Studieplan for bachelor i idrett og friluftsliv, campus Alta

Studieplan for bachelor i idrett og friluftsliv, campus Alta 2014-2017 Finnmarksfakultetet, Institutt for idrettsfag Godkjent av instituttleder 1. februar 2014

Innhold Studieplan for bachelor i idrett og friluftsliv, campus Alta... 1... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Målgruppe... 4 Innhold og undervisning... 5 Oppbygning... 5 Eksamen og vurdering... 6 Praksis... 6 Undervisnings- og eksamensspråk... 7 Internasjonalisering og utveksling... 7 Pensum... 7 Andre bestemmelser... 7 EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR... 8 Examen facultatum... 8 Praktiske emner... 8 Trenings- og bevegelseslære... 8 Vinteridrett... 8 Valgfritt emne... 8 EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR... 10 Examen philosophicum... 10 Reindrift, utmark og vassdrag... 10 Vinterfjell og vidde... 10 Friluftslivspedagogikk og didaktikk med praksis... 10 Nærmiljøaktiviteter og kystkultur... 10 10 studiepoeng valgfrie emner... 10 EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR... 11 Bacheloroppgave og metodelære... 11 Fordypningsprosjekt med praksis... 11 30 studiepoeng valgfrie emner... 11

Navn Studiets navn er Bachelor i idrett og friluftsliv, campus Alta. Det engelske navnet på studiet er Bachelor s degree in Sports and friluftsliv. Omfang Bachelor i idrett og friluftsliv er et 3-årig studium på 180 studiepoeng. Hvert studieår er på 60 studiepoeng. Læringsutbytte innen idrett: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kandidaten ha/kunne bred teoretisk kunnskap om idrett og fysisk aktivitet, som bygger på relevant forskning. kunnskap om kroppens oppbygning, funksjon og bevegelsesløsninger knyttet opp mot ulike idretter. kunnskap om ulike former for trening innenfor både barneidrett og mosjonsidrett. kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid innen idrett. kunnskap om utviklingspsykologiske forhold i relasjon til idrett. kandidaten ha/kunne evne til å veilede og formidle kunnskap om idrett, trening og fysisk aktivitet. evne til å analysere bevegelsesløsninger evne til å anvende ulike former for trening for ulike mål-grupper. utviklet egne ferdigheter i et utvalg idretter evne til å formidle idrett og fysisk aktivitet for ulike målgrupper kandidaten ha/kunne innsikt i og forståelse for idrettens samfunnsmessige betydning bred forståelse for sammenhengen mellom teori, praksis, og formidling av idrett. forståelse for idrett og fysisk aktivitet i et helseperspektiv forståelse for planlegging, gjennomføring og evaluering av trening for ulike målgrupper oppnådd kompetanse i å forstå sammenhengen mellom fysiske, mentale og sosiale forhold i idrett Innen friluftsliv: Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse kandidaten Ha kunnskap om forskjellige former for friluftsliv i variert naturmiljø til ulike årstider, som bygger på egen og andres erfaring og relevant forskning kandidaten Kunne utføre et bredt spekter av friluftslivsaktiviteter basert på egne og andres erfaring og forskning kandidaten Kunne anvende faglig kunnskap, egne erfaringer og resultater fra forskning til å planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere ulike former for friluftsliv.

