Nettselskap/forbruker - påvirkning og samhandling ved innføring av smarte målere

Nettselskap/forbruker - påvirkning og samhandling ved innføring av smarte målere Prosjektrapport for gruppe 5 EIT - Smarte Nett 4. mai 2011 Andrea Sundby Langvik Arne-Olav Thuestad Terje Skrede Torstein Stadheim Ingjard Tore Sandhei

Forord Denne rapporten er et sluttresultat i emnet TET4850, Eksperter i Team(EiT) ved Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Trondheim. EiT er delt opp i landsbyer, hver med sitt eget tema. Hver landsby er igjen delt opp i grupper på 4-5 personer. Denne rapporten er skrevet i landsby med tema Smarte Nett. Gruppen, med veiledning fra landsbyleder Kjell Sand, har selv valgt problemstilling innunder dette temaet. Det er i denne rapporten valgt å se på hvordan en på best mulig måte kan gi en anbefaling til nettselskap om hvordan de bør informere kundene sine i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystemer(AMS). Rapporten er utarbeidet våren 2011 av Andrea Sundby Langvik, Arne-Olav Thuestad, Terje Skrede, Torstein Stadheim og Ingjard Tore Sandhei. I forbindelse med utarbeidelse av rapporten vil vi takke Hanne Sæle, Ove Grande, BKK, Gudbrandsdal Energi og alle som tok spørreundersøkelsen for de bidrag som disse har gitt oss. Trondheim, 4. Mai 2011 I

Sammendrag I denne rapporten er det lagt vekt på å vise nettselskapene hvordan disse bør gå frem for å informere sluttbruker i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystem (AMS) i sine husstander. Siden kundene blir pålagt AMS er det derfor viktig å kunne motivere slik at en ikke skaper unødvendig skepsis og mistillit til nettselskap. Den mest effektive motivasjonsfaktoren for sluttbruker er økonomisk gevinst. For at kunden skal oppnå en økonomisk gevinst i forhold til tidligere målemetoder vil den viktigeste faktoren være en endret fakturering- og avregningsmodell der en blir fakturert for faktisk forbruk. Slik kan kunden bli motivert til å endre/flytte sitt strømforbruk ut av perioder med høy pris. Endring av belastningsmønster vil gi økonomiske fordeler for sluttbruker. I tillegg vil nettselskap oppleve reduserte tap i nettet og lavere risiko i forhold til kritisk belastning og strømutkobling. Endring av forbruksmønster, og dermed besparelse både for kunde og nettselskap, kan også gjøres automatisk ved inn/utkobling av lavprioritert strøm. Det er i denne rapporten hovedsaklig sett på styring av varmtvannsanlegg. Fornuftig styring av dette har ingen innvirkning på kundens komfort, noe som bør kommuniseres til sluttbrukeren. Det kom under spørreundersøkelse, frem spørsmål om legionella ved inn/utkobling av varmtvannsanlegg. Dersom styring av varmtvannsanlegg skal være et reellt alternativ for å redusere lasttopper må det gjøres tiltak som sikrer at temperaturen på anlegget alltid holder seg innenfor sikre verdier i henhold til veiledning fra folkehelseinstituttet. I forbindelse med innføring av AMS og timesmåling vil store datamengder måtte samles inn. Dette er sensitiv informasjon og må lagres jamfør personopplysningsloven. Datatilsynet har i forbindelse med høringsdokumentet fra NVE [2] laget en veileder som viser hvordan en bør behandle disse dataene. Over tid vil AMS gi gevinster i form av bedre utnyttelse av kraftressurser og et mer effektivt kraftmarked. Gjennom effektivisering av måleravlesninger og den direkte konsekvens av at sluttbruker blir fakturert for faktisk forbruk vil være med på å gi en bedre utnyttelse av både kraftmarkedet og kraftressursene i et område. Kostnadene som kommer ved innføringen av AMS vil i hovedsak bli lagt til eksisterende nettleie. Denne økningen vil ta for seg installasjon og innkjøp av utstyr. I tillegg kan det komme ekstra kostnader i forbindelse med ombygging av sikringsskap og/eller dersom forbrukeren ønsker å ha et separat display for visning av informasjon. Media spiller også en viktig rolle i hvordan husholdningen oppfatter innføring av AMS. Da det i dag er liten kjennskap til AMS i den gjennomsnittlige norske husholdning har en gode muligheter for å få forbruker med på laget dersom en sprer budskapet på en god måte. Det er svært viktig å raskt komme i gang med informering om AMS siden installeringen mest sannsynlig starter allerede i 2013 i Midt-Norge. II

Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Bakgrunn 2 2.1 Hvorfor motivere til bruk av AMS?.......................... 2 2.2 Krav til AMS...................................... 3 2.3 Nytte- og Kostnadsvirkninger............................. 3 3 Dagens kraftmarked 5 4 Alternative prismetoder 6 4.1 Time of day(tod)................................... 6 4.2 Critical Peak Pricing (CPP).............................. 6 4.3 Real time pricing (RTP)................................ 6 4.4 Fastpris med returrett (FMR)............................. 6 5 Nytten av å redusere lasttopper 8 6 Automatisk av/på-slåing av lavprioritert strøm 10 6.1 Legionella i varmtvannstank.............................. 11 7 Personvern i AMS 12 7.1 Hva blir lagret?..................................... 12 7.2 Hvor lenge blir det lagret?............................... 12 7.3 Hvilke lover gjelder for denne informasjonen?.................... 12 7.4 Betraktes denne informasjonen som sensitiv?.................... 13 8 Samfunnsnytte 14 8.1 Effektivisering...................................... 14 8.2 Etterspørsel etter ny type arbeidskraft........................ 14 8.3 Redusert fare for utkobling av nettet......................... 15 8.4 Tilleggstjenester.................................... 15 8.5 Prisreduksjon for forbrukere.............................. 15 III

8.6 Kostnader for kunden................................. 16 8.7 Presentasjon av informasjon.............................. 16 9 Medias betydning ved endring av husholdningers forbruk 17 10 Våre anbefalinger 18 11 Oppsummering 19 A Vedlegg 22 A.1 Legionella........................................ 22 A.2 Brosjyre......................................... 23 A.3 Spørreundersøkelse................................... 27 A.3.1 Innhenting av data............................... 27 A.3.2 Kvaliteten på datasettet............................ 27 A.3.3 Utvalgte resultater fra undersøkelsen..................... 27 A.3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen...................... 28 IV

1 Innledning Dette er rapport utarbeidet i forbindelse med faget TET4850, Eksperter i Team. Rapporten har smarte nett som hovedtema. Hensikten med denne rapporten har vært å se på hvordan nettselskaper kan informere forbrukere om Avanserte Måle- og styresystemer (AMS), for at innføringen av AMS skal bidra til å redusere lasttopper i strømnettet. AMS har stort potensiale, men uten deltakelse fra forbrukeren vil systemet kun bidra til enklere måleravlesning. Med bakgrunnen i dette har vi laget et sett med anbefalinger om hvordan nettselskapene bør informere forbrukerne. I tillegg har vi laget en brosjyre for å vise hvordan denne informeringen kan utføres i praksis. Videre er det sett på noen alternativer for hvordan nettselskapene kan tilby nye avregningsmetoder i forbindelse med innfæringen av timesmåling. Det ble gjennomfært en spærreundersækelse for å kartlegge hvilke holdninger og hvilken kunnskap sluttbrukerne har om AMS. I rapporten er resultatene satt opp mot de holdninger som fremkommer i noen av SINTEF sine undersækelser. Til slutt har vi sett på samfunnsnytten av å innfære AMS og hvordan media kan være med på å gjære innfæringen av AMS mest mulig smertefri. 1

