Presentasjonens innhold: -Bompengefinansiering i Norge -Kostnader ved bompengefinansiering -Kostnadsstudie/modell for driftskostnader -Konklusjoner/anbefalinger -Videre arbeid
Bompengefinansiering i Norge Lang tradisjon > 100 prosjekt finansiert med bompenger siden 1930 35 % av det totale vegbudsjettet for investeringer 2005: 48 prosjekter i drift (48 bompengeselskap) Økende antall prosjekter
Bompengers andel av veginvesteringene 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 1961 1964 1967 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 År Andel
Antall bompengeprosjekter i drift 60 50 40 30 Antall 20 10 0 1932 1937 1942 1947 1952 1957 1962 1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002 År
Holdninger til bompengefinansiering Positiv majoritet i ferjeavløsningsprosjekter (broer og tunneler) Varierende og normalt negativ majoritet i prosjekter med svak kobling nytte/bruk Økt kunnskap om formålet med innkrevingen gir større oppslutning Høye kostnader og unødvendig pengebruk skaper sterke reaksjoner hos trafikantene
Kostnadene ved bompengefinansiering Bompengefinansiering innebærer kostnader for samfunnet - Effektivitetstap (trafikkavvisning) - Driftskostnader (innkrevingskostnader) - (Finanskostnader) Kostnadsnivået i det enkelte prosjekt påvirker trafikantenes oppslutning om prosjektet samt prosjektets samfunnsøkonomiske lønnsomhet
Effektivitetstap ved bompengefinansiering P/MC Effektivitetstap P* MC E M M 1 M 0
Bompengeelastisiteter i Norge Variasjoner mellom 0,3 og 0,8 - Høyere elastisiteter i ferjeavløsningsprosjekter enn i bomringer Elastisiteten (og følgelig effektivitetstapet) avhenger av størrelsen på bomavgiften, tilgangen på alternative kjøreruter og bilistenes holdninger
En vanlig kritikk av bompenger Bompengefinansiering av nye veger er kostbart for samfunnet ettersom de totale kostnadene ved denne finansieringsformen er store Riktig! Men skattefinansiering er heller ikke gratis!
Kostnaden ved skattefinansiering Marginalkostnaden ved skattefinansiering: 1,2 Grunnlag for vurdering av kostnad offentlig finansiering/bompengefinansiering
Marginal innkrevingskostnad 1995-2004 Marginalkostnadd 15,0 % 14,0 % 13,0 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 9,0 % 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År
Utvikling i samlede driftskostnader 1995-2004 450 000 400 000 350 000 300 000 2005-kroner 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År
Totale bompengeinntekter 1995-2004 4000 3500 3000 Mill. 2005-kroner 2500 2000 1500 1000 500 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 År
En kostnadsstudie av 24 bompengeprosjekter En (gjennomsnitts) kostnadsfunksjon kan forenkle planleggingen av nye prosjekter og gjøre oss bedre i stand til å minimere driftskostnadene. En log-lineær funksjon for driftskostnad per passering: ln AVC = β + β (lntrafikk) + β (lntrafikk) + δ ( Bomring) + δ ( Konk.) + δ ( T1999) + δ ( T 2000) + δ ( T 2001) + δ ( T 2002) + δ ( T 2003) + δ ( T 2004) + 7 1 0 8 1 2 e i 3 2 4 2 + β ( Brikkeandel) + β ( Adm.) + 3 5 4 6
Forklaringsfaktorer for driftskostnad per passering: Trafikk Brikkeandel Administrasjon Bomring Antall betalende kjøretøy per år (i tusen) % av passeringer betalt med AutoPASS Interne kostnader i bompengeselskapet Bomring eller ikke Konkurranse Konkurranseutsatt drift eller ikke Tidsdummyer Relativ endring fra 1998
Gjennomsnittskostnad 1998-2004 Driftskostnad per betalende kjøretøy (kroner):
Estimeringsresultater Parameter Verdi S.E. Signifikansnivå lntrafikk -2,33 0,48 1 % Ln(Trafikk) 2 0,06 0,02 1 % Brikkeandel -0,41 0,09 1 % Administrasjon 0,19 0,08 1 % Bomring -2,16 0,10 1 % Konkurranse -2,28 0,08 1 % 1999 0,01 0,04 * 2000 0,02 0,04 * 2001 0,06 0,04 * 2002 0,21 0,04 * 2003 0,17 0,04 * 2004 0,27 0,04 * * Tidsdummyene som gruppe er signifikante på 5 % nivå
Konklusjoner 1 % økning i trafikken gir 2,3 % reduksjon i gjennomsnittskostnaden. Bunnpunkt: 83 mill. kjøretøy per år 1 % økning i brikkeandelen gir 0,4 % reduksjon i gjennomsnittskostnaden (men: Lavere inntekter!) 1 % økning i administrasjonskostnadene gir 0,1 % økning i gjennomsnittskostnaden Bomringer har 22 % lavere gjennomsnittskostnad enn andre prosjekt Konkurranseutsetting av innkrevingen gir 30 % lavere gjennomsnittskostnad
Konklusjoner (forts.) Økning i relativ gjennomsnittskostnad over tid (positiv verdi på tidsdummyvariablene) Spesielt stor økning i årene 2002 og 2004 - Moms på tjenester - AutoPASS Samordnet betaling Teknologisk utvikling har ikke redusert kostnadsnivået i bompengeselskapene
Et ideelt bompengeprosjekt har høy trafikk og lave takster benytter automatisert innkreving, har høy brikkeandel og ikke bemannede bomstasjoner benytter lite ressurser til styrearbeid, daglig leder, konsulenter med mer konkurranseutsetter innkrevingen
Bomstasjon, bomringen i Bergen (Årsdøgntrafikk: 21100)
Praktiske implikasjoner Valg av prosjekt og design av innkrevingssystem er avgjørende for minimering av kostnadene ved bompengefinanisiering Ikke alle prosjekt kan finansieres med bompenger, men noen prosjekt bør bompengefinansieres Potensial for nytte-/kostnadsforbedringer hvis finansieringsformen benyttes riktig
Videre arbeid Kvantifisering av effektivitetstap i 20 utvalgte bompengeprosjekt => Hvilke prosjekter bør finansieres med bompenger og hvilke bør finansieres over statsbudsjettet? Sammenligne relativ effektivitet i norske bompengeselskap => Hvilke selskap driver ineffektivt og hvilke driver effektivt?
Takk for oppmerksomheten! morten.welde@vegvesen.no