Ha kjennskap til natur og kultur i Finnmark som er relevant i utøvelsen av friluftsliv Ha kunnskap om friluftslivspedagogikk og vegledning i friluftsliv til ulike årstider, basert på egenerfaring, andres erfaring og relevant forskning. Ha kunnskap om friluftslivets historie og verdigrunnlag og betydning for ansvar for natur Ha kunnskap om gjennomføring av praktiske prosjekt i friluftsliv inkludert bruk av relevant IKT verktøy. Ha grunnleggende kunnskap om sikker ferdsel og opphold i friluftsliv Kunne bruke kjennskap til natur og kultur i Finnmark i praktisk friluftsliv Kunne veilede noen målgrupper i friluftsliv. Kunne vise ansvar for natur gjennom praktisk friluftsliv Kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og presentere praktiske prosjekt i friluftsliv der bruk av IKT verktøy inngår Kunne ferdes og oppholde seg sikkert i naturen gjennom friluftsliv Kunne bruke egen kjennskap til natur og kultur i Finnmark til vegledning i friluftsliv Kunne drøfte og vurdere mål, innhold og arbeidsmåter i veilederrollen i friluftsliv basert på egne og andres erfaringer og forskning Kunne vurdere verdier og holdninger som preger våre levemåter og ulike former for friluftsliv og vurdere friluftslivets betydning ved naturkontakt og utvikling av ansvar for natur. Kunne sette i gang egne praktiske utviklingsarbeid i friluftsliv ved hjelp av IKT, og kunne forholde seg kritisk til egne og andres utviklingsprosjekt i friluftsliv. Kunne vurdere egen og andres ferdsel og opphold i natur i forhold til sikkerhet Opptakskrav For å bli tatt opp på studiet, er det et krav om generell studiekompetanse eller realkompetanse. Målgruppe Studiet er aktuelt for alle som ønsker å øke sin kompetanse i idrett og friluftsliv. Læringsutbyttet som studenten oppnår gjennom studiet, gir kompetanse til å formidle og arbeide med idrett og friluftslivsaktiviteter innen idrettslag, skole og utdanning, frivillige organisasjoner og det private helsemarked. I et samfunn der utvikling av motorisk inaktivitet og mangel på naturkontakt er et voksende problem, vil kompetanse innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, ha stor samfunnsmessig betydning. Bestått bachelor i idrett og friluftsliv danner grunnlag for opptak til masterstudier innenfor fagområdet.

Innhold og undervisning Det første året vektlegges breddeidrett, og inneholder ex fac idrett. Ex fac idrett er et nettbasert undervisningsemne. I tillegg er det andre teoretiske og praktiske emner. Det andre året vektlegges friluftsliv i tillegg til ex.phil som også er nettbasert. Undervisningen bygger på det tradisjonelle norske friluftslivet og de lokale tur- og friluftslivstradisjonene i Finnmark. Slik har studiet en regional Finnmarks-profil. Rollen som veileder er sentral gjennom året. Dette tredje studieåret er organisert som et samlingsbasert studium med 8 samlinger (4 i høstsemesteret og 4 i vårsemesteret), fordelt på emnene Bacheloroppgave og metodelære og fordypningsprosjekt med praksis. Den andre halvparten settes sammen av fritt valgte emner som kan gi en spesiell profilering mot ønsket yrkesutdanning. (Alternativt kan en følge tredje året i studieplanen for arktisk friluftsliv). Studiet legger vekt på studentaktive arbeids- og læringsformer som problemorientert læring, prosjektarbeid, praktisk-metodisk arbeid, individuelt arbeid og gruppearbeid, ved siden av forelesninger. Veiledning vil bli gitt gjennom hele studiet. Det vil underveis bli gitt en del praktiske og skriftlige oppgaver, knyttet til de ulike deler av studiet og som skal bearbeides individuelt og gruppevis. Oppbygning År 1, idrett: Semester 20 stp 10 stp 1. semester, høst Praktiske emner Ex fac idrett 2. semester, vår Vinteridrett Trenings- og bevegelseslære Valgfritt emne År 2, friluftsliv: Semester 10 sp 10 sp 10 sp 10 sp 3. semester høst Valgfritt emne Reindrift, utmark og vassdrag 4. semester vår Ex. Phil Vinterfjell og vidde År 3: 5. semester, høst Bacheloroppgave og metodelære, 15stp Fordypningsprosjekt med praksis, 15 stp 6. semester, vår Friluftslivspedagogikk og praksis 30 sp 30 sp Fritt valgt emner Nærmiljø-aktiviteter og kystkultur Alternativt 3. år i fra bachelorstudiet i Arktisk Friluftsliv 15 sp 15 sp 10 sp 10 sp