2 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat(nve) har i høringsdokumentet av februar 2011 om Avanserte måle- og styringssystem(ams) foreslått at AMS skal være installert i 80 % av alle målepunkt innen 1.1.2016 i Norge, og 80 % av alle målepunkt i Midt-Norge innen 1.1.2014 [2]. Dette skaper en stor utfordring for nettselskapene siden de i dag kun har manuelle strømmålere uten kommunikasjon hos de fleste sluttbrukerne. Dette er målere som må avleses manuelt og måleverdien sendes inn til nettselskapene ved hjelp av internett eller telefon. Hvor ofte en leser av måleverdien er opp til sluttbrukeren. Nettselskapet minner sluttbrukeren om periodiske avlesninger enten hver, annenhver eller hver tredje måned, avhengig av hvor ofte forbrukeren mottar strømregning. Disse måleverdiene brukes til avregning av det totale strømforbruket til sluttbruker over perioden. Problemet med disse målerne er at det gir nettselskapene kun det totale forbruket til sluttbruker mellom avlesingene og ikke når de faktisk har brukt strøm. Dermed får sluttbrukere som har flyttet strømforbruket fra perioder med høy pris til perioder med lav pris ikke uttelling av endringen i forbruket. Nettselskapene og kundene er pliktige til å skifte ut målerne, men nettselskapene bør gjør det på en slik måte at kundene ser mulighetene til å spare penger og energi isteden for å se det som en påtvunget plikt. AMS blir innført som et verktøy for å få et velfungerende kraftmarked med optimalt forbruk slik en kan oppnå energilovens hovedmålsettningen. Den sier at produksjon, fordeling og bruk av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte, samtidig som det blir tatt tilstrekkelig hensyn til alle partnere som blir berørt. Ved en innføring av AMS vil en kunne øke effektiviteten i kraftmarkedet. En får bedre styring og brukt av nettet, mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og i tilfelle beredskapssituasjoner kan AMS bli brukt som et nyttig verktøy [2]. 2.1 Hvorfor motivere til bruk av AMS? Hvorfor skal nettselskap motivere forbrukerne til å godta AMS og ta i bruk de løsninger og tjenester som kommer? Kunder blir pålagt å installere AMS, og samtidig skal de betale for installasjonen. Dette vil kunne skape en misnøye mot nettselskapene hvis kunden ikke ser noen egen gevinst i den nye teknologien som kommer, og omdømmet til nettselskapene kan bli svekket. I tillegg blir AMS innført fordi en håper det skal gi en gevinst for hele kraftsystemet, mer effektivt kraftmarked og bedre utnyttelse av ressursene. En viktig forutsetting for å kunne oppnå dette er å få sluttbrukerne med på laget. Ved innføringen av AMS kan kunder bli mer opptatt av sitt forbruk når det er mer tilgjengelig og de kan tenke mer på sparing og energiøkonomisering. Med mer bevisste sluttbrukere vil en kunne oppnå reduksjon av forbruket, de kan flytte forbruket sitt slik at lasttopper i nettet blir redusert. Fordeler med reduksjon av lasttopper vil bli diskutert senere i prosjektet, samt hvordan motivere forbrukerne til å endre energivanene sine [1]. 2

2.2 Krav til AMS Det er en rekke krav til funksjoner som stilles til målerne ved innføring. Hovedfunksjonene til AMS er måling, kommunikasjon og styring og skal primært effektivisere avregningen og tilrettelegge for kraftmarkedet. NVE har satt mer spesifikke krav til målerne. En skal kunne ha en registreringsfrekvens av måleverdier frå 15 til 60 minutt. Med dette mener man at minimum skal registrere verdier av forbruket kvar time og maksimum kvart kvarter. De registrerte verdiene skal overføres minst en gang i løpet av dagen til nettselskapet og de skal være tilgjengelig for både kraftleverandører og kunder klokken 09.00 neste dag. AMS skal også inneholde en funksjon som gjør det mulig for nettselskapet å innhente måleverdier momentant, dermed må det være en toveiskommunikasjon mellom måleren og nettselskapet. Den nye løsningen med AMS må innholde en bryterfunksjon slik at nettselskapene kan styre lastuttaket i enkelte målepunkt. I knapphets situasjoner kan man med bryterfunksjon på en samfunnsmessig gunstig måte styre og redusere effekt- og energiforbruket til enkelte kunder. For å kunne bruke bryteren må alle vilkår for rasjonering være til stede. AMS vil gi et godt overblikk over lastflyten i nettet ved at måleren skal kunne registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger [2]. 2.3 Nytte- og Kostnadsvirkninger NVE mener at en innføring av AMS gir både nytte- og kostnadsvirkninger til aktørene som er involvert. Kundene slipper å lese av og sende inn måleverdier for forbruket sitt. Det minker sannsynligheten for feil i avregningsgrunnlaget og kunden blir fakturert for sitt faktiske forbruk. AMS vil øke konkurransen blant kraftleverandørene og gi lavere kraftpriser for kundene, samt at nye kraft- og nettleieavtaler kan tilbys kundene og dermed gi kundene større valgfrihet til å velge noe som er mer tilpasset sitt behov og preferanser. Kundene får mer informasjon om strømforbruket og priser som gir grunnlag for økt bevissthet til forbruket og energiøkonomisering. I tilknytning med AMS kan nettselskap og andre virksomheter gi kundene flere tjenester som blir styrt av måleren. Dette kan være energistyringstjenester, alarmog sikkerhetstjenester, samt det er sannsynlig at flere tjenester blir utarbeidet når firmaer ser kommersielle muligheter ved AMS. En ulempe for kundene er at nettleien økes for å dekke installasjon og innkjøp av utstyret [2]. AMS vil kunne gi store nyttevirkninger for nettselskap. Det kan medføre reduserte måle- og avregningskostnader, bedre datagrunnlag for nettplanlegging. Nettselskapene får bedre kontroll og overvåking av driften, som sammen med bedre datagrunnlag kan gi reduserte investeringer og drift- og vedlikeholdskostnader. Med mer sikker avregning og registrering av måleverdier vil en få færre klager fra kunder. AMS vil gjøre det mer effektivt å bytte leverandør som er en fordel både for nettselskapene og kraftleverandører. Nettselskapene vil ha kostnader til investering og drift av AMS, men den samlede kostnadsøking vil i sin helhet bli dekket av sluttbrukerne. Hvor stor andel av kostnadene som nettselskapet får dekket avhenger av hvor effektiv anskaffelse, installasjon og drift av målesystem gjennomføres sammenliknet med andre nettselskap. 3

Som tidligere nevnt gjør AMS leverandørbytte mer effektivt. Dette gjør at kraftleverandører lettere kan skaffe seg nye kunder. AMS vil også gi leverandører raskere tilgang til data og bedre datakvalitet. Kraftleverandørene har ingen kostnader knyttet til utbygging av AMS, men kan oppleve tøffere konkurranse på kraftmarkedet. Dette kan medføre at kraftleverandørene vil kunne tilby nye kraftavtaler og fortjenesten kan gå ned [2]. Myndighetene får større mulighet til å sette begrensninger på effekt- og energiuttak til sluttbruker ved innføring av AMS og dens bryterfunksjon. Dette gir myndighetene og regulatorer et viktig og effektivt verktøy i situasjoner der det er nødvendig å rasjonere forbruket til sluttbrukere [2]. 4

3 Dagens kraftmarked Sluttbrukermarkedet er i dag delt opp i to ulike kategorier med et skille ved årlig forbruk på 100 000 kwh. De som forbruker mer enn dette har et lovpålagt krav om avlesing av forbrukt energi en gang i timen. Dette skal skje automatisk og blir gjort ved hjelp av smarte målere. Da dette ikke har vært lovpålagt de som har et forbruk under 100 000 kwh har det i liten grad blitt gjort. Normalt sett blir det fra kraftleverandør satt krav til avlesing av målerstand med intervall på en, to eller maksimalt tre måneder [3]. I Nordens kraftmarked blir prisen på kraft(spotpris) regulert med intervall på en time. Dette betyr at prisen for elektrisk kraft kan endre seg gjennom døgnet, spesielt i knapphetsperioder. Spotprisen er i et område regulert med tanke på å kunne dekke marginalkostnadene til alle parter av markedet som leverer kraft til sluttbruker. Dersom etterspørselen går opp vil en måtte ta i bruk flere kraftverk, gjerne kraft fra andre regioner og/eller importere kraft fra utlandet. Denne kraften er ikke nødvendigvis billigere da det kan være at den kommer fra for eksempel et kullkraftverk. Kullkraftverk er i likhet med de fleste termiske kraftverk trege og vanskelig å regulere og har et snevert arbeidsområde. Dersom lastendringen er rask vil en derfor måtte ta i bruk vannkraftverk, gasskraftverk eller lignende som har betydelig raskere reguleringsmuligheter. Ulempen er at om en må ta i bruk gasskraftverk så er dette en relativ dyr kraftkilde, noe som vil speile seg i spotprisen. I tillegg kan en få begrensinger på overføringskapasiteten inn i området. Dersom en når denne begrensingen er det kritisk å få stoppet en økning av etterspørselen da dette kan føre til ustabilitet, eller i verste fall utkobling, av et område. For å få stoppet økningen i etterspørselen kan man øke markedsprisen i områder med knapphet slik at man får endret priskryss [4]. Totalt sett gir dette en kraftpris som endrer seg, til tider relativt mye, gjennom årstid, måned, dag/helg og fra time til time. For kunder som leser av sitt forbruk periodevis, kanskje så sjeldent som hver tredje måned, vil det ikke ha noen betydning for når på døgnet energien blir forbrukt. Dette fordi forbruket blir stipulert ut i fra en gjennomsnittlig forbruksprofil. Om en sluttbruker bruker energi i perioder med liten knapphet vil han måtte betale det samme som en som bruker strømmen i de verste periodene, selv om sistnevnte er en større belastning på kraftnettet, påfører en større prisøkning og dermed bruker energien mens den er dyrere. Automatisk avlesing av forbruk, med intervall på en time, vil derfor kunne gi den enkelte sluttbruker gode muligheter for å spare penger på å endre sin forbruksprofil i forhold til den gjennomsnittlige forbruker. 5

