltek her. Det er viktig at idrettslaga i større grad også har tilbod til barn og unge med nedsett funksjonsevne. Både lag og organisasjonar og det offentlege, må også ha fokus på å utvikla lokale tilbod til barn og unge som ikkje deltek i idrettsaktivitetar. Barnehagar, skular, helse/sosial og kultur/fritid har eit særskilt ansvar for å sluse dei som treng det inn i tilrettelagde tilbod. Friluftsliv og spaningsaktivitetar som klatring, rappelering, terrengsykkel, snowboard, skateboard, kajak og paintball, er døme på aktivitetar som appellerer til mange. Dans er ein aktivitet som har fått mange deltakarar dei siste åra. Satsinga på danseverkstader, som fylkeskommunen gjer saman med kommunane, har fått svært god mottaking, og har stor pågang frå 8

barn og unge som vil delta i den danseopplæringa dei unge instruktørane gjev (ung til ung formidling). Når ein legg inn fokus på barn og ungdom som gjennomgåande perspektiv, er dette gjort for meisle ut meir handfaste kriterium og tankar om kva det vil seie å prioritere denne gruppa. For det fyrste er det ei klar forståing for at barn og unge er særleg utsett m.o.t. skadeverknader som skuldast inaktivitet og passivitet. Manglande utvikling av motorikk og fysiske evner i unge år, vil kunne få dramatiske konsekvensar for den einskilde og samfunnet. Det er difor eit overordna mål å bidra til at flest mogleg får eit mest mogleg allsidig og utviklande nærmiljø i heile oppveksten. Anlegg og tilbod må difor ha fokus på barn og unge sine spesielle behov, og deira utvikling over tid. Det er alt for mange einsidige leikeplassar og aktivitetsområde, som berre passar for ei mindre aldersgruppe, og som i realiteten er lite utfordrande, og dermed heller ikkje har stor innverknad på den fysiske aktiviteten. Å drive tiltak for barn og unge krev mange og aktive vaksne. Det er difor viktig at dei vaksne kan konsentrera sin innsats mest mogleg om sjølve aktivitetane og ikkje til sideordna verksemd. Slik sideordna verksemd kan til dømes vere det å skaffe økonomiske midlar til å drive verksemda. Spørsmåla om kostnad ved å bruke bygg og anlegg, er difor eit heilt konkret uttrykk for den prioriteringa barn og unge får i høve andre aldersgrupper. Er det ingen eller liten skilnad i kostnadane, har innretninga på tiltaket heller ingen barne og ungdomsprofil. Jamfør ulike prisar for ulike aldrar på kollektive reisemiddel. 1.6.4 Miljø, lokalisering og utforming Det er eit mål at tilrettelegging av den fysiske aktiviteten skal gje minst mogleg energibruk og utslepp av klimagassar. Vidare skal ein ved anlegg- og aktivitetsutvikling ta omsyn til natur- og kulturlandskapet. Utvikling og drift av anlegg for idrett og friluftsliv kan vere ei utfordring i høve til miljø og estetikk. Det er såleis viktig at det vert lagt vekt på dette i planlegging og bygging av anlegg. I søknad om førehandsgodkjenning av planar skal det dokumenterast at omsynet til estetikk og miljø er ivareteke. Ved bygging av store idrettsanlegg, bør det utarbeidast eit miljøoppfølgingsprogram. Anlegget skal vurderast i høve til tomt og omgjevnader, som til dømes lokalt klima, luft- og grunnkvalitet og støy. Ved samlokalisering av anlegg kan transportbehovet reduserast. Trygge gang- og sykkelvegar til barnehage, skule, arbeid og fritidsaktivitetar vil stimulere til fysisk aktivitet og redusere energiforbruket. Det er utarbeida eigne publikasjonar for idrettsanlegg, når det gjeld miljø, estetikk og utforming. På www.regjeringen.no, Kultur- og kyrkjedepartementet sine sider, finn ein følgjande publikasjonar som omhandlar temaet: Miljøriktige idrettsbygg publikasjon V-0925 Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsanlegg publikasjon V-0891 Idrettsanlegg og estetikk V-0896 Prinsippa i desse publikasjonane skal vere førande for bygging og drift av bygg/anlegg som får spelemidlar. Ved bygging av anlegg for friluftsliv skal prinsippa om naturvennleg tilrettelegging leggjast til grunn, jf. Direktoratet for naturforvalting sin nettstad naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv DN-handbok nr. 27 2006 http://www.dirnat.no/content.ap?thisid=500010538. Utviklinga mot auka krav til opparbeiding av turløyper gjer det viktig at graden av tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv vert tilpassa ulike typar friluftsområde. Tidlegare fylkesdelplan for friluftsliv (1993-1996) gir følgjande råd for grad av tilrettelegging innanfor ulike soner: Sone 1: Tettstader og dei største utfartsstadane (alpinanlegg, lysløyper m.m.): Høg grad av tilrettelegging bør kanaliserast hit Sone 2: Arealet rundt tettstader og rundt utfartsstadane: Ei viss tilrettelegging og kanalisering, men i lågare grad enn sone 1 Sone 3: Arealet lengst borte som villmark eller større samanhangande naturområde i skogslier eller på fjellet: ikkje eller i liten grad tilrettelegging. 9

