Sli.do Kode#: Censes

Like dokumenter
Global Warming of 1.5 C Hovedfunn fra spesialrapporten om 1,5 C global oppvarming

1.5 C rapporten fra Paris til Katowice

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Karbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning

CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change

Paris avtalen, klimapolitikk og klimapartnere Rogaland - Hvorfor er fokus på klima og miljø lønnsomt for Rogaland?

Skog og klima Felles klimaforpliktelse med EU, Regneregler for skog i avtalen

Resultatene fra klimatoppmøtet i Katowice. Kristina Fröberg for TEKNA 16. januar 2019

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Gass er ikke EUs klimaløsning

Tiltak for å redusere menneskeskapt klimapåvirkning. Marianne T. Lund CICERO Klimamarin 05/06/14

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for oktober 2015

Energy. Edgar Hertwich, NTNU. 21 May 2014, Oslo. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report. Ocean/Corbis

Photo: Øyvind Knoph Askeland/Norsk Olje og Gass (CC BY-SA)

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

CLIMATE CHANGE Mitigation of Climate Change. Klimavernstrategier, forbruk og avfall i FNs klimarapport

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

EU og klima

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Skogtiltak i klimameldingen

Forslag til klimalov høring

Forslag til klimalov høring

Lær mer om FNs klimapanels spesialrapport om 1,5 C

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Reduksjon i klimagassutslipp global utfordring og lokal mulighet. Oppstartsamling Kortreist Kvalitet nettverket Eivind Selvig

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Gruppe 5: Klimamodellering og analyse. Nils Gunnar Kvamstø David B. Stephenson

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

Samfunnsvitenskapelig klimaforskning. Cecilie Mauritzen, Direktør CICERO Senter for Klimaforskning

Hvorfor CO 2 -håndtering er en viktig strategi for å redusere globale CO 2 -utslipp

Grønn Ledelse og Klimakommunikasjon

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Hvordan blir klimaet framover?

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

IPCC, From emissions to climate change

TOGRADERSMÅLET OG ÅPNING AV NYE LETEOMRÅDER PÅ NORSK SOKKEL

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Helelektisk eller vannbåren varme?

Klima og andre utfordringer - behov for forskning om byutvikling og bytransport. Gunnar Lindberg, TØI

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Hva skjer i IEA? IEA delegatsamling 2012

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Amoniakk karbonfritt drivstoff

Bærekraftig utvikling og klimaforandringer. Foredrag i RE RK ved Eivald M.Q.Røren 4.nov Innholdsfortegnelse

Skog som biomasseressurs

Klimautfordringen globalt og lokalt

Karbonhandel og debatten om kutt ute og hjemme

Presentasjon. Strategi og bærekraft i Ruter. Frode Hvattum, Strategisjef Ruter

Veivalg for industriell forskning og utvikling Unni Steinsmo, PROSINKONFERANSEN 25. og 26 mai Teknologi for et bedre samfunn

Innspill fra Forum for utvikling og miljø om klimaforhandlingene SB48/APA1-5

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

Klimagassutslipp og bygninger

IRENA. IEA delegatsamling 4. februar Underdirektør Øivind Johansen. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Skogbrann og klimautfordringen. Jon Olav Brunvatne, Landbruks- og matdepartementet

Å modellere fremtidens klima

CO2-HÅNDTERING I EN KLIMAVITENSKAPELIG SETTING

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

Forskningsrådets støtte til energiforskning og innovasjon. Einar Wilhelmsen

Norwegian Energy Road Map KPN-prosjekt ( )

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Fornuft og følelser sikkerhet og usikkerhet i klimaforskningen

CCS hvor sikre kan vi være på IEAs scenarie? Ole Røgeberg

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Femte hovedrapport fra FNs Klimapanel (IPCC)

IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg

Innspill fra ForUM for utvikling og miljø om SB46 i Bonn

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Solceller og bærekraft Kulturhuset 19. juni 2019

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Geografisk institutt

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

CO 2 og karbonbudsjettet. Betydning for klima og klimaendringer

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Geoengineering Kan vi teknologi redde oss fra klimaendringer?

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Europeiske FOU muligheter innen energiområdet

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Our Trees. Our Roots. Our Future.

KOMMENTARER TIL EKSPERTGRUPPENS RAPPORT OM SPU OG FOSSILE INVESTERINGER

Alternativer for en miljøvennlig utvikling av energisystemet i Norden

Erfaringer med energiledelse sertifisering i norsk industri

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

EU Energi, SET-plan. Beate Kristiansen, Spesialrådgiver/EU NCP Energi

Hvordan får vi befolkningen med på omstillingen?

Kan skogbruket binde mer CO 2? Rask etablering av tett foryngelse og rett treslag.