4 Alternative prismetoder Men hvordan skal kraftleverandør og netteier fakturere denne typen avlesing? Peter Fox-Penner har undersøkt prissetting i boken Smart Power, Climate change, the smart grid and the future of electric utilites [5]. Det blir der omtalt flere forskjellige muligheter, alle basert på Time of use prinsippet. Dette prinsippet går ut på at en skal betale det energien koster i det øyeblikket en bruker den. 4.1 Time of day(tod) Her blir døgnet delt i to der en opererer med en høy pris om dagen og lav pris om natten. Fordelen med denne prissettingen er at den er enkel å forstå og forutsigbar. Ulempen er at den har minst innvirkning på reduksjon av lasttopper. Det vil også være mye av forbruket som ikke kan flyttes fra dag til natt. Typisk reduksjon av lasttopper er 5 %. 4.2 Critical Peak Pricing (CPP) CPP er som TOD, men i stedet for å dele døgnet i to har CPP en fast pris gjennom hele døgnet med et kraftig prispåslag i perioder med knapphet(kapasitetsledd). Dette påslaget kan netteier legge på for å dekke inn tap i nettet ved store belastninger og redusere faren for ustabilitet og/eller utkobling. Prisen er til en hver tid tilgjengelig for kunden minst 24 timer før slik at han kan tilpasse forbruket deretter. Pilotprosjekt viser at fordelen med CPP er at typisk reduksjon av topplast er opptil 20 %. Ulempa er at nettselskapet må ta risikoen ved endring av markedspris. 4.3 Real time pricing (RTP) Ved RTP er all risiko for svingninger i markedet plassert hos kunden. Kunden betaler til enhver tid spotpris/områdepris som blir bestemt et døgn på forhånd. Fordelen med denne typen prissetting er at det er den mest rettferdige måten å ta betalt for elektrisk kraft da kunden betaler markedsverdien på elektrisk energi. Ulempen er at denne prissettingen er ustabil og vanskelig, der en som sluttbruker hele tiden må holde seg oppdatert på de nyeste prisene. RTP har samme potensiale til å redusere lasttopper som CPP så sant det er knapphet i markedet. Dersom det ikke er knapphet vil det heller ikke vises i RPT og en vil ikke få samme effekten. 4.4 Fastpris med returrett (FMR) Fastpris med returrett (FMR) er et innovativt tilbud hvor kraftselger overfører risikoen for volum og områdepris til sluttbruker. Men på den andre siden er det kunden selv som oppnår eventuell gevinst hvis forbruket reduseres under topplasttimene. Responsen fra kunder med 6

Trondheim Energi Kraftsalgs kraftprodukt FMR er et godt eksempel på at kombinasjonen av informasjon og prissignal kan motivere husholdningskunder til reduksjon av elektrisitet i en begrenset periode. Dette viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som fremmer sluttbrukers evne og mulighet til å ta tak i eget forbruk. Det er viktig at flest mulig sluttbrukere har Elspotrelaterte kraftprodukt da spotprisen best avspeiler aktuell kraftsituasjon [7]. I et pilotprosjekt utført av Trondheim Energi Kraftsalg reduserte sluttbrukere med FMR forbruket sitt med 24,5% i 1. Kvartal 2006. I samme periode økte forbruket ti sluttbrukere med standard variabel pris og spotpris med henholdsvis 7,7% og 10,4%. Dette viser at det er potensialet i FMR [1]. 7

5 Nytten av å redusere lasttopper Siden det er underskudd på kraft i Midt-Norge er det valgt å se på situasjonen i denne delen spesielt og i mindre grad resten av landet. I de følgende avsnitt skal karakteristiske trekk ved kraftsituasjonen i Midt-Norge belyses for å se hvordan AMS kan redusere lasttoppene. De siste årene har forbruket av elektrisk energi i Midt-Norge økt betraktelig. Økt industriforbruk, med Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra og Norske Shells gassterminal Ormen Lange-feltet på Aukra er de viktigste bidragsyterne. [7] Dette har gjort at det er et underskudd på elektrisk energi i Midt-Norge, noe som kommer tydelig frem av tabell 1, som er hentet fra et arbeidsnotat fra SINTEF Energiforkning [7]. Denne refererer til Statnetts egne kraftprognoser over kraftbalansen i Midt-Norge for normalår og tørrår. Tabell 1: Fra arbeidsnotatet Kan fleksibilitet i forbruk bidra til å redusere kraftkrisen Fra denne tabellen er det tydelig at det er underskudd både på elektrisk energi som produseres i regionen og den totale innføringskapasiteten til overføringsnettet inn og ut av Midt-Norge. Det kommer klart frem av tabellen at situasjonen ikke vil bedres i nærmeste fremtid, men med 400 kv-ledningen Fardal-Ørskog vil situasjonen bedre seg betydelig. [7] Når denne rapporten skrives er det siste oppdatering om ledningen Fardal-Ørskog at denne ikke kommer til å være ferdig i 2015 [22]. Dette innebærer at de mest kritiske årene er frem til denne ledningen er på plass. Med dagens situasjon er det viktig at man prøver å utnytte reguleringspotensialet som ligger i fleksibelt forbruk. [7] Den viktigste samfunnsøkonomiske nytten ligger i reduksjon av forbruk under topplasttimene, noe som resulterer i lavere pris på elektrisk energi i de samme timene. Dette kan gjennomføres ved innføring av AMS og to veis kommunikasjon (2VK) med styring av varmtvannstanker [1]. De viktigste fordelene for nettselskap som innfører AMS er knyttet til reduserte tapskostnader fordi forbruket flyttes fra topplasttimene. Dette kan i enkelte områder igjen resultere i at nettselskap kan utsette investeringer i nye overføringslinjer og kostnaden ved vedlikehold av det 8

eksisterende nettet. Selv om elektrisk kraftproduksjon foregår nesten uten utslipp av CO2 i Norge, er det ut fra et miljøhensyn spesielt viktig å unngå å starte de flyttbare gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna i Møre og Romsdal, som vil ha CO2-utslipp på mer enn 0,68 tonn/mwh [8]. Ved innføring av AMS og styring av varmtvannstanker vil belastningen på distribusjonsnettet i Midt-Norge kunne reduseres betraktelig. Dette kan bli veldig viktig for den midt-norske regionen i fremtiden da distribusjonsnettet i regionen belastes hardt. Faren for at feil skal oppstå er derfor større enn for de andre kraftregionene i Norden. Statnetts viktigste oppgave er å sørge for at alle forbrukere i Norge har tilgang på elektrisk energi. Statnett opprettholder forsyningssikkerheten ved å ha gasskraftverkene i Møre og Romsdal som resservekraft [8]. I følge konsesjonsvilkårene pålagt Statnett av NVE for driften av gasskraftverkene, kan disse kun startes opp i en Svært Anstrengt KraftSituasjon (SAKS). En SAKS-situasjon oppstår når sannsynligheten for strømrasjonering er større enn 50%, og for å kunne starte opp reservekraftverkene ved en SAKS-situasjon må NVE godkjenne oppstart av reservekraftverkene. Som nevnt tidligere er det i regionen ikke nok elektrisk energi i årene som kommer, noe som øker sannsynligheten for at gasskraftverkene må startes [8]. Sannsynligheten for at gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna må startes kan reduseres ved at AMS og toveis kommunikasjon brukes aktivt. Ved aktiv bruk av AMS kan man oppnå en reduksjon av lasttoppene i regionen og på den måten redusere sannsynligheten for strømrasjonering og utkobling av deler av distribusjonsnettet [8]. 9