Det er naturleg at kommunane gjer slike vurderingar i si arealplanlegging, og at dette vert lagt til grunn for tilrettelegginga av anlegg for friluftsliv. 1.7 Forvaltningsreforma Forvaltningsreforma gjeld både folkehelsearbeidet og friluftsliv, som er omtala i planen. For Folkehelsearbeidet er planen berre eit av fleire rammeverk, og folkehelse er meir nytta som perspektiv for dei andre delområda, enn som eige satsingsområde. Tiltak innan folkehelsefeltet vert styrt direkte av fylkesplanen og gjennom partnarskapsavtalar. For friluftsliv vil planen gjere det mogleg for fylkeskommunen å ta meir heilskapleg grep, og utforme nokre politikkområde slik at ein alt ved innføringa av den nye reforma er proaktiv i høve å sette friluftslivet høgre på den politiske agendaen. Planen legg mellom anna opp til nokre drøftingar av organisering kring friluftslivet, som i dag ikkje har noko særleg kraft, men er styrt av mange og til dels små aktørar. Forvaltningsreforma skal trå i kraft frå 01.01.2010. Meir om Forvaltningsreforma kan ein lese i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009): Om lov om endringar i forvaltningslovgiving. 10

2 SATSINGSOMRÅDE I planen omtalar vi hovudområda idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Folkehelse er ikkje omtala som eige satsingsområde, fordi det er lagt inn som eit overordna og gjennomgåande perspektiv (sjå 1.6.1). Dei andre områda er omtala kvar for seg med vekt på: Definisjonar Mål Status og utfordringar Strategiar Tiltak Innafor kvart temaområde er det også teke med råd og aktuelle tiltak til kommunane, særskilt for å understreka sentrale moment i arbeidet med kommunedelplanane. 2.1 Idrett 2.1.1 Definisjon Idrett er konkurranse, trening og fysisk aktivitet i den organiserte idretten. Idrettslaga organiserer og driv idretten og tilbod om fysisk aktivitet på lokalt nivå. 2.1.2 Mål Idretten skal arbeide for at alle innbyggjarane i fylket får høve til å drive idrett ut frå eigne ønskje, behov og føresetnader, og skal vere ein positiv verdiskapar for individ og samfunn. 2.1.3 Status og utfordringar Status Idretten representerer stor verdi både for individet, lokalsamfunnet og storsamfunnet. Idretten gir fysisk aktivitet, idrett, gode sosiale miljø med vaksne som bryr seg, og skulerer både ferdigheiter og eigenskapar for framtida. Dette er eigenverdien ved deltaking i sjølve aktiviteten. Dei gode vanane idretten er med å skape, og den store aktiviteten idretten representerer er eit vesentleg bidrag til folkehelsa, dette er nytteverdien av idretten. Også gjennom dei som brukar store deler av fritida si som frivillige, bidreg idretten til storsamfunnet. Dei verdiane frivillige representerer, i kraft av tida dei brukar og det dei skaper er ei side, men verdien av det å vere frivillig er også viktig for samfunnet. Eit engasjement uavhengig av tvang, der ein gir av si tid, eit engasjement for saka som gagnar både den enkelte frivillige, idretten som dei brenn for og det lokalsamfunnet som dreg nytte av dette. Dette er eigenverdien som ligg i det å vere frivillig. Samfunnet får større nytteverdi av idretten gjennom å styrke desse eigenverdiane. Det blir difor ei viktig samfunnsoppgåve å legge til rette for frivillig arbeid. Den frivillige innsatsen i idrettslaga er berebjelken i idrettsarbeidet. Undersøkingar gjort av idrettskrinsen syner at det i fylket vårt er om lag 760 frivillige årsverk i idretten. Seinare undersøkingar NIF har fått gjort på landsbasis, i regi av Institutt for Samfunnsforsking, støttar opp om desse tala. Frivillig arbeid har også ein stor eigenverdi, i tillegg til sjølve arbeidet i idretten. Tilrettelegging for og stimulering av frivillig arbeid er ei stor utfordring. Det offentlege kan stimulere frivillig arbeid m.a. gjennom gode rammevilkår for idrettslaga, t.d. i investering og drift av anlegg, tilskot til aktivitet, utdanning av leiarar og trenarar og gratis bruk av anlegg for born og unge under 19 år. Både sjølve aktiviteten og det frivillige arbeidet i idretten er eit stort bidrag til folkehelsa, både fysisk, psykisk og sosialt. Utfordringar Idrettslaga har store utfordringar i rekrutteringa av leiarar, trenarar og domarar, m.a. som følgje av aktivitetsvekst. 11