5. semester høst BA oppgave + metode Fordypnings prosjekt med praksis Friluftsliv - Natur, kultur og samfunn, Valg/ profilering 6. semester vår Hundekjøring I noen undervisningstilbud kreves det obligatorisk studiedeltakelse. Dette gjelder for de delene av studiet som studenten ikke kan, eller vanskelig kan, tilegne seg gjennom selvstudium, og som har særlig relevans for praksis, eller at undervisningen inneholder elementer der studentenes deltakelse og aktivitet er sentral for innlæringa. Dette kan være ferdighetstrening, seminar/workshop, temadager, basisgruppearbeid, studiegrupper, praksisforberedelser mm. Hva som krever obligatorisk studiedeltakelse skal framgå av timeplan og emneplan. I undervisning der det stilles krav om obligatorisk studiedeltakelse kreves det 80 % tilstedeværelse. Studiedeltakelse skal registreres. Eksamen og vurdering Det er eksamen i vært emne. Nærmere beskrivelse av eksamensform og vurderingsuttrykk fremgår av emneplanene. Ved eksamen med graderte karakterer benyttes skalaen fra A-E for beståtte og F for ikke bestått. Bokstavkaraktertrinnene gir følgende betegnelser og generell, kvalitativ beskrivelse: Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Praksis I det tre-årige bachelorløpet er innbakt en eller flere praksisperioder i hvert studieår, hvor studentene skal gjøre erfaringer med relevante praksisfelt: 1.år idrett Undervisningen i praktiske aktiviteter foregår med ulik fagdidaktisk tilnærming for at student-ene skal forstå hvordan idrett kan formidles på ulike måter og til ulike målgrupper. Mye fag-didaktikk er

derfor integrert i undervisning av de ulike idretter. I tillegg til dette skal studentene gjøre erfaringer i en egen praksisperiode. I løpet av vårsemester skal hver student gjennomføre minst 10 timer undervisning eller trenervirksomhet i et selvvalgt praksisfelt. Praksis kan gjennomføres enten som sammenhengende praksis over to uker i barnehage eller skole, eller fordelt over flere uker i en klubb eller en annen organisasjon som driver med fysisk aktivitet. Etter avsluttet praksis leverer studenten et refleksjonsnotat om gjennomført praksis. 2. år friluftsliv Det er praksis knyttet til emnene Friluftslivspedagogikk og praksis. Gjennom 2 ukers praksis skal studentene prøve ut og få erfaringer med å veilede og tilrettelegge for læring i og gjennom friluftsliv. Halve praksisen er bestemt til å være i skoleverket om høsten. Den andre praksisuken er i uke 11 hvor studentene kan velge praksis i Finnmarksløpet eller annen form for praksis. 3.år Studenten skal gjennomføre undervisning eller veiledningspraksis knyttet til sitt praktiske fordypningsprosjekt. Studentene må selv finne praksissted. Praksisstedet skal godkjennes av fagteamet. Arbeidsomfanget av praksisen skal utgjøre tre arbeidsuker. I tilknytning til emnet hundekjøring (valgbart) skal det gjennomføres en praksis i uke 11 i forbindelse med Finnmarksløpet. I tillegg skal studentene ha en uke selvvalgt praksis. Studentene finner selv praksissted som godkjennes av faglærer. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråket er norsk. Internasjonalisering og utveksling Studenter som reiser på utveksling må ha avlagt minst 60 studiepoeng og være registrert som programstudent på bachelor, master eller doktorgrad. Studenter som kun tar årsenhet eller enkeltemner ved UiT eller har avsluttet sine studier omfattes ikke av denne ordningen. Det kan søkes om innpass til studiet dersom relevante kurs er tatt ved utenlandske institusjoner. Pensum Pensumlitteratur fremgår av emneplanene. Andre bestemmelser Ved studiestart alle tre år må studenten dokumentere en ulykkes og reiseforsikring som gjelder for alle studiets praktiske opplegg. Det må beregnes noen utgifter i forbindelse med eksekusjoner, utflukter og praksis. For høstsemesteret i det første året forutsettes det at studenten ved studiestart fremviser tilgang til Nordlysbadet, enten gjennom medlemskap i Actic eller halvårskort i Nordlysbadet. Utstyr: Klær tilpasset de ulike aktivitetene, rednings- eller flytevest, sykkel og sykkelhjelm, kompass, skiutstyr langrenn, og utstyr enten til alpint eller telemark, skiutstyr til bruk i vinterfjellet, spade,