6 Automatisk av/på-slåing av lavprioritert strøm Som virkemiddel for å redusere belastningstopper er det gjort pilotforsøk med automatisk styring av lavprioritert strøm og elektriske komponenter med mulighet for energilagring. Ved disse pilotene er det i hovedsak fokusert på styring av varmvannsanlegg og varmtvannsbereder, men kundene har også i noen tilfeller hatt mulighet for tilleggsfunksjoner. I piloten til BKK, i Sparresgata, ble det mellom annet tilbudt kunden lysstyring og varmestyring gjennom en sentral server. Disse tilleggsfunksjonene er ikke direkte rettet mot reduksjon av lasttopper, men mot en reduksjon av kundens generelle energiforbruk (ENØK-tiltak). Malvik E-verk gjennomførte en pilot i perioden mai 06 april 07. Der ble varmtvannsberedere og i noen tilfeller varmekabler og vannbåren varme regulert ved hjelp av rel via kommunikasjonsterminalen på måleren. Fjernstyring ga i snitt en lastreduksjon på 1 kwh/h for kunder med varmtvannstank og 2,5 kwh/h for kunder med vannbåren varme. Tidligere pilotprosjekt har vist en reduksjon for kunder med varmtvannstank til 0,5 kwh/h [9]. At en har en større reduksjon av forbruk ved Malvik-piloten kan bety at kundene har gjort ytterligere tiltak for å redusere forbruket under topplast. Under forsøksperioden deltok 41 husstander. Av disse fikk to høyere nettregning på årsbasis sammenlignet med samme periode året før. Det ble brukt CPP-tariff der en la på et kapasitetsledd under høylasttimer. Sammenlignet med kunder uten laststyring og normal tariff viste det seg derimot at flere av kundene som deltok i piloten hadde tapt økonomisk. Dette kommer av at tariffen som ble brukt under piloten ikke ble riktig beregnet i tillegg til at noen av kundene har et forbruk som er høyere enn normalen under topplasttimene om ettermiddagen. En spørreundersøkelse utført i forbindelse med avslutning av Malvik-piloten viser at 90 % av kundene syns utkobling er helt greit så lenge det ikke går på bekostning av egen komfort. I spørreundersøkelsen vår (A.3) var det en mye lavere andel, 55%, som var villige til å godta inn- og utkobling av varmtvannstanken. Dersom en sammeligner resultatene fra spørreundersøkelsene ser en at det er større skepsis til styring av lavprioritert strøm hos de forbrukere som ikke har prøvd det i praksis. I Malvik-forsøket ble det sendt over 50 000 signal om inn/utkobling. Det ble registrert ett tilfelle av nedgang i temperatur på tappevann. Dette skjedde på grunn av en feil i høyspentnettet noe som gjorde at kunden var strømløs da signal om innkobling ble sendt [1]. Det kan nevnes at det ved flere anledninger i februar 2007 var flaskehals mellom prisområde Sør-Norge (NO1) og Sverige (S). Dette medførte at prisforskjellen mellom områdene i perioder var oppe i 1,5 kr/kwh. I en rapport fra SINTEF [1] nevnes det at dersom halvparten av Norges husstander (ca. 1 million) hadde hatt AMS med styring av varmtvannstanker installert ville det bidratt med en reduksjon av forbruket med ca. 600 MWh/h. Dette kunne utlignet prisforskjeller mellom de ulike prisområdene, som for eksempel den 6. februar 2007 mellom klokka 17 og 18. Da ville en reduksjon på 850 MWh/h for hele Norden utenom prisområde NO1 gitt en utligning av prisdifferansen på 1kr/kWh. Tilsvarende vil en reduksjon på 550 MWh/h 10

den 9. februar 2007 mellom 8 og 9 fjernet differansen på 0,73 kr/kwh [1]. 6.1 Legionella i varmtvannstank Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med dette prosjektet der et av spørsmålene gikk på laststyring av varmtvannstank som tiltak for lastflytting. Frykt og usikkerhet for utvikling av legionella i varmtvannsanlegget ble da et tema som dukket opp under perioden spørreundersøkelsen pågikk. Dersom en skal ha en helsemessig sikker styring av varmtvannsberederen må en kunne sikre at punktene i vedlegg (A.1) blir fulgt. Dette kan sikres ved at en implementerer en tilbakekobling av temperaturen i bereder til styringsanlegget med tilhørende logikk som sikrer at overnevnte punkt blir opprettholdt. Dette vil også i noen tilfeller kunne føre til en sikrere vannforsyning en dagens termostater [1, 2]. 11

7 Personvern i AMS 7.1 Hva blir lagret? For få fullt utbytte av AMS, må måleverdiene som samles inn lagres og gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren. I høringsdokumentet [2] fra februar 2011 foreslår NVE at ansvar for lagring av måleverdier skal ligge hos nettselskapene, siden disse er ansvarlig for innhentingen. NVE foreslår videre at man skal lagre så detaljerte verdier at man kan hente ut tall for time-, månedog årsverdier for forbruk. 7.2 Hvor lenge blir det lagret? For timesverdiene er anbefaling fra NVE at disse skal lagres minimum 3 måneder, og maksimalt 15 måneder. Den nedre grensen er beregnet ut fra behovet i forbindelse med fakturering, der NVE anslår at man trenger tre måneder med timesverdier for å kunne fakturere på månedsbasis, som normalt er det korteste faktureringsintervallet. Den øvre grensen er satt med hensyns til at nettselskaper skal kunne beregne sine egne lastprofiler, noe som krever timemålinger fra en periode på minimum ett år. Månedsverdier er anbefalt lagret i tre år, slik at de kan benyttes til se sesongvariasjoner i strømforbruket. I forbindelse med energimerking av hus er det nødvendig med informasjon om årlig forbruk for de tre siste årene. NVE har derfor anbefalt at også årsverdiene lagres i tre år [12]. 7.3 Hvilke lover gjelder for denne informasjonen? Måleverdier knyttet opp mot enkeltpersoner faller inn under kategorien personopplysninger, jamfør personopplysningsloven. Det vil si at nettselskapet, og andre som får tilgang på dataen, vil klassifiseres som behandlingsansvarlige i henhold til personopplysningsloven. Dette vil igjen si at det vil være lovstridig å oppbevare måleverdiene lengre enn det som er nødvendig for å oppnå hensikten med innsamlingen. Hvis nettselskapene ønsker å oppbevare verdiene lengre enn dette, for eksempel hvis de ønsker å benytte tallene for å generere statistikk, har de mulighet til dette, forutsatt at verdiene anonymiseres, dvs at de ikke lengre kan kobles opp mot enkeltpersoner [12]. Datatilsynet har, i forbindelse med NVEs høringsdokument [2], laget en veileder som forklarer hvilke lover som gjelder for lagring av data i forbindelse med AMS. Der går det blant annet frem at nettselskapet plikter å sikre måledataens konfidensialitet og integritet i henhold til 2 av personopplysningsforskriften [13]. 12

7.4 Betraktes denne informasjonen som sensitiv? Selv uten AMS er informasjon om strømforbruk et verdifult hjelpemiddel i politietterforskning og straffesaker, og da særlig i forbindelse med hjemmebrenning eller dyrking av cannabis. Et eksempel på dette er straffesaken mot Robert Scott Plant i 1993 [14], da kanadisk politi benyttet strømforbruk som et ledd i etterforskningen. AMS vil også potensielt kunne fortelle når beboerne slår på lys, lager mat eller drar hjemmefra [15]. I verste fall kan man se for seg at slik informasjon kan bli utnyttet av kriminelle i forbindelse med innbrudd og lignende. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med dette prosjektet svarte 74% av de spurte at de ikke anså det som problematisk at nettselskapet hadde oversikt over strømforbruket deres fra time til time, mens 11% var usikre. Flertallet av de spurte svarte også at de ikke var bekymret for at uvedkommende skulle få tilgang til informasjon om deres strømforbruk. Dette tyder på at informasjonssikkerheten rundt AMS ikke er noe den gjennomsnittlige forbruker er spesielt bekymret for. Uavhengig av om dette skyldes manglende kunnskap om AMS, eller en veloverveid holdning, er det lite hensiktmessig å vie dette emnet for mye oppmerksomhet i kommunikasjonen med forbrukerene. 13