Alt for mykje av tida til dei frivillige i idretten går med til innsamling av midlar for å finansiere drifta i idrettslaga. Særleg vert dei høge utgiftene til leige i bygg og anlegg trekte fram. Dette går ut over disponibel tid til å drive sjølve aktiviteten, og verkar soleis dempande på aktiviteten. Ungdom ønskjer meir tilrettelegging for uorganisert aktivitet I rapporten frå KKD (2008): Jenter og Idrettsanlegg, oppgjev heile 45 % av alle respondentane at For lite treningstid/dårleg tilgang på treningstilbod er ein sannsynleg årsak til at ungdom sluttar i idrettslag. Anleggsutbygginga i fylket er sterkt hemma av det lange etterslepet i tildeling av spelemidlar. Etterslepet er no på ca 4 år. Pga. av låneopptak til forskottering av spelemidlar blir anlegga også vesentleg dyrare. Nye anlegg og rehabiliterte anlegg har framleis manglar, slik at dei ikkje er tilgjengelege for alle brukargrupper (Ref. universell utforming). Små gymnastikksalar og mangel på fleirbrukshallar i fleire kommunar verkar aktivitetsdempande, og er også sterkt medverkande til fråfall i idretten blant barn og unge. Legge til rette for at menneske med nedsett funksjonsevne får høve til å delta og til å utvikle sine ferdigheiter. Elevar i vidaregåande skule reiser til skular utanfor fylket for å utvikle seg vidare i sin idrett. Undersøkingar viser: Varierte idrettstilbod gir eit godt utgangspunkt for dei unge si oppleving av meistring og trivsel i idretten. Ved allsidig aktivitetsmessig og idrettsleg erfaring, får dei unge betre føresetnader for å finne "sin idrett og finne seg til rette, (Ingebrigtsen 1998 og 2004, NIF 1999). Kan filosofien som ligg til grunn for idrettsskulane følgjast oppover i aldersklassane, vil dette truleg føre til redusert fråfall frå den organiserte idretten. (Barneidrettsskulen sin filosofi: Allsidig aktivitet, leik, meistring og trivsel) 2.1.4 Strategiar i arbeidet med idretten Satsing på utdanning og kompetansehevande tiltak, for å kunne gje gode aktivitetstilbod på alle nivå og for å legge til rette aktivitet for ulike brukargrupper. Samhandle med det offentlege og andre for å halde oppe det store frivillige engasjementet i idretten, og slik sikre mest mogleg aktivitet. Halde fram å prioritere utvikling av aktivitetstilbod for barn og ungdom, i tillegg til konkurranseaktivitet. Styrkja aktivitetstilbodet for utsette grupper, inaktive og personar med nedsett funksjonsevne Fokus på universell utforming, både i tilrettelegging for aktivitet og i planlegging og bygging av anlegg. Idretten, fylkeskommunen og kommunane må samarbeide om å legge til rette tilbod og anlegg slik at elvar i vidaregåande skule kan utvikle seg innan idretten sin i eige fylke. 2.1.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune Samarbeide med idrettsorganisasjonane om kompetansehevande tiltak Samarbeide med idretten og kommunane for å legge til rette for gode generelle aktivitetstilbod både lokalt og regionalt. Bidra til at særskilt utsette grupper og inaktive personar får tilbod om tilrettelagde aktivitetstilbod i sitt lokalmiljø. Bidra til gode rammevilkår slik at lovande idrettsutøvarar kan utvikle seg innan idretten sin i eige fylke. 2.1.6 Tiltak for idrettsorganisasjonane Utdanning av trenarar, leiarar og dommarar må intensiverast i alle ledd, for å sikre god ettervekst og kompetanseheving. Det må arbeidast for å få fram offentlege stønadsordningar på området Bidra til best moglege rammevilkår i idrettslaga for å utløyse mest mogleg aktivitet 12

Samarbeid med anleggseigarar om utarbeiding av ordningar der det vert sett av tid i anlegg til uorganisert aktivitet. Arbeide for at bygg og anlegg som har fått spelemidlar må stillast gratis til disposisjon for barn og unge under 19 år Arbeide for at organisasjonane og idrettslaga legg til rette aktivitetstilbod for utsette grupper, inaktive og personar med nedsett funksjonsevne 2.1.7 Aktuelle kommunale tiltak Vurdere endring av praksis med betaling for leige i kommunale bygg og anlegg som har fått spelemidlar, slik at desse kan stillast gratis til disposisjon for barn og unge under 19 år. 2.2 Friluftsliv 2.2.1 Definisjon Det enkle friluftslivet i nær kontakt med naturen og med små krav til fysisk tilrettelegging og personleg utstyr, er den grunnleggjande definisjon på omgrepet