søkestang, kompass, primus, sittesele til klatring, hjelm og klatresko. Bekledning og personlig utstyr for overnatting ute høst og vinter. EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR Examen facultatum Et studieforberedende mål (modul 1) skal gi en innføring i vitenskapelige tenkemåter, stimulere til aktiv læring og kritisk tenkning. Et profesjonsforberedende mål (modul 2) er å gi studenten grunnleggende kunnskaper om og perspektiver på ulike former for kroppskultur som idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv i det moderne samfunn Praktiske emner Praktiske emner har et omfang på 20 studiepoeng, i høstsemesteret. Emnet består av 7 kurs. Svømming og livredning er et kurs på 5 studiepoeng. Basistrening, klatring, fotball, håndball, volleyball og orientering er alle vektet til 2,5 studiepoeng. Undervisningen legges opp med både praktisk og teoretisk arbeid. Aktiviteten vil foregå i spesifikke anlegg knyttet opp mot idretten som praktiseres. Trenings- og bevegelseslære Fagområdet trenings- og bevegelseslære er å betrakte som et syntesefag, i den forstand at de problemområder/temaer som fokuseres blir belyst med bakgrunn i ulike vitenskapsfag, som anatomi og idrettsfysiologi, idrettspedagogikk og idrettspsykologi. Treningslære skal belyse de endringer som finner sted i yteevne og bevegelsesatferd som følge av systematisk påvirkning ved anvendelse av grunnleggende treningsprinsipper og treningsmetoder. Bevegelseslære skal belyse generelle prinsipper som gjelder for hensiktsmessige kroppsstillinger og bevegelser, og gi innsikt i anvendelse av slike prinsipper i tilknytning til idrettsaktiviteter. Vinteridrett Vinteridretter med et omfang på 10 studiepoeng. Emnet består av fire kurs i skøyter, langrenn, skileik og alpint/telemark. Hvert av kursene er på 2,5 studiepoeng. Undervisningen legges opp med både praktisk og teoretisk arbeid. Aktiviteten vil foregå i spesifikke anlegg knyttet opp mot idretten som praktiseres. Valgfritt emne Enten Idrettspsykologi og idrettspedagogikk Idrettspedagogikk er en flersidig disiplin som har ulike utgangspunkter, perspektiver og ståsteder med sine røtter i fra bl.a. idéhistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi.

Emnet gjenspeiler en del generelle og aktuelle diskusjoner og problemstillinger som f.eks. antropologiske, kroppsfilosofiske, verdiorienterte og fagdidaktiske spørsmål i pedagogikkdelen og personlighets-, motivasjons- og prestasjonspsykologiske problemstillinger i psykologidelen. Idrettspedagogikk og -psykologi skal bidra til at studentene opparbeider kunnskap om idrett som utviklings-, mestrings- og sosialiseringsarena og som et viktig opplevelses-område for personlighetsutvikling. eller Fysisk testing Fysisk testing foregår i dag ved flere treningssentre og lærersteder og vil gi verdifull kunnskap for alle som vil få testingsoppgaver. Myndigheter og fagpersonell ser et behov for en bedring i fysisk kapasitet. Testing kan være et motiverende middel for å øke den fysiske kapasiteten og behovet for personell med kompetanse innen testing vil sannsynligvis øke. Testing av fysisk kapasitet hos idrettsutøvere og fysisk form generelt gir viktig kunnskap for å forstå og planlegge trening på ulike nivå.

EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR Examen philosophicum Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapshistorie og etikk. Ulike tanketradisjoner og filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. Etikk, som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. Undervisningen består av forelesninger og individuelt og gruppebasert arbeid i digitalt klasserom. Arbeidet i digitalt klasserom skal gi rom for fordypning og kritisk refleksjon over spørsmål som blir behandlet i forelesningene, lærebøkene og originaltekstene Reindrift, utmark og vassdrag Emne inneholder en praktisk tilnærming knyttet til turer av lengre og kortere varighet i variert gjennom høsten. Emnet består av tradisjonelle samiske og norske måter å leve i naturen på knyttet til følgende gjøremål. Samlet gir emnet kompetanse knyttet til kultur- og tradisjonsformidling i regionalt perspektiv. Grunnleggende opplæring i orientering er integrert i emnet. Det tilrettelegges for tilbud om jegerprøvekurs for studenter som ikke har jegerprøven. Studentene dekker selv kursavgiften. Vinterfjell og vidde Emnet gir en praktisk tilnærming til ferdsels- og boformer på vidde og fjell gjennom vintersesongen. Emnet gir kompetanse knyttet til kultur- og identitetsskaping gjennom friluftsliv i et samtidsperspektiv. Orientering og førstehjelp er integrert i studiet. Følgende turer og gjøre-mål: Vinterfjell med snøhule, bivuakk og telt. Langtur med ski og pulk knyttet til fjellstuene. Skredlære og sikre veivalg. En introduksjon til toppturferdsel med ski og skikjøring på (lagdelt) vintersnø. Et gjennomgående fokus er sikker ferdsel med grupper i vinterfjellet. Snarefangst etter ryper og isfiske på ski. Gruppetur. Friluftslivspedagogikk og didaktikk med praksis Friluftsliv som skoleemne og i læreplaner Planlegging, organisering og evaluering av undervisning i friluftsliv Modeller for veiledning, undervisning og læring Økosofi og miljøoppdragelse Naturopplevelser, personlighet og identitet Gruppeprosesser, samarbeid og konfliktløsning Veiledningstur Nærmiljøaktiviteter og kystkultur Nærmiljøaktiviteter foregår som dagsopplegg og halvdagsopplegg i nærmiljøet. Det jobbes spesielt med naturlekeplass og klatring. Fokuset er rettet mot utvikling av grunnleggende egenferdighet i klatrehåndverk og hvordan gjennomføre gode og lærerike opplegg for grupper i nærmiljøet. Kystkultur er knyttet til ferdsel og muligheter for tradisjonelt og moderne friluftsliv ved kysten. 10 studiepoeng valgfrie emner

EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR Bacheloroppgave og metodelære Studenten skal skrive en individuellskriftlig oppgave om et selvvalgt tema Hva er vitenskap/vitenskapelig kunnskap Fra problem/ problemområde til problemstilling Innføring i ulike forskningsmetoder: kvalitative og kvantitative tilnærminger Forskningsrapporten: form og innhold Fordypningsprosjekt med praksis Emnet består av ett kurs med to deltema: Fordypningsprosjekt og praksis (2/3) og felles undervisning og seminar (1/3). Denne undervisningen er felles for alle studenter fra BA-retningene Arktisk friluftsliv, Idrett og friluftsliv og Idrett. Innen fordypningsprosjekt skal studenten fordype seg i ett valgfritt tema innen idrett, friluftsliv eller naturguiding. Hensikten med fordypningsprosjektet er at studenten skal oppøve sine praktiske ferdigheter, teoretiske kunnskaper og sin generelle kompetanse under veiledning innen valgte tema. Bachelorstudiet i Arktisk friluftsliv sikter mot kompetanse som veileder eller naturguide. Hensikten med praksis blir derfor å utvikle formidlingskompetansen i tilknytning til valgt fordypningsprosjekt. 30 studiepoeng valgfrie emner Mulige emner: Hundekjøring o Hund og hundekjøring som naturkontaktsform i friluftsliv o Historiske, sosiologiske og psykologiske perspektiver på hundekjøring o Ulike stilarter i som nome, nordisk og snørekjøring o Arrangement av hundeløp som Finnmarksløpet Friluftsliv natur, kultur og samfunn Emnet tar for seg friluftslivets kulturhistorie og verdigrunnlag, og de filosofiske, politiske og sosiale sammenhenger dette inngår i. Andre