8 Samfunnsnytte AMS vil over tid gi gevinster for hele kraftsystemet, gjennom et mer effektivt kraftmarked og en bedre utnyttelse av ressursene [2]. 8.1 Effektivisering Et av hovedmålene med innføringen av AMS er å effektivisere avregningen. I praksis innebærer dette å konkretisere hvilke minstekrav som skal gjelde for hovedfunksjonaliteten knyttet til AMS, dvs. automatisk avlesning av strømforbruk, innsamling av data og avregning [2]. Innføring av AMS vil medføre omfattende endringer av arbeidsprosesser og systemer, som over tid vil få innvirkning på nettselskapene. Det endres i hovedsak fra manuelle til automatiserte prosesser. Noen av dagens manuelle prosesser er innsamling av måleverdier, kvalitetssikring, bearbeiding, fakturautsendelse, arbeidsordrehåndtering, oppfølging av utført arbeid, kundekommunikasjon, overvåking og feilforebygging av strømnettet, hendelseshåndtering og alarmer [16]. Dette betyr for eksempel at fakturaer sendes automatisk ut til forbrukeren ved angitte tidspunkt. Spørreundersøkelsen (se vedlegg A.3) viser at lettere måleravlesing i seg selv ikke er en faktor som gjør at kunden lettere vil akseptere AMS. Derimot vil lettere måleravlesing føre til større bevistgjøring av eget forbruk som igjen kan føre til redusert strømforbruk. Slik kan lettere måleravlesing indirekte føre til økonomiske gevinster. Derimot vil lettere tilgang på måleverdier føre til større bevistgjøring av eget forbruk, som igjen kan føre til redusert strømforbruk. Ved dagens avregningsmetoder vil to forbrukere med samme månedsforbruk bli fakturert likt, selv om den ene har et normalt forbrukt og den andre sparer strøm i de dyre periodene av døgnet. Ved AMS og timesavlesing vil kunden til enhver tid betale for sitt forbruk når det blir forbrukt. Således vil han som flytter sitt forbruk bort fra de dyre periodene også tjene økonomisk selv om det faktiske forbruket på månedsbasis er det samme. 8.2 Etterspørsel etter ny type arbeidskraft Innføringen av AMS vil føre til omveltning av hva slags type arbeidsoppgaver som skal utføres i kraftbransjen. BKK [16] forteller at teknologi, automatisering av oppgaver, digitalisering, endrede arbeidsprosesser og kundekrav, samt fremtidig drift medfører at det må tilføres ny, og utvikle eksisterende kompetanse. Dette vil medføre at ansatte som tidligere for eksempel har arbeidet med fakturering må omskoleres eller erstattes av arbeidere med utdannelse innen IT. En overgang til automatikk setter andre krav til IT-systemer og etterspørsel etter høyere utdannelse vil øke. 14

8.3 Redusert fare for utkobling av nettet BKK mener at driften av nettet vil bli mer effektiv og forutsigbart ved innføringen av AMS [16]. AMS vil gi nettselskapene helt nye muligheter enn det de har i dag. De får blant annet mulighet til å være i forkant av driftshendelser. Muligheten til å overvåke nettet gjør at nettselskapene kan reagere på et tidligere tidspunkt enn i dag. Nettselskapene kan lese av den enkelte kundes forbruk og beregne lasten på transformatorstasjoner og kabler. Dermed kan de i forkant se om det er deler av nettet som er utsatt for overbelastning. En mulighet er da å lage avtaler med enkeltkunder om utkobling for å beskytte de øvrige kundene, ved for eksempel kortere nedetid. Dette kan forhindre en utkobling eller føre til at skadeomfanget ved et uhell blir mindre. Samfunnstapet ved en utkobling er ekstremt høyt. Kostnader for ikke levert energi (KILE) var i 2009 ca 420 mill NOK. [23] En reduksjon av nedetid vil derfor gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Sannsynligheten for overbelastning vil ved innføring av AMS reduseres [7], fordi reduksjon og omfordeling av energiforbruket vil gjøre at nettet i mindre grad opplever utfordringer med for liten overføringskapasitet. 8.4 Tilleggstjenester Tilleggstjenester er noe nettselskapene vil introdusere etter hvert som kundene har tatt i bruk AMS. Omfanget av tilleggstjenester er derfor foreløpig ganske usikkert [2]. BKK har følgende synspunkt: Innføring av AMS vil gi BKK mulighet til å utvikle vesentlig bedre og mer attraktive kundeløsninger, og informasjonen fra AMS-systemet kan brukes til å forenkle kundedialogen. I tillegg vil vi gjennom AMS kunne tilrettelegge for nye og fremtidsrettede kommersielle verdiøkende tjenester [16]. Aktuelle tjenester som kan komme er alarm- og sikkerhetstjenester. Den kan også utnyttes til å vise forbruk av vann, fjernvarme og gass [6]. Disse tjenestene vil gi kundene flerbruksløsninger og et helhetlig produkt som gir en netto nytteverdi. 8.5 Prisreduksjon for forbrukere I forbindelse med dette prosjektet gjennomførte vi en spørreundersøkelse (se vedlegg A.3) rundt privatpersoners synspunkter på AMS og strømsparing. Denne undersøkelsen indikerte blant annet at pris er en viktigere motivasjonsfaktor enn miljøhensyn når det gjelder å få forbrukere til å spare strøm. I pilotene [1] Sintef utførte var også pris benyttet som insentiv for å manipulere strømforbruk. Det er derfor viktig å huske at det å installere en Avansert Strømmåler i seg selv ikke medfører noen reduksjon i verken forbruk eller strømregning. Selv om AMS medfører så omfattende endringer at det er vanskelig å forutsi det fremtidige løpet, er det allerede nå klart at resultatet vil avhenge av hvordan forbrukeren benytter seg av den informasjonen og de mulighetene som AMS tilbyr [18]. Forbrukeren har med andre ord svært begrenset nytte av en AMS-måler i huset sitt, hvis den ikke blir gjort fortalt hvordan den kan benyttes. Siden nettselskaper er interessert 15

i å redusere lasttopper, og i prinsippet kun har prismodellen som verktøy for å gjøre dette, er det altså til både nettselskapets og forbrukerens beste at forbrukeren får god informasjon om hva den kan gjøre for å endre forbruket sitt, og dermed spare penger. 8.6 Kostnader for kunden Installasjon og innkjøp av utstyr vil måtte dekkes av kundene [2]. Dette vil i hovedsak gjøres ved økt nettleie. Økningen er fortsatt usikker [19], men er anslått til omlag 380 kr per år per husholdningskunde. Et alternativ til at sluttbruker må ta kostnaden direkte er at nettselskapet tilbyr subsidierte avtaler mot at kunden binder seg til selskapet over en viss periode, på samme måte som at teleselskap subsidierer mobiltelefoner. For noen målepunkter vil det i tillegg være behov for å bygge om sikringsskapet for å få plass til ny måler. I utgangspunktet er sikringsskapet kundens eiendom og det er derfor også kunden som må ta kostnadene ved ombygging. Nettselskapet har ansvar for måleren og har derfor ansvar for å finne passende målere. Kunden vil se på dette som en stor belastning dersom han blir pålagt dette, derfor bør netteselskapet vri dette til noe positivt. Det kan for eksempel fokuseres på at alle sikringsskap bør skiftes ut etter et visst antall år på grunn av brannfare og at det er eierens ansvar at skapet er i forskriftsmessig stand [20]. 8.7 Presentasjon av informasjon Smarte målere er et produkt alle husholdninger skal klare å bruke. Det er derfor viktig at et produkt som dette er lett å bruke. En god presentasjon av essensiell informasjon som er lett å forstå er viktig. Sluttbrukernes ønske om hvordan informasjonen skal presenteres vil variere. For mange vil det være mest hensiktsmessig at informasjon hentes inn til ulike informasjonsmedier som allerede er tilgjengelig i huset. Eksempler på dette er PC-er og mobiltelefoner. NVE foreslår [2] at det skal være mulig å tilknytte et sentralt plassert display til AMS som kan presentere informasjon om energiforbruk, kraftpriser, nettariffer og totalkostnader som følge av forbruket. Det foreslås også at nettselskapet skal tilby separat display dersom sluttbruker ønsker dette. Da økonomisk gevinst er en viktig motivasjonsfaktor for sluttbruker må en i størst mulig grad fokusere på løsninger som ikke pålegger kunden ekstrakostnader. Vil derfor foreslå å utvikle/bruke eksisterende teknologi til formidling av relevant informasjon til kunden. Forslag til hva som kan erstatte et dedikert display, som nevnt over, kan være mobiltelefoner, datamaskiner og fjernsyn. 16