friluftsliv. Tradisjonelt friluftsliv føregår i naturprega miljø der naturopplevinga er den sentrale, og omfattar både sommar- og vinteraktivitetar. Det kan utøvast i avgrensa område med stor grad av tilrettelegging eller i større område med liten grad av tiltrettelegging (villmark). Døme: fotturar, skiturar, skøyting, klatring, brevandring, bading, padling, segling, bærplukking, jakt, fiske, turorientering, sykling, hundekøyring, riding, naturgransking, fotografering m.m. Motorisert ferdsel fell utanfor friluftslivsomgrepet. Friluftsliv har også kontaktpunkt mot utandørs idrettsaktivitetar. Dette gjeld idrettsaktivitetar som kan utøvast i naturen uavhengig av idrettsanlegg med unntak av lysløyper, alpinanlegg og friluftsbad - som orienteringsløp, skogsløp, terrengløp, langrenn/turrenn på ski, hundekøyring, roing/padling og segling. Andre aktivitetar som er knytt til uteliv og som ikkje er friluftsliv, er aktivitetar som krev bruk av motoriserte hjelpemiddel (bruk av snøscooter, ATV-køyretøy, motorbåt, gondolbaner, heliskiing m.m.). 2.2.2 Mål Hovudmål Alle skal ha høve til å drive friluftsliv som ein helsefremjande, trivselsskapande og miljøvennleg aktivitet i nærmiljøet og i naturen elles. Å ferdast ute i naturen har gjennom alle tider vore ein del av det norske folk sin kvardag og fritid, og er ein del av vår felles kulturarv. Delmål: Sikre grunnlaget for allemannsretten og leggje til rette for det enkle friluftslivet Sikre meir areal og utvikle fleire og betre anlegg for friluftsliv Barn, ungdom og personar med særskilde behov skal få eit allsidig aktivitetstilbod i frilufts-, naturog kulturorganisasjonane i Sogn og Fjordane 2.2.3 Status og utfordringar Eit variert friluftsliv Frå naturen si side er Sogn og Fjordane variert både med omsyn til topografi, nedbør og temperatur og gir allsidige høve for friluftsliv. Fylket har ei lang kystline med alt frå idylliske øyrike til bratte klippar, og med innslag av svaberg og langgrunne sandstrender. Fjordane skjer seg langt inn i landet, og inst i fylket reiser fjella seg over 2 000 moh. 24 av 26 kommunar grensar til sjøen. Fylket har store utmarksareal som spenner frå lyngheier og myrar via skogsområde, bratte lier og kupert fjell til alpine fjellområde. Dette har vore med på leggje grunnlaget for eit allsidig friluftsliv frå sjø- og båtliv, jakt og fiske, turgåing og ski gjerne omtala som det tradisjonelle friluftslivet. I tillegg til sjølve naturkvalitetane er gjerne kulturhistorie med på å auke verdien av eit område. Den trondhjemske postveg slyngar seg gjennom fylket, og store delar er no lagt til rette for ferdsel. I tillegg har vi driftevegen gjennom Sogn og Fjordane. 13

Vi ser også at skular og barnehagar er flinke til å ta med barn/elevar ut. Det er no fleire utebarnehagar i fylket. Skulane har faste utedagar eller utetimar. I Sogn og Fjordane har vi ein fordel i at barnehagar og skular ofte ligg i nærleik til natur- og friluftsområde. Allemannsretten Allemannsretten gjeld i utmark, og er eit fellesnamn på gamle hevdvunne rettar for ålmenta som no er lovfesta i friluftslova. Allemannsretten gir rett til fri ferdsel til fots og på ski, ri og sykle på stiar og vegar, rasting og overnatting, bada/padla/ro/segle, fiske i saltvatn og plukke bær/sopp/blomster. I dag vert allemannsretten trua av ulike former for privatisering og kommersialisering. Det er difor viktig å sikre at stengsel eller andre tiltak/innretningar ikkje gjer det vanskeleg eller umogleg for folk i fylket i å bruke allemannsretten, dvs. praktisere det enkle friluftslivet. Tilfeldige dispensasjonar for frådeling og bygging ved sjøen kan over tid føra til redusert tilgang til strandsona. I vårt fylke med bratte fjellsider og mange vegar i strandsona, er difor tilgjengeleg strandsone eigna for allmenn ferdsel og opphald ein avgrensa ressurs. Interkommunalt samarbeid - friluftsråd Når folk er på tur ute i naturen, spør dei ikkje etter kommunegrensene. Den enkelte kommune tek gjerne utgangspunkt i dei lokale behova, medan fylkeskommunen som regional aktør har ei meir heilskapleg tilnærming. I fylkesdelplan for arealbruk er viktige friluftsområde av regional og nasjonal verdi viste (jf. tidlegare fylkesdelplan for friluftsliv 1993-1996), og er eit innspel til kommunane si arealplanlegging. Det bør bli ein gjennomgang av kva område som kan vera aktuelle for sikring her i fylket, for å ha ei heilskapleg tilnærming til kva område som bør sikrast til friluftsliv (med