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Transkript:

Sli.do Kode#: Censes

Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

The long-term temperature goal

United Nations Framework Convention on Climate Change

Hvor står vi nå? Menneskelige aktiviteter har medført en global oppvarming på ca 1 C siden førindustriell tid Store regionale forskjeller 2-3 ganger høyere i Arktis Ashley Cooper / Aurora Photos Med nåværende oppvarmingshastighet vil 1.5 C oppvarming inntreffe rundt 2040

Hvor står vi nå? Ser allerede konsekvenser for befolkning, natur og livsgrunnlag Utslippene virker over mange århundrer Men historiske utslipp alene medfører ikke overskridelse av 1.5 C Det er rom - geofysisk sett - for å klare 1.5 C målet Ashley Cooper / Aurora Photos

Virkninger av global oppvarming på 1.5 C

Utslippsbaner i tråd med 1.5 C oppvarming For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp avtar med ca 45% innen 2030 (fra 2010) 25% for 2 C For å begrense oppvarmingen til 1.5 C; CO 2 utslipp må nå «netto null» rundt 2050 Rundt 2070 for 2 C Gerhard Zwerger-Schoner / Aurora Photos Reduksjoner av ikke-co 2 komponenter kan gi direkte og umiddelbare positive helseeffekter

Utslippsbaner i tråd med 1.5 C oppvarming 1.5 C krever raske og omfattende endringer på en skala vi ikke har sett tidligere Dype kutt i alle sektorer Må ta i bruk et bredt spekter av teknologier Adferdsendringer Økte investeringer i lav-karbon løsninger Peter Essick / Aurora Photos

Utslippsbaner i tråd med 1.5 C oppvarming Fremgangen vi har sett for noen typer fornybar energi er nødvendig også i andre sektorer CO 2 må fjernes fra atmosfæren Implikasjoner for matsikkerhet, økosystemer og biodiversitet Å legge opp til å midlertidig overstige - for så å redusere til 1.5 C - medfører betydelig risiko og avhengighet av storskala CO 2 fjerning Peter Essick / Aurora Photos

Global emissions pathway characteristics Raske reduksjoner Netto null rundt midten av århundret Negative utslipp

Global emissions pathway characteristics Utsettelse av reduksjoner Større negative utslipp

Global emissions pathway characteristics

Global emissions pathway characteristics

Fire illustrerende utslippsbaner i tråd med 1.5 C Fossile brensler og industri Jordbruk, skog og annen arealbruk Bio CCS Lav energi etterspørsel Fokus på bærekraft «Midt på treet» - følger historiske trender Ressurs- og energi-intensivt

Noen trekk ved de illustrerende utslippbanene Mer om dette fra Volker Krey, kl. 16:45: Transforming the energy system for a sustainable future: challenges and opportunities Temperature and emissions Energy systems Carbon dioxide removal Agriculture 16

Omstilling i sektorer El-produksjon i 2050: Fornybar utgjør 70-85% Gasskraft med CCS utgjør ca. 3-11% Kull: 0-2% Industri i 2050: 65 90% reduksjon fra 2010 for 1.5 C 50 80% reduksjon fra 2010 for 2 C Transport: Andel lavutslippsenergi 35 65% i 2050 for 1.5 C 25 45% i 2050 for 2 C Gerhard Zwerger-Schoner / Aurora Photos

Nære koblinger til FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals (SDGs))

Hvordan ligger vi an for 1.5 C målet? Nasjonale fastsatte bidrag (NDC*) spilt inn til Paris-avtalen er ikke nok for å holde oss under 1.5 C Disse gir utslipp på 52-58 GtCO 2 eq/yr i 2030 1.5 C utslippsbaner: 25-30 GtCO 2 eq/yr. Utslippene må omtrent halveres i forhold til NDC ene * Nationally Determined Contributions (NDCs)

Oppsummering Menneskelig aktivitet allerede medført 1 C Med dagens oppvarmingshastighet: 1.5 C rundt 2040 Betydelig sterkere virkninger av 2 C enn 1.5 C CO 2 -utslipp må være netto null rundt 2050 Utsettelse av tiltak gir økt fremtidig risiko (CO 2 fjerning) Kan påvirke matsikkerhet, økosystemer og biodiversitet Innspill til Paris (NDCer) ikke nok nivået må halveres

Takk for oppmerksomheten Q&A

Remaining Carbon budget By the end of 2017, 2200 ± 320 GtCO 2 has been emitted by human activities Currently, emitting 42 ± 3 GtCO 2 /yr Choice of the measure of global temperature affects the estimated remaining carbon budget Using global mean surface air temperature, as in IPCC AR5: 580 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 420 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C) Using global mean surface temperature (GMST) 770 GtCO 2 left (50% chance of 1.5 C) 570 GtCO 2 left (66% chance of 1.5 C)

Karbonbudsjett begrepet innebærer For å stabilisere global middeltemperatur på et gitt nivå må netto globale CO 2 utslipp være null Høye utslipp på kort sikt medfører behov for hurtigere reduksjoner senere Hvis karbonbudsjettet overskrides må CO 2 tas ut av atmosfæren (negative utslipp)

Global warming of 1.5 o C IPCC Sixth Assessment (AR6) cycle May 2019 Emission inventories Oct. 2018 Sept. 2019 Oceans and cryosphere Some overarching preliminary aspects for the Synthesis Report Global Stocktake Interaction among emissions, climate, risks and development pathways Economic and social costs and benefits of mitigation and adaptation in the context of development pathways Adaptation and mitigation actions in the context of sustainable development Finance and means of support April 2021 October 2021 April 2022 The Physical Science Basis Climate Change Impacts, Adaptation and Vulnerability The Synthesis Report Scoping: April 2019 Talanoa dialogue UNFCCC Land Aug. 2019 Mitigation of Climate Change July 2021 Global stocktake 2023 UNFCCC May 2017 March 2018 May 2018 May 2018 Scenarios Cities and Climate Change Science Conference Expert Meeting on Assessing Climate Information for Regions Expert Meeting on Short Lived Climate Forcers