9 Medias betydning ved endring av husholdningers forbruk Husholdninger handler etter den kunnskapen de har. Dersom man vet konsekvensene av sine handlinger er det lettere å gjøre de rette valgene. Den informasjonskanalen som har størst påvirkning i Norge er massemedia. Siden media dekker stort sett hele befolkningen [17], er det viktig for nettselskapene å utnytte denne kanalen til å spre sitt budskap om forbruk og AMS. Det er også viktig at denne kanalen blir brukt på en god måte, slik at nettselskapets omdømme ikke svekkes. Man har tidligere sett at dekning i media har påvirket folks energiforbruk [1]. Det var spesielt stor oppmerksomhet i media rettet mot kraftsituasjonen vinteren 2002/2003. Da ble kraftsituasjonen opplevd som svært anstrengt [21], magasinnivåene var lave og strømprisen høy. På dette tidspunktet var det mye fokus på forbruk og sparing. Det har blitt vist at stort mediefokus kan ha tre virkninger; leverandørskifte, kraftkontraktskifte og/eller forbruksendring [1]. Det er det siste punktet som er relevant for denne oppgaven. Etter mye medieomtale vinteren 2002/2003 gikk forbruket ned. Dette viser at media gjør folk oppmerksomme og kan føre til midlertidige endringer av forbruk og vaner. Det er denne egenskapen nettselskapene bør utnytte. Som nevnt tidligere er pris en viktig motivasjonsfaktor for folk flest, og derfor er strømprisen et interessant tema. Å benytte denne interessen for å nå ut til sine kunder, kan være et steg på veien for å overbevise folket om at innføring av AMS er det rette. Dersom man klarer å få med media på å lage TV-innslag og avisartikler som forklarer kraftsituasjonen i dag og hva som kan bli konsekvensene, kan dette motivere folk til å endre sine vaner og bli mer positive ovenfor AMS. Et forslag er å legge inn egne kraftnyheter i forbindelse med nyhetene på samme måte som værmelding. Det er viktig å ta utgangspunkt i at den vanlige mannen i gata har lite eller ingen kunnskap på dette området. Å vise hva hver og en kan gjøre for å bidra til å redusere lasttopper og samtidig vise nytten av innføring av AMS er et godt utgangspunkt for å se resultater. Media har en tendens til å fokusere på negative situasjoner fremfor positive. Stort fokus på kraftkrise og høye strømpriser kan ødelegge energibransjens omdømme [1]. Derfor er det viktig at bruken av media blir gjort på rett måte, slik at husholdninger blir motivert og ikke demotivert og skeptiske. Det er svært viktig å komme raskt i gang med informeringen om AMS, siden installeringen mest sannsynlig starter allerede i 2013 i Midt- Norge. På grunn av den lave kunnskapen folk innehar på dette området er konklusjonen at massemedia er et godt hjelpemiddel for nettselskapene for å få forbrukeren med på laget ved innføring av AMS. 17

10 Våre anbefalinger Ved innføring av AMS må den fysiske måleren hos forbrukeren skiftes ut. Kostnaden for denne oppgraderingen kommer etter dagens modell til å bli belastet forbrukeren gjennom økt nettleie. Nettselskapene vil kunne miste tillit gjennom å skjule dette for forbrukeren, noe som gjør det viktig å være åpen om denne kostnaden. En kan heller fokusere på de potensielle gevinstene man kan oppnå gjennom bruk av AMS. For at det skal være mulig å styre forbruket er man avhengig av at forbrukerne har avtaler og prismodeller som gir kort responstid, og man må derfor reklamere for og oppmuntre til bruk av slike. Eksempler på dette er avtale om mulighet for utkobling av varmtvannstank og spotprisrelaterte prisregimer, der risikoen forbundet med svingninger i spotprisen i størst mulig grad overføres til forbrukeren. Strømforbruket er nært knyttet opp mot aktiviteten i en bostand, og informasjon om strømforbruk kan derfor avsløre potensielt intime detaljer om personers privatliv. Datatilsynet har laget retningslinjer på hvordan og hvor lenge denne informasjonen skal lagres, og hvilket nivå av sikkerhet som kreves. Dette er selvfølgelig et viktig fokusområde internt i nettselskapet, men vår undersøkelser tilsier at dette ikke er noe man bør fokusere på i kommunikasjonen ut mot forbrukere. Nettselskapet bør også trekke frem at automatisk måleravlesning gir raskere og mer nøyaktig avregning av strømforbruket. Man betaler for det strømmen koster når man bruker den. Man vil dermed ikke straffes for å ha høyt forbruk i februar dersom prisen var høy i januar. I tillegg kan man vise til at forbrukeren får større frihet til å velge prisavtaler som passer til den enkeltes forbruk. For at forbrukerene skal ha et bevisst forhold til eget strømforbruk, bør man helst installere godt synlige display koblet opp mot AMS-måleren. Man bør derfor informere forbrukeren om mulighet for slikt utstyr, og oppmuntre til anskaffelse. Siden dedikerte display kan virke som en urimelig investering, kan det også være lurt å fokusere på muligheten for å benytte eksisterende hjelpemidler som mobiltelefoner og datamaskiner til å holde oversikt over forbruket Undersøkelser har vist at økt mediafokus på høye kraftpriser kan føre til forbruksendringer. Vi tror derfor at det vil være hensiktmessig å benytte seg av pressemeldinger, reklame og informasjonskampanjer for å øke forbrukerens bevissthet på eget forbruk. 18

11 Oppsummering I denne rapporten er det lagt vekt på å vise nettselskapene hvordan disse bør gå frem for å informere sluttbruker i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystem (AMS) i sine husstander. Siden kundene blir pålagt AMS er det derfor viktig å kunne motivere slik at en ikke skaper unødvendig skepsis og mistillit til nettselskapene. Den mest effektive motivasjonsfaktoren for sluttbruker er økonomisk gevinst. Endring av belastningsmønster vil gi økonomiske fordeler for sluttbruker. Endring av belastningsmønster, og dermed besparelse både for kunde og nettselskap, kan gjøres ved automatisk inn/utkobling av lavprioritert strøm. I forbindelse med innføring av AMS og timesmåling vil store datamengder måtte samles inn. Dette er sensitiv informasjon og må lagres jamfør personopplysningsloven. Over tid vil AMS gi gevinster i form av bedre utnyttelse av kraftressurser og et mer effektivt kraftmarked. Gjennom effektivisering av måleravlesninger og den direkte konsekvens av at sluttbruker blir fakturert for faktisk forbruk vil være med på å gi en bedre utnyttelse av både kraftmarkedet og kraftressursene i et område. Det er i dag liten kjennskap til AMS i den gjennomsnittlige norske husholdning. Ved å bruke media på en god måte kan man lettere få forbrukeren med på laget. 19

Referanser [13] Lovdata.no Personopplysningsforskriften. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20001215-1265.html Nettside besøkt 23. mars 2011. [1] O. S. Grande, H. Sæle, G. Solem, SINTEF Energiforskning AS, Økt priselastisitet hos husholdningskunder. Kunderespons og endring i forbruksmønstre og pilottester, September 2007. [2] Norges vassdrags- og energidirektorat. Høringsdokument: Avanserte måle- og styringssystemer. Februar 2011. [3] Lovdata.no Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester http://www.lovdata.no/for/sf/oe/oe-19990311-0301.html. Nettside hentet 25. mars 2011. [4] Ivar Wangensteen. Power System Economics the Nordic Electricity Market. Tapir Akademiske Forlag, 2007. ISBN10:8251922003. [5] Peter Fox-Penner Smart Power: Climate Change, the Smart Grid, and the Future of Electric Utilities. Island Press, April 2010 [6] Embriq Tilleggstjenester i forbindelse med AMS. http://www.embriq.com/no/produkter/tilleggstjenester/ Nettside besøkt 10. mars 2011. [7] O. S. Grande, H. Sæle, SINTEF Energiforskning AS. Kan fleksibilitet i forbruk bidra til å redusere kraftkrisen i Midt-Norge. Desember 2008. [8] Statnett Reservekraft. http://www.statnett.no/miljo-og-samfunnsansvar/naturvern-og-inngrep1/reservekraft/ Nettside besøkt 25. mars 2011. [9] SINTEF Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT Analyseresultater. 2004. [10] Folkehelseinstituttet Forebygging av legionellasmitte, en veiledning.. http://www.fhi.no/dokumenter/615495e61f.pdf. Nettside besøkt 22. mars 2011 [11] Folkehelseinstitutttet Veileder legionellasmitte. ISSN 1500-8479 (PDF), November 2001 [12] Datatilsynet Veileder for behandling av personopplysninger ved bruk av automatiske målesystemer i energisektoren. ISBN: 978-82-8082-378-6 20