tanke på statleg sikring). Sogn og Fjordane er eit av få fylke som ikkje har friluftsråd. Ved at ein ikkje har organisert interkommunalt samarbeid gjennom friluftsråd, kan ein heller ikkje hente ut statlege tilskotsordningar knytt til slik organisering. Av erfaring hentar friluftsråda i tillegg ut ulike prosjektmidlar, bygg opp kompetanse på friluftsliv og får til meir kraft i friluftsarbeidet. Friluftsorganisasjonane (Frilufts-, natur- og kulturorganisasjonane) Organisasjonane har ein medlemsmasse på 20 000. Aktivitetane er opne for alle, og mange aktivitetar kan ein gjere på eige initiativ utan at det blir registert eller at ein er medlemmer. Vi veit at tala på dei som nyttar seg av friluftsaktivitetar aukar. Det gjeld alt frå små turar i nærområde til hausting, jakt og fiske. 4H er den største barne- og ungdomsorganisasjonen som har friluftslivs-, kultur- og naturopplevingar høgt på sitt arbeidsprogram. Både turlag, speidarorganisasjonar og NJFF har eigne barne- og ungdomsgrupper som gir opplæring i bruk og i å ta vare på naturen, og som dermed skapar aktivitet. Forum for natur og friluftsliv er eit nettverk for organisasjonar innafor friluftsliv, natur og kultur. FNF samordnar aktivitetar blant organisasjonar som m.a. leirar og aktivitetsdagar for barn og unge. Desse tilboda er opne for alle. Dei ulike organisasjonane har ansvar for tilboda og innhaldet, noko som gir stor breidde i aktivetar på desse leirane eller dagane. Kvar organisasjon bidreg der dei er best. 2.2.4 Strategiar i arbeidet med friluftsliv Planmessig arbeid med å sikre friluftsområde både lokalt og regionalt Legge til rette for betre tilgjenge til friluftsliv både i nærmiljøet (kvardagsfriluftslivet) og til dei store turområda av regional verdi Stimulere nye generasjonar til friluftsliv 2.2.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune Rapporten om Driftevegen gjennom Sogn og Fjordane og Den Trondhjemske Postveg bør gjerast tilgjengeleg på Fylkesatlas (digitaliserast). Fremje friluftsliv i skulane, t.d. læring i friluft Bruke friluftslivs-, natur- og kulturorganisasjonane som lokale samarbeidspartnarar Opprette eigne friluftsmidlar for å prioritere viktige friluftstiltak som ikkje kjem inn under andre tilskotsordningane som t.d. til tilrettelegging (parkering og skilting) av turutgangspunkta og innfallsportane til dei regionale og nasjonale friluftsområda. 14

Bidra til å etablere interkommunale friluftsråd der det er interesse i kommunane for å gjennomføre dette 2.2.6 Tiltak for frilufts-, natur- og kulturorganisasjonane Vidareutvikle friluftstilbod til barn og unge Merking og tilrettelegging av gamle ferdslevegar Utarbeiding av turkart, o-kart og informasjonstavler Etablere eit samanhangande nettverk av overnattingsplassar og ruter langs kysten og i fjordane Tilrettelegging i nærmiljøet og stimulering til friluftslivsaktivitet for alle, med eit spesielt fokus på inaktive og utsette grupper Legge ut turbøker på fleire turmål Bidra med kunnskap om friluftsområde og friluftsaktivitetar 2.2.7 Aktuelle kommunale tiltak Sikre omsynet til friluftsliv i arealforvaltinga og -planlegginga, særleg i strandsona og dei store samanhangande friluftsområda, og i nærmiljøet ved skular, barnehagar og bustadområde. Sikre grøntstruktur og lokale friluftsområde i byar og tettstader ved planlegging og ved sikring (grunnkjøp eller avtale med grunneigarar). Leggje til rette for at friluftslivsanlegg vert lettare tilgjengelege for personar med nedsett funksjonsevne Leggje til rette for parkeringsplassar til viktige tur- og utfartsområde Delta i å etablere interkommunale friluftsråd i Sogn og Fjordane Fremje friluftsliv i skular og barnehagar; t.d. læring i friluft Leggje til rette for medverknad i planprosessar frå organisasjonane på friluftssida Hindre nedbygging av inngrepsfrie område Leggje vekt på naturvennleg tilrettelegging og omsyn til kulturlandskapet ved planlegging og tilrettelegging. Samarbeide med lag og organisasjonar 2.3 Fysisk aktivitet 2.3.1 Definisjon Med fysisk aktivitet meinast eigenorganiserte trenings- og mosjonsaktivitetar, inkludert friluftsliv og leikprega aktivitetar. 