[14] Robert Scott Plant v. Her Majesty The Queen http://www.canlii.org/en/ca/scc/doc/1993/1993canlii70/1993canlii70.pdf Nettside besøkt 10. mars 2011 [15] Øyvind Finstad, Dagens Næringsliv. Strømmåleren ser deg. http://www.dagensit.no/article2103771.ece Nettside besøkt 28. mars 2011. [16] Anne Mette Tuvin, Kommunikasjonsrådgiver BKK [17] John Solheim, Trine Syvertsen, Trond Smith-Meyer Norge massemedier. http://www.snl.no/norge/massemedier, Nettside besøkt 3. mai 2011. [18] Bernard Neenan, Ross C. Hemphill. http://www.sciencedirect.com/science? ob=articleurl& udi=b6 [19] Hanne Sæle, Forsker, SINTEF [20] fiberteknikk.nosikringskap. http://www.fiberteknikk.no/sikringsskap.html Nettside besøkt 3. mai 2011. [21] SINTEF Energi AS Kraftsituasjonen i Norge i 2003. http://www.sintef.no/sintef-energi-as/xergi/xergi-2003/nr-1---mars/kraftsituasjonen-i-no Nettside besøkt 3. mai 2011 [22] NRK Distriktsnyheter Startar Ørskog-Fardal til sommaren. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk sogn og fjordane/1.7368565 besøkt 25. mars 2011. Nettside [23] Norges Vassdrags- og energidirektorat Avbrotsstatistikk 2009. http://www.nve.no/global/energi/avbruddstatistikk/rapport-avbrotsstatistikk-2009.pdf 2009..

A Vedlegg A.1 Legionella Legionella er en bakterie som først ble oppdaget på slutten av 1970-tallet i USA. Samtidig med oppdagelsen ble det klart at den finnes naturlig i våte miljøer i naturen. Den første pasienten i Norge ble diagnostisert med denne sykdommen i 1992. I perioden 92-01 ble det registrert 0-4 smittede hvert år. I 2001 kom det første utbruddet, i Stavanger, med 28 smittede, hvorav 7 døde. Det andre utbruddet skjedde i Sarpsborg/Fredrikstad i 2005. I ettertid er man blitt oppmerksom på faren med legionella og det har blitt gjennomført landsdekkende tiltak for å hindre nye utbrudd. Det har de øvrige år vært relativt lavt antall personer diagnostisert med legionella. Bakterien trives best ved temperaturer mellom 20 og 45 C og formerer seg ikke ved temperaturer under 20 C. Ved temperaturer over 60 C får bakterien problemer med å overleve. Legionella er påvist i vann med temperatur mellom 5 og 63 C. Infeksjon skjer gjennom luftsmitte der en puster inn vanndamp/aerosoler som inneholder legionella og smitter ikke mellom mennesker. For å unngå vekst av legionella i varmtvannsanlegg har helsedirektoratet kommet med følgende veiledning i forhold til varmtvannsanlegg [2, 1]: Termostaten i varmtvannsberederen bør ikke ha innstilt temperatur under 65 C. Alt vannet i varmtvannsberederen skal varmes opp til minimum 65 C i minst en time hver dag. Temperaturen på utgående vann må ikke falle under 55 C i mer enn 20 minutter per dag. Dersom varmtvannsanlegget står uvirksomt i mer enn en uke må vannet varmes opp til minimum 65 C i minst en time i hele anlegget før det brukes. Referanser [1] Folkehelseinstituttet Forebygging av legionellasmitte, en veiledning. http://www.fhi.no/dokumenter/615495e61f.pdf. Nettside besøkt 22. mars 2011 [2] Folkehelseinstitutttet Veileder legionellasmitte. ISSN 1500-8479 (PDF), November 2001

A.2 Brosjyre AMS Avansert måle- og styresystem Norges vassdrags-og energidirektorat har foreslått at 80% av hustandene i Norge skal ha AMS innen januar 2016. Hva er AMS, og hva betyr dette for deg?

Utrullingen av AMS gjør at den gamle strømmåleren din må byttes ut, og kostnadene vil bli lagt til nettleien din. Da er det naturlig å spørre seg hva man får igjen for dette. AMS er først og fremst et system for automatisk måleravlesning. Det vil si at nettselskapet kan lese av måleren din uten din hjelp, og at informasjon om endringer i strømprisen blir sendt direkte til huset ditt. Dette muliggjør en rekke nye tilleggstjenester og prisavtaler.i tillegg gjør det at måleravlesningen blir enklere og mer nøyaktig. Du slipper å lese av måleren din selv, og siden nettselskapet slipper å estimere forbruk, vil du aldri betale for mer strøm en du faktisk har brukt. Det blir også lettere og raskere å bytte strømleverandør, siden man kan gjøre opp strømregningen når som helst.

Spotprisen på strøm endrer seg fra time til time. Likevel betaler de fleste en fast pris for all strømmen de bruker i løpet av et kvartal. Med AMS kan nettselskapet lese av måleren din automatisk hver time. Det vil si at du kan velge prisavtaler der du betaler for det strømmen faktisk koster akkurat når du bruker den. Dermed kan du spare penger ved å redusere forbruket ditt i perioder med energiknapphet, og få billigere strøm i perioder med lavere trykk på nettet. AMS åpner for toveis kommunikasjon mellom strømmåleren din og nettselskapet. Det vil blant annet si at du kan få informasjon om strømprisen på et display i huset ditt. I tillegg kan du bruke mobilen eller internett til å få informasjon om strømprisen og forbruket ditt, og til og med bruke AMS-infrastrukturen til å fjernstyre huset ditt.

Har du tenkt på at varmtvannstanken din bruker strøm hele tiden, uavhengig av strømprisen, og selv om det til tider kan være mangel på strøm i regionen du bor i? Forsøk har vist at det er mulig å koble ut varmtvannstanken i privatboliger i perioder, uten at det påvirker dagliglivet eller komforten til beboerne. Med AMS får vi muligheten til å koble ut såkalt lavprioritert strøm, noe som først og fremst vil si varmtvannstanker, i perioder med energiknapphet. Dette vil si at du sparer strøm i nettopp de periodene hvor strømmen er dyrest, samtidig som du bidrar til å lette trykket på strømnettet.

A.3 Spørreundersøkelse I forbindelse med faget TET4850 EIT-Smarte Nett, våren 2011 gjennomførte gruppe 5 en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke holdninger og syn forbrukere hadde på AMS og strømsparing. I dette dokumentet finner du en vurdering av kvaliteten den innsamlede dataen, samt grafiske fremstillinger av noen av resultatene. A.3.1 Innhenting av data Undersøkelsen ble gjennomført ved at gruppen opprettet et elektronisk spørreskjema på internett, og la ut lenken til denne på det nettsiden Facebook. Gruppe 5 inviterte omlag 1000 venner og bekjente til å delta. Av disse var det 330 som gjennomførte undersøkelsen. A.3.2 Kvaliteten på datasettet Gruppe 5 består utelukkende av studenter, og deltakerne i spørreundersøkelsen er alle hentet fra kontaktnettet til disse studentene. I tillegg er det hovedsaklig personer som er brukere av nettstedet Facebook. Dette gjør at en overvekt av de spurte er studenter, noe som påvirker fordelingen av alder og bosituasjon. Hvordan dette påvirker undersøkelsen som helhet er vanskelig å si. Resultatene må derfor benyttes med forsiktighet, og tallene kan ikke uten videre sies å være representativt for den norske befolkningen generelt. A.3.3 Utvalgte resultater fra undersøkelsen Motivasjonsfaktorer for sparing Et viktig spørsmål når det gjelder bruk av AMS som et verktøy for å redusere lasttopper, er hvordan man skal motivere forbrukere til å selv ønske å flytte forbruket. Vi ønsket derfor å se hva som var sterkest som motivasjon av miljøhensyn og økonomi. Som vi kan se i resultatene, indikerer responsen fra undersøkelsen at økonomi er en sterkere motivasjonsfaktor enn miljø. Bevissthet på pris Av de spurte, svarte 88% at de sjekket prisnivået på sin kraftleverandør en gang i året eller sjeldnere. Dette kan tyde på at forbrukere per dags dato ikke føler det er nok å tjene på å aktivt bytte strømleverandør til at det er verdt innsatsen å søke etter alternativer og gjennomføre byttet. Aksept for fjernstyring av varmtvannstank Her ser vi at det er en større grad av skepsis enn for den automatiske måleravlesningen. Skepsisen avtar noe hvis det er gitt at man ikke merker noe til utkoblingen, men selv da har man kun 55% aksept for utkobling av varmtvannstank. Vi fant også at de unge deltakerne i større grad enn de eldre var forberedt på å akseptere fjernstyring.