2.3.2 Mål Alle skal ha høve til å driva eigenorganisert fysisk aktivitet ut frå føresetnader, ønskje og behov, i lokalmiljøet sitt. 2.3.3 Status og utfordringar Status Nasjonale undersøkingar viser at aktivitetsnivået aukar i barneåra og når ein topp tidleg i tenåra for deretter å minke fram mot vaksen alder. I aldersgruppa 67-79 år er det m.a. 32% som aldri mosjonerer (Vaage 2004). Grupper som er sosialt og helsemessig utsett er og mindre fysisk aktive enn andre. Både i dagleglivet og i arbeidslivet er det mindre krav til fysisk aktivitet for den tilsette no enn tidlegare. Dette fører til overvekt og sjukdomsutvikling, og er i ferd med å bli eit folkehelseproblem Sogn og Fjordane er ikkje noko unntak. Inaktivitet er ei av dei største helseutfordringane i vår del av verda. Regelmessig fysisk aktivitet gir ei rekke positive helsegevinstar og er med på å førebygge fleire av våre vanlegaste livsstilssjukdommar, som hjarte- karsjukdom og diabetes. Eit viktig mål er å auke kjennskapen til tilrådingane om minst 30 minuttar dagleg aktivitet for vaksne og minst 60 minuttar dagleg aktivitet for born og unge. 15

Undersøkingar i Sogn og Fjordane syner (Helsedirektoratet - rapport 02/2008): 23 % kjenner til tilrådinga om 30 minutt aktivitet kvar dag 6 % kjenner til tilrådinga om 60 minutt aktivitet kvar dag for barn og unge 73 % prosent av innbyggjarane er regelmessig fysisk aktive 57 % av befolkninga i Sogn og Fjordane oppgjev at dei går minst 10 minuttar i strekk kvar dag dei fleste aktive er ivrige turgåarar. 75 % oppgjev turgåing og friluftsliv som sin aktivitet, medan 60 % driv eigen aktivitet og syklar eller går til jobb 17 % av dei spurde i Sogn og Fjordane seier dei trenar på treningssenter 17 % trenar i et idrettslag 55 % seier dei driv fysisk aktivitet på eiga hand 81% går turar i skog og mark 20 % meiner dei har dårlege muligheiter for å gå eller sykle til skule og arbeid der dei bur 30 % meinar at dei vil bli meir fysisk aktive dersom arbeidsgjevaren legg til rette for det Ei kartlegging gjennomført av HEVAS syner ein auke i talet på 15-åringar som brukte meir enn 4 timar framfor data- og TV-skjerm, frå 18% i 1993, til meir enn 65 % i 2006 Helsedirektoratet sin rapport 02/2008 syner at 91% av 9-årige gutar og 75% av 9-årige jenter har eit fysisk aktivitetsnivå som tilsvarar styresmaktene sine faglege tilrådingar om minst 60 minuttar dagleg fysisk aktivitet. Blant 15-årige gutar tilfredsstiller berre 54% tilrådingane, og berre 50% av jentene. Nasjonale undersøkingar viser at aktivitetsnivået blant dei minste borna i stor grad tilfredsstiller nasjonale tilrådingar, men at aktivitetsnivået avtek i barneåra. Skilnaden mellom aktive og inaktive vert større. Utfordringa er å motivere inaktive til aktivitet ved å legge tilhøva godt til rette. Dei siste åra har offentlege, kommersielle og frivillige instansar på regionalt og kommunalt nivå starta aktivitetar for eldre og grupper med spesielle behov. Dette er gjerne tiltak som har fått statlege og fylkeskommunale tilskot til utprøving, med god oppslutnad lokalt. Det er spesielt gledeleg at sosial- og helsetenesta er vorte meir delaktig. Dette skuldast nok i stor grad Helse Førde HF v/psykiatrisk klinikk som i samarbeid med Idrettskrinsen har utdanna treningskontaktar i alle kommunar. Sentrale føringar på området og stimuleringsmidlar frå staten og fylkeskommunen er viktige grep, og spesielt viktig har satsinga på etablering av tilbod om tilrettelagde tilbod på dagtid vore. Aktiv på Dagtid og Frisklivssentral er to konsept som er etablert i fleire kommunar. Utfordringar Få til betre samspel mellom offentleg, privat og frivillig verksemd om helsefremmande utvikling i kommunar og lokalsamfunn. Planlegging og utforming av nærmiljø og transportsystem (eks. gang og sykkelvegar og turstiar) må takast betre i vare i kommunal planlegging Aktivisering av inaktiv personar og utsette grupper Skape spanande aktivitetar for unge som motvekt mot auka databruk og anna skjermaktivitet Gje idrettslaga betre rammevilkår for bruk av offentlege anlegg generelt og særleg anlegg det er gitt spelemidlar til. Born og unge under 19 år får gratis bruk av offentlege anlegg det er gitt spelemidlar til. 2.3.4 Strategiar i arbeidet med fysisk aktivitet Legge til rette anlegg og område som fremjar fysisk aktivitet Setje fokus på behovet for fysisk aktivitet for inaktive personar og grupper med spesielle behov Samarbeid mellom det offentlege og frivillige organisasjonar Stimulere til planlegging og utforming av anlegg og infrastruktur i nærmiljøet, aktivitetsområde, turstiar og gang og sykkelvegar. 2.3.5 Tiltak for Sogn og Fjordane fylkeskommune Legge til rette for sektorovergripande og samordna innsats for å fremme fysisk aktivitet på lokalplanet. Legge til rette for betre utforma utomhusareal i vidaregåande skular 16

Stimulere til etablering av Aktiv på Dagtid og Frisklivssentralar i alle kommunane (lågterskeltilbod for inaktive og utsette grupper). Born og ungdom som ikkje finn seg til rette i organiserte aktivitetar, skal få hjelp til å finne attraktive fysiske aktivitetar i nærmiljøet og i naturen. T.d.: Dans, friluftsliv og andre former for eigenorganisert aktivitet. 2.3.6 Tiltak for lag og organisasjonar Utvikle aktivitetstilbod for inaktive og utsette grupper Hjelpe ulike grupper til å skape sine eigne aktivitetar, gjennom idéskaping og fokus på fysisk aktivitet. Stimulere til aktivitet få folk ut i naturen, på trening eller i eigenorganisert aktivitet 2.3.7 Aktuelle kommunale tiltak Legge til rette for auka fysisk aktivitet i barnehage, skule og arbeidsplass, samt tilføre kompetanse til tilsette om tilrettelegging som inkluderer alle Legge til rette for betre utforma uteareal i barnehagar og grunnskular, og at desse må ta større ansvar som nærmiljøeigar og tilretteleggar for fysisk aktivitet Stimulere til at alle grunnskulane i fylket innfører minimum 1 time fysisk aktivitet i skulen dagleg Legge til rette for fysisk aktivitet i sosial- og helsetenesta i behandling, rehabilitering og ettervern, (treningskontaktar, Grøn resept, Frisklivssentral, Aktiv på dagtid) Stimulere til aktivitet få folk ut i naturen, på trening eller i eigenorganisert aktivitet Stille krav til anlegg i nærmiljøet som kan samle unge om aktivitet: o Ungdom bør vere med i planlegging av nye og rehabilitering av gamle anlegg o o Anlegg med fleire aktivitetar må prioriterast Anlegget bør leggast til rette slik at det kan vere ein møteplass for ungdom også utanom trening Kommunane må ta ansvar for meir fysisk aktivitet for innbyggarane generelt, og synleggjere dette i kommunalt planarbeid. 2.4 Anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Spelemidlane har i mange år vore ein viktig motivasjonsfaktor for anleggsutbygginga i Sogn og Fjordane. I underkant av 2000 anleggseiningar er bygd med tilskot frå spelemidlane sidan 1948. I seinare år har vi fått fleire gode og nye anlegg, men framleis manglar det fleirbrukshallar i 6 kommunar. Sogn og Fjordane er eitt av dei fylka som slit med størst etterslep på spelemidlar, noko som er ei stor utfordring i heile anleggsutbygginga. Nedanfor omtalar vi status og utfordringar knytt til nokre anleggstypar. 2.4.1 Status og utfordringar Idrettsanlegg Symjehallar Status Det er symjehallar i alle kommunane utanom Balestrand, Gulen og Hornindal. Dei fleste er bygde på 60 - og 70 talet. Det er stor trong for rehabilitering av fleire av symjehallane, noko som må prioriterast av kommunane. Symjehallane er tidvis stengde, sjølv om lova krev symjeopplæring for born og unge, og at bassenga er opne for idretten og tilgjengelege for folk flest. Symjing er einaste aktiviteten enkelte kan drive med, ikkje minst blant eldre Symjing er eitt av dei beste lågterskeltilboda vi har og er ikkje sesongavhengig Symjing har stor grad av helseeffekt med liten skaderisiko 17

Utfordringar Å få vatn i bassenga og halde dei opne for brukarane Stenging går ut over symjeopplæringa i skulen Stenging er uheldig sett i eit folkehelseperspektiv Departementet sin forskrifter for bruk av spelemidlar til symjehallar/rehabilitering må handhevast strengare Strategiar Sikre finansiering til forsvarleg drift av symjehallar Gjennom samarbeid legge til rette for å oppfylle kravet om at alle elevar i grunnskulen skal få symjeopplæring. Skianlegg Status Det er god dekning på skianlegg i Sogn og Fjordane Det er ingen dagopne alpinanlegg i fylket utanom helgane Utvikling av allmenn skiaktivitet krev ofte inngrep og motorisering i naturen for at løyper og bakkar skal tilfredstille brukarane sine behov. Dette skapar konfliktar. Idrettslag, trenarar og utøvarar opplever eit stort tryggleiksproblem ved å måtte gjennomføre rulleskitrening for born og ungdom langs riksvegane i fylket. Eit moderne skianlegg set store krav til preparering, drift og vedlikehald og krev god økonomi. Det er 8 store alpinanlegg i fylket. Desse ligg i kommunane Eid, Stryn, Gloppen, Jølster, Førde, Sogndal, Luster og Høyanger. Dei fleste har planar for vidare utbygging. Det er ikkje befolkningsgrunnlag og ressursar nok til større utbyggingar av alle alpinanlegga i fylket. Resultatet av kappløpet kan bli økonomiske problem for anleggseigarar. Dette kan i neste omgang gå ut over