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go A.3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen 330 responses Summary See complete responses Kjønn Mann 203 62% Kvinne 126 38% Alder 0-18 3 1% 19-24 210 64% 25-35 96 29% 36-50 14 4% Over 50 6 2% Hvor i landet bor du? Sør - Norge 11 3% Øst - Norge 54 16% Vest - Norge 93 28% Midt - Norge 161 49% Nord- Norge 10 3% Sivilstatus Singel 144 44% Kjæreste 62 19% Samboer 97 29% Gift 26 8% https://spreadsheets.google.com/gfor 1/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Bosituasjon Bokollektiv 95 29% Leilighet 169 51% Enebolig 46 14% Rekkehus 11 3% Other 9 3% Arbeidssituasjon Student 217 66% Arbeidsledig 5 2% Ansatt 92 28% Selvstendig næringsdrivende 8 2% Other 8 2% Fullført utdannelse Grunnskole 7 2% Videregående 177 54% Bachelorgrad 98 30% Mastergrad 30 9% Høyere utdannelse 17 5% I hvor stor grad er du villig til å endre strømvanene dine dersom det medfører lavere strømregning? 1 - Ikke i det hele tatt 7 2% 2 23 7% 3 93 28% 4 133 40% 5 - I stor grad 74 22% Ikke i det hele tatt I stor grad I hvor stor grad vil det å spare miljøet motivere deg til å endre strømvanene dine? 1 - Ikke i det hele tatt 27 8% 2 59 18% https://spreadsheets.google.com/gfor 2/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go 3 104 32% 4 101 31% 5 - I stor grad 39 12% Ikke i det hele tatt I stor grad I hvor stor grad vil lettere måleravlesning motivere deg til å endre strømvanene dine? 1 - Ikke i det hele tatt 60 18% 2 64 19% 3 79 24% 4 79 24% 5 - I stor grad 48 15% Ikke i det hele tatt I stor grad Hvor ofte sjekker du prisnivået på din kraftleverandør opp mot andre leverandører? Daglig 0 0% Ukentlig 5 2% Månedlig 33 10% Årlig 97 29% Sjeldnere 195 59% Hvor mange ganger har du byttet kraftleverandør de siste to årene? Har ikke byttet 230 70% 1 67 20% 2 26 8% 3 5 2% 4 1 0% 5 0 0% Flere 1 0% Hvis du har byttet leverandør de siste to årene. Hvorfor har du byttet? Kundeservice 10 9% Pris 84 74% https://spreadsheets.google.com/gfor 3/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Selskapets rykte 7 6% Lokal tilhørighet 22 19% Selskapets miljøprofil 4 4% Other 18 16% People may select more than one checkbox, so percentages may add up to more than 100%. Hvis du ikke har byttet leverandør de siste to årene. Hvorfor har du ikke byttet? Kundeservice 6 3% Pris 27 12% Selskapets rykte 6 3% Lokal tilhørighet 33 15% Selskapets miljøprofil 1 0% Har ikke vurdert andre alternativer 138 62% Other 46 21% People may select more than one checkbox, so percentages may add up to more than 100%. I løpet av 2016 vil det mest sannsynlig være installert Smarte Målere i alle huststander i Norge. Disse målerne leser av strømmen en gang i timen og rapporterer tallet tilbake til nettselskapet. Denne informasjonen vil bli lagret hos nettselskapet, blant annet til bruk ved fakturering. Anser du det som problematisk at nettselskapet har oversikt over ditt strømforbruk fra time til time? Ja 52 16% Nei 243 74% Vet ikke 35 11% I hvor stor grad er du bekymret for at nettselskapet videreselger informasjon om ditt strømforbruk? F. eks. til markedsføringsbyråer? 1 - Ikke bekymret 107 32% 2 76 23% 3 59 18% 4 56 17% 5 - Svært bekymret 32 10% https://spreadsheets.google.com/gfor 4/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Ikke bekymret Svært bekymret I hvor stor grad er du bekymret for at uvedkommende skal få tilgang til informasjon om ditt strømforbruk? 1 - Ikke bekymret 115 35% 2 81 25% 3 58 18% 4 51 15% 5 - Svært bekymret 25 8% Ikke bekymret Svært bekymret I hvor stor grad føler du at privatlivet blir krenket av at nettselskapet har detaljert informasjon om ditt strømforbruk? 1 - Ikke i det hele tatt 147 45% 2 75 23% 3 49 15% 4 32 10% 5 - I stor grad 27 8% Ikke i det hele tatt I stor grad I dag er det et problem at strømnettet i Norge i perioder har veldig høy belastning. Dette sliter på nettet, og presser opp strømprisen. Ved innføring av AMS er det krav om at de smarte målerne i husholdningene skal ha en bryterfunksjon, som gir nettselskapene mulighet til å koble ut utvalgte kretser i husholdninger i rasjoneringstimer. Dette gjelder f.eks. varmtvannstanker og varmekabler. Dette er ting som man kan skru av i noen timer uten at beboere merker noe særlig til det. Hvis man for eksempel kobler ut varmtvannstanken til nok husstander samtidig, vil dette kunne bidra til å senke trykket på strømnettet i perioder med høy belastning. Ville du vært villig til å la nettselskapet koble ut varmtvannstanken din ved hjelp av fjernstyring? Ja 95 29% Nei 186 56% Vet ikke 49 15% https://spreadsheets.google.com/gfor 5/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Ville du vært villig til å la nettselskapet koble ut varmtvannstanken din ved hjelp av fjernstyring, hvis du ikke merket noe til det? Ja 183 55% Nei 112 34% Vet ikke 35 11% Ville du vært villig til å la nettselskapet fjernstyre andre elektriske artikler? Ja 43 13% Nei 209 63% Vet ikke 78 24% Ville du vært villig til å la nettselskapet fjernstyre andre elektriske artikler, hvis du ikke merket noe til det? Ja 137 42% Nei 142 43% Vet ikke 51 15% AMS står for avanserte målesystem. For å dra nytte av AMS, må strømmåleren i husholdningen din byttes ut med en Smart måler. Det er bestemt at alle husholdninger i Norge skal ha Smarte målere innen 2016. Smarte målere leser av strømmåleren din automatisk en gang i timen, og sender denne informasjonen til nettselskapet. Dette betyr at du slipper å lese av og sende inn målerverdien selv, slik det er vanlig å gjøre i dag. I tillegg vil du som forbruker ha mulighet til å kjøpe strøm til spotpris, dvs en pris som varierer fra time til time. Dette betyr at du kan spare penger ved å flytte forbruket ditt til tidspunkt med lavere pris. Ved å flytte forbruket ditt vekk fra perioder med høy belastning vil du bl. a. bidra til mindre CO2-utslipp og mindre behov for utbygging av kraftlinjer. Tror du at innføringen av AMS være en fordel eller en belastningen for deg som forbruker? Fordel 198 60% Belastning 40 12% Vet ikke 90 27% https://spreadsheets.google.com/gfor 6/7

11.04.2011 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Tror du at husholdningen din vil spare penger på innføringen av AMS? Ja 157 48% Nei, jeg tror jeg vil tape på det 20 6% Nei, jeg tror ikke det kommer til å ha noe å si økonomisk. 86 26% Vet ikke 66 20% Hvis ja, hvor mye tror du at husholdningen din vil spare i året på innføringen av AMS? 0-100kr 27 8% 101-200 kr 4 1% 200-500 kr 27 8% 500-1000 kr 42 13% 1000-5000 kr 39 12% 5000-10000 kr 2 1% Over 10000 kr 0 0% Vet ikke 187 57% I hvor stor grad er du villig til å forandre forbruket ditt, for eksempel ved å flytte middagslagingen fra til et annet tidspunkt? 1 - Ikke i det hele tatt 102 31% 2 92 28% 3 80 24% 4 39 12% 5 - I stor grad 17 5% Ikke i det hele tatt I stor grad Number of daily responses https://spreadsheets.google.com/gfor 7/7