drifta, og brukarane får ikkje gode nok tilbod. Tilgjengelege, snøsikre anlegg i rimeleg avstand frå lokalmiljøa er ein føresetnad for skiidretten, klimautfordringane er store. Rekruttering til hoppsporten lir under mangel på sentrumsnære, plastlagde hoppbakkar opp til K >20. Unge hopparar utviklar seg raskt og ein ser difor behov for større plastlagde hoppbakkar. Utfordringar Det er ei stor utfordring å få til interkommunalt samarbeid om skianlegg for å skape økonomisk grunnlag for dagopne anlegg. Tilrettelegging for skiaktivitet i utmarksområde kan skape konfliktar med frilufts- og naturverninteresser Klimaendringar gjev utfordringar og legg føringar for utvikling av anlegg for ski Trafikksikre treningsområde for rulleski Interkommunalt samarbeid om skianlegg, for å skape økonomisk grunnlag for dagopne anlegg Strategiar Rehabilitering/planering av trasear i dei større skianlegga i fylket, for å utvikla både konkurranseløyper og turløypenetta. Samarbeid med naturverninteresser for å få til gode totale løysingar og redusere konfliktane Satsing på rulleskianlegg slik at anlegga kan nyttast heile året. Asfalterte trasear er også eit ledd i universell utforming og eit viktig trafikktryggingstiltak. Skianlegg må i framtida utviklast som kompaktanlegg, der ein kan utøve aktivitet i ulike idrettar og fleire skigreiner, gjerne både sommar og vinter. Samlokalisering er viktig, av økonomiske omsyn, for å skåne naturen og for gje brukarane eit best mogleg tilbod. I planperioden vil det bli sett krav til plastlegging i nye hoppanlegg og utvikling av sentrumsnære bakkar med K < 20 m. Hoppskulebakken er eitt nytt nærmiljøanlegg og eit rekrutteringsanlegg i plast på K 8. Anlegget bør kome inn som supplement til andre nærmiljøanlegg. Hoppanlegget går inn under spelemiddelordninga for nærmiljøanlegg. Utvikling av eit nytt hoppanlegg i Sunnfjord med K 8 K 90 Utvikling av alpinanlegga i fylket for å sikre brukarane av anlegga stabil og kvalitetsmessig god drift, m.a. også dagdrift. Større alpinanlegg bør utviklast som eit samarbeid over kommunegrensene. Å vidareutvikle alle dei store anlegga med spelemidlar er ikkje aktuell strategi 18

Arbeide for at det ved planar om nye skianlegg vert sett krav til etablering av skileikanlegg i desse for å få spelemidlar. Tilsvarande føringar ved rehabilitering. Arbeide for å sikre eit godt tilbod til den store brukargruppa som nyttar alpinanlegga til freestyleog snowboard aktivitet. Til grunn for vidareutvikling av anlegg vil ein legge dei lokale, idrettslege behova og allmenne interesse for aktivitet. Av dei store alpinanlegga vil ein prioritere spelemidlar til vidare utbygging av Eid, Jølster og Luster. I desse vurderingane ligg og at ein ynskjer anlegg i fylket som kan arrangere nasjonale meisterskap og internasjonale konkurransar (FIS renn). Dei andre anlegga blir vurdert som ferdig utbygd (Gloppen, Førde, Sogndal og Høyanger) og vil berre bli vurdere for spelemidlar i samband med rehabilitering og mindre utbygging. Vidareutvikling av anlegg for å tilfredsstille næringsinteressene gjev ikkje grunnlag for tildeling av spelemidlar. Golf Golfbaner status og utvikling mot 2014 med grunnlag i kommunedelplanane Tabellen nedanfor syner status og forventa utvikling for golfbaner i Sogn og Fjordane 2009 2014. Behovet fram mot 2014 er basert på prognoser for medlemsutvikling og vurdering av banekapasitet Baner Status 2009 NGF - Prognose 2014 Merknader S. og Fj. 18 hol 9 hol 6 hol 18 hol 9 hol 6 hol Sum 0 4 2 0 4 2 Kommune Selje 1 1 Eid 1 1 Stryn 1 1 Gloppen 1 1 Jølster 1 1 Avsett areal til 18 hol Lærdal 1 1 Sum status i 2009 0 4 2 Sum prognose 0 4 2 Sum status etter utv. 0 4 2 i planperiode Avvik i høve prog. 0 0 0 Status Det er ressurskrevjande både å etablere og drive golfanlegg Idrettens lovverk slår fast at det er ulovleg å stille krav til aksjekjøp i baneselskap som vilkår for medlemskap i golfklubb. Utfordringar Samordning i kommunedelplanar om utbygging på tvers av kommunegrenser Golf er arealkrevjande God tilpassing til kulturlandskap, landskaps- og kulturminneverdiar Utbygging av anlegg for golf, ut over utbyggingtabellen, bør i hovudsak vere ei satsing på golf nærmiljøanlegg etter opplegget til NGF. Strategiar Arbeide for ei god geografisk dekning av golfbaner i fylket Fotballanlegg Status Kunstgras har dei siste åra hatt ei svært positiv utviking som banedekke Det er bygd mange baner i fylket og i kommunedelplanane er det planar om fleire 19